Hei!
Jeg har nettopp kjøpt en Shimano Biomaster haspelsnelle, og lurer derfor på hvordan jeg gjør det med vedlikehold av en slik snelle når det kommer til å bruke olje og fett (og hvor en bruker hva)? Og må jeg eventuelt skru opp snella for å komme skikkelig til? Og et annet spørsmål: Er det nødvendig med fluorcarbon-fortom når jeg fisker sjøørret med nanofil low visible-sene? På forhånd takk!
– Mvh Erik Grytten
Hei!
Fint at du allerede har tenkt på vedlikehold av en så bra haspelsnelle. Shimano er ofte flinke til å sette opp snellene slik at de skal «spinne» best mulig ved sveiving, men man finner at ved noen enkle grep så kan man beskytte og vedlikeholde snellen litt ekstra.
Man får gjort et enkelt vedlikehold uten å måtte åpne snellen, men det er klart at ved å åpne snellen etter bruk et par sesonger (avhengig av hvor mye den brukes og hvor mye man bruker den i saltvann) så får man gjort langt mer for å holde deler rene, samt godt smurt med fett og olje. Det er en helt annen prosess, som vi bør ta for oss i en egen artikkel i så fall.
Hvis vi skal ta for oss snellen uten at den åpnes så er det noen punkter du kan sørge for å vedlikeholde. Akslingen som spolen sitter på er ett av de punktene. For å finne akslingen så skrur du frontbremsen til høyre frem til den er så løs at du kan ta den av.
Legg denne delen til side på bordet. Nå er spolen løs, og du kan dra den rett av akslingen. Her er det forøvrig ingen deler som kan løsne eller ramle ut, så du behøver ikke tenke på den slags.
Dra spolen rett ut og sett den til side. Nå ser du akslingen. Når du nå sveiver så vil du se at akslingen går en viss lengde ut og inn av snellehuset. Ved å legge et lett lag av olje langs akslingen, samt i bunnen der du ser den går inn i snellehuset, så vil den gli jevnt og mykt ved sveiving.
Legg to-tre små dråper med olje langs akslingen. Alternativt kan du ta litt fett og én dråpe olje og pensle dette langs akslingen. Da får du en god glid, samtidig som fettet bevarer en hinne langs metallet, som ikke tørker ut. Ikke bruk mer enn én dråpe olje i denne miksen, da olje løser opp fett.
Hvis det er et kulelager festet til akslingen (noe man ofte finner på dyrere haspelsneller) så gjerne gi det en dråpe olje også.
Sveiven er et annet område man bør vedlikeholde. På modeller som Biomaster så fjernes sveiven ved å skru den bakover til man kjenner at den løsner helt fra snellehuset. Når sveiven er helt ute så kan man sette inn gjengene på sveiven med fett av høy kvalitet og med god bestandighet mot vann. Bruk gjerne en liten og myk pensel slik at du får smurt fettet godt ned i gjenger og områdene langs festet der sveiven møter snellehuset.
Selve håndtaket på sveiven er også et område man ikke skal overse. Det er ikke så mange som vet eller tenker over at her sitter det ofte enten ett eller to små kulelager, som sørger for at håndtaket spinner lett rundt – for å sikre at du som fisker bestandig skal ha en så behagelig opplevelse som mulig, og for at du aldri skal behøve å måtte «finne grepet» når du skal begynne å sveive.
Ytterst på håndtaket vil du se en liten detalj. Her finner du enten en liten plastikkplate med navnet til produsenten, eller det er en plate som du ser møter materialet som håndtaket er laget av. Litt ut ifra design så må du enten skru ut to små skruer, eller du må vippe ut platen med en liten flattrekker. Når platen er fjernet så vil du se festet som holder håndtaket til sveiven – som oftest en skrue med stjernemønster.
Du kan enten dryppe et par dråper olje direkte på skruehodet og satse på at oljen siver litt inn under skruen over tid, eller du kan forsøke å løsne forsiktig på skruen. Ikke bruk for mye makt her og vær sikker på at skruebitsen er riktig til mønsteret i skruen; du ønsker ikke å skrelle istykker dette sporet. Hvis skruen løsner lett så skrur du den forsiktig ut slik at du kan dryppe olje rett i sporet der den skal sitte, deretter skrur du den til igjen. Ikke dra til mer enn nødvendig – husk det.
Se også stedet hvor håndtaket møter sveiven. Ved å dra håndtaket litt ut fra sveiven så vil du kunne dryppe en dråpe olje i overgangen; da vil håndtaket spinne enda litt lettere.
Seneføreren har også et lite kulelager og vil ha godt av en dråpe olje. Her bør man ikke fjerne skruen med mindre man er vant til å skru haspelsneller fra hverandre; seneføreren er bygd opp av flere små deler som MÅ stå i korrekt rekkefølge og system for at ting skal fungere. Det enkleste er å dryppe én dråpe olje direkte i åpningen hvor seneføreren møter skruen som holder bøylen fast til snellerotoren. Oljen vil trekke inn langs åpningene i kanten og smøre.
Så en liten detalj hvor meningene nok er forskjellige. De fleste haspelsneller fra Shimano er utstyrt med en såkalt smøreport. Denne finner man rett foran sveiven på venstre siden – et lite deksel i plast, med skrutrekkerspor. Ofte vil man se i bruksanvisninger at man skal dryppe inn en dråpe olje her med en viss intervall. Her må man vurdere litt selv ut ifra hvor ofte snellen brukes og om den brukes mye i saltvann. Grunnen til at jeg sier det, er (som tidligere nevnt) at olje løser opp fett. Hvis snellen er satt opp med lite fett innvendig fra fabrikk så vil den dråpen (eller to-tre hvis du er uheldig) være med på å løse opp det fettet og følelsen av jevn og myk gange ved bruk av snellen kan endres.
Man kan aldri ødelegge noe ved å dryppe olje innvendig, bare slik at det er sagt. Det er kun følelsen av snellen i bruk som man nok vil kunne kjenne forskjell på over tid hvis man tilfører olje, men aldri fett, innvendig.
Skruene som holder snellehuset sammen kan man også sette inn med fett – da gir vi saltvann litt ekstra motstand. På siden av snellehuset så vil du se flere små skruer. Velg riktig bit på verktøyet og skru så ut skruen – kun én av gangen. Skru ut én skrue, gi den et lite lag fett (ikke overdriv her), skru så skruen fast igjen. Deretter gjenta til alle skruene er satt inn med litt fett. Grunnen til at jeg sier at man ikke skal overdrive med fett her, er pga at skruene har ikke et gjennomgående spor – de sitter i et spor med bunn. For mye fett kan gi et trykk som i verste fall får materialet rundt skruesporet til å sprekke. Derfor skal man bare ha et lett lag med fett her.
Litt om fett og olje til fiskesneller
Her finnes det mange varianter, skjønt ikke så mange i det norske markedet. Mange har nok sett ABUs sett med fett og olje (markedsføres av Pure Fishing Norway), men det finnes andre varianter også. Noen eksempler på fett av høy kvalitet til bruk i fiskesneller rundt omkring i verden er Cal’s Grease (selges ikke i Norge), Ardent Reel Grease (markedsføres i Norge av Seeberg AS), eller rett og slett maritimt fett som ofte brukes til diverse båtutstyr. Sistnevnte er ofte svært drygt i bruk og gir en svært god beskyttelse mot at vann trenger inn, samtidig som det ikke er for seigt for indre snellekomponenter.
Personlig liker jeg Ardent-produktene som Seeberg AS fører når det er olje det er snakk om; de har blant annet flere typer oljer (Reel Oil (til generelt bruk i snellen), Bearing Lube (kulelagerolje) og Reel Supreme (som er en svært tyntflytende olje som er suveren å bruke på diverse akslinger og kulelager, hvor minimalt med motstand er ettertraktet). Handler man via nett-steder som eBay så er ReelX et produkt man absolutt bør skaffe seg.
Unngå alt av produkter innen WD-40, 565 og den slags når det gjelder å smøre fiskesneller. Dette skal aldri brukes til å smøre, da det løser opp fett veldig effektivt.
Så til spørsmålet om fluorcarbon-fortom:
Fortom eller ikke fortom mellom flettet sene eller lignende varianter er ofte et dilemma – hvor viktig eller nødvendig er det? Her er det nok ingen konkret fasit; mange vil sikkert oppleve at fisk hugger både med og uten et FC-fortom foran kunstagnet man fisker med.
Flere seneprodusenter leverer sener i en farge som skal være minst mulig synlig under vann, og det er sikkert flere av de som ér nettopp det – vanskelig å se.
Personlig så tenker jeg bestandig på en opplevelse som gjorde at jeg siden den gang alltid har brukt et fc-fortom når jeg fisker med diverse sluker o.l. – det var en hendelse hvor en (mest sannsynlig) stor lyr tok en Viking Herring sluk bare noen få meter fra land. Jeg hadde kastet og kastet i flere timer uten at det skjedde stort. Når denne lyren ble kroket så ga den bånn gass og satte kursen rett ned, uten at jeg klarte å stoppe den på bremsen.
Jeg husker fortsatt følelsen i stanga idet jeg kjente at senen ble slipt langs steiner og den forferdelige følelsen idet senen røk med et smell. Etter den hendelsen har jeg bestandig hatt en god meter med fc-fortom, med det håp om at hvis noe lignende skjer så vil det være fc-en som sliper mot stein de få sekundene innen man får mer kontroll på fisken, og at det kan være nok til å redde situasjonen.
Så jeg vil si at det kanskje er vel så viktig å tenke sikring mot linebrudd som effekten av «usynlig» fortom foran kunstagnet, og at du derfor bør gi et fc et forsøk. Håper dette hjelåer deg på vei.
– Mvh Jon Kolstad, snelledoktor og allroundfisker
