More
    Home Blog Page 177

    Nå skal Jarenvannet beskyttes

    (Foto: Pikewallis)

    Det er ikke veldig mange år siden Jarenvannet i Gran kommune i Oppland var den heiteste storgjeddesjøen i landet. Slik er det ikke lenger, men det tas nå grep for å få vannet tilbak til gamle høyder.

    Av: Endre Hopland

    Det jubles nå i den gjeddefiskende delen av Norge, og det er det nystartede Jarenvannet grunneierlag som har æren for dette. Etter år med overfiske og biologisk forfall i Jarenvannet, tar grunneierne nå tak i problemet.

    Formålet med grunneierlaget er ifølge lagets egne nettsider å sørge for en god og bærekraftig forvaltning av fisket, samtidig som det legges til rette for fritidsfiske etter fastsatte regler. Andre punkt på agendaen inkluderer naturvern, tilgang til fiskeplasser, skilting av området og tilrettelegging for parkering. Det er likevel fiskeforvaltningdelen, og da kanskje spesielt de nye fiskereglene, som mest interessant akkurat nå.

    Det er nemlig ingen statshemmelighet at det har blitt fisket tungt på Jarenvannet de siste årene, med både sportslige og usportslige metoder, og det er heller ingen tvil om at det har blitt kakket mye storgjedde i løpet av denne perioden.

    Det som trolig førte til at gjeddene i vannet vokste seg så store, var den gode tilgangen på byttefisk med litt størrelse på, da primært sik. I dag er dessverre sikstammen på kraftig retur, og millioner av småmort har tatt over. Gjeddene beiter selvsagt på disse også, men det sier seg selv at en vokser fortere dersom en setter til livs middager på en kilo og ikke bare 100-gramssnacks.

    Jarenvannet grunneierlag innfører nå følgende regler:

    • Alle som har fylt 16 år og som vil fiske skal ha løst fiskekort.
    • Kortet gjelder kun for Jarenvatnet.
    • Fiske med stang og håndsnøre er tillatt fra land og båt, samt isfiske. Øvrige fangstmetoder er ikke tillatt.
    • Det er ikke tillatt med motor av noe slag på båt, heller ikke elektrisk motor.
    • Bruk av levende fisk som agn er forbudt.
    • Gjedde over 70 cm skal settes ut igjen mest mulig uskadd. Fiskere med spesialutstyr for gjeddefiske skal medbringe nødvendig avkrokingsutstyr. Det er ikke tillatt å oppbevare gjedde over 70 cm selv om avkroking ikke er vellykket.
    • Utsetting av båt/flyteredskap må avtales med grunneier.
    • Fiskekort skal bringes med under fisket og vises frem på forlangende.
    • Krepsing er ikke tillatt uten grunneiers tillatelse.
    • Personer som ved kontroll ikke har løst fiskekort, avkreves dobbelt gebyr.
    • Overtredelse av disse regler vil bli anmeldt!

    Spesielt er det verd å merke seg regelen om maksimalstørrelse. Der de aller fleste vann opererer med minstemål, velger altså Jarenvannet-grunneierne å snu på flisa. Dette handler selvsagt om å bevare de store gjeddene, og heller fiske ut småfisken. I fiske-Norge er dette sjelden tenking, og Jarenvannet grunneierlag får to tomler i været for å bruke hodet.

    Gjeddeentusiast Erik Walmann i Pikewallis er fra seg av begeistring over Jarenvannet-nyheten. På Pikewallis-sidene gir han Tor Ola Dehli og Thomas Monsen mye av æren for det som nå har skjedd.

    – Etter press fra glade gjeddefiskere som Tor Ola Dehli og Thomas Monsen har Jaren grunneierlag blitt dannet, og de har forstått at gjeddefisket i Jarenvannet må beskyttes, sier Walmann.

    Vi håper Jarenvannet gunneierlag får skikk på godvannet sitt igjen, og ønsker de lykke til med alt fretidig arbeid. Mer om både laget, vannet og fremtidsplanene kan du lese på jarenvannet.no.

    Den sykeste fluefiskefilmen du kan tenke deg

    Sett deg godt til rette og klargjør lattermusklene. De neste fem minuttene og 14 sekundene kommer nemlig til å bli meget latterlige. Masse cred til gjengen i Headhunters Fly Shop for dette fantastiske bidraget til Down The Hatch Fishing Festival i Missoula, Montana. (Video: scumliner media)

    Sjekk hva Sebastian traff på inne på grunna

    Stavanger-mannen Sebastian Pedersen fikk mer enn han hadde kjøpslått for da han vadet rett på en gråsteinbit inne på en halv meter dypt vann. 

    Av: Endre Hopland

    Sammen med norgesrekorddödaren John Olav Florø-Larsen var Pedersen på jakt etter stor piggvar natt til mandag. Utstyrt med vadere, hodelykt og tungevindu, trakket han rundt på en av Rogalands mange sandstrender. Men det var slett ingen piggvar de to fiskerne nærmest snublet over ute på sanden.

    Plutselig lå det nemlig en finfin gråsteinbit foran beina til Pedersen inne på grunna. Pedersen, som før denne turen bare hadde fått et babyeksemplar av arten, fikk kjapt beskjed om at denne måtte han fiske på. Etter å ha overtatt stangen til Florø-Larsen, ble han også geleidet på riktig vei av fiskekompisen, som selv har mange steinbiter på samvittigheten fra tidligere.

    De to fiskerne var litt skeptisk til om de skulle ta sjansen på å fiske på en stor steinbit mens de selv stod ute i sjøen, men skepsisen tapte kjapt for fiskesuget. Steinbiten tok da også jiggen som ble servert uten å nøle, og plutselig hadde Pedersen en jobb foran seg. Heldigvis oppførte fisken seg nokså fint, selv om den satte et godt bitemerke i tungevinduet til Florø-Larsen. Vekten ble satt til fem kilo blank, selv om den ifølge Florø-Larsen så større ut.

    Pedersen med steinbit
    Sebastian Pedersen med finfin gråsteinbit. (Foto og video: John Olav Florø-Larsen)

    – Jeg trodde først den var syv-åtte kilo, men det var ikke lett å få veid den skikkelig, da den aller mest hadde lyst til å ta oss, sier han til Hooked.

    Etter noen bilder fikk fisken svømme tilbake der den kom fra, og unge Pedersen kunne konstaterer ny allroundpers.

    Under en typisk vadeøktøkt med tungevindu ser en gjerne diverse flatfisk, småtorsk, sjøørret og denslags. Dette ble ikke en typisk vadeøkt. Ikke bare landet Pedersen den største fisken han noen gang har fått, men han fikk også en ny art i form av femtrådet tangbrosme. Dette er en snål liten fisk som vanligvis lever nede i steinurer, så å få den under fiske med tungevindu er ytterst spesielt.

    Sebastian Pedersen med femtrådet tangbrosme
    Sebastian Pedersen med femtrådet tangbrosme. (Foto og video: John Olav Florø-Larsen)

    Som om ikke det var nok kom Florø-Larsen over en stor hummer. Skalldyret hadde tydeligvis rømt fra en fisker, for begge klørene var låst med gummistrikk. Florø-Larsen er en handlingens mann, og han fisketraskt opp hummeren, fjernet strikkene og lot den gå igjen. Vi får bare anta at kameraten med klørne var mer enn fornøyd med akkurat dette.

    JOFL med hummer
    John Olav Florø-Larsen med stripset hummer, som etter å ha fått klrne frigjort også fikk friheten tilbake. (Foto: Sebastian Pedersen)

    – Det ble en natt med fullklaff. Fin steinbit og femtrådet tangbrosme på samme tur er steinkult, sier Pedersen til Hooked.

    Tommy vant verdens mest prestisjefylte speykonkurranse

    Horten-mannen Tommy Aarkvisla knuste all motstand under «The Jimmy Green Spey-O-Rama World Championship 2015» i USA i midten av april.

    Av: Endre Hopland

    Mesterskapet, som i fluekastemiljøet bare kalles «Spey-O-Rama», avholdes i Golden Gate Park i San Fransisco. Konkurransen er beinhard og tittelen så høythengende som en får det i speykastingens kretser, men Tommy Aarkvisla holdt hodet kaldt hele veien. Han begynner nemlig å bli dreven i gamet, og han deltok i år for sjette gang.

    Med en tredjeplass og en andreplass fra tidligere år på samvittigheten, i tillegg til å ha prestert det lengste kastet i konkurransen flere ganger, var nok navnet hans også på leppene til de som på forhånd prøvde å spå hvem som kom til å havne på pallen i 2015.

    Fire tellende kast

    Reglene i «Spey-O-Rama» er enkle nok. Hver deltaker står på 90 centimeters dyp, vinkler seg 40 grader og har så tolv kast til rådighet, fordelt på fire teknikker. Det kastes venstre spey, høyre spey, venstre snakeroll og høyre snakeroll, og hver deltaker har tre kast i hver teknikk.

    Det beste kastet innen hver teknikk blir tellende, og det er det totale antallet fot på de gjeldende kastene som avgjør poengsummen til hver deltaker. Det gjelder med andre ord å være god til alt.

    Aarkvisla har vært i finalen hvert år han har deltatt, men i år viste han at han mente alvor. Som han har gjort flere ganger tidligere i VM, sendte han nemlig av sted årets lengste kast. Dette ble målt til 184 fot, og er ikke veldig langt bak verdensrekorden på 198.

    Som om ikke det var nok, kastet han knallbra i alle teknikkene, og endte til slutt på et snitt på over 53 meter per teknikk. Med til sammen 704 tellende fot, var han også hele 22 fot foran nærmeste konkurrent. Det er rett og slett imponerende.

    Spey 5
    Tommy Aarkvisla (t.h.) knuste all motstand under «The Jimmy Green Spey-O-Rama World Championship 2015» i USA. (Foto: Val Atkinson)

    – Utrolig gøy

    Selv er Horten-mannen strålende fornøyd med både prestasjonen og VM-tittelen, men han understreker at han ikke går rundt med nesen i været av den grunn.

    – Nei, beina er godt plantet på jorden, og jeg var raskt bare Tommy igjen, gliser han.

    Men sindighet til tross, egen innsats i San Fransisco har han lite å utsette på.

    – Jeg er veldig fornøyd. Dette har vært et mål for meg, og jeg føler jeg har hatt naturlig progresjon og blitt bedre og bedre. Det er utrolig gøy å oppnå slike resultater under stort press, og det er moro å være den eneste nordmannen som har vunnet turneringen, sier han til Hooked.

    Jarle som wingman

    Aarkvisla understreker samtidig at han er stolt over hele den norske delegasjonen på fire kastere som reiste bortover.

    – Alle gjorde sine saker bra, og vi hjalp og støttet hverandre hele veien. Jeg vil spesielt trekke frem Jarle Strandberg. Jeg spurte om han kunne være min wingman i finalen, og han stilte opp. Det er ikke lov å gi konkrete kastetips når det står på, men han var veldig flink til å få meg til å konsentrere meg og slappe av. Han er jo også landslagskaptein, og en dønn ærlig type som gir deg klare beskjeder. Ingen småguttetrener akkurat, men en mann som kaller en spade for en spade. Det liker jeg veldig godt, forteller Aarkvisla.

    – Først og fremst fisker

    Selve kastingen skjer i store damanlegg inne i parken, og på samme måte som i for eksempel hopp er vindforholdene alfa og omega.

    – Vinden skifter gjerne fra sekund til sekund, og en er avhengig at både vinden og utstyret spiller på lag dersom en skal gjøre det godt. Selv har jeg trent mye inn mot mesterskapet, to-fem dager i uken så lenge det har vært lyst ute, i tillegg til mye instruktørkasting, sier han til Hooked.

    At Aarkvisla kan kaste hersker det ingen tvil om, men han bedyrer selv at kastingen i utgangspunktet bare er et middel for å fange fisk.

    – Det er jo først og fremst fisker jeg er, men da kommer jo også kastingen som en naturlig del av det hele. Om jeg egentlig er særlig talentfull vet jeg ikke, men jeg har i alle fall treningstalent, gliser han.

    Nordmenn kjempet om seieren i Trolling Master Bornholm

    Trolling Master Bornholm 2015 ble gjennomført i forrige uke med nesten 400 deltagende båter. Av disse 400 båter var ca. 10-12 norske. En av disse hevdet seg også helt i toppen frem til siste fiskedag.

    Av: Frank Ronny Johansen

    Tidligere år har det blitt fanget rekordmange laks under konkurransen. Slik skulle det ikke gå i år. Uken før konkurransen var det storm i Østersjøen og fisken flyttet seg langt unna Bornholm. Fisket ble vanskelig og totalt under konkurransen ble det kun fanget 345 lakser, men mange av disse var store. Til sammenligning ble det fanget mer laks under en dag av fjorårets Trolling Master Bornholm (TMB).

    Team Norje, med Lasse Wolhaug og Cato Pettersen, klarte å lure opp to pene lakser på 11 og 12,6 kilo den første dagen av TMB. I tillegg mistet de en laks p.g.a. senebrudd. Med dette lå de på en 3. plass etter dag 1. Dag 2 av TMB blåste bort og ble avlyst, og dag 3 ble det en sen start p.g.a. vind. Men gutta fra Team Norje kom inn med to nye lakser og på 13,4 kilo og 9,5 kilo, noe som gjorde at de klatret opp til en 2. plass.

    Les også: Resultater fra Bornholm

    Her kjempet gutta om seieren i verdens største trollingkonkurranse, dette til tross for at de kjempet mot profesjonelle lakseguider og eliten av svenske, danske og finske trollingfiskere. Dag 4 ble en lang dag med fiske fra kl. 0700 til kl 1830. Gutta i Team Norje mistet nok en gang en storlaks, og kom dessverre tomhendt inn til havna. De falt dermed ned til en 8. plass i «Beste båt»-konkurransen. Dette er likevel en stor seier av et norsk team som kun har en tur i året ned til Bornholm. Gratulerer med en flott 8. plass.

    Team Norje, Cato Pettersen med en laks på 12+ kilo
    Team Norje, Cato Pettersen med en laks på 12+ kilo

    Mitt eget, Team «A-Team trolling» endte på en 60. plass, noe vi er godt fornøyde med. Vi mistet en 15+ laks den første dagen rett bak båten. Måtte plukke ned alt av utstyret og kjøre etter laksen da den tømte snella for sene. Etter 20 minutters kjøring slapp den, og vi kom tomhendt inn til havna. På dag 2 fikk vi en laks på 9,4 kilo, og på dag 4 fikk vi en laks på 10,9 kilo. Ingen flere norske team kom inn med lovlig fisk under konkurransen.

    Se også: Bilder tatt av TV2-Bornholm

    Vinnere av Trolling Master Bornholm ble svenske «Team Bertan», bestående av Bernt Ove Österplan, Gustav Österplan, Erik Österplan og Tomas Borg. På andreplass kom finske «Fat Bastards» med Ville Rissanen. På tredjeplass kom svenskene Martin «Baronen» Setman og Patrick «Bengtsons Loge» Lindell.

    Den største laksen ble fanget av svenske Håkan Lago, og dette var bare hans tredje laks noensinne. Laksen veide 20,98 kilo. Svenskene tok også andre- og tredje største laks.  Den nest største laksen, fanget i «Wild Water Per Lundberg» sin båt av Jonas Eriksson, veide 19,49 kilo. Tredje største laks ble fanget av «Team Trassel» ved Henrik Danielson. Den veide 18,45 kilo.

    Nå tar du storlyren

    Med sine voldsomme hugg og harde utrusinger, er lyren en fantastisk sportsfisk på riktig utstyr. Bjørn Florø-Larsen fra Nidaros kystmeitelag forteller deg hvordan du kommer i kontakt med de store eksemplarene fra land.

    Av: Endre Hopland

    Har du fisket i sjøen et eller annet sted sør for Nord-Trøndelag i løpet av livet ditt, er sjansene gode for at du har fått stiftet bekjentskap med en lyr. Rovfisken med de store øynene er en av våre aller vanligste fisker, og en jeger som stort sett alltid er klar for en munnfull om sjansen skulle by seg. Å få en lyr på stang er jevnt over ingen stor utfordring, men å lure de virkelig store eksemplarene er ikke like enkelt. Umulig er det derimot ikke.

    En som har knekt koden for å lokke storlyren til hugg er Bjørn Florø-Larsen. Sammen med kompisene sine i Nidaros Kystmeitelag, bruker han mye tid på jakt etter de største lyrene i Trondheimsfjorden hver eneste vår. Dette har han etter hvert gjort i noen år nå, og merittlisten begynner å bli solid. Så er da også lyren en av favorittfiskene hans.

    – Det som først og fremst er så bra med lyren er at den er så tilgjengelig. Det er jo lyr overalt. Dessuten byr fisket på utrolig mye fart og spenning med minimalt med utstyr. Lyrfrisket er kanskje det mest actionfulle fisket jeg kan tenke meg som absolutt alle kan ta del i. I praksis trenger en bare en stang og en sluk for å oppleve et utrolig artig fiske, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Lyr
    Lyr på SandEel fra Savage Gear. (Foto: NKML)

    En ting er hva en trenger for å få til noe, en ganske annen er hva en faktisk velger å bruke. Selv sverger Florø-Larsen til en tifotsstang med bra rygg og gumijigger i forskjellige varianter når storlyren skal til pers. Og om han får velge selv, legger han gjerne fisketuren til midt på natten.

    – Det er få ting som er så magisk som å gå langs land og kaste etter lyr i stummende mørke. Fisket kan være helt dødt, men så plutselig treffer du bettperioden. Da eksploderer det gjerne, forteller han.

    Lyren er en fisk du kan få hele året, men det er nå om våren gytingen skjer, og det er også nå fisken er tyngst. Storlyren er gjerne på sitt sprekeste utover sommeren, men det er lite å si på kondisjonen og toppfarten nå, heller. Derfor gjelder det å kjenne sin besøkstid.

    – Det viktigste å være klar over når en skal finne seg en god lyrplass, er at fisken liker strøm. Jeg ser også etter plasser der tidevannet har sterk påvirkning på forholdene. Bratte kanter med mye strøm er typiske jaktmarker for lyren, og disse er det mange av langs kysten vår. Det må ikke være steile fjellvegger altså, men steder der en vet det går litt bratt i utforbakke under vann er gull, forteller Florø-Larsen.

    På slike steder er det gjerne en del tareblader, også. Disse må en bare ta med i beregningen når en er ute og jakter på storlyren.

    – På en bra lyrplass skal en sette seg litt fast i bunnen. Det er liksom en del av gamet, det. Faktisk er det litt spenning i dette også, da alle bunnapp gir en liten impuls bak i ryggraden i et brøkdelssekund. Det kan jo være en stor lyr som har snappet jiggen din, gliser han.

    Når du har funnet fiskeplassen din, som da altså gjerne er både bratt og strømfylt, er tidspunkt vanligvis helt avgjørende for om du får suksess eller ikke.

    Lyr 8000
    Bjørn Florø-Larsen med drømmelyren på åtte kilo. (Foto: NKML)

    – Du kan få lyr til alle døgnets tider og uansett forhold, men superbettet varer gjerne bare en halvtime eller en time. Da gjelder det å være på plass. Ofte er det akkurat da de virkelig store fiskene spiser, også. Erfaringsmessig er det i alle fall slik, sier Florø-Larsen.

    Selv liker han toppflo best. Fisket begynner gjerne noen timer før sjøen er på sitt høyeste, og fortsetter til det har fjæret i et par timer. Og om toppfloen er midt på natten, ja da fiskes det altså natt. Hva utstyr angår prøver han i det lengste å unngå multisnører.

    – Jeg liker best å fiske med mono når storlyr fra land er målet. Dette henger sammen med de nevnte kantene på fiskeplassene. En stor lyr dykker nemlig vanligvis når den er kroket, og da risikerer du at multisnøret blir kappet på den skarpe kanten. En snelle fylt med 0,45-mono gjør derimot jobben, forteller han.

    Selv begynner Florø-Larsen storlyrfisket sitt i slutten av februar, og holder det gående til ut i mai en gang. Det vil alltid være litt lokale variasjoner i gytemønstrene til lyren, men våren er likevel tiden i hele landet. Så langt i år har den Trondheim-bosatte siddisen fått et solid knippe fin lyr i Trondheimsfjorden, med en drømmefisk på åtte kilo som det soleklare høydepunktet.

    – Det var en utrolig kneik å komme over, men så begynner en jo å drømme om fisk over ti kilo, da, sier han.

    Selv setter Florø-Larsen alltid de største lyrene tilbake. Selv om lyren er en flott matfisk, anbefaler han folk å ta fisk på to-tre kilo til middag, og la de største eksemplarene få leve videre.

    – På matfatet er mindre fisk bedre uansett, og de store lyrene klarer fint en gjenutsetting dersom du er forsiktig. Ha gjerne fisken gående i en stor håv i sjøen mens du gjør klart kamerautstyr, og hold fisken i sjøen så mye som mulig. Ikke legg den rett på berget, men bruk avkrokingsmatte dersom du har tenkt å slippe den igjen, er rådene fra storfiskeren.

    Du kan lese mer om lyrfisket til Bjørn Florø-Larsen og resten av NKML-karene på deres egen blogg. Et lengre intervju med gjengen er også i anmarsj i neste Hooked-magasin.

    Roger med unik skatefangst

    Mandag ettermiddag dro Langesund-mannen Roger Nilsen opp den aller første sandskata som noen gang er tatt på stang i Norge. 

    Av: Endre Hopland

    Nilsen fisket fra båten «MS Gotland», under kyndig guiding av skipper Frederic Kullin, da han kroket noe tungt i dypet utenfor Titran i Sør-Trøndelag mandag ettermiddag. Sammen med kameratene Vilhelm Skilhagen, Andreas Næristorp, Jonas Botilsrud og Lars Christian Holte hadde han hatt en halvtreg fiskedag på jakt etter lange, og etter noen timer foreslo skipper Kullin å legge seg inntil en 200-meterskant.

    Karene ble rådet til å fiske med slep på bunnen, da det fra tid til annen slenger på en spisskate på denne plassen. Spisskata er i likhet med piggskata relativt vanlige fangster for sportsfiskere som fisker med naturlig agn, både utenfor Titran og mange andre steder i landet. Vanlig er derimot ikke fisken som fant seiagnet til Nilsen denne aprildagen.

    Fem minutter med venting

    – Vilhelm og jeg fisket ved siden av hverandre, og først nappet det hos han. Fisken ble med opp ti meter før den slapp, men før vi rakk å dvele ved dette, nappet det hos meg. Vi mistenkte spisskate, og fisken fikk derfor tygge på agnet i fem minutter før jeg gjorde tilslag. Og da ble det tungt i andre enden, sier Nilsen til Hooked.

    Det som skjedde videre er nokså spesielt. Nilsen, som blant annet har en rekke store hvitskater på samvittigheten fra Langesundbukta fra tidligere, var helt sikker på at det også var en skate han hadde kroket nå. I løpet av de 200 meterne fisken måtte sveives opp, begynte naturlig nok diskusjonen om art og størrelse å gå på dekk.

    – Jeg var helt sikker på spisskate, men så begynte Vilhelm og Frederick å snakke om at yrkesfiskerne får en sandskate eller to på garn i dette området hvert år. Jeg visste ikke hva en sandskate var engang, men da fisken kom til syne nede i sjøen, konkluderte Frederic med det samme, sier Nilsen til Hooked.

    Tåler trykkforskjellen 

    De nevnte garnfangstene fra Titran har bevist at den sjeldne sandskata faktisk finnes i området, men veien derifra til å få den på stang er veldig lang. At det var nettopp fra Kullin sin båt den første fangsten kom, er likevel ingen overraskelse.

    Båten har nemlig norgesrekorden på den ytterst sjeldne svartskata (fisket av Jonas Botilsrud) fra tidligere, og det var også Kullin som hadde med seg Jeremy Wade fra den populære TV-serien «River Monsters» til sjøs da han jaktet på Loch Ness-monsteret, en tur som for øvrig endte med fangst av både håkjerring og svartskate.

    Sandskata til Nilsen ble veid til 5,9 kilo, fordelt på 94 centimeter. Etter at art og vitale mål var veldokumentert, fikk fisken svømme tilbake der den kom fra. På samme måte som andre bruskfisker, mangler skatene svømmeblære. Dette gjør at de tåler trykkforskjell godt, og derfor uproblematisk kan slippes tilbake, også når de blir fisket på store dyp.

    Lite kjent art 

    Ifølge Fiskipedia er lite kjent om leveviset til sandskata, men arten blir fanget på sandbunn og mageinnholdet avslører at den spiser bunndyr. Skata lever vanligvis på 50-100 meters dyp, men den er funnet ned til 275 meter.

    Sandskata har en relativt sirkelformet kroppsskive, og er middels storvokst. Halen er relativt lang med to sentrale tornerekker, mens oversiden er lys brun i fersk tilstand, og mørkere brun i konservert tilstand. Ifølge fiskedatabasen minner arten på mange måter om nebbskate, men sandskata har alltid fire-fem lyse, små pletter på hver vinge, og to lyse pletter på bukfinnene.

    Det blir også understreket at dette ikke er noen vanlig fangst i norske farvann, og at den aldri er tatt på stang. Inntil i dag, selvsagt.

    – Ekstra kult at det var skate 

    Nilsen selv er en nokså sindig kar, men han innrømmer at han ikke har landet helt etter dagens meget spesielle fangst.

    – Det er jo helt sinnssykt, men selvsagt også dritkult. Å få en fisk ingen andre har fått før her til lands er stas, men det er ekstra kult at det også var en skate. Stemningen i båten var ganske god etter at denne fisken ble landet, sier han til Hooked.

    I det stadig voksende artsfiskemiljøet i Norge får slike nyheter opp pulsen hos både gammel og ung. Nilsen regner også med at det blir valfarting til Sør-Trøndelag i månedene som kommer.

    – Jeg vet i alle fall om et visst kystmeitelag som sikkert ikke er så veldig langt unna, sier gliser Nilsen, som  kommer til å melde inn fisken til Villmarkslivs norgesrekordliste.

    Einarsson Fly Reels til Guideline

    Guideline er den nye distributøren av Einarsson Fly Reels i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Frankrike, Spania og Russland.

    Av: Endre Hopland

    Einarsson Fly Reels ble startet av islendingen Steingrimur Einasson tilbake i 2007, med en klar tanke om å designe høykvaitets fluesneller. Dette har selskapet i aller høyeste grad klart, og Einarsson er et navn som i flueverden forbindes med svært solid håndverk. Nå blir altså Guideline den nye, skandinaviske distributøren av snellene.

    – Partnerskapet med Einarsson vil styrke vår posisjon i premiumsegmentet. I Guideline er vi alle dedikerte fluefiskere, og vi vet å sette pris på det unike bremsesystemet i Einarsson Reels, sier daglig leder i Guideline, Thomas Carlsson.

    Einarsson sine Plus-sneller kommer i fire standardfarger, og er tilgjengelig i størrelsene 3, 5, 7, 8 og 9. Invictus-snellene til samme produsent er derimot tilgjengelig i størrelsene 6 til 12. En har dermed sneller for de aller fleste anledninger, både i ferskvann og saltvann.

    – Guideline starter distribusjonen umiddelbart, og varene vil være på lager innen midten av mai, sier Carlsson, og viser ellers til egne hjemmesider for bestilling.

    Fluebinding: Bøe-larva

    Jeg er selværklært tørrfluefantatiker, men av og til må man faktisk under overflata for å sikre fangsten. I påvente av vårflueklekkinger, er ei litt tung vårfluelarve drivende i strømmen sjeldent feil. Her er min variant, som har gitt gode resultater. 

    Av: Lasse Bøe

    Bøe-larva

    bøeslarve16
    To brødre som venter på å bli våte i sommer. Bøe-larvene er klare. Foto: Lasse Bøe

    Materialeoversikt, vårfluelarve

    Krok: kurvet caddiskrok #14

    Bindetråd: Svart Veevus 14/0

    Abdomen: Gul mellomgrov dubbing

    Ryggskjold/vingesekk: elektrikertape

    Thorax: Svart mellomgrov dubbing

    Hode: kopper kulehode

    Rib: UTC Ultra-Wire medium

    Bein: sopekostbust

    Fremgangsmåte

    Til ryggskjoldet har jeg av alle ting blitt veldig glad i vanlig elektrikter-tape, som kuttes til i riktig bredde. Foto: Lasse Bøe
    Til ryggskjoldet har jeg av alle ting blitt veldig glad i vanlig elektrikter-tape, som kuttes til i riktig bredde. Foto: Lasse Bøe
    Dra elektriker-tapen rundt et skjærebrett, og mål opp ca 4mm bredde med en linjal. Foto: Lasse Bøe
    Dra elektriker-tapen rundt et skjærebrett, og mål opp ca 4mm bredde med en linjal. Foto: Lasse Bøe
    Ved å skjære langs linjalen er man sikre linjer og et pent ytre på ryggskjoldet. Foto: Lasse Bøe
    Ved å skjære langs linjalen er man sikre linjer og et pent ytre på ryggskjoldet. Foto: Lasse Bøe
    Bøe-larva er like enkel som den er effektiv. Legg forøvrig merke til sopekostbusta, som på den ferdige flua skal bli bena. Foto: Lasse Bøe
    Bøe-larva er like enkel som den er effektiv, og trenger ikke mange materialer. Legg forøvrig merke til sopekostbusta, som på den ferdige flua skal bli bena. Foto: Lasse Bøe
    Træ et kulehode på kroken, og fest den i bindestikka. Foto: Lasse Bøe
    Træ et kulehode på kroken, og fest den i bindestikka. Foto: Lasse Bøe
    Fest bindetråden, og bind inn kopper-tråden. Foto: Lasse Bøe
    Fest bindetråden, og bind inn kopper-tråden. Foto: Lasse Bøe
    Neste steg er å binde inn den ferdigkuttede tape-strimmelen. Foto: Lasse Bøe
    Neste steg er å binde inn den ferdigkuttede tape-strimmelen. Foto: Lasse Bøe
    Bygg opp en litt tapert bakgropp, og dubb bindetråden. Begynn bakerst. Foto: Lasse Bøe
    Bygg opp en litt tapert bakgropp, og dubb bindetråden. Begynn bakerst. Foto: Lasse Bøe
    Jeg liker å ha bakkroppen ca 2/3 av krokskaftet, og det resterende er til kulehodet og fremkroppen. Foto: Lasse Bøe
    Jeg liker å ha bakkroppen ca 2/3 av krokskaftet, og det resterende er til kulehodet og fremkroppen. Foto: Lasse Bøe
    Dra litt i tapen, og dra den over ryggen på flua, og fest den med et par tighte tørn foran dubbingkroppen. Foto: Lasse Bøe
    Dra litt i tapen, og dra den over ryggen på flua, og fest den med et par tighte tørn foran dubbingkroppen. Foto: Lasse Bøe
    Lag åpne segmenter med koppertråden ved å vikle den fremover, og fest den med noen harde tørn med bindetråden. Koppertråden klippes enten av eller rykes av.  Foto: Lasse Bøe
    Lag åpne segmenter med koppertråden ved å vikle den fremover, og fest den med noen harde tørn med bindetråden. Koppertråden klippes enten av eller rykes av. Foto: Lasse Bøe
    Bind inn et fiber fra sopekostbunten med noen 8-talls-surringer. Foto: Lasse Bøe
    Bind inn et fiber fra sopekostbunten med noen 8-talls-surringer. Foto: Lasse Bøe
    Bind på samme måte inn et nytt benpar fremfor det forrige. Foto: Lasse Bøe
    Bind på samme måte inn et nytt benpar fremfor det forrige. Foto: Lasse Bøe
    Finn frem den svarte dubbingen, og dubb bindetråden. Dubb bak det bakerste benparet, mellom benparene og foran det fremste benparet. Avslutt med whip finish. Foto: Lasse Bøe
    Finn frem den svarte dubbingen, og dubb bindetråden. Dubb bak det bakerste benparet, mellom benparene og foran det fremste benparet. Avslutt med whip finish. Foto: Lasse Bøe
    Nå gjenstår det å bøye bena i riktig retning. Bena skal stå vinkelrett ut fra forkroppen, og gjøre en 90graders knekk fremover. Foto: Lasse Bøe
    Nå gjenstår det å bøye bena i riktig retning. Bena skal stå vinkelrett ut fra forkroppen, og gjøre en 90graders knekk fremover. Foto: Lasse Bøe
    Her er den ferdige Bøe-larva, sett både underfra og overfra. Foto: Lasse Bøe
    Her er den ferdige Bøe-larva, sett både underfra og overfra. Foto: Lasse Bøe

    Fiskemetode

    Bøe-larva kan fiskes enten i fritt driv i en strømkant, eller låres ned bak steiner og stokker. Et lite triks er å fiske den med en strike-indikator. Vær rask med tilslaget, for fisken spytter den raskt ut igjen. Gjør tilslag med en gang indikatoren går under eller stopper opp. Knallfin til harr!

    Årets første rødspetter

    22. april 2015:

    Jeg jobber for tiden med et litt større prosjekt innimellom daglige gjøremål, og onsdag var Oj.an og jeg ute og gjorde noen opptak i den forbindelse. Dette gjorde vi selvsagt ved sjøen, og flyndrestengene var med.

    Selve prosjektet skal vi komme tilbake til på et seinere tidspunkt, men fiskebiten av onsdagen tar vi med det samme. Målet var nemlig årets første rødspetter for både Ojan og meg, mens håpet var noen store eksemplarer av arten. Sistnevnte ble det dårlig med, men førstnevnte løste seg fint.

    Ojan var på plass en time før meg, og kunne melde om bra med smånapping uten at noe ville sitte. Dette betyr ofte minisandflyndrer, og det tok ikke lang tid etter at jeg hadde fått ut mine agn, før smånappingen begynte hos meg, også. Etter en times tid kom endelig et litt mer fornuftig hugg, og da tilslaget ble satt, svarte det på flatt vis der ute under den blikkstille fjorden.

    Jeg antok at det var en sandflyndre som hadde tatt agnet, men jammen viste det seg ikke å være årets første rødspette. Det var ingen kjempefisk, men med sine gode syv hekto og flotte fargemønster, var den absolutt velkommen opp på land en tur.

    Rødspette 2

    Det ble en flott dag, med gode opptak, blank fjord og tidvis også gløtt av sol. Ojan ble likevel litt halvmuggen, da alle nappene hans bare forble napp. Men så skjedde det omsider. Det var fast fisk å melde om. Og jammen var det ikke en rødspette, også. Stor var den ikke, en halv kilo for å være nøyaktig, men det var likevel ny pers for Ojan, som var mer enn fornøyd.

    Rødspette 1

    Vi gav det hele ytterligere et par timer, og i løpet av denne tiden landet Ojan en liten sandflyndre. Utover dette var det stille, uten at det gjorde så veldig mye. Det er et sikkert vårtegn her hos oss at spettene har begynt å spise på grunt vann, så nå venter vi bare på de store…