Mattilsynet planlegger å ilegge ytterligere 15 oppdrettsanlegg straff for å ha spredd lakselus.
Av: Endre Hopland
Regiondirektør i Mattilsynet, Bjørn Røthe Knudtsen, er klar på at for mange oppdrettere gjør en for dårlig jobb med å redusere antallet lakselus i merdene sine. Nylig fikk tre oppdrettere pålegg om å halvere produksjonen sin for å bøte på problemet, og om en ukes tid følger Mattilsynet opp med samme krav til 15 nye anlegg på svartelisten.
– Det er ikke vårt mål å straffe flest mulig, men alle oppdrettsanlegg skal holde seg under et bestemt lakselusnivå for å hindre smitte til andre oppdrettsanlegg og til villfisk. Det er viktig å få luket ut disse anleggene fordi de ødelegger for andre og bidrar til flere behandlinger med lakselusmidler, økt resistens og dårligere fiskehelse og fiskevelferd, sier Bjørn Røthe Knudtsen ifølge Bergens Tidende.
Lakseoppdretterne selv er alt annet enn blide. De mener straffen er for hard, og viser til at halv produksjon vil medføre store inntektstap for næringen.
– Tenk deg selv at inntektene over natten blir halvert. Det er dramatisk. Mange av disse sakene kan ende som advokatmat, sier fagsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Ketil Rykhus.
Ifølge Mattilsynet er det anlegg med langvarige overskridelse av lusegrensen som nå vil få begrensninger. Navnene på alle disse oppdretterne vil bli offentliggjort, og tiltaket blir fremstilt som en del av regjeringens hardere linje mot oppdrettere.
– Langvarige overskridelser av regelverket kan være et uttrykk for at produksjonen er for stor og at oppdretterne mangler behandlings- og utslaktningskapasitet, sier Knudtsen.
Klager på vedtaket vil ifølge Mattilsynet ikke få oppsettende virkning. Det betyr at halveringen av produksjonen må gjennomføres selv om oppdretteren skulle klage på vedtaket.
Fagsjef Rykhus i FHL tror klagene kommer. Oppdretternes forening har hatt dialog med Mattilsynet, og selv advart mot ordningen.
– Vi mener det allerede er tiltak som kan gjennomføres med tidligere og raskere nedslakting av anlegg som har et luseproblem. Det er et system som bygger både på frivillighet fra oppdretterne, og pålegg fra Mattilsynet. Vårt syn er at denne ordningen bør få fortsette før pålegg om redusert produksjon innføres, sier han til Bergens Tidende.
Rykhus er bekymret for konsekvensene halveringen vil ha for de mindre oppdrettsselskapene.
– Ingen oppdrettere ønsker å ha lakselus, det er dårlig økonomi og dårlig dyrevelferd, men et tiltak som halverer en liten oppdretters inntekt, er for drastisk, sier han.
Jan-Are Aas har registrert at Hooked omtaler snodige fangster, og har derfor sendt oss noen ord om en uvanlig fisketur han hadde i Nordland i fjor sommer.
Jan-Are forteller:
«Vi var på Tjeldøya i Tjeldsund i Nordland og fisket fra land, hovedsakelig etter laks og sjøørret. Ingen eksemplarer av ønsket art ble fanget, men masse stor sei, lyr og makrell ble landet. Jeg fisket med en 18-grams Stingsilda i blå/sølv, og vendte meg etter hvert mot ei lita bukt. Det tok ikke mange kastene før jeg fikk en spesiell fisken på kroken, og snart hadde jeg fått tre stykk. De to første hadde blitt krøket i ryggregionen, men den tredje hadde spist Stingsilda. Fiskene var fra 28-35 centimeter lange, og jeg og en kompis diskuterte lenge hvilken fisk det kunne være. Svaret kom vi ikke frem til før vi hadde kommet oss hjem og sjekket fisken opp på nett. Vi ble da så overasket av fangsten at vi ringte Fiskerihøgskolen for å meldte dette inn. De var nysgjerrige på informasjonen, og mente at dette var en ganske sjelden fangst så langt nord. Det var ifølge de heller ikke registret slike fangster i dette området, i alle fall ikke som de hadde hørt om. Vi var selv så usikre da jeg fikk fiskene at de ble satt pent ut igjen. Senere har vi fått vite at dette er fisk det er vanlig å få i garn langt ute på havet, og at denne er en delikatesse. Hadde vi visst dette da, hadde de nok blitt kveldsmat.»
Fiskene Jan-Are Aas fikk er av arten storsil. Dette er en beinfisk i silfamilien, og den største av alle silene. Fisken kan bli opptil 40 centimeter lang, men så store eksemplarer hører til sjeldenhetene. Storsilen ligner sin nære slektning småsilen, men skiller seg fra denne blant annet ved å ha to tenner i ganetaket og på at det er skjell over hele kroppen.
I tillegg har storsilen vanligvis en mørk flekk fremme på snuten, noe småsilen ikke har. Flekkes kan sees på bildet fiskeren selv har sendt oss. Storsilen er ikke noen uvanlig fisk i Norge, og den er også et viktig byttedyr for mange av havets rovfisker. Å få den på stang er likevel ikke noe alle får oppleve, så Jan-Are Aas har all grunn til å være fornøyd med fangsten sin, selv om det finnes en del sportsfiskere som har lurt den til hugg tidligere, også. Norgesrekorden skal være tatt på Kongepilken, så arten er tydeligvis ikke redd for store munnfuller…
Har du noe å bidra med i denne spalten? Send en e-mail til endre@hooked.no.
Produksjonssjefen for Grieg Seafood i Finnmark er i Høyesterett dømt til ubetinget fengselsstraff for juks med telling av lakselus og fisketetthet.
Av. Endre Hopland
Det var høsten 2013 at Grieg Seafood Finnmark vedtok en bot fra Økokrim på 2,3 millioner kroner for å ha feilrapportert lusetall og fisketetthet ved flere anledninger. Etter at boten var vedtatt, innrømmet også produksjonssjefen feilrapporteringen til Mattilsynet. Han innrømmet også å ha avgitt falsk forklaring.
Det var Dagens Næringsliv som først omtalt saken om produksjonssjefen, som i tingretten først ble dømt til 75 dagers betinget fengsel. Lagmannsretten skjerpet deretter straffen til 90 dagers fengsel, hvorav 60 dager ble gjort betinget. Både produksjonssjefen og Økokrim anket til Høyesterett, der fem dommere enstemmig nå har kommet frem til at produksjonssjefen må sone 30 dager i fengsel. I tillegg kommer 30 dager med betinget straff.
– Dette er en viktig dom. Det er første gang Høyesterett kommer med en slik dom om miljøkriminalitet i oppdrettsnæringen, og den er av stor prinsipiell betydning, uttaler statsadvokat Aud Slettemoen i Økokrim.
I sin domavsigelse skriver Høyesterett blant annet at myndighetene de siste tiår har tillatt en sterk vekst i oppdrettsnæringen på tross av de miljøutfordringer som følger med virksomheten.
– Som lagmannsretten påpeker, innebærer dette at oppdretterne til egen vinning er gitt rett til bruk av allmennhetens naturmiljø og ressurser, og det følger utvilsomt av dette en særlig forpliktelse til å overholde forutsetninger og begrensninger som offentlige myndigheter har satt for virksomheten, heter det i dommen.
Videre blir det pekt på at både hensynet til miljøet og til næringen tilsier at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt på forsettlige overtredelser.
I en serie videoer viser vi deg alt du trenger å vite om fluebinding. Først ut er noen episoder for deg som skal komme i gang. Jon-Erlend Sundnes går igjennom utstyr og materiell for å få deg inn i den herlige verden av fluebinding.
Kjenner du noen som har alt fiskeutstyr det er mulig å kjøpe for penger i boden eller garasjen? Eller aller helst begge steder? Kanskje er du der selv, også? Vel, vi tipper du ikke har den nye, snedige innretningen Minn Kota nå lanserer.
Minn Kota kommer med noen frekke, nye funksjoner på deres Ulterra-modell, som også ble vist på Icast-messen tidligere i år. Vi drar den frem igjen nå, da det har kommet en litt småfrekk video som er verdt å se.
Den mest iøyefallende er kanskje automatisk «Stow & Deploy» som de kaller det, et system som senker ned og løfter opp el-motoren automatisk, i tillegg til å kunne justere høyden underveis, alt ved hjelp av en fjernkontroll. Dette gir fiskeren stor kontroll på grunnere partier, uten å måtte gå i baugen for å justere dette manuelt.
Først av alt vil jeg takke Fiskeriminster Elisabeth Aspaker for at hun følger situasjonen nøye og ser min og andre miljøbevisste sin frustrasjon.
Hun uttaler i sitt innlegg følgende: Spørsmålet er hva som er akseptabel miljøpåvirkning og hvordan vi kan forene bærekraft med forutsigbar vekst.
Jeg starter her med å få frem hva bærekraftig utvikling er. Store norske leksikon sier dette: Bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Det betyr altså en oppdrettsindustri som ikke skal ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter.
Jeg tror nok at er det noe som truer fremtidige generasjoners muligheter, så er det episoder som dette og rekordår med lakselus. Fiske er hobby til svært mange nordmenn, og en viktig rekreasjonsmulighet. Men det går også utover fjordfiskere, elveeiere, lokalsamfunn som har gode inntekter på sportsfiskere, og på mulighetene man har til å se villfisk i sitt naturlige element.
I Hordaland er listen lang over elver som er ekstremt utsatt for påvirkning utenfra. Rekordår med lus og enorme rømninger er tragisk.
Vi hørte Mattilsynet si i sendingen på NRK Ekko 22.1.15 at veksten hos næringen har ikke ført til tilsvarende vekst hos dem, de har rett og slett ikke mulighet til å drive tilstrekkelig tilsyn.
Vi har nettopp sett høyesterett dømme ansatte i næringen for juks med tetthet av fisk og lusetall. Er dette en næring vi vil ha videre vekst hos før vi har tillit til den? Eller til vi har et kontrollorgan som kan overvåke dem?
Jeg liker ideen om trafikklyssystemet, men er uenig i håndteringen. Burde ikke rødt lys bety tilbakedragelse av konsesjon? Hvis man ikke klarer å ta vare på miljøet rundt anlegget, hvorfor skal man da få fortsette?
Gult lys burde bety mindre biomasse i sjøen, hvorfor fortsette med samme drift hvis man ikke klarer å holde miljøet rundt anlegget bra?
Grønt lys bør ikke automatisk bety vekst, da bør man i hvert fall over tid vise at man kan holde anlegget på grønt nivå.
Noe av det som undrer meg mest, er hvorfor det snakkes lite om tette lukkede anlegg. Man kan lese i diverse artikler om gode resultater i testanleggene for dette.
Når man vet at de store tallene ved rømming gjelder smolt som rømmer ut gjennom maskene på notmerdene, så vet man at denne smolten ikke ville rømt ut av et tett anlegg.
Lusepress på villfisk vil minske betraktelig ved tette anlegg, sykdomsspredning vil minke betraktelig, og ikke minst kan man samle opp de enorme mengdene med spillfôr og kloakk.
Jeg foreslår at vi først får næringen bærekraftig før vi snakker vekst. For jeg ser ikke denne bærekraften, jeg ser fjorder tettpakket med rømt fisk og villfisk med lusepress som aldri før har vært sett.
Elite serien til Lowrance har eksistert lenge, men har fått en aldri så liten «facelift». Her ser vi litt nærmere på Elite CHIRP.
Av: Erik Grimsøen
Elite CHIRP bygger på forrige generasjon av Elite-serien som het Elite HDI. Spesifikasjonene er nesten identiske, men de nye modellene har fått en funksjon som de eldre ikke har; CHIRP. For å håndtere denne teknologien har Elite CHIRP også fått en mindre oppgradering av prosessor og hardvare, samt en annen chip for å håndtere CHIRP delen av ekkoloddet. CHIRP er en forkortelse for Compressed High Intensety Radar Pulse, en teknologi som opprinnelig ble utviklet for radar for å øke rekkevidden på radarsignalet og bedre måloppløsningen.
Elite 9 CHIRP (foto; www.lowrance.com)
CHIRP i radarsammenheng har eksistert siden 60-tallet, og dukket opp på ekkolodd for fritidsmarkedet på 90-tallet. Teknologien er med andre ord ikke noe nytt, men som for så mye annen teknologi har det som tidligere var forbeholdt de øverste prisklassene etterhvert beveget seg ned i prisklasser som ikke forutsetter at Lottobongen har gått inn.
I all ærlighets navn var Raymarine først ute med CHIRP i denne prisklassen, men det er uansett hyggelig å ønske Lowrance velkommen etter. Vi har tidligere testet Raymarines rimelige CHIRP-modell Dragonfly, den testen kan du lese HER, og skrevet om de nye 2015-modellene deres som du kan lese om HER.
Ekkoloddet baserer seg på å sende en lydpuls ned i vannet, og så tar ekkoloddet tiden fra lydpulsen forlater ekkoloddgiveren, og til den kommer tilbake som et ekko. Tiden det tok forteller ekkoloddet hvor dypt det var før lyden ble sendt tilbake.
Ut i fra hvor sterkt returekkoet er, ser ekkoloddet om det som returnerte ekkoloddet var stort eller lite, hardt eller mykt. De fleste ekkolodd i dag kan sende sin lydpuls på flere frekvenser, for eksempel 50 kHz og 200 kHz. Ulike frekvenser har ulike kvaliteter, i praksis når en lavere frekvens lengre ned i vannet, mens høyere frekvens gir mer detaljer.
Elite 7 CHIRP (foto; www.lowrance.com)
Forskjellen på CHIRP og det tradisjonelle ekkoloddet, er at CHIRP sender på mange frekvenser SAMTIDIG, og setter sammen resultatet i ett skjermbilde. Det tradisjonelle ekkoloddet med låst frekvens, sender på en og en frekvens, og presenterer resultatet i forskjellige skjermbilder. Rent teoretisk gjør dette at CHIRP:
Sender mer energi ned i vannet
Når dypere
Har bedre målseperasjon
Er mindre utsatt for støykilder i vannet
Alt dette er positive ting, som gjør at vi som sportfiskere kan finne fisk på dypere vann, og tolke hva vi ser på mer presist. Teknologien har egentlig bare en betydelig ulempe, og den ulempen har vært pris. Heldigvis er ulempen altså i ferd med å bli borte, i hvertfall for selve ekkoloddet.
Det er fortsatt slik at selve ekkoloddgiveren også har stor betydning, og felles for disse rimelige CHIRP-ekkoloddene er at de er beregnet på å brukes med rimelige ekkoloddgivere. Resultatet av dette er at de blir merkbart bedre enn tilsvarende modeller uten CHIRP, men at de fortsatt har en bit igjen til sine dyrere søsken som bruker høykvalitetsgivere fra Airmar.
Elite 5 CHIRP (foto;www.lowrance.com)
De første modellene av Lowrance Elite CHIRP kom i 2014, men i 2015 er serien komplett med disse modellene:
Elite 4 CHIRP
Elite 5 CHIRP
Elite 7 CHIRP
Elite 9 CHIRP
Elite 4 CHIRP har 4,3″ skjerm, øvrige modeller har samme skjermstørrelse som modellnavnet. Med andre ord har Elite 5 CHIRP en 5″ skjerm. Alle 4, 5 og 7 modellene finnes i tre utgaver (9 finnes ikke som ren kartplotter):
X-modell som kun har ekkolodd (ikke GPS med kartplotter)
M/ HD-modell som kun har GPS med kartplotter (ikke ekkolodd)
Kombienhet med begge deler
Merk at det er forskjell på hardvaren i de tre variantene, du kan altså ikke «oppgradere» de rene ekkoloddene til kombienhet med ekkolodd og kartplotter. For den dyrere HDS-serien til Lowrance kan man sette for eksempel en HDS som er ren kartplotter i nettverk med en HDS med ekkolodd, og på den måten få ekkolodd på kartplotterskjermen. Men denne typen nettverk krever ethernet, og Elite-serien har ikke ethernet. Du kan med andre ord ikke koble sammen to Elite på samme måte som du kan med HDS.
Alle Elite CHIRP har NMEA0183, en form for nettverk som i praksis betyr at du kan koble de til en VHF (radiokommunikasjon) eller AIS (identitetsgjenkjenner). Poenget med nettverk mot VHF er å gi VHFen posisjonsdata, slik at den kan sende nødsignal med din posisjon hvis ulykken skulle være ute. For AISen sin del betyr det at du kan få opp andre båter med AIS på din kartplotter, noe som kan være meget nyttig på steder med mye yrkestrafikk.
Elite 7 CHIRP og Elite 9 CHIRP har i tillegg til NMEA0183 og et begrenset NMEA2000. De er med andre ord ikke fult kompatible med dette nettverket, men kan bruke deler av det.
I praksis er dette mest relevant for de som er avhengig av å bruke en ekstern GPS-antenne, for eksempel hvis du skal sette enheten inne i et styrhus med mye metall i konstruksjonen som ellers blokkerer signalene til den interne GPS-antennen du har i alle modellene med kartplotterfunksjoner.
Det beste alternativet for en slik ekstern antenne er Lowrance Point-1, som også har innebygget elektronisk kompass. Du kan lese mer om Point-1 HER og mer om hvordan marine nettverk fungerer HER.
Elite 4 CHIRP (foto; www.lowrance.com)
Veiledende pris fra importør ProNav går fra 1.975,- for Elite 4x CHIRP uten ekkoloddgiver, og opp til 16.025,- for Elite 9 CHIRP som kombienhet med den dyreste ekkoloddgiveren. Se forøvrig ProNavs prisliste HER.
Vi regner med at storselgeren i serien vil bli Elite 5 CHIRP. Skjermen på 5″ egner seg godt i mindre båter for sportsfiske, den er stor nok til at man kan dele skjermen med for eksempel ekkolodd og kart, samtidig som den er liten nok til at den passer mange lommebøker. Vi har derfor bedt om å få låne en Elite 5 CHIRP for testing, og resultatet av denne testen kan du lese her i løpet av ukene som kommer.
Fishspot er nettportalen som gir deg en oversikt over det beste innlandsfisket i sørøst-Norge. Nå er årets Fishspot-katalog ute, men foreløpig bare på engelsk.
Av: Endre Hopland
Fishspot tilbyr, i tillegg til oversikten det refereres til i ingressen, informasjon om fiske og losji. Fiskekort til aktuelle områder kan også kjøpes på nettet, og Fishspot er tilgjengelig på flere språk. Tar du utgangspunkt i portalen sine kartsider, finner du informasjon om de ulike fiskesoner og overnattingssteder ved å klikke på ikonene i kartet.
Nå er altså den engelske utgaven av årets Fishspot-katalog ute. Den norske er sendt til trykkeriet, og ventes klar innen kort tid. Den engelske utgaven finnes også tilgjengelig i gratis, elektronisk format. Katalogen finner du her.
Fishspot er et eget samvirke under stiftelse, dannet av rettighetshavere, overnattingsbedrifter, fiskeguider og andre virksomheter som har tilknytning til fisketurisme. Fisketilbudene i Fishspot er organisert i ulike kategorier, og alle kategoriene finnes under fanen Fisketilbud.
Ahhhhhhhh som vi slapper av med denne rolige, inspirerende og tidvis melankolske snutten i fra Dorge Rundt. Det slår meg at Lasse har en veldig søvndyssende og trivelig stemme. Fikk litt lyst til å ta på tøfler, frem med kakaoen og bare se på mer! Fluefiske i Nordmarka på godt og vondt, digger det.
