De norske rekordfiskene: Rovdyret fra Færder (Hooked+)
En av de aller eldste og utvilsomt mest spektakulære norgesrekordene vi har, ble satt utenfor Færder fyr i Oslofjorden for 40 år siden. Her er historien om 15-åringen og håbrannen.
Av: Endre Hopland
Høsten 1978 publiserte svenske Fiskejournalen den sensasjonelle nyheten om at deres egen redaktør, Olof Johansson, hadde tatt Sveriges aller første håbrann på stang. Fisken veide hele 72,55 kilo, og er den dag i dag offisiell svensk rekord på arten. Håbrannen ble tatt like utenfor Marstrand nord for Gøteborg, og dette er ikke langt fra norske farvann i det hele tatt. At den lynraske og råsterke toppredatoren også burde kunne fiskes med stang i Norge virket derfor mer enn sannsynlig.
Les også: De norske rekordfiskene: Fullklaff for målrettet idiotprosjekt (Hooked+)
Året før, i 1977, hadde Knut Nilsen i Trondheim Havfiskeklubb tatt Norges aller første håkjerring på stang. Dette skjedde i Trondheimsfjorden, og selv om fisken var et relativt beskjedent eksemplar til arten å være, var det likevel snakk om en svær hai. De to fangstene sørget naturlig nok for at det spredte seg en viss haifeber i det norske havfiskemiljøet, og i Oppegård JFF var medlemmene fast bestemt på at de ikke skulle være noe dårligere en trøndere og svensker.
En av de aller ivrigste i forbundet var unge Tony Andersson. Han hadde vært med bestefaren sin på fisking fra han var en liten pjokk, men det var først da han begynte på ungdomsskolen at hobbyen tok helt av. Sammen med to-tre gode kompiser som alle likte å fiske, kom han her nemlig i kontakt med Hjalmar Eide som ledet ungdomsgruppa i Oppegård JFF. Dette ble helt avgjørende for den videre utviklingen av fiskeinteressen hans.
– Vi var veldig heldige som møtte Hjalmar. Han var motivert og flink til å organisere, og vi var ivrige og skulle være med på alt. Vi drev med fluefiske, spinnfiske, havfiske, moderne meite og isfiske. Vi lærte oss stangbygging av selveste Kjell Vangen og vi var på både fluebinding- og kastekurs med legenden Odd Hagen, erindrer Tony Andersson i dag, mer enn 40 år senere.
Les også: De norske rekordfiskene: Fikk drømmefisken fra kajakk (Hooked+)
I 1977 og 1978 var Andersson medlem av IGFA, British Light Tackle Club, Sportsfiskarna, Oslo Havfiskeklubb og Oppegård JFF, og kveldslektyren bestod av British Sea Angling, SaltWater Sportsman, Fiskejournalen, Fritidsfiskere, Jakt og Fiske og Villmarksliv. Ved siden av skolen jobbet han som ekstrahjelp i Enka/Sportguide, det som den gang var Oslos beste sportsfiskebutikk. Her lagde han blant annet ørret- og laksefluer som han solgte gjennom Jakt og Fiske. Det er fair å påstå at fiskefeberen var bortimot total.
Høsten 1978 dukket altså nyheten om svenske Johanssons fantastiske håbrannfangst opp, og hele den påfølgende vinteren og våren brukte Andersson og hans likesinnede i Oppegård JFF til å samle informasjon om håbrannfiske.
– Teknikker, utstyr og best spot var særlig i fokus, og Fiskejournalen og Sea Angling var de beste kildene vi hadde. Utstyr ble handlet inn hos Melton Tackle, Veals og EL-GE, og vi lærte oss uttrykk som «flying gaff», «rubby dubby», «49 strand» og «Bimini twist», sier han til Hooked.
Karene gjorde en enorm forberedelsesjobb, men hele ekspedisjonen holdt på å gå i vasken flere ganger den siste uken før planene skulle iverksettes. To ganger måtte det byttes både båt og skipper, og det var mest tilfeldigheter som gjorde at de fikk tak i 60 kilo makrell rett før avreise da bare fem av de 50 kiloene med sild de hadde bestilt ble levert.
– Heldigvis gikk ting seg til, og omsider ble også vind og vanntemperatur perfekt. Da bar det utover i Oslofjorden i høstmørket, forteller Andersson.
Mens «Havørna» tøffet ut mot den dype rennen mellom Hvaler og Hvasser, rigget delegasjonen fra Oppegård JFF sine kraftige stenger med spesialbestilte takler fra Sverige, og egnet store kroker med hel makrell. Nå skulle håbrannen til pers.
Mye av makrellen gikk med til flu, og grøten av oppkvernet fisk som gikk over bord ytterst i Oslofjorden denne lørdagsformiddagen burde være som et festmåltid å regne for alle haier med respekt for seg selv. Det var den for så vidt også. Dessverre var det feil haiart som dukket opp. Det er ikke vanskelig å forestille seg skuffelsen hos spente håbrannjegere når det blir gjort tilslag etter kraftig napping, og fisken i andre enden viser seg å være pigghå.
Det var nemlig dette som skjedde. Flugrøten lokket til seg verdens største pigghåstim, og småhaiene forsynte seg grådig av agnfiskene som ble presentert. Det var bare å flytte på seg.
Les også: De norske rekordfiskene: Kjempen hugg på 850 meters dyp (Hooked+)
Pigghåstimen fortsatte å plage de norske storviltpionerene også lenger utover i fjorden, og da fiskerne endelig kom seg unna stimen, hadde de nesten ikke agn igjen. Et stykke utenfor Færder fyr fikk de likevel fisket en halvtimes tid uten at agntyvene var på pletten, men da det plutselig tikket i to sneller samtidig, tydet alt på at de var tilbake. Dette viste seg å være korrekt, og med bare fem makrell igjen i agnkassen og en pigghåstim under båten, så ikke ting mye bra ut.
Så kneppet det i snellen til Andersson. Og så igjen. Og så igjen, igjen og igjen. Knarren bare fortsatte. Dette var utvilsomt større fisk, og den tok bare ti-tolv meter under båten. Dette kunne bare være en ting. Seletøy ble funnet frem i en fart, og mens fisken dykket mot bunn i høyt tempo, gjorde fiskeren seg klar til sitt livs kamp.
Lørdag 1. september klokken 14.20 satte 15 år gamle Tony Andersson tilslag med alt han hadde av krefter, og 100 meter under kjølen til «Havørna» fikk kroken feste i en skikkelig haikjeft. Nå var det alvor!
– Det begynte å verke i ryggen nesten med det samme, og det tok 20 minutter før fisken gjorde noen tegn til å roe ned. Da punmpet jeg på det jeg klarte, og sakte steg snøret i sjøen, forteller Andersson.
Kampen med haien ble dramatisk. Andersson stod i baugen av båten da fisken hugg, og med lav rekke, spyd i front og mastestag hele veien mellom seg og akterenden var gode råd dyre. I baugen kunne han ikke bli værende, og for å komme seg bakover i farkosten måtte det balanseres. Dette gikk heldigvis fint. Med et tau festet i selen og finstilt brems, forserte 15-åringen hindringene uten problemer. Ting begynte å se langt bedre ut.
Det er ikke mange nordmenn som vet hvordan det er å ha en håbrann i andre enden av snøret, men enkelt fortalt er det langt fra enkelt. Den store haien til Andersson kretset rundt båten i store sirkler, dykket og seg rolig i overflaten med ryggfinnene synlig. Den viste også tenner til fiskerne flere ganger, og kjørte seg fast i både kjøl og ror før den etter over en times kamp omsider kunne kleppes, og et stykke norsk sportsfiskehistorie var skrevet.
Håbrannen til Andersson ble veid i land mer enn halvannet døgn etter fangst og bløgging. Flere liter blod fattigere klokket den inn til 43 kilo. Dette var den første håbrannen som ble tatt på stang i Norge, og før arten ble fredet for målrettet fiske for en del år siden, ble det bare tatt noen få ytterst få eksemplarer av arten her til lands. Samtlige var mindre enn rovdyret fra Færder, som fremdeles står som offisiell norsk sportsfiskerekord på arten.
For Andersson sin del står håbrannfangsten fra 1979 fremdeles som et av de klare høydepunktene i en lang sportsfiskerkarriere, og et minne han alltid kommer til å huske. Han er fremdeles meget aktiv med stengene, men ikke like ivrig som han var for 40 år siden.
– I dag fisker jeg for Ski Havfiskeklubb, der jeg også sitter i styret. Jeg er med på de fleste klubbturene i Drøbak, samt noen festivaler i året. Det er veldig sosialt og hyggelig. Mitt favorittfiske er spinning etter storsei på Vestlandet og lett jiggfiske etter kveite i Nord-Norge. Litt rolig dorging etter makrell og sjøørret en varm sommerkveld i Oslofjorden er heller ikke så værst, sier han til Hooked.
Bjørnar Neteland gjester Fisk og Preik-studio
Karene i Fisk og Preik kliner til med en ny podcast med Bjørnar Neteland fra Neteland Productions som gjest. Laks blir selvsagt et tema, men det blir også tid til å besvare lytterspørsmål. Lasses quizspalte er også med, i tillegg til at Lyden av Fisk og Preik avsløres.
Høstfiske etter havabbor: – Flua bør være i sjøen i grålysningen (Hooked+)
Høsten er en fin tid for å komme i kontakt med brislingjagende havabbor, og det hjelper godt på å være et A-menneske dersom du vil ha fisk.
Av: Endre Hopland
– Etter min erfaring er starten og slutten av dagen ofte den beste fisketiden, og grålysningen er min personlige favoritt. Da er det gjerne stille og fredelig ved sjøen, og fisken jakter. Det som er den store fordelen med høsten er at dagene er kortere og temperaturen i vannet er synkende. Dermed trenger en ikke lenger å stå opp klokken 03.00 for å rekke grålysningen, i tillegg til at mørket faller på relativt tidlig, sier Tobias Holter til Hooked.
Les også: – 2014-årgangen gir oss en ny sjanse til bærekraftig forvaltning av havabbor (Hooked+)
27-åringen fra Jar omtaler seg selv som en rookie innen havabborfisket, men det er utvilsomt beskjedenhet. Han har nemlig jevnlig jaktet på de råsterke fiskene siden han fikk sin første basse i slutten av juni 2009. I løpet av disse årene har han gjort seg opp en god del erfaringer hva havabboren i Oslofjorden angår.
– Mitt inntrykk er at havabboren er ganske stasjonær gjennom hele sommer- og høstsesongen, i alle fall i indre deler av Oslofjorden der jeg fisker desidert mest etter arten. Jeg opplever ikke at det er stor forskjell på oppholdssteder og hva fisken spiser fra sommer til høst, så taktikken og redskapen er stort sett den samme, sier han til Hooked.
Holter starter nesten uten unntak turene sine med en Clouser i enden av snøret. Fargekombinasjonene hvit/blå og hvit/oliven er favorittene, da disse imiterer brisling på en veldig fin måte. Hvit/chartrouse har også vist seg veldig god etter havabboren.
Les også: Høstfiske etter sjøørret: – Prøv de værutsatte plassene (Hooked+)
– Det er primært tre grunner til at jeg liker Clouseren: Den kan fiskes både raskt og sakte, den har en god og variert gange i sjøen og den har den lille ekstra vekten i front som gjør at den slår godt over i motvind, forteller Holter.
Holter fisker primært fra land, og han anbefaler alle havabborfiskere å bruke litt tid ved sjøen for rett og slette å observere. Når fjorden legger seg flat kan en nemlig ofte observere havabbor som jager brisling, og da legger han ikke skjul på at pulsen kommer krypende.
– Jeg har hatt godt hell i nærheten av marbakker og gjerne oppå grunner, der veien til dypere vann er kort. Det gjelder å prøve seg frem, og mitt inntrykk er at dersom havabboren er på plassen, så tar den som regel. Jeg har sjelden opplevd sær fisk, med et par unntak. Clousere i de nevnte fargene har fungert godt, og jeg holder meg ofte til disse, men dette blir som sagt en smakssak, sier han til Hooked.
Havabboren er kjent for å like litt fart, og striping med begge hender er litt en opplest og vedtatt nødvendighet. Men er det slik det faktisk funker i praksis, også? Holter mener ikke det.
Les også: Høstfiske etter sjøørret: – Vær allsidig og nysgjerrig (Hooked+)
– Nøkkelen er å variere for å prøve å kartlegge om det har noe å si den aktuelle dagen. Jeg har opplevd at abboren ikke vil ta på veldig hurtige inntrekk, men også motsatt. Det gjelder å prøve seg frem, men jeg ser det sjelden nødvendig å putte stangen under armen for å få maksimal hastighet, sier han.
Tilbake i 1999 så det som skulle vise seg å bli en meget sterk bestand av havabbor dagens lys i norske farvann, og da spesielt i Oslofjorden.. Denne ble i stor grad fisket i fillebiter av yrkesfiskere, da havabboren fremdeles ikke regnes som en norsk fisk, og derfor er fritt vilt uten minstemål og kvote.
I flere år har det vært lite havabbor å få som en direkte konsekvens av dette overfisket og påfølgende dårlig rekruttering, men med havabborgenerasjonen av 2014 er det andre boller. Denne ser ut til å være veldig sterk, og de to siste årene har det blitt meldt om godt havabborfiske mange steder i landet. De fleste er også flinke, og praktiserer fornuftig fang og slipp.
Dersom du er fersk i faget eller har lyst til å komme i gang med din egen havabborjakt, anbefaler Holter å gjøre et godt forarbeid.
– Bruk flyfoto aktivt, samt sjøkartene på Gule Sider til å se deg ut plasser. Dra gjerne ut når det er lite vind, da dette gjør det mye lettere å oppdage jagende fisk. Og sist, men kanskje viktigst av alt… Stå tidlig opp! Flua bør være i sjøen i grålysningen. Nå som temperaturen begynner å droppe i sjøen, begynner også sjøørreten å bli mer aktiv, og en flott feit høstørret er jo ikke noen dårlig bifangst det heller, sier han til Hooked.
Les også: – Ser havabboren noe som beveger seg, tenker den mat eller leke (Hooked+)
Havabboren kan lokkes til å ta de fleste agn, både naturlige og kunstige, men Holter fisker utelukkende med flue. Utenom det han faktisk trenger for å kunne fiske reint fysisk, er det noen ting han aldri reiser på fisketur uten.
– Linekurven er alltid på. Denne gjør at jeg lettere får kastet ut synkelinen uten å sette meg fast i tang og stein, spesielt om jeg står utvadet. En knuteløs og stor håv for enkelt å kunne håve og holde fisken i vannet ved avkroking er også et must, sier han.
I tillegg liker Holter å bidra så mye han kan til vitenskapen, noe han håper andre havabborfiskere vil begynne med, også.
Les også: Slik fisker du ørret med sluk og haspelutstyr (Hooked+)
– Jeg har alltid med meg et lite skjellprøvesett som inneholder papirkonvolutter, pinsett, målebånd og penn. Thrond Haugen ved NMBU er veldig interessert i fangstdata, så jeg pleier å forsiktig lirke av noen skjell i bakkant av brystfinnen. Dette er for øvrig noe jeg oppfordrer flere til å gjøre, spesielt om man får individer på under 30 centimeter, sier han til Hooked.
Holter understreker samtidig at det nå om høsten kan være lurt å gi ettermiddagene og kveldene et forsøk også, spesielt hvis grålysningen svikter.
– Det at sjøen får varme seg litt opp gjennom dagen kan være helt utslagsgivende Personlig liker jeg også høyvann, da jeg har inntrykk av at fisken da trekker nærmere land, men dette varierer, forteller han.
Havfiskeskolen – Berggyltefiske (sesong 2, episode 6)
Hjertelig velkommen tilbake til Havfiskeskolen, en video-serie av og med Seeberg og HOOKED. I sjette episode av sesong 2 er vi på jakt etter berggylte.
Høstfiske etter sjøørret: – Prøv de værutsatte plassene (Hooked+)
For David Hansen er høstfiske etter sjøørret et årlig høydepunkt, men han setter den helhetlige naturopplevelsen foran det å alltid få fisk.
Av: Endre Hopland
– Om høsten handler det meste om naturopplevelsene for min del, og jeg er nok i overkant begeistret for høsten rent opplevelsesmessig. Jeg elsker melankolien i naturen på denne årstiden. Det er en kaldere værtype, samt mørkere, vått og guffent. I tillegg trekker hyttefolket ut av skjærgården, og sårt etterlengtet alenetid med havet blir tilgjengelig, sier David Hansen til Hooked.
Les også: Høstfiske etter sjøørret: – Vær allsidig og nysgjerring (Hooked+)
Hansen er sammen med Stian Størksen Clemensen mannen bak Fiskefilm.no, som siden sommeren 2013 har produsert fiskefilmer for sin egen Youtube-kanal. Disse handler primært om fluefiske etter sjøørret i sjøen, som er det fisket Hansen bedriver klart mest. Årstiden vi nå er inne i er han altså ekstra begeistret for.
– Kontrastene som oppstår en skikkelig høstdag, når du kommer hjem fra en sjøørretfisketur med piskende regn og vind, og kan ta deg et varmt bad med etterfølgende innekos med peis, fluebinding og en kopp kaffe, det er slikt som gir godfølelsen. Nå om høsten drar jeg ofte ut der hvor det er mest værutsatt. Her nyter jeg fiskerlivet uavhengig av om det er her det biter mest. Biter det i tillegg er det likevel veldig moro, og det beste fra to verdener forenes. Blir det derimot dårlig uttelling, har jeg ofte en safespot lenger inne i fjorden på hjemveien som gir meg en moralfisk. Når du har fisket noen år aktivt, lærer du deg hvor det alltid står fisk, sier han til Hooked.
36-åringen er oppvokst og fremdeles bosatt i Kragerø, og det er i nærområdet han fisker aller mest. Fisking har han holdt på med siden han var syv-åtte år gammel, og som tiåring fattet han interesse for laksen. Tre år senere begynte han med fluefiske, både tørt etter ørret og tyngre etter laks. Samtidig ble også fluedindingen en viktig del av fritiden hans.
Sjøørretfiske med fluestang kom en god del senere, en sommer på siste del av 2000-tallet. På denne tiden bodde han i Oslo, og det var tidligere kolleger som introduserte han for fiskemetoden som snart skulle bli den soleklare favoritten.
– Jeg syntes det var moro med det samme, men interessen tok ikke skikkelig av før jeg, som så mange andre, fant meg selv klistret til Berulfsen sine Youtube-videoer. Han lagde filmer som åpnet sinnet mitt for en helt ny verden å utforske. Herifra kom selvfølgelig også interessen for å lage film, forteller han.
I dag fisker og filmer Hansen sjøørret i sjøen hele året igjennom. Hver årstid har sin egen fremgangsmåte og sine lure triks, men det er ikke voldsomme justeringer som gjøres fra sesong til sesong.
– Jeg fisker nok like mye helt ute i havgapet som lenger inn i fjordene uansett årstid, men uttellingen er ofte best lenger innover i fjorden nå om høsten. Det betyr ikke at jeg alltid legger turene dit jeg får mest fisk. Ofte er det stikk motsatt. Jeg jakter heller på en totalopplevelse med en fair sjanse for en bra fisk, sier Hansen til Hooked.
Les også: Nå er langene i bettet – slik går du frem for å lykkes (Hooked+)
I enden av snøret liker Kragerø-mannen aller best aten av hans egne kreasjoner henger. Det er nemlig noe eget å få fisk på selvlaget.
– Det føles ekstra godt å fange på en flue jeg har bundet selv, og fisker jeg med noen andres fluemønster, er det viktig for meg å tweake disse litt slik at jeg føler at det er litt mitt. Nå og i tiden fremover går det mest i sildefluer, kutlinger og lopper, sier han.
Hva fargevalg angår mener Hansen at dette ofte er viktigere for fiskeren enn fisken. Han understreker likevel at han bryr seg.
– Det gir meg jo litt mer troen dersom fargene er delikate og imitasjonene er gode. Jeg foretrekker noe nøytralt, eventuelt med bittelitt grønt i sildefluene. Loppene liker jeg helst i noe knæsj som kobber og oransje, og det samme gjelder hvis jeg fisker med rekeimitasjoner. Jeg har likevel mest troen på at tettheten, lysgjennomtrengningen og bevegelsen i materialet har noe å si, forteller han.
Nå når vanntemperaturen synker, blir det ofte til at tempoet på inntrekket justeres ned ett hakk eller to. Dette er likevel bare en tommelfingerregel, spesielt litt tidlig på høsten.
– Jeg senker nok ikke tempoet noe særlig før det begynner å bli skikkelig kaldt, og jeg ser alltid ting litt an. Det er stor forskjell på fisk som virkelig er på hugget og fisk som bare står og sturer og plukker det letteste byttet, sier han til Hooked.
Noen fasit på hvordan en skal få høstsjøørreten til å bite har Hansen likevel ikke. Det er han også glad for.
– Kansje trigger du instinktet til fisken med noen raske drag når den står litt i ørsken og halvsover. Kanskje gjør du det ikke. Det er ikke alltid godt å si, og det er egentlig godt at ingen har fasiten. Da ville det jo blitt kjedelig, gliser han.
På generelt grunnlag er likevel erfaringene til Hansen at fisken kan hugge på både rolige og raske drag nesten året rundt.
– For min del kommer det mer an på fluen, og hvordan jeg synes denne bør sveve i vannet. Det kan også ha mye å si om det er strøm i vannet. Har jeg feil strømforhold og fisker med en lang sildeflue, prøver jeg noen ganger å unngå så lange stopp, da dette ofte gir fluen en unaturlig dykkebevegelse. Medstrøms får den derimot ofte en fin og svevende nedstigning. Det er så avhengig av hva du har i enden også, dette med hastighet og stopp.
Jeg leker ofte litt med fluen i vannkanten, og ser om jeg synes den ser livlig og ekte ut når den trekkes inn. Ser det bra ut for fiskeren, gjør det antagelig det for fisken også, sier han.
Les også: Her finner du storørreten, og slik lurer du den (Hooked+)
Hansen er selv småbarnspappa med en travel hverdag. Dette medfører at fisketurene hans må planlegges godt på forhånd for å få mest mulig ut av fisketiden.
– Plasser, værmelding og tidevann sjekkes alltid godt på forhånd, og klargjøring av utstyr gjøres på kveldstid mens barna sover. Alt som kan gjøres på forhånd bør gjøres i dagene før turen, for tidsmessig har du ikke råd til å gjøre dette samme dag. I hvert fall ikke dersom du også skal filme. For min del forsvinner fort 40-50 prosent av den effektive fisketiden i kamerarigging og filming, så da gjelder det å ha gjort så mye som mulig på forhånd, forteller han.
Hansen legger ofte turene sine opp slik at en del handler mest om naturen og opplevelsene, mens en del er en reserveplan med en sikker spot for å opprettholde troen på at oppsett og teknikk fortsatt fungerer.
– Ingen ting er verre enn når man begynner å tvile på fluer, liner og plasser, eller om en fisker for fort eller for sakte. Backupplaner til bankersplasser har reddet mange turer, sier han til Hooked.
Karene i Fiskefilm.no lager mye og inspirerende fiskestoff for både erfarne og blodferske fiskere. Det hele er tidkrevende, men drivkraften bak er gleden det hele gir.
– Å dra på fisketur er jo kjempekjekt, men foto og video er en annen hobby jeg finner glede og ikke minst utfordring i, og det er moro å kombinere interessene. Det at vi deler er, i alle fall fra mitt ståsted, noe som ligger helt naturlig. Lidenskapen for fisket og spesielt det ekstreme været sitter dypt i meg, og jeg får en smule forelskelsesfølelse når jeg er alene med havet på en skikkelig uværsdag. Og man vet jo hvordan man er når man er nyforelska. Man får jo lyst til å fortelle hele verden hvor topp man har det, gliser Hansen.
Paradokset oppi det hele blir selvsagt at at han elsker å være mutters alene med havet, men samtidig gjerne vil dele opplevelsen med alle.
Les også: Stang og snelle til sjøørret- og gjeddefiske (Hooked+)
– Da funker film veldig bra. Det er mye jobb med det, men det er også veldig moro, sier Hansen til Hooked.
36-åringen understreker at han på ingen måte ser på seg selv som noen ekspert på sjøørret og fiske etter arten i sjøen, men etter en god del år med prøving og feiling er det ingen tvil om at han har god kontroll på hva han holder på med. Hansen har også mange gode tips til ferske sjøørretfiskere som ønsker å prøve seg etter sølvtøy nå om høsten.
– Det viktigste er kanskje at en må våge å flytte seg mye hvis en ikke treffer på fisk. Plassen du fisker på har ofte mye mer og si enn hvordan du fisker, eller hva du har i enden av snøret. Bli god på å finne fisken, så kommer nok fangstene av seg selv. Bli for all del ikke bli stående og banke på samme plass hele dagen. Det skader moralen, og det gir ofte lite fisk, sier han.
Hansen mener også en gjør lurt i å prate litt med kjentfolk i området der en vil fiske. Plasser som nylig har gitt fangst leverer nemlig ofte igjen.
– Hva utstyr gjelder ville jeg brukt mest energi på valg av fluesnørets synkeegenskaper. Gå også for en flue som du vet fungerer i de fleste årstider og under alle forhold. Er du nybegynner ville jeg prøvd å få noen til og sette opp en god pakkeløsning for deg, en som dekker de fleste forhold. Da blir fisket morsomt med det samme. Å stå å stampe med for lett eller for tungt utstyr er ikke noe særlig, sier han.
Les også: Ti gode tips for fiskeferie i Femundsmarka (Hooked+)
David Hansens perfekte fisketur ser ikke helt ut som det folk flest gjerne forbinder med en slik beskrivelse. Han vil nemlig ha så sterk vind som mulig, gjerne ispedd både styrtregn og tidvis glimt av sol.
– Og så vil jeg fiske på en plass der jeg kan vade. Når bølgene slår opp mot kanten av vaderne, da er livet herlig. En fisk på rundt kiloen i tilegg, og turen er nær komplett. Er jeg skikkelig heldig får jeg også et glimt av et noen sjeldnere dyr, og kanskje noen flotte filmshots. Da nærmer dagen seg det perfekte, sier han til Hooked.
Høstfiske etter sjøørret: – Mange glemmer vanntemperaturen (Hooked+)
Selv om det er surt og kaldt på land, er vanntemperaturen om høsten ofte høyere enn det som er ideelt for sjøørreten. Det glemmer mange.
Av: Endre Hopland
– Når vi beveger oss inn i høstmånedene, er faktisk sjøen fremdeles veldig varm. Vanntemperaturen holder jevnt over et høyt snitt gjennom hele oktober, faktisk så høyt at sjøørretens trivselstemperatur fremdeles ikke er nådd mange plasser. Det vil si at ørreten kommer inn fra dypere og kaldere vann for å jakte på grunnene som fremdeles holder høyere temperatur. Dette skjer i kortere perioder om gangen, og derfor opplever man oftere lange økter uten bett, før det plutselig er full action i en liten periode. Dette er det samme som skjer når det er på det kaldeste i januar og februar, bortsett fra at fisken da kommer opp fra dypere og varmere vann, og går inn på kaldere og grunnere vann for å jakte i kortere perioder, sier Alexander Fredagsvik til Hooked.
Les også: Høstfiske etter sjøørret: – Prøv de værutsatte plassene (Hooked+)
35-åringen fra Haugesund har fisking i blodet, og som både hobby og levebrød. Sjøørretfiske med flue har han vært lidenskapelig opptatt av siden han var 12 år gammel, og han fisker etter sølvtøy året igjennom. Høsten liker han ekstra godt, for høstfisket er nemlig vanskelig. Belønningen kan til gjengjeld være flott fisk i fantastisk kondisjon.
– Høsten kan være helt magisk om man vet hvor man skal gå. Dessverre ser jeg at en del fisker litt vel nært gytebekker og elver. Her kan en absolutt oppleve fantastisk bett, men det er ikke dette jeg ser på som høstfiske etter sjøørret. Å fiske etter sjøørret om høsten kan og skal være hardere arbeid enn om seinvinteren og våren, og når vi vet at over 60 prosent av ørretbestanden beveger seg mot- og opp i ferskvann på denne tiden, sier det seg egentlig selv at ting blir mer tricky, sier han til Hooked.
Fredagsvik understreker likevel at en absolutt kan treffe optimalt om høsten også, og opleve tilstander som minner om det beste vårfisket.
– Den store forskjellen er da at fisken er mye rundere på snittet nå om høsten. I løpet av mange år har jeg selvfølgelig utforsket mange potensielle steder der man kan finne høstørreten, og forbausende ofte er de på de samme plassene som om våren, sier han.
Utenom vanntemperatur er ikke Fredagsvik i tvil om at forskjellige værtyper spiller inn på bettet også på denne tiden av året.
– Etter en storm er for eksempel fisket ofte hett. Da har vind og bølger laget et skifte i vannlagene, der kaldere eller varmere vann blir tvunget opp. Under slike forhold er det gull å være på plass, både høst og vinter. Mye byttedyr er også virvlet opp. I tillegg har det klare vannet gjerne fått litt farge, og temperaturen har kanskje skiftet litt. Dette er meget enkelt forklart, men man trenger ikke gjøre ting vanskeligere enn nødvendig, forteller han.
Les også: Høstfiske etter sjøørret: – Vær allsidig og nysgjerrig (Hooked+)
En viss forståelse for utvendige faktorer og ørretens anatomi bør en likevel ha om en har planer om å lykkes oftere enn bare på slump.
– En god del av mine forberedelser til høstfisket handler derfor om å forstå temperaturer og biotoper, og hvordan dette påvirker ørreten. Siden prøver jeg å fiske på smartest mulig måte for å få oddsene på min side. Kompisene mine lurer ofte på hvorfor jeg går med to stenger, men det handler rett og slett om at jeg liker å være godt forberedt. Den ene stangen er gjerne er rigget med intermediate og rekeflue på, mens den andre er utstyrt med med synk 3 og fiskeimitasjon. Eller omvendt, alt etter hvordan forholdene er. Noen ganger må man ned på dypere vann, noen ganger ikke, sier Fredagsvik til Hooked.
Som nevnt oppsøker han ofte de samme plassene både vår og høst, men han fisker ikke på samme måte om høsten som om våren.
– Nå er fisken jevnt over mettere, og jakter dertil i kortere perioder. Vinter og vår er den på bootcamp for å bli feitest mulig, og da er den mye lettere å få has på. I mine øyne er det nettopp dette som gjør høstfisket litt mer spennende. Man må lure ørreten mer, imitere mer riktig og prøve å forstå hvordan man skal trigge den. Lykkes man om høsten, vel og merke i områder som er litt unna gytebekkene, så gjør man noe riktig. Da er det viktig å notere seg dette. Jeg har selv en dagbok på PC-en der alt loggføres med jevne mellomrom. Dette gjør at jeg etter mange år har fått en relativ god sammenhengende tråd på både vær, vind, temperatur, plasser, fluer, byttedyr og biotoper. Dette er til enormt god hjelp når det virkelig butter imot ved kysten, noe vi alle opplever. Tålmodighet er viktig, men ikke avgjørende når man fisker ørret, forklarer han.
På denne tiden av året fisker Fredagsvik mest i hovedbeiteområdene til ørreten, som nevnt de samme som han avfisker om våren. Høstfisket foregår likevel med litt mer forsiktighet, og en mer planlagt tilnærming.
– Fisken er ofte litt mer forsiktig på denne tiden kontra våren, når matmangelen er større. Nå på høsten forsyner seg gjerne mer av spesifikke byttedyr som den foretrekker, og ofte er fisken bortpå fluen på en veldig forsiktig måte. Konsentrasjonen må derfor være skjerpet. Et bra tips er å kjøre en loppe i størrelse 8 i brun/oransje/rød nederst, og en mindre loppe i grå/oliven i størrelse 10-12 40 centimeter over. Det pleier å trigge selv de særeste ørretene nå. Ellers bruker jeg tid på å se etter synlige jagemønster og strømmer som samler mat, sier han.
Les også: Høstfiske etter havabbor: – Flua bør være i sjøen i grålysningen (Hooked+)
Om høsten, mens temperaturen altså er relativt høy i vannet, bugner det av byttedyr for sjøørreten. Lopper, kutlinger, tobis, brisling reker og lignende gir plenty av næring for fisken, og ifølge Fredagsvik må man like mye være på riktig plass til riktig tid som å ha det riktige agnet i enden av fortommen.
– Mine valg om høsten er enkle. Duse farger som grå, oliven, brun og tan på rekeimitasjonene, brunoransje/røde og olivenfargede lopper i størrelse 6-12, og fiskeimitasjoner i størrelse 6-14 centimeter i hvit/sort, hvit/tan, hvit/oliven, men jeg har også med meg noen fluer med sterke farger, som fluopink, chartreuse og hot oransje hvis det viser seg å være for mye naturlige byttedyr. Da bruker jeg gjerne en større størrelse på fluen og en skrikende farge for at fisken virkelig skal få øye på den, sier han til Hooked.
I flueboksen til Fredagsvik er det alltid et lite utvalg av lopper, Vaskebjørn, Vepsen, Reka, Kvabben, og diverse brisling- og kutlingvarianter som Speykutling og Wolly buggers nå om høsten.
– Fluene trenger ikke være billedskjønne, men de bør gjerne inneholde materialer og vekting som gjør at de beveger seg riktig i vannet med tanke på hva man skal imitere, sier han.
At Fredagsvik vet hva han holder på med er hevet over all tvil, og han har brukt mye tid på å tilegne seg all kunnskapen. Tidsbruk mener han også er essensielt dersom en uerfaren fisker har tenkt å bli skikkelig flink.
Les også: Høstfiske etter havabbor: – Ser havabboren noe som beveger seg, tenker den mat eller leke (Hooked+)
– Det gjelder å komme seg ut og fiske, så mye som du kan og hele året. Bruk også flyfoto og kart på nett, og velg deg ut et par områder du vil prioritere det første året. Fisk på disse plassene under alle forhold, hele året igjennom, og tilegn deg biotopkunnskaper om disse få områdene. Mål temperaturer, studer byttedyr i strandsonen og fnn deg ett høyere punkt på dager der du har solen i ryggen, slik at du kan studere bunnforholdene ovenfra. Slik ser du alle grunner, rev, strømkanter og lignende. Når du kjenner disse områdene godt, kan du prøve et nytt område hver femte tur for eksempel, slik at du utvider fiskeområdet ditt, sier han.
Utover dette anbefaler Fredagsvik å oppsøke butikker der det jobber folk som vet litt om sjøørretfiske. Sosiale media er heller ikke et dumt verktøy.
– På nettet kan du spørre om alt mulig, og få noen lunde vettuge svar innimellom. Ellers handler det jo mye om å tørre å prøve og feile selv. Man blir ikke en god sjøørretfisker av å sitte på forumer hele dagen. Kom deg ut i felt, og oppdag hva som finnes der ute, sier han til Hooked.
Høstfiske etter sjøørret: – Vær allsidig og nysgjerrig (Hooked+)
Høsten kan være en fantastisk tid for fiskere som jakter sjøørret i sjøen, men det finnes også mange fallgruver. Allsidighet er ofte nøkkelen til suksess.
Av: Endre Hopland
– Å henge seg opp i ett spor, uansett hvilken fiskemetode det er snakk om, gir deg som fisker etter sjøørret en mye tyngre reise. Ørreten er en svært sammensatt art, som både kan være småspist og sky og en brutal rovfisk. Når du lærer fisken å kjenne fra flere sider, behersker du lettere nye situasjoner. Da vil du også få mer fisk og mer fiskeglede, sier Ingar Heum til Hooked.
Les også: – Hvordan får jeg laks og sjøørret på stang? (Hooked+)
Heum har fisket hele livet, og allsidighet og fascinasjon for alle typer fisk og fiskemetoder har alltid vært viktig for han. Sjøørretfiske i sjøen begynte han med allerede tidlig på 90-tallet, på den tiden det meste av litteraturen mente at sjøørreten bare lot seg fiske når den gikk på elvene om sommeren og tidlig på høsten. Dette viste seg som de fleste vet å stemme dårlig med virkeligheten. Sjøørreten kan fint fiskes i sjøen, hele året igjennom, men det er ikke med det sagt at det er enkelt.
– Mitt aller beste tips til ferske sjøørretfiskere er å være allsidig og nysgjerrig. Jeg har møtt fiskere som har hoppet rett på spesialisert fluefiske med rekeimitasjoner, og som har gitt opp hele sjøørreten etter å ha hatt ti bomturer uten å oppleve å kroke en eneste fisk. Det er moro å få fisk på denne måten, men det er jo bare dumt å fiske med en puslete rekeimitasjon når sjøørreten fråtser i brislingstimer, sier Heum til Hooked.
52-åringen, som har gitt ut flere bøker om sportsfiske inkludert Sjøørretboka, synes høstfisket etter sjøørret i sjøen er noe helt spesielt, og sitt eget sjøørretfiske bedriver han helst på egne hjemtrakter i Vestfold og omegn.
– Sesongen er spennende, men også sammensatt. I september og oktober kan de være høye sjøtemperaturer, mens temperaturen synker utover senhøsten, og kan nærme seg frysepunktet. Dessuten blir dagene kortere nå. Høstsesongen starter med livlig sommerfiske i åpne kystområder, gjerne også om natten, mens det utover i oktober og november blir langt roligere vinterfiske på dagtid, da gjerne innaskjærs, forteller han.
Les også: Slik fisker du ørret med sluk og haspelutstyr (Hooked+)
Det store spørsmålet mange stiller seg er selvsagt hva som skal festes i enden av snøret. Heum liker som nevnt variasjon, men innrømmer at han er svak for en spesiell ting.
– Jeg er veldig glad i kystwobblere som siler ut de minste fiskene, og som kan fiskes svært allsidig, både sakte, fort og ikke minst svært grunt. Men jeg bruker i grunn alle metoder og agn avhengig av vær, vind, strøm, lys og ikke minst hva jeg tror fisken jakter på, sier han til Hooked.
Mange fokuserer mye på fargevalg både når de fisker etter sjøørret og ikke minst under planleggingen av fisketuren. Ifølge Heum er det ikke nødvendigvis fargen på agnet du presenterer som er det viktigste.
– Generelt er min erfaring at agnets bevegelse er aller viktigst. Har agnet en optimal og pirrende bevegelse, er utforming og farge uvesentlig, sier den erfarne sjøørretfiskeren.
Heum understreker likevel at fargene kan være viktige, og han legger ikke skjul på at det stort sett er en tanke bak hans egne fargevalg.
– Fisker jeg med sluk, wobbler og til dels flue, handler valget mitt om å finne farger som matcher lyset i vannet. Dette gjelder uansett årstid og tid på døgnet. Er lyset kaldt og vannet klart funker ofte blått og hvitt. Er lyset varmt, for eksempel når solskinn og farget vann gir oransje og brunt lys under overflaten, funker varme farger som gult, gull og brunt. I gråvær og normalfarget havvann er gjerne grønt en god farge. I tillegg har vi provokasjonsfargen rødt som kan fungere særlig godt tidlig på høsten når fisken nærmer seg gytemodus, forteller han.
Det er en opplest og vedtatt sannhet at ørreten på generelt grunnlag liker å jakte på flyktende byttedyr. Dette er likevel ikke alltid tilfellet.
– Ørreten bruker faktisk luktesansen sin langt mer enn mange er klar over, og jeg har fått mange fine sjøørreter på sild og brisling i stummende mørke, sier Heum til Hooked.
Les også: Slik får du sjøørret på flue i vinter (Hooked+)
Under fiske med sluk, wobbler og flue liker 52-åringen å ha litt fart i redskapen, men også her understreker han viktigheten av å kunne tilpasse seg.
– Jeg tror jeg generelt fisker med høyere tempo enn mange andre, men jo kaldere vannet er, desto lavere tempo kjører jeg. Min filosofi er likevel å bruke den hastigheten som gir optimalt bevegelsesmønster for det agnet en bruker. Når ørret blir trigget og angriper agnet, klarer en uansett ikke å trekke agnet vekk fra fisken, sier han.
Hva en fysisk serverer sjøørreten er vanligvis utslagsgivende for om det blir fisk eller ikke, men Heum trekker faktisk frem noe helt annet enn en spesiell sluk eller wobbler som noe av det viktigste han har med seg under sjøørretfiske.
– Jeg har alltid med meg polaroidbriller. De må være på plass. Svært mange ørreter følger helt inn uten å ta, og jo tidligere man ser de, desto større sjanse har man til å trigge de i siste øyeblikk. Jeg opplever svært ofte å kroke ørret på et par meters hold, og mange av disse ville jeg ikke oppdaget uten polaroidbriller. Brillene hjelper meg også å se mer av det som skjer under overflaten, og jo mer info en har om bunnforhold, vannkvalitet og ikke minst byttedyr, desto bedre er det, sier Heum til Hooked.
Erlend vant Norgescupen i fluefiske for femte år på rad
Etter en ytterst spennende sisterunde i Norgescupen i fluefiske, var det til slutt Erlend Vivelid Nilssen som trakk det lengste stået.
Av: Endre Hopland
Erlend Vivelid Nilssen har vunnet det meste han har deltatt i av nasjonale fluefiskekonkurranser de siste årene, og med fire strake sammenlagtseire i Norgescupen, måtte han finne seg i et visst favorittstempel før årets sesong.
Det skulle imidlertid bli kamp til døren i 2018, og foran den avsluttende NC-runden i Tolga hadde faktisk hele fire fiskere reell mulighet til å stikke av med sammenlagtseieren.
Med seier i alle tre de øktene, 105 fisk fanget og 7884 poeng totalt, gjorde landslagsfiskeren likevel jobben i Tolga. Veteranen Erik Eikre gav askøyværingen kamp til døren, med seier i alle sine økter, 89 fisk fanget og 6900 poeng, men det holdt likevel ikke helt inn.
Med seieren i Tolga sikret Vivelid Nilssen altså sin femte NC-seier på rad og den syvende totalt. Kvinneklassen ble i år, på samme måte som i fjor, vunnet av Pia Claroholm.
Du kan lese mer om årets Norgescup i fluefiske her.