Kjappe turer med god uttelling



Del dette:

Den siste halvannen uken har det blitt rom for opptil flere kortere økter med fiskestengene. Dette har resultert i ikke mindre enn tre specimenfisk, en veldig artig pers og en råsterk sleiping.

Vi har ikke hatt mye sommer å snakke om her i vest i år, men de siste åtte-ti dagene har det vært fine fiskeforhold nokså ofte, og da har jeg passet på å få meg noen turer ute i frisk luft. Mesteparten av fisket har foregått på dypt vann, og her skjer det rett som det er morsomme ting.

Den første økten gikk til et område av fjorden jeg ikke har testet tidligere, og håpet var som så mange ganger tidligere å komme i kontakt med den stadig fraværende skolesten. Denne glimret som vanlig med sitt fravær, men en trekilossei og to fine kolmuler fant i alle fall agnene mine på rundt 200 meters dyp.

Den største av mulene var for øvrig en specimenfisk, med sine 51 centimeter og pene 840 gram. Slikt tar en alltid med seg. Det er ellers artig å se at det meste av Osterfjordsystemet ser ut til å levere stor kolmule så snart en kommer seg ned på litt dypt vann.



Kolmule

Tur nummer to var den tidligere omtalte Deep Micro-økten, som altså gav tre kolmuler opp til 740 gram, en blålange på 3840 gram og to vassild med en flott specimenfisk på 51 centimeter og 1320 gram på topp. Samtlige fisker ble som nevnt tatt på #10-kroker, noe som jo er moro, om enn nervepirrende. I alle fall når det går på aggressiv fisk på flere kilo.

Deep Micro 2016 (13)

Tidlig denne uken inviterte Magnar meg med på en ny økt med bom, slep og slep langs bunn, på jakt etter skater og breiflabb. Det hele begynte lovende, med lite vind og minimalt med strøm, men været tok seg dessverre kjapt opp. Vi rakk å få en brosme hver før driften ble for voldsom, og vi måtte prøve oss lenger inne i fjorden. Dette skulle vise seg å være en bra ting for meg.

Det var altfor mye drift på neste plass også, men vi fikk i alle fall agnene ned på rundt 360 meters dyp. Etter å ha matet ut nesten 100 meter med snøre for å holde agnet på bunnen, bestemte vi oss for at nok var nok. Dette ble ikke effektivt bunnfiske uansett hvordan vi vred og vendte på det. Men så nappet det plutselig hos meg, og da jeg satte tilslaget skjønte jeg straks at det var en bra fisk i andre enden.

Det var for lett i vannlagene til å være skate, men en solid torskefisk pekte seg kjapt ut som hovedmistenkt. Vi både tippet og håpte på stor blålange, men sjansen for en skikkelig brosme var selvsagt også god. Da fisken fløt opp bak båten noen minutter senere, var det likevel førsteinnskytelsen som viste seg å være riktig, og like etter kunne en flott blålange løftes om bord i snekken til Magnar.

Der og da var jeg sikker på at tikilosgrensen skulle ryke, men bølgene gjorde at vi ikke fikk veid den skikkelig. Vel i land en halvtime senere stoppet vekten på 9480 gram, fordelt på 130 centimeter. Dermed var den tredje specimenfisken på under en uke et faktum, og selv om tikilosgrensen på blålange fremdeles ikke er passert her i gården, kunne jeg i alle fall konstatere en pers jeg er veldig godt fornøyd med. I tillegg ble det mye ypperlig fiskefilet av fangsten, og det er jo en finfin bonus.

Blålange 2

Agn

Magnar

Rett før regnet satte inn igjen med full styrke igjen i slutten av uken, ble det tid til et nattpass etter havål etter gammelt. Jeg liker best å fiske havål i september og oktober, men også juli og august kan være måneder som leverer. Denne kvelden fikk jeg med meg Jak ut på tur, og vi hadde agn i sjøen rundt klokken 22.00. En times tid senere runnet det hos meg, og da tilslaget ble satt svarte det på havålvis i andre enden.

Det ble raskt klart at det ikke var noen stor fisk, men havål er uansett havål. Snart hadde Jak fisken i håven, og vi kunne veie den til beskjedne 3240 gram. Ikke akkurat kjempen vi hadde håpet på, men vi var i alle fall i gang. Fisken fikk for øvrig friheten tilbake etter et par kjappe bilder, og biter forhåpentligvis på ny om noen år og kilo.

Havål

Resten av kvelden og natten skjedde det lite. Jeg fikk til sammen tre taskekrabber og den styggeste torsken jeg noen gang har sett, en tydelig syk, avmagret og illeluktende skapning som var mer grønn enn hvit i buken. Hos Jak skjedde det ingenting. Vinden tok seg ellers kraftig opp utover natten, så i 02.30-tiden ble det pakking. Specimen-ålen kommer kanskje senere i år? Det er i alle fall lov å håpe…

Del dette:
Prev Egil (65) fikk halvannen meter lang kveite fra land
Next – Hvilken havfiskestang skal jeg velge? (Hooked+)

Comments are closed.