More
    Home Blog Page 114

    Store fiskeopplevelser blant bjørn, hai og krokodiller

    Ronnie Poulsen har hatt fire fisketurer til Alaska og tre til Belize, alle via turoperatøren XXL Adventure. Dette har gitt minner for livet, inkludert nærkontakt med grizzlybjørn.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg trodde først at det tordnet, for det buldret virkelig i bakken. Da jeg snudde meg stod det en svær grizzlybjørn rett foran meg, allerede et par meter ute i elven der jeg nettopp hadde satt tilbake en laks. Der og da hadde jeg to alternativer, flukt eller forsvar, men beina mine var fullstendig borte under meg. I ren refleks løftet jeg fluestangen til slag, men det hadde selvsagt ikke vært til noen hjelp. Det var en binne med to unger, og heldigvis var hun en god mamma. I stedet for å angripe, jagde hun ungene sine inn i krattet og fulgte selv etter. Den opplevelsen kommer til å sitte i resten av livet, sier Ronnie Poulsen til Hooked.

    48-åringen er opprinnelig dansk, men er gift med en bergenser, bosatt i Lysaker og snakker flytende østlandsdialekt. Fiskingen har vært den store lidenskapen i alle år, men han legger ikke skjul på at det hele fikk seg en skikkelig oppsving etter de første turene til Alaska og Belize.

    – Begge stedene er helt fantastiske på hver sin måte. Det er ikke tilfeldig at vi reiser tilbake igjen og igjen. Fisket er veldig bra, tidvis nesten for bra, men det er først og fremst naturen og hele opplevelsen som lokker, forteller han.

    I Alaska er bjørnene en naturlig del av nabolaget, og Poulsen og kameratene hans har hatt svartbjørn i leiren flere ganger. Grizzlyene har heldigvis ikke vært like nærgående på turene karene har vært på, men den samme grizzlyen som tok Poulsen nærmere i øyesyn på første tur, ble til slutt for lite redd for mennesker.

    – Campeieren måtte skyte den året etter at jeg fikk mitt livs naturopplevelse. Da hadde den begynt å henge veldig nært campen, og det var ikke trygt lenger. Jeg har skinnet liggende på gulvet på soverommet hjemme, sier han til Hooked.

    xxl-adventure-ronnie-poulsen-7
    NÆRKONTAKT: Denne grizzlyen gav Ronnie Poulsen sitt livs naturopplevelse. Et år senere ble bjørnen for nærgående, og endte sine dager. Nå pryder den et soveromsgulv i Lysaker. På bildet ser vi også Poulsen sitt fadderbarn, Johannes Røsby. (Foto:Privat)

    I Alaska har Poulsen og turkameratene hans landet det aller meste som finnes av fiskeslag, med unntak av den karakteristiske sockeye-laksen, som ikke spiser når den står i elven. Fangstene inkluderer flere kongelaks, men dette har aldri vært meningen.

    – Kongelakssesongen varer bare i 14 dager, og krever en egen lisens. Utenom sesongen er det totalforbud mot fiske etter arten. Alaska State Troopers er faktisk jevnlig ute og sjekker om du fisker med kraftigere utstyr enn #8-stenger, og vi har blitt kontrollert. Vi får likevel noen kongelaks som bifangst, men da handler det om å få de ut igjen i elven så fort som mulig, sier Poulsen til Hooked.

    Selv har han stått igjen med knekt stang etter å ha kroket et skikkelig beist av en kongelaks, en fisk som ifølge guiden på stedet garantert var over 30 kilo.

    – Det var en ganske syk opplevelse, men det er altså ikke kongelaksen vi fisker etter. Det er overflod av annen laks, med et godt snitt, og en kan virkelig få enorme mengder. Guidene er også utrolig flinke, og den forvaltningen de bedriver er helt fantastisk, forteller han.

    Turene til Belize har mange av de samme ingrediensene som Alaska, men her er det altså saltvann og tropisk klima som er hovedingrediensene.

    – Vi har fått veldig mye fisk på turene våre, men jeg har til gode å holde en tarpon i armene. Vi har hatt på 18 stykker, og vi har tatt i leaderen på noen av dem,så etter beliziske regler teller fisken som fanget. Men jeg har lyst på et skikkelig bilde med en, også. En gang var jeg seks minutter unna grand slam, med en tarpon i enden av snøret. Denne hoppet over båten, og borte var den. Det var helt surrealistisk, og viser litt av hvor sprøtt dette fisket er, gliser han.

    xxl-adventure-ronnie-poulsen-15
    TROPEDRØMMEN: Ronnie Poulsen trives best på fisketur, enten i Alaska eller som her, i Belize. (Foto: Privat)

    Bonefish og permit har det ellers blitt mange av, men på samme måte som i Alaska er det de store naturopplevelsene som virkelig sitter igjen i hjernebarken.

    – Jeg har stått på flatsene og kastet, og så har det dukket opp haifinner ved siden av meg. Vi har også støtt på både manatees og saltvannskrokodiller, for ikke å snakke om det rike fuglelivet. Det som fascinerer aller mest er likevel forvaltningen, på samme måte som i Alaska. Selv i dette fattige landet her, klarer de å forvalte naturressursene sine på en utrolig god og fornuftig måte. Her har de skjønt at levende fisk er mye mer verdt enn død fisk. At vi ikke er i nærheten av å klare det samme hjemme i rike Norge er rett og slett flaut, sier Poulsen til Hooked.

    Flemming Wilberg, daglig leder i XXL Adventure, er mannen Poulsen og co. har forholdt seg til i forbindelse med turene sine, og lovordene om turoperatøren sitter løst.

    – Det er ikke en ting Flemming ikke kan svare på, og vi har hatt noen helt fantastiske turer med XXL Adventure. Anbefales på det varmeste, sier Poulsen.

    – Hvor skal jeg fiske etter dypvannsartene

    Hei!

    Har planlagt en 4 dagers fisketur i slutten av oktober i område rundt Krossfjorden, med utreise fra Vikedal. Har 4 fiskearter som «target» denne turen. Det er blålange, skolest, spisskate og glassvar som står høyest på lista. Trenger noen tips til hvilket plasser vi bør lete opp på sjøkartet etter de forskjellige artene. Kan dere hjelpe?

    – Mvh Kristoffer Øgård

    Heisann!

    Det er fire stilige, men slett ikke enkle fiskeslag du begir deg ut på her. Glassvaren er jevnt over den enkleste av dem. Dette er en art du kan finne helt oppe i fjæresteinene, men du har best sjanser til å komme i kontakt med den på flater og i slakke bakker med fine sedimenter, gjerne en kombinasjon av sand og mudder, på dyp fra 30-120 meter. Fisk med slep og fiskestrimler, og det er en klar fordel å ha litt bevegelse i agnet. Når det kommer til blålangen og skolesten er fremgangsmåten nokså lik, og du fisker de to artene med samme utrustning. Du kan få begge artene helt nede på bunnen, men du øker sjansene dine betraktelig om du fisker litt høyere i sjøen. Et langt paternostertakkel med fire-fem kroker, og gjerne en knekkfortom på fem-ti meter i bunnen, er trikset. Krokene egner du med fiskebiter og reker, gjerne i kombinasjon. Du kan treffe på begge artene relativt grunt, det vil si på 100 meter pluss, men jevnt over er det mye dypere som gjelder. Nederst i dype bakker, og gjerne et lite stykke ut på flaten, på 200-600 meters dyp, er et godt utgangspunkt. Vær heller ikke redd for å variere fisket. Dersom ti meter over bunnen ikke fungerer, prøv gjerne 30. Hva spisskatene gjelder er ikke dette en fisk en bare henter. I enkelte fjorder er de relativt tallrike, men det betyr ikke at en får de hver gang en er ute og fisker. Skatene liker seg godt oppe i bakkene. Tommelfingerregelen er slakke bakker med leire- eller mudderbunn, gjerne på 150-300 meters dyp, men en finner de også ute på flatene og på hyller i bratte skråninger, fra så grunt vann som 60-70 meter til de skikkelige dypene på over en halv kilometer. Trikset er å presentere agnet i nærheten av fiskene, noe som selvsagt ikke er veldig enkelt. Det er nemlig slik at når et agn ligger på bunnen på dypet, er ikke agntyver som slimål, lus, småhai og brosme så veldig langt unna. Et triks kan være å fiske med hel agnfisk med igjenstripset munn. Dette gir slimålen litt større utfordringer med å komme seg inn i agnfisken. Et annet alternativ er å kjøre dobbeltslep med to halve agnfisker. Bruk hodepartiet av agnfisken. Dette holder lengst. Lykke til!

    – Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og alltoundfisker

    Yasei – born to be wild

    Ordet Yasei betyr vilt på japansk, det å være rebell og gå sine egne veier. Vi ville finne ut hvor vill og gal japaneren Shimano Yasei Pike virkelig er.

    Av: Dag Røberg, Team Colibri

    I våres dukket det opp en pakke fra Normark. I den lå det en Shimano Yasei Pike-stang, en Shimano Citica 201-snelle og Sufix 832-braidsene. Målet var en langtest for å prøve Shimanos bidrag til jakten på vår tøffeste predator. For enkelhets skyld velger jeg å skrive en egen artikkel om Citicaen og lina. Denne kommer senere.

    Shimano Yasei Pike er ikke ny på markedet i Norge, men den har fått veldig lite oppmerksomhet. Jeg har klemt på den ved flere anledninger, og syntes den kjentes lovende ut. Yasei er en bred stangserie som spenner fra de letteste haspelstengene med kastevekter fra 3 gram opp til denne, som skal takle tyngre gummijigger. Pike-utgaven er klasset fra 40-120 gram, og plasserer seg i det som kanskje er det mest interessante segmentet av gjeddestenger.

    Stanga har et ganske klassisk utseende. Shimano har valgt å gå for korkhåndtak. Mange oppfatter foam som mer moderne, men det handler nok også om pris. Foam oppleves ofte som mykere, og varmere når det er vått. Korken på Yasei Pike føles overraskende lett og myk. Jeg har opplevd at kork har gått i oppløsning i vedvarende regnvær, men denne er like fin etter en sesongs bruk. Grunnen kan være at korken er satt inn med en spesialimpregnering, omtalt som Power Cork, som sørger for at den ikke trekker vann og gir en overflate som er lett å holde ren.

    yasei-dag-roberg-8

    Håndtaket har en relativt lang, hel bunndel som er noe bredere nederst enn på midten. Jeg liker at diameteren på håndtaket ikke er for stor, for da er det lett å få den inn og ut av en stangholder ved dorging. Korken foran snella er bred nok til en hånd og er god å holde på ved kjøring av fisk. Jeg synes det er friskt av Shimano å ta sjansen på korkhåndtak i en tid der foam regjerer, og mange produsentet dropper det fremre håndtaket i denne klassen.

    Når det gjelder oppbygning har Shimano har også hengt seg på karbonfiberbølgen. Deres patent heter HPC100 + Biofibre. HPC står for High Pressure Carbon. Biofibre er en type karbon/grafitt. Shimano oppgir ikke akkurat hva det består av. Kort fortalt sier Shimano dette om Biofibre:

    «Det skal være “State of the art” innen stangbygging. Det superlette materialet er produsert av organiske aromatiske kjedemolekyler og gjør Biofibre meget sterkt. Konseptet av «ikke vevede» biofibre inneholder kun et tilfeldig antall middels korte fibre. Ingen av fibrene i dette materialet krysser hverandre, derimot «flyter» materialene i et elastisk bindingsmateriale, og materialene kan derfor legges opp i forskjellige grader utfra egenskap. 90° for størst styrke. 45° for størst vridningsstyrke og sjokkabsorbering. 0° for å øke toleransen mot brudd betraktelig. I tillegg øker styrken etter hvert som temperaturen synker. Fra 80°C til 10°C er styrken konstant, men mellom +10°C og -20°C blir stengene enda bedre og sterkere!»

    yasei-dag-roberg-7

    yasei-dag-roberg-1

    Teorien virker overbevisende nok. Produksjonsmetoden er ikke så veldig ulik flere andre, men hvordan fungerer dette i praksis?

    Som tidligere nevnt er stanga klasset 40-120 gram. Den er 2,5m (8,2 fot) lang, og egner seg, slik jeg ser det, derfor godt for fiske fra båt. Den er ikke for lang å håndtere, samtidig som den ikke føles stump ved kasting. Når det kommer til kastevekt og aksjon syntes jeg den føltes veldig myk da jeg kjente på den i butikken. Jeg var egentlig i tvil om hvordan den ville henge med når kastevekten økte. At stanga er tilgivende, med litt dyp aksjon gjør det mulig å kaste med lave vekter. Særlig med multiplikatorsnelle kan det være en fordel å få spent opp hele stanga. En altfor kvikk toppdel vil øke muligheten for solid backlash. Samtidig vil dette sette begrensninger for hva den takler i det øvre vektskiktet.

    Yaseien henger faktisk overraskende godt med. For meg synes det klart at grensa ganske riktig ligger et sted mellom 100 og 120 gram. Dette vil typisk være en ca 20cm gummishad med 20grams jiggskalle. Ved for høy kastevekt blir stanga veldig tung å kaste med. Man får lite hjelp av spennet, og man må kompensere med mer krefter.

    Sett i forhold til nordiske preferanser er ikke kastevekten voldsom, men dette kan ha med vårt skandinaviske syn på baits å gjøre. Ser man til Europa, Japan og USA er en shad på 20cm rangert som et relativt stort bete til gjedde, mens det her i nord oppleves som lite når høstfisket begynner. For mitt eget fiske vil det si at jeg klarer meg med denne ene stanga det meste av tiden. For tyngre fiske kreves litt tøffere utstyr, og da sier man samtidig fra seg muligheten til å få like god følelse med lave vekter. Det ideelle vil i mine øyne være to kombinasjoner av stenger og sneller. De fleste jeg har snakket med innrømmer at det er stenger i denne klassen de fisker mest med, så slik sett har Shimano laget en stang for flertallet.

    Slik jeg ser det plasserer Yasei Pike seg i samme kategori som Abu Garcia’s Svartzonker Signature 8,6′ 40-140g, som kanskje er den mest kjente stanga i dette segmentet. Den har jeg fisket mye med. Likevel synes jeg også det er naturlig å se på Abu’s Veritas 2.0 8,2′ 40-100g, og Gunki Iron-T 40-140g. Veritas har jeg skrevet om tidligere, og artikkelen finner du her. Iron-T håper jeg å få teste i løpet av kort tid.

    En ting er å kaste med stanga, men det viktigste er jo hvordan den oppfører seg med fisk i andre enden. Det er lett å tenke at det er en sammenheng mellom lav kastevekt og lite rygg. Stanga er livlig, med god respons, og formidler godt det som skjer under vannet. Toppen er relativt myk, så det blir en solid bue på øvre del når det biter på en skikkelig fisk. Til tross for dette har den nok rygg til å sette et realt mothugg, og til å holde igjen ved kjøring av fisk. Jeg tror en mykere toppdel også er med å motvirke at gjedda faller av ved den karakteristiske hoderistingen.

    Karbonkonstruksjonen har også mye å si for vekten. 172 gram må kunne sies å være lett i denne klassen. Med en snelle i komposittmaterialer kan man her få en lett kombinasjon som ligger godt i hånda og veier under 400 gram.

    yasei-dag-roberg-5

    I mine øyne fungerer stangkonstruksjonen godt. Produsenten hevder de nå har mye mer kontroll på sammensetningen, og det kan jeg si meg enig i. Lykkes man med en progressiv kontruksjon kan man ha gode egenskaper både ved lav og høy belastning, selvfølgelig innenfor visse grenser.

    yasei-dag-roberg-4Snellefestet med trigger er fra Fuji. Strammemutteren sitter på det fremre korkhåndtaket, og strammes ved å vri dette rundt. Konstruksjonen er veldig solid, men man må være bevisst på at man blir veldig sterk med denne patenten til forskjell å bare vri på mutteren med tommel og pekefinger. Triggeren har markeringer for to fingre, slik at man får godt grep. Selve triggeren er belagt med gummi. Med en lavprofilsnelle er det lett å få godt tak rundt både snelle og håndtak.

    yasei-dag-roberg-3

    Stangringene er også fra Fuji. K-Type Alconite er kjeramiske ringer av et materiale som skal gi mer styrke i forhold til tykkelse. Ergo er de noe lettere. En annen fordel er at materialet kan poleres til en høyere finish for å unngå lineslitasje og at lina hekter seg. Dette har ikke jeg merket mye til, bortsett fra at det er lite støy ved innsveiving. Dette kan selvfølgelig også skyldes linetypen.

    Prismessig kommer Yasei Pike helt greit ut. Veiledende pris er 2599. Dette er cirka midt på treet. Shimano står godt i Norge, og de fleste vil nok være enige i at dette er en anerkjent produsent med god kvalitet. I skrivende stund er sesongen dessverre på hell, og det er gode muligheter for å gjøre et kupp.

    yasei-dag-roberg-2

    Etter nesten én sesongs fiske med denne stanga sitter jeg igjen med et veldig godt inntrykk. Den overbeviser ikke akkurat når det kommer til design, og selger seg nok derfor dårligere ut av hylla på egen hånd, men den innfrir absolutt på vannet.

    Andreas fikk kjempegjedde på over 130 centimeter

    Andreas Ånerud Johansen (30) fra Oslo har fått mange store gjedder i sitt liv, men fisken som tok Line thru-trouten hans under en todagerssatsing nylig, skiller seg utvilsomt ut i mengden.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg skjønte jo at det var en stor fisk i andre enden, men fighten var relativt udramatisk helt til jeg fikk den opp til overflaten, rundt ti meter fra båten. Da fikk jeg se hvor stor fisken faktisk var, og det ble raskt klart at denne kampen var langt fra over, sier den erfarne gjeddefiskeren til Hooked.

    Johansen, som paravan-trollet i en av de større innsjøene på Østlandet da det smalt, hadde 25 gjedder over den magiske tikilosgrensen på samvittigheten før denne. Han vet med andre ord godt hvordan de nordiske krokodillene oppfører seg, og løsner derfor alltid litt på snellebremsen når han får de inntill båten. Det er nemlig ofte da de villeste utrasene begynner. Kjempefisken som nå var kroket var ikke noe unntak.

    – Inne ved båten tok den en 360-graders rundtur rundt båten i en helsikes fart. Med tre andre stenger ute, resulterte dette i det komplette kaos av stenger og snører i alle retninger, men til slutt fikk jeg likevel presset den opp til overflaten og lurt den opp i håven. Jeg har etter en del dyrekjøpt erfaring skaffet meg en av de største håvene en får kjøpt, og fisken passet heldigvis fint oppi der, sier Johansen til Hooked.

    30-åringen var alene i båten denne dagen, så etter å ha avkroket fisken lot han den stå i håven og komme til hektene igjen. Mens han ordnet opp i snørekaoset, innså Johansen at dette var hans livs fisk, og denne ville han selvsagt ha noen skikkelige bilder av.

    – Heldigvis var jeg ikke alene på vannet, og jeg fikk snart oppmerksomheten til en annen fisker i nærheten. Dette var gamle NMU-ringreven Stig Helge Basnes og vi fikk veid og målt fisken relativt uproblematisk. Fisken var hele 131 centimeter lang, og siden den oogså hadde god kondisjon, skjønte vi at dette var en spesiell fisk. Vekten stoppet da også på 17,34 kilo. Det var en herlig følelse å se en slik fisk svømme ned i dypet igjen, sier Johansen til Hooked.

    kjempegjedde-andreas-anerud-johansen-2
    KJEMPEFISK: Andreas Ånerud Johansen med gjeddegiganten på hele 17,34 kilo. (Foto: Stig Helge Basnes)

    Som seriøse gjeddefiskere flest setter Johansen alltid fiskene han får tilbake. Dette er spesielt viktig med de store individene, de virkelige toppredatorene i sine respektive habitater. I løpet av denne todagersturen fikk Johansen til sammen fire gjedder, der tre var over ti kilo. 17-kiloskjempen ble turens siste fisk.

    – Jeg har fått flere gjedder over 13 kilo og den gamle persen var på rett over 14, men denne fisken var ekstraordinær. Jeg har aldri tidligere fanget en gjedde på over 130 centimeter, og at vekten i tillegg var så høy er selvsagt veldig moro. Hodet på fisken var enormt og en lang avkrokningstang var essensielt for å få ut krokene, som satt pent plassert i den øvre delen av kjeften, forteller han.

    kjempegjedde-andreas-anerud-johansen-3
    TOPPREDATOR: Gjedder på over 130 centimeter er ikke hverdagskost i Norge, men fisken til Andreas Ånerud Johansen var over den magiske grensen. (Foto: Stig Helge Basnes)

    Fiskingen har vært Johansens store lidenskap siden han var liten, og han har fisket etter store og små fisker i både fersk- og saltvann og inn- og utland opp gjennom årene.

    – Det har blitt mange fine fangster, og en og annen drømmefisk, men gjeddene har alltid vært de ultimate fiskene for meg. Derfor er denne fangsten utvilsomt min beste fiskeopplevelse. Jeg har liten tro på at jeg noen gang vil få en like stor gjedde igjen, men jeg kommer nok ikke til å slutte å fiske gjedde av den grunn. Dette ble fisk nummer 26 over ti kilo, men har allerede lagt planer for hvordan nummer 27 skal fanges, gliser han.

    Alle gjedder har et unikt mønster på kroppen, noe som gjør det mulig å kjenne igjen fiskene. Etter å ha studert bildene og sammelignet disse med tidligere fangster fra det samme vannet, har han kommet frem til at storfisken faktisk var på land for tre år siden, også.

    – Da veide den omtrent en kilo mindre og var en snau centimeter kortere. Dette viser at disse gigantene vokser svært sakte, og følgelig må være ganske gamle. Men det er moro å se at den har klart seg godt etter å ha blitt fanget og så satt ut igjen, og jeg håper og tror at den klarte seg greit etter å ha vært en tur oppe i båten min, også. Kanskje tar den agnet til en annen heldig fisker ved en senere anledning også, sier han til Hooked.

    For ordens skyld er den offisielle, norske sportsfiskerekorden på gjedde en kjempefisk på 18,74 kilo, tatt av Petter Støttum i Øyeren i november 2011. Denne var 4,5 centimeter kortere enn fisken til Johansen. Det er med andre ord mulig å få enda større gjedder i norske farvann. Hvem blir den første til å bryte 20-kilosgrensen?

    Vakuum-maskin – Slik vakuumerer du fisk

    Vakuum maskin

    En vakuum maskin er en genial liten maskin som øker holdbarheten og holder maten friskere enn tradisjonelle oppbevaringsmetoder. En vakuum maskin øker holdbarheten inntil 5 ganger.
    Enkelt forklart fungerer en vakuum maskin slik at du putter råvaren inn i en pose som luften suges ut av og deretter forsegles.
    Deretter kan maten enkelt oppbevares i kjøleskap eller i fryseren. Plassbesparende er det også fremfor å ha en mengde ukjente poser som tar unødig mye plass og er vanskelig å identifisere.

    Få 10% rabatt på Vakuum maskin, vakuum poser og annet tilbehør på Thechef.no(Hooked+ medlemmer)

    Hvorfor øker holdbarheten ved vakuumering?

    Når maskinen pumper ut luften av posen eller beholderen maten er pakket i, øker dette konserveringen av mat. Oksygenet påvirket mat på ulike måter som lukt, farge, tekstur, smak og holdbarhetsdato.
    Dette fordi fraværet av oksygen hindrer enkelte typer bakterier å vokse. Enkelte av disse bakteriene bryter ned maten, og ved å hindre vekstvilkårene for flere av disse bakteriene øker man altså holdbarheten ved vakuumering.

    Fryseskader – Frysebrenning

    Mat som oppbevares i tradisjonelle brødposer eller plastbokser, som begge inneholder luft, får ofte fryseskader. Disse ser du lett som hvite områder. Dette slipper du når maten er vakuumpakket.

    Hva slags mat kan vakuumeres?

    I utgangspunktet kan nesten all slags mat vakuumeres. Kjøtt, fisk, grønnsaker, sopp, frukt og bær passer alle utmerket til å vakuumeres. Og det er lett!

    Hvordan vakuumpakke fisk, kjøtt og grønnsaker

    Å vakuumpakke fisk, kjøtt og grønnsaker er veldig enkelt. Du trenger kun en vakuummaskin og noen ulike vakuumposer.
    Finn en pose som passer råvaren du skal vakuumpakke. Prøv å hold det i jevne passe tykke porsjoner – det gjør det enklere å tine senere.

    Vi har i en tid nå testet og benyttet en ALLPAX Allvac Vakuum maskin i fra Thechef.no og den får tommel opp! Alt vi kastet etter den ble vakuumert utmerket og samtidig har vi fått bedre plass i fryseren som følge av bedre pakking. Vinn vinn på flere områder!

    Utstyret vi har brukt:

    Vakuummaskin: https://www.thechef.no/produkt/allvac-vakuumpakker-p250/
    Vakuumpose 30cm: https://www.thechef.no/produkt/vakuumposer-pa-rull-28-cm-bredde/
    Vakuumpose 20cm: https://www.thechef.no/produkt/vakuumposer-pa-rull-20-cm-bredde/
    Vakuumpose 15cm: https://www.thechef.no/produkt/vakuumposer-pa-rull-15-cm-bredde/
    Vakuumpose m struktur : https://www.thechef.no/produkt/vakuumposer-mstruktur-ekstra-tykk-100-stk/

    Fisken er donert av Ski Havfiskeklubb og Robin Ødegård 🙂 Takk takk!

    Hooked+ medlemmer får 10% rabatt

    Bli Hooked+ medlem få 10% rabatt på hele nettbutikken Thechef.no
    https://goo.gl/StbUF4

    Rabattkoden finner du på «Min side» når du er logget på her på Hooked+.

    Størjefangsten gikk på billigsalg

    De 190 makrellstørjene som ringnotbåten MS Hillersøy fanget vest for Ona i midten av september, tilsvarte nesten 40 tonn fisk. Den enorme fangsten ble likevel alt annet enn noen økonomisk opptur for fiskerne.

    Av: Endre Hopland

    Ifølge årets utgave av Havforskningsrapporten kan en enkelt makrellstørje omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden, som ble satt i januar 2013, var en kjempefisk som gikk for utrolige 10 millioner norske kroner Dette skjedde riktig nok på Tsukiji fiskemarked i Tokyo, der sushi nærmest er som nasjonalrett å regne. De 190 makrellstørjene som måtte bøte med livet på Mørekysten for noen uker siden genererte ikke i nærheten av denne summen til sammen en gang. Faktisk fikk fiskerne om bord på MS Hillersøy bare 2,5 millioner kroner for sine 39,5 tonn med størje.

    Ifølge Kyst og fjord, som først omtalte saken, veide fangsten 30,9 tonn etter at fisken var sløyd og hodekappet. Dette skulle en selvsagt tro ville gi fiskerne sine livs timelønninger, men slik ble det altså ikke.

    – Markedet var for dårlig forberedt. Ingen hadde tro på at vi skulle få dette til. Det var selvsagt ikke gjort noe forhåndssalg, for ingen hadde forberedt seg på det som skulle skje. Og ingen hadde markedsførte hvilken fantastisk kvalitet vi kunne bringe til land. Når 190 størjer flommer inn i dette markedet, fra et land som er helt ukjent i størjesammenheng i moderne tid, blir volumet til slutt et problem. Vi skulle tatt 25 størjer, ikke 190 i ett kast, opplyser skipper Tore Hillersøy overfor samme magasin.

    Gjennomsnittsprisen på de 190 størjene endte på knappe 81 kroner kiloet. Da Hovden Viking landet 21 størjer i fjor, var kiloprisen på 100-200 kroner. I gjennomsnitt oppnådde hver av de 190 størjene en stykkpris på rett over 13 000 kroner. Det er ganske langt unna verdensrekorden på 10 millioner.

    En fraktpris på 70 kroner per kilo, gjorde at det japanske markedet, som i utgangspunktet var tiltenkt mye av fisken, rett og slett ble dårlig butikk for fiskerne. Også fisken som gikk til Spania var lite innbringende. Denne ender nå som hermetikk. De største pengene lå faktisk i det norske sushi-markedet, i tillegg til samme gate i London og Paris.

    – Totalt for de to sesongene vi har vært etter størjene, har det blitt utgifter på 1,2 millioner kroner, altså nesten halvparten av fangstinntekten. Fiskeriet innebærer store omkostninger, blant annet EU-inspektør. Vi føler vi har gjort en dugnad for fiskeri-Norge, uten noen form for støtte eller oppbacking. Det er godt å ha vært med på å gi landet en skikkelig overraskelse, men skal dette bli et lønnsomt fiskeri, må mye gjøres annerledes i framtiden, sier Hillersøy.

    PS: Størjekvoten MS Hillersøy er tildelt blir betegnet som hoveddelen i et såkalt forsøksfiske, der målsetningen er å kartlegge størjebestanden langs kysten vår.

    Stortingsmeldingen om avfallspolitikken og sirkulær økonomi

    Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge (Reddvillaksen.no) vil med dette gi følgende innspill til Stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi.

    En sirkulær økonomi handler om å gjenbruke eller gjenvinne ressurser. Oppdrett i åpne merder medfører et betydelig utslipp av biologisk materiale og uønskede kjemiske forbindelser i fjorder og kystfarvann. Utslippene fører til betydelig nedslamming og forurensing av områdene under og rundt merdene. Vårt innspill er i det følgende knyttet til ressurstap av grønn energi og fosfor grunnet åpne merder, men kan også løse mange utfordringer knyttet til forurensning.

    I en Bioforsk-rapport (vol 7, nr. 110, 2012) skriver Svalheim og Solli at slam fra produksjon av ett tonn laks kan ha et biogasspotensiale opp mot 1,9 MWH. Ekstrapolerer man dette tallet til Norges samlede lakseproduksjon på drøye 1.2 millioner tonn tilsvarer dette 2,4 TWH grønn energi årlig. Til sammenligning produserer det omstridte kraftverket i Alta 0,66 TWH. Tar man med biomassen fra laks som dør før slakteferdig vekt, øker potensialet ytterligere.

    Dersom oppdrettsnæringen skal vokse 500 prosent, som det hevdes, er man oppe i en potensiell ressurs tilstrekkelig til å forsyne 400 000-500 000 eneboliger med energi – tilsvarende 15 Altakraftverk. Med lukkede merder vil industriens totale behov for strøm tilsvare 1-1,2 TWH, inklusive vannsirkulasjon. Energibehovet kan man dekke med egen bioenergi. I tillegg kan næringen bli en nettokilde til grønn energi i form av strøm levert over nettet eller som drivstoff. Det hadde vært flott om fullastede vogntog kunne rulle miljøvennlig på biogass, basert på utslipp fra laksen de frakter.

    Under forutsetning av tilstrekkelig renhet i fôret kan restene fra slik energiproduksjon brukes til gjødsel med fosforressursen intakt. Verdens mest kjente fosforressurser er i ferd med å tømmes, og det største fosfortapet i Norge kommer fra oppdrettslaks. Det hevdes at man trenger oppdrettsnæringens bidrag til verdens matforsyning for å fø en voksende befolkning. Holder man ikke fosforet i sirkulasjon, mister man muligheter til å fø både soyaspisende laks og verdens befolkning.

    Oppdrettsnæringen må derfor inkluderes i planer om ressursutnyttelse i et sirkulært samfunn. Det er derfor viktig at myndighetene tar grep og sørger for at alle utviklingskonsesjoner og alle andre konsesjoner som tildeles er i lukka merder.

    – For Reddvillaksen.no: Jens Olav Flekke (styreleder)

    Råsterk havål og nordlysshow

    Håpet var å finne noen store piggvarer da vi reiste nordover i havet tirsdag kveld, men da flatfiskene sviktet fullstendig ble backup-planen iverksatt. Det skulle vise seg å være en god avgjørelse.

    Det begynner å bli en stund siden jeg første gang prøvde vadefiske med vindu i Oslofjorden. Siden den gang har jeg også rukket å vende tilbake til hovedstaden i samme ærend, og det har blitt en håndfull fine tunger og skrubber ved hjelp av metoden. Her hjemme har jeg derimot ikke kommet meg til å teste. Ikke før i går kveld.

    Det er lenge siden jeg så meg ut området jeg ville teste vinduet i, og Geir, som har fisket mye med vindu i hjemfylket vårt de siste par årene, var ikke vanskelig å få med seg til nye jaktmarker. Vi begynte vandringen på full fjære, og i halvannen time trålte vi sandvikene i området på jakt etter piggvar eller andre kule fisker. Disse var det dessverre få av. Vi traff riktignok en rekke flatfisker, men det var små rødspetter og skrubber det gikk i. Ellers var det plenty av småtorsk, hvitting, sypiker, sjøørret og divesre kutlinger å se, samt tjukt med krabbe. Vi endte likevel opp med å bare kikke. Det var rett og slett ikke noe fornuftig å fiske på i dette området denne kvelden Vi fikk likevel sett oss godt omkring, og det var egentlig det viktigste akkurat denne turen.

    Klokken var ikke mer enn 21.30 da vi trakket opp i fjæresteinene igjen, og selv om vi selvsagt kunne fortsatt vadingen på andre steder i nærheten, bestemte vi oss i stedet for å kjøre ut etter havålen. Vi hadde agn i sjøen en liten time senere, og ikke lenge etter var nordlysshowet rett i glaningen vår. Det ble et skikkelig flott skue, og det grønne lyset var usedvanlig kraftig til vår kant av landet å være, spesielt med tanke på at vi bare skriver begynnelsen av oktober. Dessverre hadde jeg ikke kamerapod med meg, så bildene yter ikke lysshowet rettferdighet. Et visst inntrykk får en likevel.

    haval-og-nordlys-1

    Nordlyset var for øvrig det mest spennende som skjedde de første par timene. Geir dro opp en hågjel på sin alltid tilstedeværende rødhaistang, men utover dette var det helt dødt i sjøen. Klokken var en halvtime over midnatt før det første skikkelige runnet kom, og det var på min venstrestang det var action. Snøret forsvant fort fra snellen, men det var likevel et jevnt og godt drag likt de havålen ofte varter opp med. Ikke noe panisk lyrerun, akkurat. Jeg satte tilslaget mens runnet fremdeles pågikk, og det svarte blytungt i andre enden. Her var det utvilsomt havål på gang, og den var ikke liten.

    Det ble et skikkelig basketak med fisken, for den både sterk og vill. Til slutt kom den likevel sigende til overflaten, men ikke i fullfigur slik havålen vanligvis gjør. I stedet kom den rett opp fra dypt vann, og vi fikk ikke noe klart inntrykk av hvor stor fisken faktisk var før etter sikkert et halvt minutt i hodelyktlysene. Da stupdykket den nemlig av all kraft, og vi skjønte at her var det snakk om ti pluss med god margin.

    Da jeg fikk fisken til overflaten igjen, roet den ned noen hakk, og Geir fikk lurt den inn i håvmaskene. Fisken var ikke ekstremt lang, men skikkelig brei over nakken og i meget godt hold. Den var også flawless rent utseendemessig, uten så mye som et arr på kroppen. En skikkelig flott fisk, rett og slett.

    haval-og-nordlys-5

    Vel oppe på land ble havålen veid til 13,7 kilo, fordelt på 156 centimeter. Dette er det nest største eksemplaret av arten jeg noen gang har fått, så ting var egentlig bare velstand. Etter noen kjappe bilder fikk den majestetiske fisken selvsagt svømme tilbake til jaktmarkene sine igjen, i strålende form.

    haval-og-nordlys-3

    Turen var nå reddet og vel så det, men vi fisket videre ytterligere et par timer. Litt over klokken 02.00 kom det et nytt run hos meg, og også denne gangen svarte det på ålevis i det tilslaget ble satt. Fighten var derimot litt merkelig, så jeg mistenkte at det kanskje var en stor torsk eller noe. Denne mistanken viste seg å ikke stemme, for også denne gangen var det en havål. Med sine 3,5 kilo var det ikke akkurat en fisk å ta på vei for, men siden havål alltid er en kul fisk å få på kroken, ble det ikke akkurat klaging, heller.

    haval-og-nordlys-2

    To run i løpet av en fisketur er ikke voldsomme greier, men når begge to resulterer i havål på land, er det mer enn gvi odkjent. Mer fisk enn de to ålene og Geir sin hågjel ble det for øvrig ikke denne gangen, men som nevnt kan ikke klage. Flere turer med både vindu og etter havålen kommer plutselig…

    Hva nå, Per?

    Veterinærinstituttet slapp nylig forskning som viser klare og tydelige grep som kan tas for å øke dyrevelferd for et av de største dyreholdene vi har i landet. Oppdrettsnæringen kan eliminere sin største trussel mot dyrevelferden, lakselusen, og løsningen er lukkede anlegg for oppdrett av fisk.

    Lakselusen er ikke bare en utfordring for oppdrettsfisken, den sprer seg også til vill laksefisk som svømmer fritt rundt havbruksanleggene. Men når man her tar for seg utfordringen for oppdrettsnæringen, så vet man at laksen blir utsatt for stress-situasjoner rundt avlusning. Det har kommet frem dødstall som er skremmende rundt selve avlusningen. Som for eksempel hos Bolaks i Fusa der nesten 400.000 laks døde, det vil si 1 av 5 laks som svømte i merdene.

    I tillegg er resistens et økende problem, et så stort problem at en aktør gikk til det steget å bruke formalin i sin behandling mot lus. Dette i åpne merder, der midlene som blir brukt lekker rett ut i de åpne vannmassene. Verktøykassen er tom, og man vil ikke fylle den med det verktøyet som virker.

    Lukkede anlegg blir som oftest nevnt som et tilskudd til næringen, eller som et verktøy for vekst i utsatte områder. Sjelden eller aldri nevnes det at denne næringen trenger å bli omlagt. All drift må foregå i lukkede anlegg, ikke bare den eventuelle veksten.

    Dyrevelferd hos oppdrettsfisk bør veie såpass tungt at den fortjener en omlegging. Når man i tillegg vet at lakselus er en av de desidert største truslene mot villfisken, så har man ennå et argument. Vi kan føye til utslipp, mindre rømning hvis man legger anleggene der de ikke kan ligge i dag, spredning av sykdom som PD og AGD og kjemikalier/medikamenter brukt i avlusning renner ikke ut i vårt største fortrinn. Havet.

    Fiskeriministeren presenterte trafikklyssystemet. Det går i riktig retning, men er på langt nær godt nok. Man legger der for mye til rette for vekst, når man heller burde fokusere på eliminering av utfordringer.

    I Bergens Tidende har man i år kunne lese en rekke beskrivelser av verdiskapning, utfordringer og dystre fremtidsutsikter for havbruksnæringen i Hordaland. Dette ser jeg på som et resultat av en voldsom vekst, der man har blitt tatt på sengen av de utfordringene man har møtt. Mye bra blir gjort, men med dagens størrelse på norsk havbruk må drastiske endringer settes i verk, ikke minst hvis man har grunnlovens miljøparagraf i bakhodet. Ingen har rett til å ta fra fremtidige generasjoner muligheter innen de ressursene naturen har.

    Vi har ca 1 100 000 sau i Norge. For å bevare «dyrevelferden» hos dem, har man bestemt seg for å slakte ned en tredjedel av ulven i landet. Dette er et dyr som tar livet av i underkant av 2000 sau i året, mens vi vet at flåtten tar livet av flest sau, gjennom sykdom som kommer av flått, som sjodogg, som dreper 10 prosent av bestanden.

    Vi har ca 300 000 000 oppdrettsfisk i landet, i enkelte tilfeller vet vi at lakselus tar livet av 1 av 5 laks under behandling. Lakselusen er oppdrettsnæringens flått, forskjellen er at vi har en løsning på problemet, vi trenger ikke finne en syndebukk som tar kun få individer hvert år.

    Vil Fiskeriminister Per Sandberg være den som sikrer dyrevelferden til Norges største dyrehold? Eller vil han holde fremtidig fokus på vekst, og kun se lukkede anlegg som et potensial for nettopp dette?

    – Reidar Staalesen

    – Dette er en veldig stor hannfisk

    Under en helt fantastisk fisketur til Svalbard i sommer fikk Andreas Næristorp en håkjerring på nesten 300 kilo. Dette var en hannfisk, og ifølge ekspertisen er det et spesielt stort eksemplar.

    Av: Endre Hopland

    Håkjerringen er en tallrik art utenfor Svalbard, men det er likevel ikke gjort i en håndvending å ta en på stang. Og desto mindre å faktisk få en opp til overflaten. Næristorp og resten av reisefølget hans klarte likevel å kroke og lande hele tre eksemplarer, med estimert vekt på 250 kilo (Ståle Fjøsne), 264 kilo (Karl Johan Sæth) og 290 kilo (Andreas Næristorp). Dette må kunne kalles meget god uttelling, spesielt med tanke på at det ikke på noen måte var denne arten det ble fisket mest etter i løpet av turen.

    Det er viktig å understreke at de svære og gamle haiene ble håndtert profesjonelt ved båtripen, av folk i følget som vet hva de holder på med. Etter måling og fotografering fikk de også svømme uskadd tilbake til dypet, igjen. Siden haiene mangler svømmeblære tåler de dette helt fint, spesielt i det kalde vannet utenfor Svalbard.

    Les også: De norske kjempehaiene

    Som tidligere annonsert ble de vitale lengde- og rundmålene sendt til den ledende håkjerringekspertisen i verden, og det var altså særlig et av eksemplarene som skilte seg ut som bemerkelsesverdig. Dette var fisken til Næristorp, en hannfisk som målte hele 328 centimeter.

    – En hannfisk på 328 centimeter er en veldig stor fisk, men det er faktisk ikke helt uvanlig at de blir så store. Vi har for eksempel fanget flere hannfisker på den størrelse under våre forskningstokt i Troms, sier førsteamanuensis i populasjonsgenetikk ved Universitetet i Tromsø, Kim Præbel, til Hooked.

    Forskere fra Norge, Danmark, Grønland og USA deltar i et større forskningsprosjekt som ble startet tilbake i 2013, og Præbel er med blant annet for å bistå med fangst, håndtering og prøvetakning av haiene. Håkjerringene i Nord-Norge er spesielt interessante i prosjektet. Dette skyldes først og fremst den store forekomsten av kjønnsmodne fisker sør i Troms, noe som er uvanlig andre steder i utbredelsesområdet til arten.

    – Biologien til håkjerringene rundt Svalbard skiller seg, så vidt vi vet, ikke fra håkjerringene som blir fanget andre steder i verden, men det er fremdeles mye vi ikke vet om disse fiskene. For å endre på dette er vi nå i gang med en større studie som blant annet vil belyse hvor håkjerringen ved Svalbard og langs norskekysten har sin opprinnelse, sier Præbel til Hooked.

    Les også: Søker ny viten om de norske kjempehaiene

    Den samme studien vil forhåpentligvis også kaste lys over ubesvarte håkjerringspørsmål som omhandler både stamme, utbredelse og ikke minst antall.

    – Vi ønsker å finne ut om det er egne stammer av håkjerring ved Svalbard og i Norge, og hvor store disse populasjonene faktisk er. Slik viten er helt nødvendig for bedre å kunne forvalte håkjerringen og forstå biologien til denne arktiske topp-predatoren, sier Præbel til Hooked.