Danmark har Bornholm, Sjælland og Fyn, svenskene har Østersjøens øyer, Skåne og Vestkysten. I sør-Norge har vi Lista.
Av: Trond Mossmann
Lengst sørvest i Vest-Agder finner du Lista. Kilometervis med strender. Oppbrutt av steile klipper og rullestein. Skjærene er mange, skjulestedene likeså. Bratte fjell som bakteppe, innenfor ligger dype fjorder. En værhard kyst, vannet er stadig i bevegelse. Vannsportentusiastenes mekka – og sjøørretjegernes hotspot. Høy k-faktor og bra snittstørrelse, kombinert med et vakkert stykke natur gjør Lista til et selvskrevent sjøørretparadis!
Listas kyst er langstrakt. Fra Eikvåg til Sigersvoll er det grovt regnet rundt 45 kilometer kystlinje, hvor brorparten er langgrunn. Flere skjær, grunner og holmer bryter opp sandstrendene på østkysten, og i vest regjerer rullesteinene. Landskapet nær kysten er flatt, steingjerdene er mange, og sandstrendene uendelig lange – et Danmark i miniatyr. Noen små åer finner også veien ned til kysten, og i disse ferdes årlig fisk som snuser på tosifret antall kilo for å gyte.
Året rundt
Listas kyst er fiskbar året rundt, men er kjent for kraftige vinder fra vest. Kystlinjen er fryktet blant skipsfarende, og kysten har tatt mang en båt i forvaring. Vrakene er mange, historiene det samme. Vannet fryser sjeldent til, til det er det for mye bevegelse i vannmassene.
Ørretene finner næring uansett årstid. På vinteren er kysten rik på tanglopper, og tobis finner du, nesten, alltid langs strendene. Våren og høsten er høysesong. Ørreter i god kondisjon herjer langs kysten. Jakter det som kan jaktes. Et rikt matfat man knapt finner maken til i Norge.
Sommeren derimot, er en vanskelig tid, som de fleste andre plasser. Sei, Horngjel, Makrell og ikke minst, Fjesingen – badegjestenes skrekk, gjør livet surt for sjøørretfiskere. Mange arter slås om føden, men tar du natten eller ruskevær til hjelp, øker sjansene.
Strendene
Oversett av mange sjøørretfiskere – sandstrendenes ørkenlignende bunn suger bort troa fra selv ivrige sjeler. Området mellom Lomsesanden i øst, til Bausje i vest innbyr til lange vandringer mellom strender, svaberg og klipper.
Sandbunnen syder tidvis av liv. Tobis, nøkkelarten fremfor noen på disse territoriene er et yndet bytte for mange fisker – så også sjøørret. Sølvslåtte torpedoer jager tobiser nærmest året rundt, spreke som få og vakrere enn noen annen ørret. Speilblanke, grønnskjær over ryggen og en nærmest transparent fremtoning der de jager over sandslettene.
De er vanskelige å få øye på, du ser dem knapt før flua eller sluken er løftet opp av vannet og på vei til nye kast. Bråsnur på femøringen, piler ut mot dypere vann før den gjerne følger agnet inn på nytt.
For slukfiskeren er det langstrakte sluker og kystwobblere som gjelder, mens fluefiskeren bør satse på tobisetterlikninger. Decievere, Jiggy, Surf Candy, eller Neoklassikeren «Superflua» i forskjellige varianter er sikre kort – men gå ikke av veien for noe radikalt annerledes. Selv midt i en stim av tobis vil en «avvikende» rosa tangloppe vekke interesse!
Fisken går gjerne langt ute, og har mye areal å bevege seg på – en fordel for spinnfiskeren!
Rullesteinskyst
Innimellom sandstrendene dukker det opp rullesteinsformasjoner. Rene magnetene på byttedyr – og sjøørret! Det er utvilsomt verdt noen ekstra kast på slike plasser, fisken søker inn på grunt vann i jakten på mat og roter gjerne etter tanglopper inne i fjæresteinene. Et brunlig skjær farger ørreten, et hint av gult under buken avslører kosten, kamuflert for tangskog.
Det finnes flere bruddstykker av rullesteinskyst mellom strendene, men ved området rundt Lista Fyr går kysten over fra varierte forhold til rå og barsk rullestein og -klippekyst. Steinete bunn så langt en sluk kan fly – og litt til. Skjær og tangklaser gjør fisket vrient, men den som tilpasser seg kan treffe premiefisk.
Oppsøk badekarsformasjoner, og gjerne litt strømsterke forhold. Tanglopper, reker og tanglus rives fort bort fra trygg grunn, i frie vannmasser er de lette bytter for jagende ørreter. Snittstørrelsen er nok høyest langs rullesteinskysten.
Enkle bytter krever lite energi, og fisken blir fort stor. Dog har matseddelen sin begrensning – ørretene her blir ikke like store som fiskespiserne, og de er sjeldent voldsom spreke, forvent ikke utras på 50 meter – disse ørretene er stort sett forspist!
Reker og tanglopper i forskjellige varianter er sikre bud for fluefiskeren. Flytsnøre og lange fortommer er til god hjelp for å komme i kontakt med bamsene – eksperimenter gjerne med spenstige farger!
Spinnfiskeren har større utfordringer. Fisken går tettere på land, det er grunt og bunnen er full av vegetasjon. Men det finnes løsninger.
Lettere bombardadupper, små kystwobblere og softbaits kan gi gode resultater. Vi skal heller ikke glemme duppmeite langs fordypninger, en brisling eller rekebit vekker ofte interesse. Undertegnedes spinnfavoritt er utvilsomt bombarda kombinert med duftende softbaits alà GULP! Kan presenteres sakte, og lukten vekker selv den særeste ørrets interesse.
Frustrerende
Som så mange andre paradis byr heller ikke Lista på enkelt fiske. Mang en fisker har satt seg i bilen, kjørt i timesvis, fisket seg lei, ikke sett snurten av ørret og sverget å aldri fiske her igjen. Med drøye fem mils langgrunn kystlinje har sjøørreten mye boltreplass, og storfisken kan smelle på overalt, men samtidig være fraværende.
Lokalkunnskap er, som så mange andre plasser, en viktig suksessfaktor. Forhør deg gjerne med lokale sportsfiskebutikker, sportsfiskere eller grupper på eksempelvis FB. Lokal «know-how» kommer man aldri utenom, uansett om du er på Gotland eller på Lista!
De lokale ekspertene har årevis med prøving og feiling på samvittigheten, og selv med kunnskapene og erfaringene i orden ligger det mange timer bak hver fangede fisk. Men timene er glemt når ørreten bryter overflaten splittsekunder etter hugg.
Planlegger du en lengre sjøørretekspedisjon i Skandinavia, og har lyst til å prøve noe nytt og unikt? Da kan Lista være noe for deg. Uslåelig vakker natur, tidvis givende, men krevende fiske og flotte opplevelser. Hva mer kan man ønske seg?
