En av de aller eldste og utvilsomt mest spektakulære norgesrekordene vi har, ble satt utenfor Færder fyr i Oslofjorden for 40 år siden. Her er historien om 15-åringen og håbrannen.
Av: Endre Hopland
Høsten 1978 publiserte svenske Fiskejournalen den sensasjonelle nyheten om at deres egen redaktør, Olof Johansson, hadde tatt Sveriges aller første håbrann på stang. Fisken veide hele 72,55 kilo, og er den dag i dag offisiell svensk rekord på arten. Håbrannen ble tatt like utenfor Marstrand nord for Gøteborg, og dette er ikke langt fra norske farvann i det hele tatt. At den lynraske og råsterke toppredatoren også burde kunne fiskes med stang i Norge virket derfor mer enn sannsynlig.
Les også: De norske rekordfiskene: Fullklaff for målrettet idiotprosjekt (Hooked+)
Året før, i 1977, hadde Knut Nilsen i Trondheim Havfiskeklubb tatt Norges aller første håkjerring på stang. Dette skjedde i Trondheimsfjorden, og selv om fisken var et relativt beskjedent eksemplar til arten å være, var det likevel snakk om en svær hai. De to fangstene sørget naturlig nok for at det spredte seg en viss haifeber i det norske havfiskemiljøet, og i Oppegård JFF var medlemmene fast bestemt på at de ikke skulle være noe dårligere en trøndere og svensker.
En av de aller ivrigste i forbundet var unge Tony Andersson. Han hadde vært med bestefaren sin på fisking fra han var en liten pjokk, men det var først da han begynte på ungdomsskolen at hobbyen tok helt av. Sammen med to-tre gode kompiser som alle likte å fiske, kom han her nemlig i kontakt med Hjalmar Eide som ledet ungdomsgruppa i Oppegård JFF. Dette ble helt avgjørende for den videre utviklingen av fiskeinteressen hans.
– Vi var veldig heldige som møtte Hjalmar. Han var motivert og flink til å organisere, og vi var ivrige og skulle være med på alt. Vi drev med fluefiske, spinnfiske, havfiske, moderne meite og isfiske. Vi lærte oss stangbygging av selveste Kjell Vangen og vi var på både fluebinding- og kastekurs med legenden Odd Hagen, erindrer Tony Andersson i dag, mer enn 40 år senere.
Les også: De norske rekordfiskene: Fikk drømmefisken fra kajakk (Hooked+)
I 1977 og 1978 var Andersson medlem av IGFA, British Light Tackle Club, Sportsfiskarna, Oslo Havfiskeklubb og Oppegård JFF, og kveldslektyren bestod av British Sea Angling, SaltWater Sportsman, Fiskejournalen, Fritidsfiskere, Jakt og Fiske og Villmarksliv. Ved siden av skolen jobbet han som ekstrahjelp i Enka/Sportguide, det som den gang var Oslos beste sportsfiskebutikk. Her lagde han blant annet ørret- og laksefluer som han solgte gjennom Jakt og Fiske. Det er fair å påstå at fiskefeberen var bortimot total.
Høsten 1978 dukket altså nyheten om svenske Johanssons fantastiske håbrannfangst opp, og hele den påfølgende vinteren og våren brukte Andersson og hans likesinnede i Oppegård JFF til å samle informasjon om håbrannfiske.
– Teknikker, utstyr og best spot var særlig i fokus, og Fiskejournalen og Sea Angling var de beste kildene vi hadde. Utstyr ble handlet inn hos Melton Tackle, Veals og EL-GE, og vi lærte oss uttrykk som «flying gaff», «rubby dubby», «49 strand» og «Bimini twist», sier han til Hooked.
Karene gjorde en enorm forberedelsesjobb, men hele ekspedisjonen holdt på å gå i vasken flere ganger den siste uken før planene skulle iverksettes. To ganger måtte det byttes både båt og skipper, og det var mest tilfeldigheter som gjorde at de fikk tak i 60 kilo makrell rett før avreise da bare fem av de 50 kiloene med sild de hadde bestilt ble levert.
– Heldigvis gikk ting seg til, og omsider ble også vind og vanntemperatur perfekt. Da bar det utover i Oslofjorden i høstmørket, forteller Andersson.
Mens «Havørna» tøffet ut mot den dype rennen mellom Hvaler og Hvasser, rigget delegasjonen fra Oppegård JFF sine kraftige stenger med spesialbestilte takler fra Sverige, og egnet store kroker med hel makrell. Nå skulle håbrannen til pers.
Mye av makrellen gikk med til flu, og grøten av oppkvernet fisk som gikk over bord ytterst i Oslofjorden denne lørdagsformiddagen burde være som et festmåltid å regne for alle haier med respekt for seg selv. Det var den for så vidt også. Dessverre var det feil haiart som dukket opp. Det er ikke vanskelig å forestille seg skuffelsen hos spente håbrannjegere når det blir gjort tilslag etter kraftig napping, og fisken i andre enden viser seg å være pigghå.
Det var nemlig dette som skjedde. Flugrøten lokket til seg verdens største pigghåstim, og småhaiene forsynte seg grådig av agnfiskene som ble presentert. Det var bare å flytte på seg.
Les også: De norske rekordfiskene: Kjempen hugg på 850 meters dyp (Hooked+)
Pigghåstimen fortsatte å plage de norske storviltpionerene også lenger utover i fjorden, og da fiskerne endelig kom seg unna stimen, hadde de nesten ikke agn igjen. Et stykke utenfor Færder fyr fikk de likevel fisket en halvtimes tid uten at agntyvene var på pletten, men da det plutselig tikket i to sneller samtidig, tydet alt på at de var tilbake. Dette viste seg å være korrekt, og med bare fem makrell igjen i agnkassen og en pigghåstim under båten, så ikke ting mye bra ut.
Så kneppet det i snellen til Andersson. Og så igjen. Og så igjen, igjen og igjen. Knarren bare fortsatte. Dette var utvilsomt større fisk, og den tok bare ti-tolv meter under båten. Dette kunne bare være en ting. Seletøy ble funnet frem i en fart, og mens fisken dykket mot bunn i høyt tempo, gjorde fiskeren seg klar til sitt livs kamp.
Lørdag 1. september klokken 14.20 satte 15 år gamle Tony Andersson tilslag med alt han hadde av krefter, og 100 meter under kjølen til «Havørna» fikk kroken feste i en skikkelig haikjeft. Nå var det alvor!
– Det begynte å verke i ryggen nesten med det samme, og det tok 20 minutter før fisken gjorde noen tegn til å roe ned. Da punmpet jeg på det jeg klarte, og sakte steg snøret i sjøen, forteller Andersson.
Kampen med haien ble dramatisk. Andersson stod i baugen av båten da fisken hugg, og med lav rekke, spyd i front og mastestag hele veien mellom seg og akterenden var gode råd dyre. I baugen kunne han ikke bli værende, og for å komme seg bakover i farkosten måtte det balanseres. Dette gikk heldigvis fint. Med et tau festet i selen og finstilt brems, forserte 15-åringen hindringene uten problemer. Ting begynte å se langt bedre ut.
Det er ikke mange nordmenn som vet hvordan det er å ha en håbrann i andre enden av snøret, men enkelt fortalt er det langt fra enkelt. Den store haien til Andersson kretset rundt båten i store sirkler, dykket og seg rolig i overflaten med ryggfinnene synlig. Den viste også tenner til fiskerne flere ganger, og kjørte seg fast i både kjøl og ror før den etter over en times kamp omsider kunne kleppes, og et stykke norsk sportsfiskehistorie var skrevet.
Håbrannen til Andersson ble veid i land mer enn halvannet døgn etter fangst og bløgging. Flere liter blod fattigere klokket den inn til 43 kilo. Dette var den første håbrannen som ble tatt på stang i Norge, og før arten ble fredet for målrettet fiske for en del år siden, ble det bare tatt noen få ytterst få eksemplarer av arten her til lands. Samtlige var mindre enn rovdyret fra Færder, som fremdeles står som offisiell norsk sportsfiskerekord på arten.
For Andersson sin del står håbrannfangsten fra 1979 fremdeles som et av de klare høydepunktene i en lang sportsfiskerkarriere, og et minne han alltid kommer til å huske. Han er fremdeles meget aktiv med stengene, men ikke like ivrig som han var for 40 år siden.
– I dag fisker jeg for Ski Havfiskeklubb, der jeg også sitter i styret. Jeg er med på de fleste klubbturene i Drøbak, samt noen festivaler i året. Det er veldig sosialt og hyggelig. Mitt favorittfiske er spinning etter storsei på Vestlandet og lett jiggfiske etter kveite i Nord-Norge. Litt rolig dorging etter makrell og sjøørret en varm sommerkveld i Oslofjorden er heller ikke så værst, sier han til Hooked.