Team Colibri har vært på isen med Humminbird Helix 5 SI i bagasjen, og dersom du skulle være i tvil om at et ekkolodd gjør nytten under isfiske, må du lese denne artikkelen sporenstreks.

Av: Lars Horgen, Team Colibri

I fjor høst kjøpte jeg en Humminbird Helix 5 SI for å kunne kartlegge mitt lokale vann. Jeg er kjempefornøyd med enheten, og Helix’en er et ypperlig verktøy for å lokalisere byttefisk og annen struktur med blant annet Side Imaging. Det at enheten har GPS gjør at man får et oppdatert kart over vannene man fisker ved å legge inn data fra for eksempel dybdekart.no, så lenge man bidrar med logger og sender inn disse. Jeg har igjen en del areal å logge før jeg har et komplett kart over vannet, så det blir mange åretak også i 2017.

Før båten kan sjøsettes er det fortsatt igjen et par måneder med gangbar is, i hvert fall her på Østlandet, og jeg mener mange kunne hatt stor glede av å ta med seg ekkoloddet på isen! Det virker som stadig flere har gått til anskaffelse av ekkolodd de siste årene, og antall enheter man har å velge i virker nesten uendelig. Jeg mener at de som liker å fiske på isen bør utnytte loddet sitt også der. Det skal ikke mye modifisering til før et vanlig ekkolodd er et kjempenyttig verktøy på isen.

Under følger rapport fra to turer på isen, hvor Helix’en fikk vist hva den er god for under isfiske:

Lørdag 21. januar møtte jeg noen ivrige fiskere på Moelv for noen timers fiske på Mjøsa. Målet for dagen var å finne noen grove abborer, samtidig som vi håpet at en sulten ørret eller to skulle finne krøklene vi hadde rigget.

Vanligvis er det ikke lett å stå opp klokka 6 om morgenen, men når været er på din side er det lite som slår utsikten man får ute på isen en tidlig morgen. Det var riktignok en sur vind fra nord ute på isen, men noe fisk klarte vi å lure likevel.

Jeg hadde rigget klart 3 stenger med krøkle som ble plassert ut, etter at dybde ble målt med ekkolodd. Disse agnene var beregnet for ørret og skulle stå å fiske gjennom hele dagen. Det viste seg at den ene krøkla ble plassert litt for dypt, men det kommer jeg tilbake til senere. Etter å ha satt ut stengene med krøkle var det frem med balansepilker og mormyshka.

Dessverre fant vi aldri noen stimer av abbor. Det nærmeste jeg kom fisk på balanse var abbor som steg opp fra bunnen i møte med balansepilken, for så å returnere ned til bunnen like kjapt som den dukket opp. Å få se dette på ekkoloddet gir en ekstra dimensjon til isfiske, og man får testet ut hvilke bevegelser som trigger og hvilke som ikke gjør det! I artikkelen har jeg tatt bilde av skjermen under aktivt fiske både med 2D visning og Flasher mode. Begge deler fungerer utmerket til isfiske, men den store forskjellen er historikken som vises på 2D.

Les også: Abborgodis fra Storm

Flasher mode gir samme bilde som A-scope ved 2D visning, altså den delen som er helt til høyre i bildet over dette avsnittet. Dette er «live», mens resten på 2D er historisk. Jeg mener det er en smakssak hva man velger, og de fleste kommer nok til å prøve begge deler. Jeg ser fordelen med historisk data på skjermen for å se hvilke bevegelser som ble gjort forrige gang en fisk steg opp fra bunnen for å inspisere agnet. Da kan man tilpasse seg til neste fisk viser interesse.

Etter å ha prøvd å lure abbor med balansepilk, mormyshka i størrelse xxl og vanlige pilker ble det klart at noe hadde fattet interesse for den ene krøkla jeg satte ut på morgenen.

Fisken hadde tatt agnet som var rigget på en Rapala Squall kombo. Dette er forøvrig en relativt billig isfiskekombo som er artig å kjøre fisk på. Det er mulig jeg var uheldig med mitt eksemplar, men stangringene virket ikke å ha blitt enige om å stå i en rett linje. Uansett, dette har ikke stor betydning på en slik stang og den har klart seg greit på isen etter abbor og smågjedde.

I stedet for å måle krefter med mjøsørret var det en godkjent abbor på 39 cm som hadde fattet interesse for krøkla som sto litt for nærme bunnen ute på 18 meters dyp. Abboren ble med hjem ettersom den ble tatt på 16-17 meters dyp. De andre krøklene var «korrekt» plassert, høyere i vannet, for å lokke forbipasserende ørret, men de ble stående urørt hele turen. For min del tok jeg dette som et tegn på at det meste av fisk var inaktiv denne dagen, og avsluttet fisket etter en fin abbor og et positivt første møte med mjøsisen.

Neste isfisketur var lagt til NM-helga i februar. Lite visste jeg at det skulle bli et skikkelig sniperace!

I forkant av turen hadde jeg planlagt å prøve en kant som leverer bra med abbor om sommeren. Jeg kom sent utpå isen, og håpet om å finne noen fine abborer var ikke altfor stort. Etter hvert som jeg mistet trua på noe abborbett i det første området beveget jeg meg mot et område som vanligvis leverer fisk også på vinterstid. Målet var å friste mort med mormyshka, samtidig som jeg skulle sette ut agnfisk etter abbor/gjedde.

Med ekkolodd montert på verktøykasse kan den plasseres i pulken og fraktes mellom hullene. På den måten går det kjapt å lodde dybden, samt få en indikasjon på aktivitet under isen. En annen fordel med enheten jeg kjører som har GPS er at man da får brukt kartet som er laget ved hjelp av dybdekart.no. Ved å sjekke kartet på enheten med jevne mellomrom var det enkelt å bestemme hvor neste hull skulle bores. Da jeg omsider fant et område med mort, var det ikke mye «hvitt» på skjermen! Selv småmort er spennende å fiske når man ser på skjermen at de nærmer seg agnet.

Det første jeg gjør når jeg kommer til et nytt område er å sette ut stenger med agnfisk. Fiske med agn innebærer ofte mye venting og handler for min del om å la agnfiske få mest mulig tid i vannet. Jeg passer også på å gjøre det enkelt fordi det er mindre utstyr å ta med seg på tur, og holde styr på. På bildet over har jeg tatt bilde av et meget enkelt oppsett.

Snøret er 0,40mm mono bundet direkte i fortom av fluorcarbon med en treblekrok. På denne komboen har jeg valgt å droppe søkke. Sena er plassert i vippa med passe spenn og løser ut om noe fatter interessen for agnet. Snella er frikoblet med minimal motsand, kun nok til å holde vippa nede. Etter at jeg forflyttet meg gikk det ikke mange minuttene før den første vippa sto rett opp, og dagens første gjedde var et faktum. Gjedda som veide et par kilo var av den korte, tjukke typen og hadde spist en mort eller to før den tok min.

Etter dette gikk det slag i slag, med vipper som løste ut, og smågjedder som enten datt av ved iskanten eller ble kroket av på isen. Med lett utstyr beregnet på abbor ble det en meget artig og vellykket dag på isen. Det viktigste for min del var å oppleve litt action etter et par uker uten fiske.

Les også: Dropshot i ferskvann – teori og praksis

Til slutt vil jeg skrive litt om hva man trenger foruten selve ekkoloddsenheten for å gjøre et vanlig ekkolodd klart for isfiske. Den siste tiden har det vært mye fokus i sosiale medier på nye enkle portable ekkolodd som promoteres som fullgodt alternativ ved isfiske. Jeg mener at man i stedet for å kjøpe et ekstra ekkolodd heller kan bruke litt tid på å klargjøre det ekkoloddet man bruker under sommersesongen.

Dette vil være et ekkolodd man er kjent med fra før og som ofte er et bedre alternativ med tanke på kvaliteten på giver. Kjøper man en giver til Humminbird eller et av de andre kjente merkene får man en giver som kan senkes ned under iskanten slik at man får utnyttet en større vinkel. Der siste rapport er fra var isen mellom 60 og 70 cm så man er avhengig av å få giveren under iskanten og ned i vannet for å se noe mer enn rett ned gjennom søylen.

På bildet over viser jeg det eneste som trengs av ekstrautstyr til mitt Humminbird ekkolodd for å gjøre det klart for isfiske. Dette er en isgiver, kjøpt her, hos West System i Oslo. Giveren heter XI 9 20, og har en veiledende pris på 1199 NOK. Giveren kommer med en enkel bruksanvisning som viser hvordan man monterer skumgummien som senere brukes for å få riktig dybde i forhold til istykkelsen.

Den viser også hvordan man fester medfølgende løftekabel som festes i toppen av giveren for å sikre korrekt vinkel hver gang man senker ned giveren i hullet. Nettopp det at giveren vinkles ved hjelp av et toppfeste gjør at man slipper å bekymre seg for vinkelen. Det er fullt mulig å ta med giveren man bruker på båten om sommeren, for de som har denne portabel. Jeg har montert min SI giver portabelt på båten og kunne i teorien brukt denne på isen, men det er vanskeligere å justere vinkelen med en sånn i forhold til en dedikert isgiver. Et annet argument for å velge en isgiver er at denne kan løftes ut av hullet ved kjøring av fisk. Da slipper man at fisken kjører seg fast i kabler. Har man montert en vanlig giver på en pinne eller stang vil jeg anta at det blir mer styr å få dette opp av hullet raskt nok.

Ellers er dette plug and play for min Helix. Den første isgiveren jeg skaffet meg viste seg å være defekt, men en kjapp prat med Flak løste dette og en ny, fungerende, giver kom i posten noen dager senere. Som norsk importør av Humminbird, viste de meget god service og kunnskap om sitt produkt!

På bildet over ser man at skjermen er montert på en verktøykasse med fester fra Ram. I verktøykassa har jeg et 12ah fritidsbatteri og plass til alle ledninger og isgiver. Selve kassa med batteri blir med på alle turer hele året ettersom jeg har en portabel løsning også i båten. Kassa kan bæres, men med pulk blir alt mye smidigere.

Til slutt vil jeg anbefale alle som er glade i å fiske om vinteren og som har et ekkolodd liggende til å vurdere muligheten for å skaffe en tilhørende isgiver. Da får man glede av ekkoloddet også vinterstid!