More
    Home Blog Page 66

    NM Skeet 2017 – Intervjuer og resultater

    For en fantastisk helg med flott skyting, blå himmel og trivelige mennesker! Vi har samlet intervjuene, resultatlister og en liten stemningssnutt i denne videoen over. Fulle lister finner du selvsagt også på Leirdue.net

    Direktesendingen fra Løvenskioldbanen hvor vi streamet Junior- og Klasse A finale under søndagens oppgjør finner du her. Det var så artig!

    Takk til alle deltagere, funksjonærer, arrangører. Og en ekstra takk til Kim Ovrid som stilte som kommentator på strak arm. Og ikke minst Lasse Johnsen som tente på idéen om å gjøre en historisk dekning av NM Finalen. Dette lærte vi masse av og er tente på å gjøre mer av!

    Store gratulasjoner til vinnere og deltagere i alle klasser, som kjempet mot seg selv eller lista. Imponerte stort!

    Sendingen gikk nesten perfekt, sett bort i fra Telenor sitt amatørmessige 4G nett som medførte lavere hastigheter og ditto dårlig oppløsning enn våre tester tidligere i uken. Produksjonen og utstyret var spot on, så det er så leit at siste biten ut feiler. Dette er dessverre ikke første gang Telenor fremstår som noe annet enn reklamen. Jeg har bedt Telenor komme med en redegjørelse og løsning til oss, for å unngå slikt i fremtiden. Så får vi se om det fører noe sted. Vi testet også Telia i minuttene før sending – men det holdt ikke helt opplastningsmessig.

     

    NM SKEET – DIREKTESENDING Søndag fra kl 13

    Velkommen til NM i Skeet fra Løvenskioldbanen!  Direktesending av søndagens finale i Junior og Senior. Vi beklager dårlig oppløsning men verken Telenor eller Telia var særlige gode med båndbredden der under sendingen. (Vi testet to ggr tidligere i uken og fikk over 10x hastighet opp/ned enn hva vi fikk på finalen). Kommer en kort oppsummering ila kort tid!

    Aldri tidligere har norske jegere hatt større tillit blant folket

    Ferske tall fra Natur- og Miljøbarometeret til TNS-Gallup viser at den norske befolknings holdning til jakt og jegere er rekordstor.

    Av: Endre Hopland

    Den norske befolknings holdning til jakt og jegere måles regelmessig gjennom Natur- og Miljøbarometeret til TNS-Gallup. Her stilles de samme spørsmålene med tre års mellomrom, slik at en kan få frem endringer i holdninger til aktuelle natur- og miljøsaker i befolkningen over tid.

    Tallene som blir presentert foran årets jaktsesong er historiske. Aldri tidligere har jegerne hatt så stor tillit i befolkningen som nå. Hele 86 prosent av de spurte har svært eller ganske god tiltro til at jakt i Norge utøves på en human og forsvarlig måte.

    – Det er all time high i den perioden vi har målt. Særlig er det andelen som har svært stor tiltro til at jakten i Norge utøves på en human og forsvarlig måte som øker, fra 18 prosent i 2014 til 30 prosent i 2017, sier informasjonssjef i NJFF, Espen Farstad, til Hooked.

    Også på det mer generelle spørsmålet om holdninger til jakt er det en positiv utvikling.
    74 prosent av alle spurte er svært eller ganske positive. Dette er det beste tallet som er målt siden 2008, og en økning på 6 prosent fra 2014.

    – Dette er svært gode tall for oss som arbeider for at jakten skal foregå i skikkelige former, sier NJFF-leder Runar Rugtvedt, og legger til at tallene samsvarer godt med det inntrykket organisasjonen hans har av den norske jegeren.

    – Han eller hun er en dedikert person med glødende interesse for natur og dyreliv, og som bestreber seg på at den jakten man bedriver skal være så god som mulig, både for folk og dyr. Vi har et forvalteransvar, og den oppgaven tar vi på alvor. Slik sett er det derfor riktig å si at tilliten er fortjent, sier han.

    FORNØYD: Leder i NJFF, Runar Rugtvedt. (Begge foto: NJFF)

    Rugtvedt understreker samtidig at NJFF er ydmyke for det faktum at det her er snakk om en aktivitet som krever særlig aktsomhet i forhold til andre naturbrukere.

    – Det er rom for alle dersom en tar hensyn til hverandre. En så høy tillitsscore som vi nå har fått forplikter selvsagt jegerstanden i tiden framover. Gjennom en utstrakt opplærings- og skoleringsvirksomhet i lokalforeninger over hele landet, sikrer vi at vi har kompetente jegere. Vi kan love at vårt arbeid med fokus på sikkerhet, gode skudd og en fornuftig naturforvaltning skal videreføres, sier en svært fornøyd NJFF-leder.

    Art nummer 90, specimenfisk og skuffelser fra dypet

    Det har blitt noen turer med stengene og en god del kilometer med innsveivet snøre fra dypet de siste dagene. Dette har gitt både oppturer og nedturer.

    Tidlig i uken la jeg ned noen timer i Strilafiske sin 24-timers artskonkurranse. Jeg gikk ikke veldig hardt inn for å få mange arter, men prøvde som så mange ganger tidligere å lokke en skolest til hugg på rundt 200 meters dyp. Denne unngikk meg som vanlig, men noen trøstefisker ble det likevel.

    Til sammen fire vassild fant agnene mine litt for fristende. De tre minste var mellom 900 gram og en kilo, mens den største hadde spist litt mer grønnsaker enn sine artsfrender. Med sine 52 centimeter og 1240 gram var fisken specimen med god margin, og slikt er jo alltid moro.

    Utenom vassilden ble det også en liten brosme og tre kolmuler, med en toppfisk på 640 gram. Både vassilden og kolmulen tok langt over bunn, faktisk så mye som 20-50 meter, og små kroker med makrell og reke var oppskriften.

    Da strømmen tok seg litt opp, bestemte jeg meg for å prøve etter lange inne på litt grunnere vann. Tandemtakkel med hel makrell ble rigget, og det tok ikke lang tid før den første brosmen var kroket. Dette var en bra fisk til fjorden å være, og vekten stoppet på 5040 gram.

    Allerede på neste nedslepp hugg det på samme vis, og nok en bra brosme kom etter hvert flytende. Denne var litt kortere enn den første, men til gjengjeld en skikkelig pitbull med massevis av muskler. Vekten stoppet på 5100 gram.

    Så veldig mye mer enn dette rakk jeg ikke før det var barnehagehenting. Tre arter i en artsfiskekonkurranse er ikke mye å skryte av, men en specimenfisk og et par fine matbrosmer tar vi absolutt med oss.

    Allerede neste dag ble det en ny fisketur, og denne var så på sparket som en får det. Planen var egentlig å plante ræven i sofaen denne kvelden, men så fikk jeg plutselig snap av en kompis med bilde av tre døde pukkellaks på en gressplen. Fiskene var tatt med håv i den vesle bekken foran huset til broren hans, og det var plenty av fisk igjen. Her var det bare å kaste seg rundt.

    Pakkingen til denne turen var lik null. Jeg hadde halvannen time på meg til det var bekmørkt ute, og kjøreturen er lang. Dermed ble det til at jeg rykket med meg en bag med diverse ferskvannsutstyr og en lett kastestang.

    Vel fremme på tunet ble jeg møtt av både kompisen, broren, nevøen og nabogutten. Det var de to yngste som hadde tatt ut pukkellaksen med håv, og nå var de veldig nysgjerrige på hvordan jeg hadde ternkt å få fiskene med stang. Planen min var å se om en spinner eller en liten wobbler kunne gjøre susen, men bekken fisken stod i er 40 centimeter dyp og full av vegetasjon. Her måtte det improviseres.

    Jeg endevendte fiskebagen etter en enkeltkrok, men fant bare sluker, wobblere og annet meningsløst møl. Dermed ble det til å lirke en liten treblekork av en sluk, og fylle denne med mark som de lokale guttene i sin godhet gravde opp til meg i full fart.

    Fisken stod i stim nede på et lite brekk, og jeg vadet meg greit på oppsiden av de. Markklysen frilinet jeg ned foran fiskene, og etter et par minutter med lirking, suste plutselig en aggressiv hann frem og slukte hele saligheten.

    Det ble et himla leven i den vesle bekken da fisken raste opp og ned rundt beina på meg, men snart lå den likevel i håven. Vekten stoppet på 1420 gram fordelt på 53 centimeter, og min art nummer 90 på stang i Norge var i boks.

    For en måned siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jubileumsarten skulle bli en pukkellaks, men som folk sikkert etter hvert har fått med seg er dette en art som har inntatt hele norskekysten i år. Og da må en selvsagt smi mens jernet er varmt.

    De lokale guttene syntes dette fisket var veldig stas, og det var liten tvil om at de skulle i aksjon med stengene dagen etter. Men nå var det mørkt, og tungt regnvær var på vei, så fisket fikk vente. Pukkellaksen er en svartelistet art i Norge, og den skal fjernes fra alt av elver og bekker. Denne jobben lovet guttene å ta på seg – with all means necessary.

    Selv er jeg glad jeg har observante kompiser i grisgrente strøk, for selv om pukkellaksen er en uønsket art i norsk natur, er det liten tvil om at den er fascinerende og stilig. Spesielt de gyteklare hannene, med sin digre pukkel, kraftige kjever og helt latterlige gjeddetenner. Og så er det moro å ha fått den på stang i Norge, da.

    Skolest er derimot arten jeg hadde sett for meg at skulle bli nummer 90 på stang i Norge. I alle fall hadde jeg et håp. Slik ble det altså ikke. Denne uken gjorde jeg likevel et nytt forøk etter den merkelige dypvannsfisken, men også denne gangen ble det swing and a miss.

    Denne dagen var jeg ute for å gjøre undervannsopptak av en del sluker og wobblere, og da GoProen etter hvert gikk tom for batteri, ble det fisking i stedet. Jeg begynte med litt meite på rundt 30 meters dyp, og landet nokså kjapt et titalls sypiker, et par sandflyndrer og en glassvar. Et fin laks hoppet også rundt båten flere ganger, men da jeg sendte ut en dupp etter akrobaten, var det bare makrell som var interessert.

    Etter hvert la jeg meg litt dypere, og på 180 meter fikk jeg kjapt to kolmuler. Den største av disse var fine 660 gram. Jeg fortsatte å drive ned mot dypere vann, men her skjedde det ikke noe som helst. Derfor bestemte jeg meg for å satse skikkelig dypt, og en times tid senere var jeg ankret på 540 meter.

    Siden jeg lå helt i ro fisket jeg med tre stenger, to på bunnen og en med dupp i overflaten. Duppen leverte et par lyrer i halvannenkilosklassen nesten med det samme, mens det lenge var stille på dypet. Så kom nappet jeg hadde ventet på, og tyngde og oppførsel lignet ikke på hverken svarthå, hågjel, brosme eller blålange. Kunne det være?

    Det tar tid å sveive opp over en halv kilometer med snøre, og det tar i alle fall tid når ens egne tanker driver og fyrer en opp med fantasifisk. Denne gangen hadde jeg skikkelig troen, og da fisken omsider kom flytende var det ganske riktig ikke noen svarthå, hågjel, brosme eller blålange. Derimot var det en lyr på rundt tre kilo! Fra 540 jævla meter! Det skal egentlig ikke være mulig, men det er det tydeligvis. Der og da visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine, men jeg endte opp med ingen av delene. Dypvannsfiske der, altså.

    De neste timene skjedde det ikke stort. Jeg mistenkte at jeg hadde svarthå på noen av krokene på begge stengene, og det viste seg å være riktig. To på den ene og tre på den andre for å være nøyaktig. Ikke var de store, heller. Det ble ellers en kilossei på oppsveiv rett før jeg gav meg, men ikke noe utover dette. Jakten på skolesten fortsetter plutselig. Dessverre…

    I morgen går startskuddet for Nedre Glomma Gjeddefestival

    FLOTT FESTIVALGJEDDE: Jon Borgaas med en flott 112-centimetersfisk fra fjorårets gjeddefestival. I morgen braker det hele løs igjen. (Foto: Privat)

    Siden 2010 har fang og slipp- konkurransen Nedre Glomma Gjeddefestival blitt arrangert med basecamp på Furuholmen. I morgen braker det løs igjen.

    Av: Endre Hopland

    – Interessen er stadig økende, også blant barn, ungdom og damer. Vi hadde 15 påmeldte båter det første året, mens tallet i fjor var oppe i 51 båter. Det ser vi på som veldig positivt, sier Ted Sørlie i arrangørklubben Skjeberg og Omegn Jeger- og Fiskeforening til Hooked.

    Konkurransen går over to dager, fra lørdag klokken 10.00 til søndag klokken 14.00, og dette er altså en ren fang og slipp-konkurranse der det er lengden på fisken som teller. Det konkurreres i en egen, individuell klasse for lengst gjedde, samt en lagkonkurranse der de fem lengste gjeddene per båt teller.

    Før konkurransestart får alle båter utdelt hver sin målestav som skal brukes når antall centimeter med gjedde skal måles. Det er ellers tillatt med inntil seks stenger per båt, og det skal fiskes med sportslig redskap. Gjeddesakser, hagle, høygaffel og andre våpen som har felt mange gjedder i Norge opp gjennom tidene er selvsagt ulovlig. Det er naturlig nok heller ikke lov å bruke levende agn. Paravaner, dyprigger og ekkolodd er derimot tillatt.

    All gjedde som tas i konkurransen skal slippes ut igjen umiddelbart etter innveiing, måling og fotografering. Gjedder som ikke settes tilbake igjen vil ikke telle i konkurransen.

    Konkurranseområdet strekker seg fra Vamma i Askim til Opsundtangen i Sarpsborg, og utkjøring med båter starter etter utdelt informasjon på Furuholmen klokken 09.30 lørdag morgen. Alle båter må være inne igjen senest klokken 14.30 søndag ettermiddag.

    – I fjor hadde vi hele syv gjedder over meteren, så jeg vil tro det er få andre gjeddekonkurranser som matcher oss på storfisk. Vi håper mange vil sette av helgen til spennende gjeddefiske, sier Sørlie til Hooked.

    Mer informasjon om gjeddefestivalen finner du her.

    Fisk og preik er tilbake – sommeren oppsummert på en god time

    Karene i Fisk og preik er endelig tilbake på luften, og når høsten nå banker på døren passer det godt med en oppsummering av en lang fiskesommer fra hver sin kant av landet. Lasse Michelsen og Tobias Holter er på plass i studio i Oslo, mens Adrian Gamman bidrar på link fra Sandnes. Tune in og kos deg.

    Fisken til Ragnar er så uvanlig at den ikke står i norgesrekordlistene

    Det var lomre Ragnar Hellstrøm (44) egentlig var på jakt etter da han var ute og fisket med små kroker for et par uker siden. Nå blir han trolig norgesrekordholder på småvar.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg skjønte jo ikke hva det var jeg hadde fått, og siden ingen i båten hadde ikke sett denne arten før, tok jeg vare på den. Senere fikk jeg verifisert den via klubbkamerat Roger Nilsen, og siden den ikke engang står oppført i norgesrekordlistene forstod jeg jo at dette var spesielle greier, sier Langesund-mannen Ragnar Hellstrøm til Hooked.

    Hellstrøm har fisket hele livet, men interessen for artsfiske i saltvann tok av for alvor da han startet Trutta Sportsfiskeforening sammen med Thore Grefstad tilbake i 1997. Langesund fiskefestival, som klubben har arrangert i en årrekke, er et høydepunkt hver sommer, og det var under testfiske til årets festival at den merkelige vesle flatfisken tok agnet som egentlig var beregnet på en litt større flatfisk, nemlig lomre.

    Tirdagen før årets Langesundfestival var Hellstrøm ute med Grefstad sin teamkompis i Trutta Garmin, Stig Rønningen, og målsetningen var som vanlig å finne ut hvor fisken stod med bare noen dager igjen til konkurranse. Lomre er en flyndrefisk som potensielt kan bli et par kilo, men den er ikke spesielt stor i kjeften. Derfor fiskes det etter denne arten med små kroker. Tirsdag for gode to uker siden ble dette en god oppskrift for Hellstrøm.

    – Vi fisket et stykke innenfor Jomfruland da fisken bet. Jeg hadde ikke store krokene på, men dette var likevel en liten tass av en flyndre. Hjemme på min digitale kjøkkenvekt veide den 6 gram, men etter to dager i frysen var den nede i 4,5 gram på Postens brevvekt. Det er denne vekten jeg kommer til å sende norgesrekordkrav på, sier 44-åringen til Hooked.

    Småvar er for ordens skyld ikke en direkte uvanlig fisk i Norge, og ingen sydlig gjest som bare stikker innom i varme sommermåneder. På grunn av sin beskjedne størrelse og ofte vanskelig tilgjengelige habitat, er den likevel en ekstremt sjelden stangfangst.

    I Fiskersidens store database er arten registrert fanget på stang i Norge bare en eneste gang. Dette eksemplaret ble derimot aldri registrert i Villmarkslivs offisielle sportsfiskerekordlister, og rekorden står dermed åpen. Helt til Ragnar Hellstrøm får i gang papirmøllen, that is.

    – Jeg synes det er veldig artig å få en så spesiell fisk, og jeg er selvsagt klar over at jeg har vært veldig heldig. Jeg fisket riktig nok med meget små kroker, men en må ha flaks for å treffe på en slik en. Denne gangen var det stang inn. Dette blir min første norgesrekord dersom den blir godkjent, noe jeg håper og regner med den blir, sier han til Hooked.

    GODKJENT VEKT: Den vesle flatfisken til Ragnar Hellstrøm klokket inn til 4,5 gram på Postens brevvekt. (Begge foto: Privat)

    For Hellstrøm er fiskingen den perfekte avkobling fra hverdagen, og siden de fleste av hans beste venner deler interessen, kan det egentlig ikke bli bedre.

    – Jeg har planer om å fiske en god del mer i tiden fremover. En skatetur langt ut i Langesundbukta er ønskelig, og så skal jeg ned til Kinnarpsfestivalen i Øresund i september sammen med Trutta Garmin. Også her er det artsfiskekonkurranse, og mye av fisket er etter slettvar, piggvar og andre flatfisker. Det skal bli moro, sier mannen som garantert har en flatfisk på merittlisten som ingen av de andre deltakerne kan skryte på seg.

    Etterlyser mer fisk i databasene til Artsobservasjoner

    Miljøorganisasjonen Sabima vil ha mer fisk i registrert hos Artsobservasjoner, og hvem passer vel bedre til å bidra enn oss fiskere?

    Av: Endre Hopland

    Artsobservasjoner er et nettbasert rapporteringssystem for forskjellige dyre-, fugle-, fiske- og plantearter, der alle kan bidra med sine egne funn og observasjoner. På fiskesiden er det altså massevis av mangelfulle data, og dette ønsker miljøorganisasjonen Sabima nå å gjøre noe med.

    – For å inspirere til aktiv rapportering, kommer vi til å trekke fire vinnere av gavekort på XXL til en verdi av 1000 kroner stykket når året er omme. Hver nyregistrerte art for deg i 2017 gir 10 lodd, og senere registreringer av samme art gir ytterligere ett lodd per registrering. Du kan legge inn alle fangster gjort gjennom hele 2017, melder Sabima.

    Artsregistreringene skal være så nøyaktige og utfyllende som mulig, og de bør dokumenteres med bilder i størst mulig grad. Alle data blir kvalitetssikret av erfarne artsfiskere.

    – Alt som legges inn i Artsobservasjoner blir allment tilgjengelig, og brukes ved alle former for arealplanlegging. For en god fiskeforvaltning er det viktig å kjenne artenes utbredelse, ha kunnskap om spredning av fremmede fiskearter i ferskvann både lokalt og nasjonalt og i tillegg ha oversikt over allerede eksisterende arter i vann og vassdrag. Du kan bidra til å øke denne kunnskapen dersom du legger inn dine fangster, meldes det videre.

    Artsobservasjoner ble lansert i 2008, og siden den gang har det kommet inn nesten 17 millioner artsfunn. Av dem er bare en forsvinnende liten del fisk. Det er også verdt å merke seg at absolutt alle fiskefangster er interessante. En makrell på Vippetangen er en vel så god observasjon som en suter i et bortgjemt tjern langt inne i skauen.

    – Dette har vi lyst til å endre på, så legg inn dine fangster nå. Innmelding skjer altså via Artsobservasjoner, og dersom du trenger assistanse er det bare å kontakte oss, heter det i meldingen fra Sabima.

    Nå vil de nordiske landene redde havet fra spøkelsesfiske og forurensing

    Gjennom prosjektet Clean Nordic Oceans ønsker landene i Norden å redusere forøplingen av havet og faren for spøkelsesfiske.

    Av: Endre Hopland

    – CNO er et treårig prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd, og Fiskeridirektoratet skal lede prosjektet i samarbeid med Sverige og Danmark. Hovedformålet til prosjektet er å etablere et kunnskaps- og formidlingsnettverk mellom deltakende nordiske land for å redusere faren for spøkelsesfiske og forsøpling av havet, samt øke gjenvinningen fra både yrkesfiske og fritidsfiske, melder Fiskeridirektoratet.

    Den første workshopen i prosjektet er allerede arrangert i Nordens Hus i København, med over 50 deltakere fra alle de engasjerte landene. Alle nordiske land inviteres nå til å komme med innspill i prosessen, og å delta i det nye kunnskaps- og formidlingsnettverket.

    – Gjennom en slik kunnskapsoverføring er målet å benytte gode og tilpassende løsninger for respektive land og deres problemstillinger, melder direktoratet.

    Foredragsholdere fra alle de nordiske landene, samt andre relevante etater og institusjoner, er også invitert. Disse skal etter planen bidra til å få frem kunnskap og erfaringer rundt tap av fiskeredskap, hvor stor denne problemstillingen er i de ulike landene og hvilke tiltak som trengs for å redusere problemet.

    nettsiden til Clean Nordic Oceans kan du lese mer om planene for et bedre og sunnere hav.

    Dette synet møtte turgåer i Østmarka

    At idioti kommer i mange former får vi bekreftelser på flere ganger daglig, og enkelte turfolk er tydeligvis ikke bedre enn andre, selv ute i skaperverket.

     Av: Bernt Nor

    De fleste av oss er flinke til å kaste søppel, kildesortere, kjøpe sparedusj og LED-pærer. Men et sted på veien mister enkelte av oss fullstendig forstanden eller så er man bare et egoistisk forkastelig menneske med et navleloperspektiv på livet og verden rundt seg.

    Hvordan kan jeg finne på å skrive noe slikt? Jo det er såre enkelt; sjekk denne dritten som en Hooked-leser fant i Østmarka forleden. Toppbilde viser et omfang som får det vanlige synet med en halvbrent ølboks og engangsgrill til å blekne fullstendig.

    Her er det stoler, ølbokser, frysetørket mat, turmat, flasker, matrester og annet avfall som bare er forlatt. Tydeligvis ikke bare fra én person da det er en betydelig mengde søppel. Dette verket er fra voksne mennesker (antagelig mannfolk) og sannsynligvis over 18 år som har kost seg med øl.

    Forøvrig under en gapahuk de har tatt seg tid til å sette opp, men ikke fjerne. Hva i i helvete er det som får voksne mennesker til å gjøre noe slikt?

    Hvilke signaler er det vi friluftsfolk sender til andre brukere av skogen når vi gjør slikt? Jeg blir så rasende, så forbannet og rett og slett lei meg. SÅNN GÅR DET FAEN MEG IKKE AN Å FERDES I NATUREN!

    Vi lærer våre barn normal folkeskikk. Det varier litt hva vi legger i det, men det er oftest et felles multiplum at vi kaster søppel i søppelkassen, vi oppfører oss mot andre mennesker slik vi ønsker å bli behandlet tilbake, og vi besøker naturen med respekt.

    Å legge igjen et berg av avfall, ja egentlig også en halvbrent ølboks er IKKE GREIT. Ta med søpla hjem!

    Vi i Hooked ble tipset om skrekksynet som møtte en turgåer da han kom til Svartoren i Ski/Enebakk.

    – Jeg har også kontaktet Kommunen, OFA og andre berørte om de har fått flere henvendelser om tilgrising. Og hva de har tenkt å gjøre i saken. Foreløpig har jeg ikke fått noe svar, sier han til Hooked.

    Vår oppfordring: Om du ikke klarer å bære med deg søpla tur/retur. Bli hjemme eller stikk på en Fastfoodjoint. La oss som trives og bryr oss om naturen beholde den så ren vi kan, og overlate den i bedre stand enn når vi kom til verden!