Nattjegerne



Del dette:

Når folk flest har pakket seg godt inn i dynen og er langt inne i drømmeland, lusker Kim Rasmussen (37) og Geir Andreassen (36) rundt i fjæresteinene med kraftige hodelykter og små fiskestenger. De drømmer for så vidt de også, men først og fremst er de på jakt. Vi ble med karene på en sein nattøkt.

Av: Endre Hopland

Vi skriver mai måned, men det er lite som minner om vår i det vi stiger ut av bilene et lite stykke unna nattens fiskeplass langt ute på Sotra. Det er både regn og vind i luften, eller ekte Vestlandsvær om du vil. Vinden har riktignok lagt seg en del fra tidligere på dagen, men fremdeles er det surt ute. Her er det bare å kle seg godt, for det skal fiskes i mange timer.

Fra bagasjerom og bakseter hentes nattens fangstredskaper ut, og det er hevet over enhver tvil at tiden da en tok med seg en stang og to sluker når en skulle på fisketur er forbi. Geir plukker ut fire stenger fra bilen. Kim kvitterer med seks. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når de merkelige og lyssky tangbrosmene skal til pers.

Tålmodighetsprøve

Kim og Geir har bare kjent hverandre i vel et år, men de har veldig mye av den samme ballasten, spesielt på fiskefronten. Begge har fisket siden de kunne gå, og fascinasjonen for mangfoldet i havet har fulgt dem siden de lå på bryggekanten eller snuste rundt i fjæresteinene tidlig på 80-tallet.

Utstyret i orden
UTSTYRET I ORDEN: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når artsjegerne er på fisketur.

Bryggefiske og roting i strandsonen er aktiviteter alle som har vokst opp i nærheten av sjøen kan kjenne seg igjen i, men å ta opp igjen, og faktisk også perfeksjonere barndommens første fiskeopplevelser i voksen alder, det er unektelig for de spesielt interesserte.

Så er det da også to spesielt interesserte karer vi er med denne onsdagsnatten. Ingeniøren Kim skal på jobb hos GK Norge AS om åtte og en halv time, men regner ikke med mye søvn før den tid. Av og til må hvilen bare vente. Prosjektlederen Geir har derimot mulighet til å sove lenge dersom det skulle trekke ut, og det regner han med at det gjør. Tangbrosmefiske er nemlig en tålmodighetsprøve.

Utvikling

Kikkfiske er, som navnet tilsier, fiske etter fisk du allerede har fått øye på. Metoden har lange tradisjoner langs norskekysten, men historisk sett har dette jevnt over handlet om matauk. Alt fra laks til diverse flyndrer har blitt fanget med gilje, garn, spyd, lyster, klepp, stein eller det som måtte ligge nærmest, alt for å få mat på bordet.

Kim og Geir sitt fiske har likheter med det folk holdt på med før i tiden, men et par vesentlige forskjeller er det likevel. For det første fiskes det med stang og krok, for det andre er targetartene ofte veldig små og for det tredje er det nesten utelukkende fang og slipp som bedrives. Matfisken henter de andre steder og med andre metoder.



– Dette fisket handler om å få så mange arter som mulig, og når arten er sikret er det om å gjøre å få de største eksemplarene. Fiskene tas vanligvis på små kroker som gjør minimalt med skade, og all fisk blir sluppet løs igjen etter veiing og noen bilder. Det tåler de godt, forklarer Kim.

Besøk fra hele landet

Artsfiske, som fiske etter forskjellige arter kalles, blir stadig mer populært i Norge. Miljøet teller over 500 aktive fiskere, og disse er spredd over hele landet. Internett er selvsagt arenaen der folk prates og blir kjent, bilder og fangstrapporter deles og erfaringer utveksles, og artskunnskapen dette miljøet etter hvert har tilegnet seg er enorm.

Både Geir og Kim har jaktet forskjellige arter i mange år, men interessen fikk seg en skikkelig oppsving i fjor. Da ble nemlig Kim førstemann i Norge som fikk arten nordlig tangbrosme på stang. Bare noen måneder senere ble han også førstemann i landet til å lure opp arten strandtangbrosme.

Slikt er ikke hverdagskost, og i det dedikerte miljøet vakte fangstene oppsikt. Siden den gang har noen utvalgte havner på Sotra hatt besøk av artsfiskere fra både Rogaland, Trøndelag og de indre deler av Østlandet, og de har alle vært på jakt etter fisker folk flest ikke engang vet finnes.

Kodeknekking

– Det er ikke størrelsen det kommer an på i denne settingen her, det kan vi vel bare slå fast med det samme, konkluderer Geir, mens han rigger opp to stenger med småkrok og reke som agn.

Tangbrosmene tilhører torskefamilien, men oppfører seg på ingen måte som en torsk. I Norge finnes det seks arter, og inntil mai 2014 var bare tre av disse fanget på stang. Nå er tallet oppe i fem, og det er altså Kim sin fortjeneste.

På jakt
PÅ JAKT: Kim Rasmussen (t.v.) og Geir Andreassen speider etter tangbrosmer lenge etter normal leggetid. Artsjegere må regne med en del seine netter.

På plassen vi fisker denne onsdagsnatten er det tatt tre forskjellige arter. I tilligg til overnevnte strandtangbrosme og nordlig tangbrosme, dukker også femtrådet tangbrosme opp her. På landsbasis er dette den klart mest vanlige av tangbrosmene, men det er bare de siste par årene at fisken har blitt en nokså vanlig fangst i artsfiskemiljøet.

– Det handler om å knekke koder, forstå fisken sitt levesett og tilpasse fisket sitt etter dette, forteller Kim, mens han senker en bit kokt reke ned mellom steinene inne i det gamle kaianlegget vi fisker i.

74 av 75 arter i Hordaland

Kikkfisket er utrolig visuelt, og derfor langt mer spennende enn vanlig blindfiske. Men det krever også at en klarer å holde tungen beint i munnen når det skjer ting.

– Vi fisker jo stort sett nede i steinurer og inne i små huler, etter fisker som ikke er glad i lys. Det blir mye leiting og mye venting, og når sjansen byr seg må en ta den med det samme, forklarer Kim, som selv har en artsliste som teller 75 forskjellige fiskeslag i Norge.

I miljøet er dette et antall som er midt på treet. De fremste artsjegerne i landet ligger tett oppunder 120 arter i norske farvann, men listen til Kim er likevel spesiell. Han har nemlig fått 74 av de 75 artene sine innenfor Hordaland sine fylkesgrenser.

I tillegg har han bare fått seks arter i ferskvann. Det vil si at dersom han tar seg en østlandstur eller to, vil han kunne plukke så mye som 20 nokså enkle ferskvannsarter vi ikke har her på riktig side av fjellet. Potensialet er med andre ord stort.

– Handler om interesse

Geir har på sin side fisket mye østpå i yngre år, og har da også notert seg for majoriteten av ferskvannsartene. Listen hans teller 99 arter, fordelt på 36 år med fiske. Den neste nye blir altså en jubileumsart, og slikt kimser en ikke av. Også han har alle saltvannsartene sine i Hordaland, til sammen 79 i tallet.

– Da jeg var liten ble jeg bare referert til som «han som ligger på bryggen» dersom folk ikke visste hva jeg het. Jeg har alltid gått og kikket ned i sjøen, og fisket på alt som kunne fiskes på. Samtidig har jeg ikke vært særlig aktiv på internett i voksen alder, og det er bare et års tid siden jeg skjønte at det faktisk fantes flere som var like sprø som meg her i landet, gliser han.

At hobbyen deres er en tanke sær er de to kompisene fullstendig klar over, men isolert sett er det da også slik med de fleste hobbyer.

– Det handler jo om interesse, dette. Hva folk bruker fritiden sin på er jo opp til den enkelte, men jeg tror nok vi kunne funnet på mye dummere ting enn å sitte ute i natten og lyse ned i sjøen, sier Geir.

Tydelig visual

Denne onsdagsnatten er det nokså rolig der nede mellom steinene. Svartkutlingene er alltid på jakt, og det dukker opp noen brukbare eksemplarer i løpet av den første timen med fiske. Disse får plass i et plastikkakvarium i påvente av et eventuelt gruppebilde.

Eter hvert som timene går heises også ulke, dvergulke og tangsprell opp på tørt land, før de blir plassert i akvariet. Kim og Geir er konsentrerte, og fra tid til annen blir det meldt om observasjoner av det som kan være en av targetartene.

På et tidspunkt har vi også en tydelig visual på det som etter alt å dømme er en nordlig tangbrosme. Dessverre forsvinner fisken før noen rekker å fiske på den. Dette er fisker som ikke er enkle å få i utgangspunktet, og under press blir ikke akkurat oppgaven enklere.

Femtrådet

Klokken har passert midnatt med en god time da Kim plutselig vipper en langstrakt, lysebrun fisk opp på land. Det hele skjer veldig fort, men slik er det ofte under dette fisket.

– Jeg så bare et hode, og plasserte rekebiten rett foran det. Fisken tok med det samme, oppsummerer Kim, samtidig som han konstaterer at det er en femtrådet tangbrosme han har landet.

Selvforklarende
SELVFORKLARENDE: Tangbrosmene er en del av torskefamilien, og har bra med skjeggpryd. Den femtrådede har, som navnet tilsier, fem skjeggtråder.

Dette er altså den vanligste av tangbrosmene våre, men ikke i Bergensområdet. Selv om det bare er et år siden den første nordlige tangbrosmen i Norge noen gang ble tatt, har arten nemlig vist seg å være tallrik på de rette plassene. Kim har fått et tosifret antall allerede, og det er også den eneste av tangbrosmeartene Geir har fått. Femtrådet ville med andre ord vært ny art for sistnevnte.

– Det var feil mann som tok den, men vi fikk i alle fall arten. Det var det viktigste i natt. Vi kan jo ikke fremstå som idioter heller, gliser Kim.

Vindusfiske

Kikkfisket til Geir og Kim foregår stort sett fra land, men på lik linje med mange av de andre artsfiskerne i Norge, har de også begynt å vade etter fisk på nattestid. Utstyrt med såkalt tungevindu, et redskap som i praksis er en stor vannkikkert, vasser de langs strendene våre på jakt etter sandlevende rariteter.

Dette har ført med seg fangster av arter som fløyfisk, piggvar, slettvar og mulle. De to sistnevnte er veldig sjeldne fisker på våre kanter av landet, men de finnes altså. Kunsten er bare å lete godt nok, på rett sted og til rett tid.

– Vindusfisket er fantastisk artig, og en lærer utrolig mye om de forskjellige fiskene av å se dem på nært hold, og i sine naturlige omgivelser, forteller de to.

I løpet av et år blir det selvsagt mye fiske etter større arter også, både fra land og båt, og mye fisk blir også med hjem som mat. I en artsfiskers verden har alle fisker verdi, men bare utvalgte arter blir spist. Velging og vraking i råvarer er et privilegium som følger med hobbyen.

Midt i uken

På den vesle kaien på Sotra er natten er i ferd med å bli til morgen, og karene innser etter hvert at det blir med denne ene tangbrosmen. Kim konstaterer at det er to timer til vekkerklokken hans ringer. Hjemme sover konen og datteren godt. De får ta sovingen for ham også dette døgnet.

– Det er selvsagt best å ta slike turer når en har fri dagen derpå, men det går stort sett bra med en nattøkt midt i uken, også. Mye frisk luft og konsentrasjon vet du, slikt skjerper sansene, sier Kim.

Men frisk luft eller ikke, nå er det nesten lyst ute, og det er et godt stykke å kjøre hjem igjen. Det har blitt torsdag med god margin, og selv om nattens økt ikke tok helt av fiskemessig, er vi slett ikke misfornøyde. Dessuten er det meldt fint vær til helgen, og denne er jo faktisk bare en dag unna.

Kanskje napper Geir eller Kim opp en ny art mens Johan Golden hopper etter Wirkola allerede fredag kveld? Sjansene er i alle fall gode for at de er ute i natten med fiskestengene sine…

Del dette:
Prev Historisk oppdrettsdom
Next Jirka fikk rekordstor spisskate

Comments are closed.