Ordet Yasei betyr vilt på japansk, det å være rebell og gå sine egne veier. Vi ville finne ut hvor vill og gal japaneren Shimano Yasei Pike virkelig er.

Av: Dag Røberg, Team Colibri

I våres dukket det opp en pakke fra Normark. I den lå det en Shimano Yasei Pike-stang, en Shimano Citica 201-snelle og Sufix 832-braidsene. Målet var en langtest for å prøve Shimanos bidrag til jakten på vår tøffeste predator. For enkelhets skyld velger jeg å skrive en egen artikkel om Citicaen og lina. Denne kommer senere.

Shimano Yasei Pike er ikke ny på markedet i Norge, men den har fått veldig lite oppmerksomhet. Jeg har klemt på den ved flere anledninger, og syntes den kjentes lovende ut. Yasei er en bred stangserie som spenner fra de letteste haspelstengene med kastevekter fra 3 gram opp til denne, som skal takle tyngre gummijigger. Pike-utgaven er klasset fra 40-120 gram, og plasserer seg i det som kanskje er det mest interessante segmentet av gjeddestenger.

Stanga har et ganske klassisk utseende. Shimano har valgt å gå for korkhåndtak. Mange oppfatter foam som mer moderne, men det handler nok også om pris. Foam oppleves ofte som mykere, og varmere når det er vått. Korken på Yasei Pike føles overraskende lett og myk. Jeg har opplevd at kork har gått i oppløsning i vedvarende regnvær, men denne er like fin etter en sesongs bruk. Grunnen kan være at korken er satt inn med en spesialimpregnering, omtalt som Power Cork, som sørger for at den ikke trekker vann og gir en overflate som er lett å holde ren.

Håndtaket har en relativt lang, hel bunndel som er noe bredere nederst enn på midten. Jeg liker at diameteren på håndtaket ikke er for stor, for da er det lett å få den inn og ut av en stangholder ved dorging. Korken foran snella er bred nok til en hånd og er god å holde på ved kjøring av fisk. Jeg synes det er friskt av Shimano å ta sjansen på korkhåndtak i en tid der foam regjerer, og mange produsentet dropper det fremre håndtaket i denne klassen.

Når det gjelder oppbygning har Shimano har også hengt seg på karbonfiberbølgen. Deres patent heter HPC100 + Biofibre. HPC står for High Pressure Carbon. Biofibre er en type karbon/grafitt. Shimano oppgir ikke akkurat hva det består av. Kort fortalt sier Shimano dette om Biofibre:

«Det skal være “State of the art” innen stangbygging. Det superlette materialet er produsert av organiske aromatiske kjedemolekyler og gjør Biofibre meget sterkt. Konseptet av «ikke vevede» biofibre inneholder kun et tilfeldig antall middels korte fibre. Ingen av fibrene i dette materialet krysser hverandre, derimot «flyter» materialene i et elastisk bindingsmateriale, og materialene kan derfor legges opp i forskjellige grader utfra egenskap. 90° for størst styrke. 45° for størst vridningsstyrke og sjokkabsorbering. 0° for å øke toleransen mot brudd betraktelig. I tillegg øker styrken etter hvert som temperaturen synker. Fra 80°C til 10°C er styrken konstant, men mellom +10°C og -20°C blir stengene enda bedre og sterkere!»

Teorien virker overbevisende nok. Produksjonsmetoden er ikke så veldig ulik flere andre, men hvordan fungerer dette i praksis?

Som tidligere nevnt er stanga klasset 40-120 gram. Den er 2,5m (8,2 fot) lang, og egner seg, slik jeg ser det, derfor godt for fiske fra båt. Den er ikke for lang å håndtere, samtidig som den ikke føles stump ved kasting. Når det kommer til kastevekt og aksjon syntes jeg den føltes veldig myk da jeg kjente på den i butikken. Jeg var egentlig i tvil om hvordan den ville henge med når kastevekten økte. At stanga er tilgivende, med litt dyp aksjon gjør det mulig å kaste med lave vekter. Særlig med multiplikatorsnelle kan det være en fordel å få spent opp hele stanga. En altfor kvikk toppdel vil øke muligheten for solid backlash. Samtidig vil dette sette begrensninger for hva den takler i det øvre vektskiktet.

Yaseien henger faktisk overraskende godt med. For meg synes det klart at grensa ganske riktig ligger et sted mellom 100 og 120 gram. Dette vil typisk være en ca 20cm gummishad med 20grams jiggskalle. Ved for høy kastevekt blir stanga veldig tung å kaste med. Man får lite hjelp av spennet, og man må kompensere med mer krefter.

Sett i forhold til nordiske preferanser er ikke kastevekten voldsom, men dette kan ha med vårt skandinaviske syn på baits å gjøre. Ser man til Europa, Japan og USA er en shad på 20cm rangert som et relativt stort bete til gjedde, mens det her i nord oppleves som lite når høstfisket begynner. For mitt eget fiske vil det si at jeg klarer meg med denne ene stanga det meste av tiden. For tyngre fiske kreves litt tøffere utstyr, og da sier man samtidig fra seg muligheten til å få like god følelse med lave vekter. Det ideelle vil i mine øyne være to kombinasjoner av stenger og sneller. De fleste jeg har snakket med innrømmer at det er stenger i denne klassen de fisker mest med, så slik sett har Shimano laget en stang for flertallet.

Slik jeg ser det plasserer Yasei Pike seg i samme kategori som Abu Garcia’s Svartzonker Signature 8,6′ 40-140g, som kanskje er den mest kjente stanga i dette segmentet. Den har jeg fisket mye med. Likevel synes jeg også det er naturlig å se på Abu’s Veritas 2.0 8,2′ 40-100g, og Gunki Iron-T 40-140g. Veritas har jeg skrevet om tidligere, og artikkelen finner du her. Iron-T håper jeg å få teste i løpet av kort tid.

En ting er å kaste med stanga, men det viktigste er jo hvordan den oppfører seg med fisk i andre enden. Det er lett å tenke at det er en sammenheng mellom lav kastevekt og lite rygg. Stanga er livlig, med god respons, og formidler godt det som skjer under vannet. Toppen er relativt myk, så det blir en solid bue på øvre del når det biter på en skikkelig fisk. Til tross for dette har den nok rygg til å sette et realt mothugg, og til å holde igjen ved kjøring av fisk. Jeg tror en mykere toppdel også er med å motvirke at gjedda faller av ved den karakteristiske hoderistingen.

Karbonkonstruksjonen har også mye å si for vekten. 172 gram må kunne sies å være lett i denne klassen. Med en snelle i komposittmaterialer kan man her få en lett kombinasjon som ligger godt i hånda og veier under 400 gram.

I mine øyne fungerer stangkonstruksjonen godt. Produsenten hevder de nå har mye mer kontroll på sammensetningen, og det kan jeg si meg enig i. Lykkes man med en progressiv kontruksjon kan man ha gode egenskaper både ved lav og høy belastning, selvfølgelig innenfor visse grenser.

Snellefestet med trigger er fra Fuji. Strammemutteren sitter på det fremre korkhåndtaket, og strammes ved å vri dette rundt. Konstruksjonen er veldig solid, men man må være bevisst på at man blir veldig sterk med denne patenten til forskjell å bare vri på mutteren med tommel og pekefinger. Triggeren har markeringer for to fingre, slik at man får godt grep. Selve triggeren er belagt med gummi. Med en lavprofilsnelle er det lett å få godt tak rundt både snelle og håndtak.

Stangringene er også fra Fuji. K-Type Alconite er kjeramiske ringer av et materiale som skal gi mer styrke i forhold til tykkelse. Ergo er de noe lettere. En annen fordel er at materialet kan poleres til en høyere finish for å unngå lineslitasje og at lina hekter seg. Dette har ikke jeg merket mye til, bortsett fra at det er lite støy ved innsveiving. Dette kan selvfølgelig også skyldes linetypen.

Prismessig kommer Yasei Pike helt greit ut. Veiledende pris er 2599. Dette er cirka midt på treet. Shimano står godt i Norge, og de fleste vil nok være enige i at dette er en anerkjent produsent med god kvalitet. I skrivende stund er sesongen dessverre på hell, og det er gode muligheter for å gjøre et kupp.

Etter nesten én sesongs fiske med denne stanga sitter jeg igjen med et veldig godt inntrykk. Den overbeviser ikke akkurat når det kommer til design, og selger seg nok derfor dårligere ut av hylla på egen hånd, men den innfrir absolutt på vannet.