More
    Home Blog Page 119

    Klar for en tur til Belize som fiskelærerassistent?

    I februar neste år reiser Sund Folkehøgskole til det tropiske paradiset Belize, der fire uker med fiske etter noen av planetens sterkeste fisker står på programmet. Du kan bli en del av reisefølget.

    Av: Endre Hopland

    Våren 2014 var fiskelærer Eskil Røkkefra Sund Folkehøgskole med til fantastiske Belize, som kameramann for Hooked-serien The Belize Challenge. Dette gav mersmak, og i februar neste år tar han like godt med seg hele sportsfiskeklassen ved skolen nedover for å jakte tropiske torpedoer som tarpon, permit og bonefish.

    – Det var ren tortur å stå ti timer per dag bak kamera mens de andre fisket, sier Røkke, som altså måtte konsentrere seg om å fange fiskeøyeblikkene fra turen på film.

    Nå håper han at både han selv og årets sportsfiskeelever får bryne seg på stor og sterk tropefisk under den fire uker lange reisen, og denne opplevelsen kan altså du bli en del av. Røkke er nemlig på jakt etter en assistentlærer som kan slå følge på turen nedover. Det burde kanskje ikke være vanskelig å finne?

    – Vi kan nok ikke love voldsom lønn, men håper at noen ser verdien av å få en fire uker lang reise til en av verdens råeste sportsfiskedestinasjoner, sier Røkke til Hooked.

    Avreise planlegges til 13. februar, med hjemreise rundt 15. mars. Røkke håper å finne en person som har erfaring med tropisk fiske som kan bidra både faglig og sosialt. Alle som synes dette høres ut som et interessant tilbud, kan kontakte Eskil Røkke på e-post: eskil@faunmedia.com. Og dersom det skulle være noen som helst tvil: Belize kan absolutt anbefales.

    Frem til studiereisen kommer de ferske sportsfiskeelevene til å fiske mye på hjemmebane.

    – Elevene våre ankommer på lørdag, og fra første stund blir det fullt kjør med laksefiske, ørretfiske, fjordfiske, havfiske og mer, forteller Røkke.

    Norges eneste sportsfiskelinje på folkehøgskolenivå startet, som vi tidligere har srevet, opp i 2015. Den gang gikk studiereisen til New Zealand. Under kan dere se Karl Andreas Lundvold sin film fra denne turen:

    Fluefiske om høsten – valg av fluer til høstfiske

    Vi fanget noen scener på film fra en liten høsttur for en tid tilbake, sammen med Rune André, Robert, Eirik, Tom og Petter. Foruten mye hygge, lite fisk og masse latter, viser Rune André Stokkebekk også hvilke fluer han bruker fra august til isen legger seg på stillevann. Denne må du ikke gå glipp av.

    Trollingkonkurranse og avslutningsrunde i Lowrance-cup

    Kommende helg inviterer Hadeland og Ringerike Trollingklubb til trollingkonkurranse og avsluttende runde i populære Lowrance-cup, og det er på Randsfjorden det hele skjer.

    Av: Endre Hopland

    Påmeldingen til konkurransen går for seg i Røykenvika mellom klokken 07.00 og 08.00 lørdag 3. september. Det koster 200 kroner å delta for medlemmer i HRTK, mens ikke-medlemmer må ut med en hundrelapp ekstra. Starten går fra Røykenvika begge dager, klokken 09.00 lørdag, med fisketid til klokken 17.00 og klokken 07.00 søndag, med fisketid til klokken 15.00.

    – Det er lov å fiske med inntil fire stenger/sneller per båt, og planerboard kan bare være maksimalt 30 meter ut på hver side av båten. Ved bruk av agnfisk er det kun fisk fra Randsfjorden som er tillatt. Alle om bord skalellers ha tilgang til flyteplagg, og det er forbudt å nyte alkohol under konkurransen. Berusede deltagere vil bli diskvalifisert. Dersom HRTK oppdager forsøk på-, eller bevisst juks fra deltagere, vil disse bli utvist fra våre konkurranser i tre år. Alle båter må ellers ha med seg telefon med kamera på, og mulighet for å sende MMS eller mail, sier leder i Hadeland og Ringerike Trollingklubb, Per-Olav Skjellerud, til Hooked.

    Under konkurransen er det ørret og røye det fiskes etter, begge med et minstemål på 45 centimeter. Dette er for øvrig en fang og slipp-konkurranse, og nærmere informasjon om regler rundt dette blir presentert på det obligatoriske skippermøtet lørdag.

    Helgens trollingkonkuuranse på Randsfjorden er som nevnt innledningsvis også avslutningen på Lowrance-cup 2016. Denne har besått avfire innledende konkurranser, før nå den obligatoriske todagerskonkurransen på Randsfjorden venter. I hver konkurranse får en poeng basert plassering, og de tre beste resultatene er tellende. I tillegg kommer poengene fra den obligatoriske konkurransen på Randsfjorden.

    I Lowrance-cup fiskes det ut fra et poengsystem der vinneren får 20 poeng, andreplass 15 poeng, tredjeplass 10 poeng, fjerdeplass 9 poeng, femteplass 8 poeng og videre ned til til  1 poeng (12 plass). I siste konkurranse er det et annet poengsystem, der førsteplass gir 60 poeng, andreplass gir 45 poeng, tredjeplass gir 30 poeng, fjerdeplass 27 poeng, femteplass 24 poeng og så videre nedover.

    Dersom noen skulle noen stå med lik poengsum etter siste konkurranse, er det den med beste plassering i denne konkurransen som vinner.. Førstepremien i cupen er en HDS 12´ Touch Gen 3 til en verdi av 40 000 kroner.

    MjøsService AS og ProNav er hovedsponsorer for konkurransene. På Hadeland og Ringerike Trollingklubb sine egne Facebook-sider finner du mer om konkurransen og hyppige oppdateringer. Mer om Lowrance-cup finner du ellers her.

    – Hvordan fisker jeg gjedde i Glomma? (Hooked+)

    Hallo.

    Jeg er en gutt på 15 år som skal være med på en gjeddefiskekonkurranse i Glomma, men jeg trenger litt tips til hva jeg skal fiske med og hvor, da jeg ikke har fiska i Glomma før. Kan dere hjelpe?

    – Truls Johannesen

    Heisann!

    – Du er litt lite konkret når du skriver Glomma, for der er det mye å ta av, men jeg skal i første omgang gi deg et generelt svar. Å fiske i elv er blant det enkleste en kan gjøre når det gjelder i finne fisk. De står nemlig ikke i strømmen, men i kantene av den og i bakevjer – altså i områder der strømmen er rolig eller i alle fall roligere. Når det gjelder farger på baits så skal du gå for de mest naturtro du har. Blå rygg med sølvside, svart rygg med sølvside eller grønn rygg med sølvside (alle hvit buk). Er det litt møkkete vann kan du likevel gå for en buk med farge, som oransje eller andre skrikende farger. Abborfarger er generelt bra i Glomma. Fisk av kanter, da dette ofre er melodien på denne tiden av året, sventuelt pelagiske grunner. Mot kvelden kan fisken også sige inn på grunnere vann. Så er altså spørsmålet hvor du skal fiske. Hvis jeg skal kunne gi deg noe konkrete bete-forslag må jeg vite om du skal dorge, spinnfiske eller jerke? Er du på Facebook er det bare å hooke meg opp, så skal du få masse tips. Lykke til.

    – Mvh Erik Walmann, gjeddeentusiast og Pikewallis-gründer

    – Hvilken havfiskestang skal jeg velge? (Hooked+)

    Heisann!

    Jeg ønsker å kjøpe meg en havfiskestang til å fiske med i Hardangerfjorden og i områdene rundt Sotra, Askøy og Øygarden. Foretrekker agnfiske, og vil nok stort sett holde meg grunnere enn 100 meter, men av og til ned på 200 meter. Valget står mellom en Shimano BeastMaster AX Boat Slim 7,6″ og Shimano Antares BX Braid Boat 7,6″. Spørsmålet er hvilken lb-klassifisering jeg skal gå for; 12-20 eller 20-30? Regner med at 20-30 er mest allsidig, men vil jeg miste nappfølsomheten i disse modellene om jeg velger 20-30 kontra 12-20? Jeg er ikke så dreven på å kjøre fisk. Vil kampen bli vanskeligere på 12-20-modellen? På forhånd tusen takk for svar 🙂

    – Mvh Øyvind Garnes Loftheim

    Hei du!

    Begge stengene du har funnet er fine til det bruket du beskriver, og alt sammen koker egentlig ned til hva du selv foretrekker. En 20-30-pundsstang vil være litt stivere enn en 12-20-punds, men begge to er meget solide hva kjøring av fisk angår. Fordelen med en 20-30-pungsstang kontra en 12-20 er at du kan fiske en del tøffere og tyngre med denne. Du skriver at du sjelden er over 100 meters dyp. Da fisker du antagelig med relativt lette lodd, også. Det betyr at du kommer langt med en 12-20-punder. Disse stengene tåler vanlivis opp mot 400 gram bly, av og til litt mer, og det er nesten alltid mer enn nok på 100-200 meters dyp, med mindre det er voldsom strøm eller vind. Selv bruker jeg 20-30-pungsstenger til fiske mellom 100 og 300 meters dyp, med loddvekter opp mot 650 gram. Ned mot 100 meter kjører jeg vanligvis 6-12-pundere med loddvekt opp til 200 gram. 12-20-pundsstenger faller i mine øyne litt mellom to stoler – litt for kraftige for grunnere agnfiske og itt for veike for dypet. Men dette er selvsagt en smakssak. Akkurat i dette tilfellet som du beskriver, der du vanligvis fisker ned mot 100 meter men av og til ned mot 200, passer de antagelig veldig greit. Problemet oppstår den dagen du vil ned på 400 meter og trenger et halvkiloslodd for å kunne fiske effektivt. Da vil du ha en 20-30-punder. Og det kommer til å skje dersom du liker agnfiske. Bare vent. Så for å oppsummere: Gjør et valg basert på det du kommer til å bruke stangen mest til. Slik du fremstiller det ville jeg gått for 12-20-punderen. Lykke til.

    – Mvh Endre Hopland, allroundfisker og Hooked-redaktør

    Kjappe turer med god uttelling

    Den siste halvannen uken har det blitt rom for opptil flere kortere økter med fiskestengene. Dette har resultert i ikke mindre enn tre specimenfisk, en veldig artig pers og en råsterk sleiping.

    Vi har ikke hatt mye sommer å snakke om her i vest i år, men de siste åtte-ti dagene har det vært fine fiskeforhold nokså ofte, og da har jeg passet på å få meg noen turer ute i frisk luft. Mesteparten av fisket har foregått på dypt vann, og her skjer det rett som det er morsomme ting.

    Den første økten gikk til et område av fjorden jeg ikke har testet tidligere, og håpet var som så mange ganger tidligere å komme i kontakt med den stadig fraværende skolesten. Denne glimret som vanlig med sitt fravær, men en trekilossei og to fine kolmuler fant i alle fall agnene mine på rundt 200 meters dyp.

    Den største av mulene var for øvrig en specimenfisk, med sine 51 centimeter og pene 840 gram. Slikt tar en alltid med seg. Det er ellers artig å se at det meste av Osterfjordsystemet ser ut til å levere stor kolmule så snart en kommer seg ned på litt dypt vann.

    Kolmule

    Tur nummer to var den tidligere omtalte Deep Micro-økten, som altså gav tre kolmuler opp til 740 gram, en blålange på 3840 gram og to vassild med en flott specimenfisk på 51 centimeter og 1320 gram på topp. Samtlige fisker ble som nevnt tatt på #10-kroker, noe som jo er moro, om enn nervepirrende. I alle fall når det går på aggressiv fisk på flere kilo.

    Deep Micro 2016 (13)

    Tidlig denne uken inviterte Magnar meg med på en ny økt med bom, slep og slep langs bunn, på jakt etter skater og breiflabb. Det hele begynte lovende, med lite vind og minimalt med strøm, men været tok seg dessverre kjapt opp. Vi rakk å få en brosme hver før driften ble for voldsom, og vi måtte prøve oss lenger inne i fjorden. Dette skulle vise seg å være en bra ting for meg.

    Det var altfor mye drift på neste plass også, men vi fikk i alle fall agnene ned på rundt 360 meters dyp. Etter å ha matet ut nesten 100 meter med snøre for å holde agnet på bunnen, bestemte vi oss for at nok var nok. Dette ble ikke effektivt bunnfiske uansett hvordan vi vred og vendte på det. Men så nappet det plutselig hos meg, og da jeg satte tilslaget skjønte jeg straks at det var en bra fisk i andre enden.

    Det var for lett i vannlagene til å være skate, men en solid torskefisk pekte seg kjapt ut som hovedmistenkt. Vi både tippet og håpte på stor blålange, men sjansen for en skikkelig brosme var selvsagt også god. Da fisken fløt opp bak båten noen minutter senere, var det likevel førsteinnskytelsen som viste seg å være riktig, og like etter kunne en flott blålange løftes om bord i snekken til Magnar.

    Der og da var jeg sikker på at tikilosgrensen skulle ryke, men bølgene gjorde at vi ikke fikk veid den skikkelig. Vel i land en halvtime senere stoppet vekten på 9480 gram, fordelt på 130 centimeter. Dermed var den tredje specimenfisken på under en uke et faktum, og selv om tikilosgrensen på blålange fremdeles ikke er passert her i gården, kunne jeg i alle fall konstatere en pers jeg er veldig godt fornøyd med. I tillegg ble det mye ypperlig fiskefilet av fangsten, og det er jo en finfin bonus.

    Blålange 2

    Agn

    Magnar

    Rett før regnet satte inn igjen med full styrke igjen i slutten av uken, ble det tid til et nattpass etter havål etter gammelt. Jeg liker best å fiske havål i september og oktober, men også juli og august kan være måneder som leverer. Denne kvelden fikk jeg med meg Jak ut på tur, og vi hadde agn i sjøen rundt klokken 22.00. En times tid senere runnet det hos meg, og da tilslaget ble satt svarte det på havålvis i andre enden.

    Det ble raskt klart at det ikke var noen stor fisk, men havål er uansett havål. Snart hadde Jak fisken i håven, og vi kunne veie den til beskjedne 3240 gram. Ikke akkurat kjempen vi hadde håpet på, men vi var i alle fall i gang. Fisken fikk for øvrig friheten tilbake etter et par kjappe bilder, og biter forhåpentligvis på ny om noen år og kilo.

    Havål

    Resten av kvelden og natten skjedde det lite. Jeg fikk til sammen tre taskekrabber og den styggeste torsken jeg noen gang har sett, en tydelig syk, avmagret og illeluktende skapning som var mer grønn enn hvit i buken. Hos Jak skjedde det ingenting. Vinden tok seg ellers kraftig opp utover natten, så i 02.30-tiden ble det pakking. Specimen-ålen kommer kanskje senere i år? Det er i alle fall lov å håpe…

    Egil (65) fikk halvannen meter lang kveite fra land

    Den årlige turen til Saltstraumen ble noe utenom det vanlige for familien Bøe fra Larvik. Fisken pappa Egil kroket ute i verdens kraftigste tidevannsstrøm var nemlig både svær og råsterk.

    Av: Endre Hopland

    Egil Bøe og sønnen Lasse bruker hvert år en uke av ferien til kystmeite i Saltstraumen. Her går de stort sett for å utfordre kveitene til å ta agnene de serverer, og turene har gitt en del fine fisker. Kveiten som tok den hele seien til Bøe senior under årets tur skiller seg likevel klart ut fra de tidligere fangstene, med sine 147 centimeter og anslagsvis 44 kilo.

    – I år var vi tre stykker som reiste oppover, da min kone Tone også ble med. At vi skulle treffe jackpoten som vi gjorde i år er noe vi alltid har tenkt på som både realistisk og håpefullt, men når det først skjer, blir en likevel litt tom for ord og mektig takknemmelig for at en får være en del av dette, sier Egil Bøe til Hooked.

    Det ble altså meitet med hel sei denne turen, og agnfisken var det mamma Tone som fikset. Det var også hun som først hadde en skikkelig kveite etter shaden hun fisket med, en fisk som satte en skikkelig støkk i fiskeren. Det er slett ikke usammsynlig at det var den samme kveiten ektemannen landet ikke veldig mye senere.

    – Vi konkluderte egentlig med at det nesten må ha vært den samme fisken, da den så omtrent like stor ut, tydeligvis var på jakt og tok agnet mitt nokså kjapt etterpå, sier Bøe til Hooked.

    Selv fisket han med et langt pulleytakkel sønnen Lasse hadde konstruert, og han forteller at han stoler 100 prosent på krokvalg, snøredimensjon og alt det andre dimset avkommet knyter takkelet på.

    – Stangen min er ellers en Shimano Beastmaster Surf som Lasse har bygd om til å kunne brukes med multiplikatorsnelle. Jeg bruker også en Ambassadeur 7000C3i-snlle, forteller han.

    Kampen med kveiten ble for øvrig steinhard. Isolert sett er ikke en kveite på 44 kilo en enorm fisk til arten å være, men 44 kilo fisk med en diger padleåre av en sporde er likevel en svær skapning og en formidabel motstander. Spesielt fra land.

    – Flere ganger la fisken seg på bunnen uten at vi klarte å løfte den. Av frykt for hva stangen tålte av løftekraft og hva knutene tålte av press, måtte jeg henvende meg til Lasse flere ganger for råd. Når Lasse sa ting som  «kjør den hardere» eller «kjør den knallhardt «, kombinert med «du har endel å gå på», så stolte jeg på dette, og la på hardere press. Det hjalp ikke nevneverdig, for når fisken var klar av bunnen, ville den i motsatt retning av hvor jeg stod. Flere ganger hadde den lange spurter før den la seg ned igjen, sier Bøe til Hooked.

    Til slutt innså senior at dette fort var en kamp som kunne tapes, og familien på land måtte gjenfinne balansen som overmakten. Derfor ble det til at Lasse, som er en svært erfaren kystmeiter og i tillegg en kar som ruver i de fleste former for terreng, kjørte fisken den siste biten.

    – Med rå kraft fikk han pumpet den innover mot land. Det var rett og slett imponerende å se på. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å sette kveiten ut igjen, og da mente Lasse det var best å kjøre den så hardt som mulig for å ikke sprenge den fullstendig. Dette var nok fornuftig, sier Egil Bøe til Hooked.

    I landingsøyeblikket gikk det opp for tre blad Bøe hvor stor fisken faktisk var, og den ble raskt estimert til rundt halvannen meter. Dette stemte altså nokså bra.

    Kystmeitekveite Bøe (3)
    STORFISK: Egil Bøe med kveite på pene 44 kilo, tatt fra land. (Foto: Tone Anette Bøe)

    – Ved hjelp av en kveitetabell som viser lengde i forhold til vekt, ble 147 centimeter kveite estimert til 44 kilo. Etter fotoseansen ble fisken sluppet tilbake, og en klyngeklem med mor, far og sønn var jaggu på sin plass, forteller far i huset.

    Det hører med til historien at også Lasse fikk sin kveitepers bare 20 minutter etter at storfisken var tilbake i sjøen, igjen. Dette var en litt mindre, men likevel råsterk fisk, som hadde mange utras før den kunne landes.

    – Vi målte denne til 120 centimeter, noe som tilsvarer 20,9 kilo på kveitetabellen. Også denne fisken ble gjenutsatt, og vi satt igjen med minner for livet. Dette er noe av det råeste jeg har opplevd, sier Bøe til Hooked.

    Kystmeitekveite Bøe (1)
    NY PERS: Lasse Bøe fikk seg en meget fin fisk på 20+ i Saltstraumen. (Foto: Tone Anette Bøe)

    Med små kroker på dypt vann

    Fredag i forrige uke gikk startskuddet for prosjektet Deep Micro 2016, der små kroker på dypt vann var stikkordene. Jeg var på fjorden fredag, og tynngodset leverte absolutt varene. Småfisk var det likevel dårlig med.

    Å fiske med små kroker på dypt vann er ikke noe jeg er helt ukjent med, men ikke så små som #10 og nedover. Da eventen Deep Micro 2016, der kroker i størrelse 10 eller mindre skulle ned på 100 meter eller mer, dukket opp på Facebook, var jeg likevel ikke i tvil om at dette var noe jeg måtte jeg ta del i. Som tenkt så gjort, og fredag bar det ut på fjorden.

    Vel fremme på dagens destinasjon rigget 6-12-Kenzakien med en liten Torium-snelle, og sendte ent firekroks-paternoster og et tokroksslep ned i dypet. Alle krokene var i størrelse 10. I tillegg festet jeg en #24-krok i svivelen øverst på takkelet. Nå kunne sølvtorsken og lysprikkfisken bare komme.

    Deep Micro 2016 (3)

    Deep Micro 2016 (4)

    Deep Micro 2016 (7)

    Deep Micro 2016 (6)

    En del av fisken jeg har fått i dette området tidligere har hatt både laksesild og lysprikkfisk i magesekken, og det var i det lengste noe slikt jeg hadde etsyltynt håp om å lure til hugg denne dagen. Eller i alle fall et eksemplar av den nokså mye større, men likevel beskjedne strømsilden. Slik skulle det ikke gå.

    Jeg begynte fisket på 180 meters dyp, litt oppe i en bakke, men det varte og rakk før den første fisken hugg. Denne kjentes til gjengjeld både liten og derfor også spennende ut. Dessverre slapp den gode 100 meter oppe i vannsøylen, så hva det faktisk var får vi dessverre aldri vite. Slik dagen skulle utvikle seg var dette ganske dumt, for nå løsnet nemlig fisket. De neste timene skjedde det mye, spesielt med tanke på hvor små kroker og agn jeg faktisk fisket med, og hvor lite disse må gjøre av seg nesten 200 meter under kjølen.

    Dagens første fisk i båten var en kolmule på 740 gram. Denne fikk selskap av en artsfrende på 520 gram ikke lenge etter, og vi var i gang for alvor. Microkrokene hadde små problemer med å kroke kolmulene, og det var ørsmå makrellbiter som skulle til for å fremprovosere hugg.

    Deep Micro 2016 (8)

    Deep Micro 2016 (9)

    Litt senere, da det stod 188 meter på loddet, smalt det litt hardere der nede i dypet, og den myke Kenzakien fikk fin fleks mot vannflaten. Med de tynne Mosquito-krokene måtte jeg kjøre fisken på ganske svak brems, men redskapen holdt hele veien opp. Etter hvert kunne jeg også løfte om bord en blålange som fikk 3840 gram ut av vekten. Det er slett ikke verst på en #10-krok, som for øvrig satt veldig fint plassert slik at 0,50-fortommen min gikk klar de verste fisktennene.

    Deep Micro 2016 (5)

    Deep Micro 2016 (12)

    Utover dagen gikk ting litt tregere. Et par gode napp endte med bøyde kroker, men dette var antagelig brosmer, da jeg hadde agn på- og like ved bunnen hele dagen. Vanligvis holder jeg krokene mine fra fem til 20 meter over bunn når jeg fisker i dette området, men i vitenskapens navn tåler en selvsagt noen ødelagte kroker, småbrosme, svarthå og annet svineri.

    Fisk nummer fire i båten var også en kolmule. Denne veide 560 gram og tok på en liten rekehale på 188 meters dyp. Jeg fisket videre på denne plassen en stund til, men da aktiviteten opphørte i dypet, flyttet jeg meg lenger opp i bakken. På 168 meters dyp smalt det nokså kjapt, og jeg kjente at dette var noe annet enn det jeg hadde fått tidligere på dagen. Mistanken gikk til stor vassild som jeg har fått en god del av i dette området tidligere, og stor vassild var det. Skikkelig stor. 1320 gram, fordelt på 51 centimeter, for å være eksakt. Mitt nest største eksemplar av arten noen gang, og den tok altså på en bitteliten makrellbit servert på en #10-krok.

    Deep Micro 2016 (1)

    Deep Micro 2016 (13)

    Med tre forskjellige arter i båten var jeg egentlig fornøyd, selv om ingen av fiskene kan karakteriseres som microarter. Jeg opplevde ellers to agntyveri fra slepet og ytterligere en bøyd krok, og dette kan ha vært hva som helst. En sjette fisk havnet også i båten, denne gangen en vassild på 700 gram, tatt på samme oppsett som sin nesten dobbelt så store slektning.

    Det ble etter hvert dags for å pakke sammen, men først kjørte jeg litt nærmere land for å ta de to store havørnene jeg hadde hatt over båten flere ganger i løpet av dagen nærmere i øyesyn. Det viste seg at det var et ørnepar med en flygedyktig, men ikke helt selvstendig unge, som satt der inne i grantrærne. Da kolmulene gikk i sjøen var både ørnemor og ørnefar kjapt på vingene, og jeg fikk noen virkelig flotte opplevelser med både jaktende og fråtsende havørn like ved båten.

    Deep Micro 2016 (2)

    Deep Micro 2016 (11)

    Deep Micro 2016 (10)

    Kjapt oppsummert ble prosjektet Deep Micro litt som forventet, men slett ikke helt. Jeg la meg bevisst så dypt at det burde bli dårlig med sypiker, og samtidig så grunt og langt oppi bakken at svarthåen burde holde seg unna. Jeg hadde som nevnt troen på kolmule og vassild, samt et håp om å få strømsild. De to førstnevnte gikk altså i boks, mens den siste glimret med sitt fravær.

    Erfaringene jeg har gjort meg denne dagen er at små agn funker fint til relativt store fisker, også. Det var ellers markant mindre aktivitet på agnene enn det pleier å være i dette området, antagelig fordi små agn er vanskeligere å få øye på og gir fra seg mindre lukt. Jeg noterer meg ellers at to av kolmulene var på 500-tallet og en av vassildene veide 700 gram. Dette er isolert sett brukbare fisker, men til å være her inne i fjorden er det faktisk godt under gjennomsnittet. Sånn sett kan en kanskje si at de små krokene med de små agnene lokket «småfisk» til hugg, men det blir jo ikke helt rett, det heller.

    Deep Micro-prosjektet var uansett en morsom erfaring, og det blir ikke siste gang jeg tester microkroker på dypt vann. Før en vet ordet av det henger det nemlig en sølvtorsk eller en smørflyndre i andre enden av snøret…

    Ørretfiske i Vingelen – Forollhogna Nasjonalpark

     

    Bernt tok en kjapp tur til Forollhogna nasjonalpark for å teste litt ørretfiske i Vingelen. Det ble en flott tur i mektige omgivelser. Øverst i saken er en kjapp vlog og turrapport fra det som er et ypperlig sted for både ensomme fluefiskere og ikke minst familier eller venner som vil ha litt ekte fjellfiske med pannefisk og mulighet for enda grovere saker. Enjoy!

    Mye fisk – lite micro

    EN AV MANGE: Gapeflyndre var en gjenganger under prosjektet Deep Micro i helgen. (Foto: Tommy Berg Lian)

    I helgen gikk prosjektet Deep Micro 2016 av stabelen, der fiskere over hele landet fisket i sitt eget nærmiljø med krokstørrelse 10 eller mindre på dyp fra 100 meter og nedover. Og det dukket opp mye rart fra dypet.

    Av: Endre Hopland

    Sindre Bøe, som tidligere denne uken fikk det ærefulle oppdraget å navngi en helt ny norsk fiskeart, er mannen bak det spesielle prosjektet, som altså handler om å prøve å lure de små raringene som lever på dypt vann til å ta små kroker. I løpet av helgen har flere titalls sportsfiskere vært ute i sine respektive fjorder og kyststrøk med microutstyr, og fisken har ikke latt vente på seg. Noe overraskende har det likevel blitt veldig lite fisk som kan karakteriserest som microarter, altså fisk som ikke blir særlig større enn kattematsize selv som fullvoksne.

    – Jeg er imponert over deltakelsen, og det virker som den lave terskelen og de få reglene fenget. Det blir nok et lignende prosjekt neste år, for det er fremdeles mye smått og rart å utforske i dypet, sier Sindre Bøe til Hooked etter avsluttet fiskehelhg.

    Akkurat hvor mange som faktisk var ute med microkrokene fredag, lørdag og søndag har han ikke helt oversikt over, men at det var et nokså betydelig antall er helt sikkert. Mange delte også bilder av fangstene- og metodene sine på Deep Micro-eventen på Facebook.

    Blant de vanligste artene som dukket opp rundt om i landet denne helgen var svarthå, hågjel og pigghå, men enkelte steder stod også øyepålen og gapeflyndren tett. Ellers ble det tatt en del langer, brosmer, kolmule, sild, vassild, havmus, blålange og faktisk også en blåkveite fra Svalbard, i tillegg til vanligere arter som lusuer, torsk, sei og sypike.

    Les også: Nå skal microkrokene ned på dypet

    – Jeg vil gjerne takke alle som har deltatt på dette tullet. Jeg regner nesten med at de fleste endte opp uten særlig utbytte av dette annet enn en unnskyldning til å ligge på fjorden i tre dager, men slik er det bare, sier Bøe, som selv stort sett sveivet på små øyepål og gapeflyndrer helgen igjennom.

    At større fisk tar små agn er ikke noe nytt, men litt overraskende er det likevel at så få fiskere faktisk endte opp med tellende microfisk. Blant alle innrapporteringer har Bøe plukket ut Adam Andrén sin sypike på 26 centimeter som den beste microfisken i konkurransen. Den øvrige oppsummeringen av prosjektet kan du lese her.

    PS: En egen Deep Micro-spesial kommer i Hooked-spalten Redaktørloggen innen kort tid.