Hvem er best bak bindestikka?
I kveld skal vinnerne av Fluefiskesiden sin store fluebindekonkurranse offentliggjøres, og premier for tusenvis av kroner skal deles ut. Det hele sendes live på vår YouTube-kanal.
Av: Endre Hopland
Hooked-eier og daglig leder, Bernt Nor, får med seg fluefiskelegenden Svein Røbergshagen i studio fra klokken 19.30 i kveld. Røbergshagen har som alltid noen gode stalltips å komme med angående årets fluefiskesesong, så dersom du ikke er deltaker i konkurransen, er dette likevel verd å få med seg.
– Vi er på skjermen for dere, både hjemme i stuen, på bussen, på dass eller ute i felt, ja hvor enn du måtte befinne deg, sier Nor, som håper mange har lyst å få med seg livesendingen.
Det hele følger du enklest ved å klikke deg inn på denne linken. Da får du også tilgang på live-chatten som vi selvsagt oppfordrer deg til å bruke.
– Slikt er artig, og litt 2015-ish, sier Nor avslutningsvis.
Klokken 19.30 er altså tidspunktet å merke seg i dag. Det kolliderer ikke med noe viktig, med mindre du mot all formodning skulle være supportere av Senja, Tromsdalen, Finnsnes eller Tromsø. Om så er, anbefaler vi likevel fluerelatert underholdning i kveld. Dagens skikkelige fotballkamp begynner uansett ikke før klokken 20.45…
Lysingjakt i Sognefjorden
1. mai 2015:
Den tradisjonsrike helgeturen til Bjordal er i år byttet ut med en god uke på Sørøya, men for oss som bor på riktig side av fjellet er ikke Bjordal lengre enn at det også går an å ta seg en dagstur innover.
Arbeidernes dag er en fin en, og på denne passer det bra å fiske. Det var det en hel gjeng som var enig i, og grytidlig fredag morgen kjørte Jan, Torbjørn, Ojan og jeg nordover for å prøve oss på de store gytelysingene i Sognefjorden. Espen og Kristian var allerede på plass på Nesheim Camping, da de gikk for helgetur i stedet for dagstur. Litt før klokken 07.00 var alle mann samlet ved hyttene lengst inne i Fuglesetfjorden, og ikke lenge etter var en Quiksilver og en Rana på vei mot dagens jaktmarker.
Lysingen i sidearmene av Sognefjorden er slett ikke bare enkle å ha med å gjøre. Det er langt fra alltid at de er bitevillige, og stort sett napper de ekstremt forsiktig og er vanskelige å kroke. Dette gjør at fisket etter de ofte er veldig treigt, noe som også var også tilfellet denne fredagen. Det tok riktig nok ikke veldig lang tid før Ojan kunne lande dagens første eksemplar av arten, men med sin knappe kilo var den ikke akkurat en troféfisk. Ojan, som fisket sammen med Espen og Kristian i Ranaen, tangerte riktignok persen sin på arten, men det sier egentlig mest om persen.
Også dagens andre lysing ble tatt i Ranaen, og denne gangen var det Espen som stod for fangsten. Med sine nesten tre kilo var dette en bedre fisk, men fremdeles ikke noe å stoppe pressen for. Likevel var det langt mer lysing i Ranaen enn i Quiksilveren, om den saken hersket det ingen tvil. Borte hos oss var det nemlig ikke stort som skjedde før Jan kroket en fisk som hadde vært grei dersom den var en lysing. Det var den ikke. Derimot var det en godkjent middagslange som brøt overflaten som båtens andre fisk. Kilosseien samme mann hadde landet like før teller liksom ikke helt, selv om det var interessant nok at den hadde dype sår i spordpartiet. Det var definitivt rovfisk der nede i dypet.
Etter hvert begynte også jeg å få fisk, men det var utelukkende artskroken som leverte. Først dukket en kolmule opp, og siden noen lusuer. Så nappet en hyse, en knurr og noen flere lusuer, før en liten vassild falt for makrellbiten jeg serverte. Torbjørn fikk på sin side ikke en dritt, og det gjorde for så vidt ikke Jan, heller. Annet enn blekksprut, da. De var det mange av, og både Jan og Torbjørn fikk hver sin. Hadde bare jeg vært like heldig skulle jeg ikke klaget for mye, men da dagen gikk mot kveld hadde jeg halt opp ikke mindre enn fem langermede slimklumper. En er litt kult, fem er bare kjipt.
Innimellom all blekkspruten ble det heldigvis litt fisk i løpet av dagen, også. Jan fikk noen småbrosmer, mens jeg landet flere lusuer. Den største av disse klokket inn til 440 gram, noe som er en brukbar fisk til arten å være, men likevel ikke helt det vi gikk for. Omsider kroket også Torbjørn en fisk, og denne kjentes rett ut. Den var bare rundt to kilo, men det var like fullt en lysing som enkelt kunne vippes om bord i båten. Vi var omsider i gang!
Mens vi konsentrerte oss om lysingen, noterte både Espen og Ojan seg for hver sin nye art. Plutselig traff de nemlig det vesle blåkjeftområdet vi kjenner til her inne i fjordarmen, og siden ingen av de hadde blåkjeft fra før, ble det god stemning om bord i båten.
Vi driftet på vår side videre, og ikke lenge etter halte også Jan på lysing. Snart så en fisk på samme size som Torbjørn sin også Quiksilver-dørken. Jeg kunne ikke være noe dårligere, og la kanskje på en halvkilo på lysingen jeg landet mot slutten av samme drift. Var noe i ferd med å skje? Det kunne nesten virke slik.
På neste drift smalt det hos Jan igjen, og denne gangen var det en litt bedre fisk som hadde funnet makrellfileten han serverte. Vekten stoppet rett under firekilosmerket, og dagens største lysing var et faktum. Like etter kroket Torbjørn en mye tyngre fisk, men denne slapp etter bare noen sekunder. Fra nabobåten ble det derimot hoiet om storfisk, og det var ingen overdrivelse.
Snart kom Ranaen sigende opp på siden av oss, og Kristian kunne fornøyd holde opp den største lysingen han noen gang hadde fått. Vekten stoppet på mer enn godkjente 8,9 kilo, noe som er over det satte specimenkravet for arten. Synet av storfisken gjorde ikke Torbjørn veldig mye gladere over sin tapte fisk, men det var ikke annet å gjøre enn å fiske videre.
Mer lysing ble det dessverre ikke i noen av båtene. Ojan landet er par hågjel, og ellers var det de overnevnte artene som gikk igjen. Mot slutten av dagen noterte Torbjørn seg ellers for en ny art han også, da en 600-grams kolmule valgte å glefse i seg en hel makrellside. Han tok ikke akkurat av av den grunn, men ny art er likevel ny art.
Da vi klappet til kai klokken 22.00 hadde vi vært på sjøen i over 14 timer. Syv lysing på seks mann i løpet av denne perioden er ikke akkurat fantastisk, men alle som var utpå fikk i alle fall targetarten. Det, sammen med pent vær, godt selskap og tre mann med nye arter, utgjør likevel en bra fiskedag. Sognefjordens kjempelysinger skal ellers få seg et nytt forsøk litt seinere i år. Rognen i fisken vi landet var nemlig langt fra klar til å slippes, så vi var nok noen uker for tidlig ute.
PS: Espen og Kristian fisket ellers både lørdag og søndag, og noterte blant annet en bra lysing på 5,8 kilo. Specimenfisken fra fredagen kom de derimot aldri i nærheten av.
– Som å vinne i Lotto
De fikk seg en opplevelse for livet, brødrene Jan Cato Skoglund og Lars-Erik Knippa fra Elverum, da de forrige uke drop opp en laks på hele 22,58 kilo fra nordvestsiden av Brornholm.
Av: Frank Ronny Johansen og Endre Hopland
– For oss er dette som å vinne i Lotto, sier en storfornøyd Jan Cato Skoglund til Hooked.
Det var mandag 27. april at kjempelaksen på 22,58 kilo og 123 centimeter hugg på en Ismo Giant i svenskeflaggfarger like ved Kjelderhalsen, to nautiske mil nordvest av Bornholm.
Da brødrene reiste nedover dagen før, var det som en del av et følge på syv båter og 14 karer med god geografisk spredning. Og alle var de på jakt etter Østersjølaksen. Brødrene er altså fra Elverum, mens resten av følget kommer fra Os i Østerdal, Oslo, Vikersund og Vittingfoss. Lars-Erik Knippa (Skoglund) er yngst i følget med sine 34 år, mens mannen med lengst ansiennitet, Knut Einar Sørensen, er 64. Jakten på de store sølvbarrene har ført dem sammen.
Kjempelaksen faller utvilsomt innunder denne kategorien. Til Hooked forteller Lars-Erik at han og broren var nedover for femte året på rad.
– Før 2011 hadde vi noen år med fiske fra Simrishamn, i tillegg til at vi hvert år fisker på vandringslaksen utenfor Nynäshamn. Trollingfiske etter laks er lidenskap for oss to, og vi har kjørt mange mil fra Elverum i Norge for å prøve lykken i Østersjøen og for så vidt på Vänern, også. Det var derfor med stor glede men også ydmykhet at vi lykkes så til gangs denne mandagsmorgenen, forteller han.
Brødrene hadde fått ut fem stenger, der fire var på rigg, og drev på med neste stang da knarren begynte å gå sakte men sikkert på Ambassadeur 7000 LC-snellen på den eneste stangen som fisket i overflaten.
– Dette var første dagen vi fisket fra morgenen av, da vi ankom øya søndag. Min bror tok etter hvert stangen og begynte å stramme bremsen. Det skjedde ingen ting, så han strammet ytterliggere uten at fisken stoppet. Deretter nappet han til, og da hoppet en stor laks opp i luften rundt 350 fot ute. På grunn av andre båter i området som vi måtte kalle opp slik at vi ikke kjørte mot hverandre, overlot han stangen til meg, som da hadde fått unna stangen jeg drev og satte ut. Jeg startet da arbeidet med fisken, og beskjeden fra min bror var at den så stor ut der den hoppet langt ute. At den var så stor hadde vi likevel ikke drømt om, sier han til Hooked.
Det ble en lang kamp, der fisken hele tiden stanget imot. Den gikk meget dypt i vannet, og såret på underkjeven mener brødrene kan tyde på at den har vært nedenom bunnen også i løpet kampen for å prøve kvitte seg med sluken.
– Jeg klarte maks å ta inn tre-fem fot hver gang jeg sveivet, og det gikk stadig ut igjen. Et skikkelig utras til førte den 460 fot ut, før jeg såvidt så den i overflaten. Den hadde da beveget seg fra den ene til andre siden av båten. Etter 40 minutter begynte den å nærme seg båten, og vi vurderte å prøve å håve, før den bestemte seg for å gå videre. Den gikk da foran båten og gjorde et nytt hopp seks-åtte meter fra båten, og da så vi at den virkelig var stor, forteller han.
Fisken gikk deretter 45 fot rett ned, og ble stående rolig. Fiskeren klarte heldigvis å hindre den fra å gå under båten slik den hadde tenkt, men arbeidet med å pumpe den opp igjen pågikk lenge. Laksen gikk blant annet bak i propellstrømmen, og flere ganger måtte motoren skrus av og svinges for å få den ut. Da den stod i propellstrømmen og søkte surstoff hadde brødrene nemlig ingen mulighet til å få den inn.
– Etter hvert bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å håve fisken, da den begynte å bli sliten. Vi fikk sakte men sikkert dratt den mot håven, og min bror klarte til slutt å få den inn i nettet. Vi har heldigvis den største Cummingshåven, men selv den ble ikke mer enn akkurat stor nok. Fisken holdt på å velte seg ut, men vi fikk tak i håven begge to og fikk løftet den om bord. Da så vi virkelig hvor stor fisken var, og innså hva vi hadde fått være med på, forteller Lars-Erik.
Brødrene forsøkte å veie laksen i båten, og vekten slo ut på litt over 22 kilo. En så stor fisk ville de ha korrekt vekt på, og de dro derfor etter hvert inn igjen til Sannes Familjecamping for kontrollveiing på digital vekt. Det gikk først litt tid i havnen, for andre trollere ville se på fisken og gratulere. Da fisken omsider havnet på vekten, stoppet denne altså på 22.58 kilo.
– En fantastisk fisk, som er sendt videre til First Class Trophy i Danmark for utstopping. Vi var denne uken syv båter fra Norge som alle lå på Sannes Familiecamping, og med en så stor fisk, feiret vi litt samme kvelden. Det artige er i tillegg at den største som er registrert på Sannes Familjecamping er på 22.78 kilo, tatt av Vidar Kristiansen i år 2000. Han er en av de som også var med på årets tur. Det ble derfor mye snakk om de «manglende» 200 gram for å slå fisken hans, men først og fremst er vi glade for storfisken og litt stolte av at to av teamene fra Norge er med på topp tre av de største laksene som er registrert på campingen, sier han til Hooked.
– Med respekt og ydmykhet for en så fantastisk fisk, gleder vi oss over hvor heldige vi har vært og ser frem til årene som kommer , der vi vil prøve å lure en som er enda større. Det er først i etterkant av kampens hete vi har snakket oss gjennom situasjonen, og det har gått opp for oss hva vi faktisk har fått være med på, legger han til.
Vi i Hooked ønsker å gratulere gutta med storlaksen, og legger heller ikke skjul på at vi er litt misunnelige…
Fikk drømmelyr på flue
Trønderen Øyvind Knotten (32) har satset målrettet etter stor lyr de siste to årene, og lørdag kveld smalt det virkelig til langt ned i håndtaket på enhåndsstangen hans. Lyren han landet i Agdenes er nå potensiell norgesrekord.
Av: Endre Hopland
Sammen med fiskekompis Henrik Fredriksen har Knotten lenge hatt planer om å slå den gamle norgesrekorden på fluefanget lyr. Det er en gromfisk på hele 9,2 kilo, tatt i Hjørundfjorden for 15 år siden, karene har å strekke seg etter. Så stor lyr er på ingen måte vanlig, men arten har potensial for en del kilo mer. Å få slike kjemper på flue er derimot ingen enkel oppgave.
– Vi har funnet en plass der storlyren ofte kommer inn på kveldstid, og det skulle ikke mange turene til før vi landet store fisker her. De siste to årene har vi fisket målrettet etter lyr i skumringen, og det er helt vanlig å få fisk på fire-fem kilo her. Nesten hver eneste tur får vi også fisk på fem-seks kilo, og noen ganger også på syv-åtte. Men fisken som tok fluen min lørdagskvelden var enda større, sier Knotten til Hooked.
Fluefiskeren hadde en fin fisk etter fluen allerede på første kastet denne lørdagskvelden. På kast nummer to hugg en lyr på rundt tre kilo, og på det tredje kastet smalt det skikkelig. Ifølge Knotten selv tok fisken fluen, avventet et par sekunder og satte av sted i et utras som tømte fluesnellen for både WF-snøret og skyteklumpen.
– Fisken var rundt 55 meter ute før jeg fikk stoppet den, og det var en helt ubeskrivelig kraft i det første utraset. Etter dette ble det mange flere utras, men vi fikk ikke sett fisken da den hele tiden holdt seg dypt. Etter en stund fikk jeg den likevel til overflaten, og da vi så de voldsomme bølgene etter at den tverrvendte nær vannskorpen, skjønte vi at dette var en virkelig stor fisk, sier han.
Til slutt ble fisken landet, og vekten stoppet på meget respektable 9,5 kilo. Dette er over gjeldende norgesrekord på flue, men om fisken blir godkjent av rekordjuryen er ikke Knotten sikker på. Vekten hans skal nå sammenlignes med en vekt godkjent for kjøp og salg først, og om vektene viser det samme, kan rekordjuryen godkjenne fangsten.
For ordens skyld ble fisken veid til 8,8 kilo hos en fiskehandler dagen etter. Da var den bløgget og hadde lagt på land i et halvt døgn, noe som garantert gjør at den har tapt en del veskevekt. Uavhengig av dette er en lyr på 8,8 kilo også en svær fisk, spesielt med tanke på at den er tatt på fluestang.
32-åringen, som kommer fra Trondheim men flyttet et steinkast fra Orkla da han traff samboeren sin, har siden barndommen vært meget interessert i fisking. I 2008 tok han sin første storlaks på flue, på sin andre tur med tohåndsstangen, og slikt gjør selvsagt at en blir hektet på storfisk på flue.
Lyren han fikk lørdag er den største fisken han har fått på enhåndsstang, og med sine drøye utras omtaler han fisken som en svært verdig motstander. Selv fisker han med flue fra februar til utgangen av september, og slukstangen har han ikke rørt siden han fikk sin første laks på flue.
Om det blir norgesrekord av helgens storfangst vil tiden vise, men jakten på enda større lyr kommer uansett til å fortsette utover våren, og garantert de kommende vårene også.
– Vi jakter selvsagt videre på drømmelyren. Jeg føler at vi ennå ikke har kommet helt i gang med finsliping av fiskemetoden vår, og per dags dato fisker vi nok for høyt i sjøen. Vi vurderer bruk av korte synkeklumper grunnet begrenset bakslengmulighet, og vi tror også at fluene må forstørres noe. Vi er absolutt ikke ferdig med lyren, sier han til Hooked.
Inviterer til flue-workshop på Koppang
For syvende året på rad blir det i september arrangert fluefiske- og fluebinding-workshop på Koppang i Hedmark. 6.-12. er uken du må sette av.
Av: Endre Hopland
Ifølge arrangørene er dette en workshop som passer godt for folk som vil forbedre ferdighetene sine innen fluekasting og fisketeknikk i rennende vann, samt binde effektive fluer for fiske etter ørret og harr. Workshopen blir altså arrangert 6.-12. september, en perfekt tid for fluefiske i Glomma, da vannstanden ofte er lav på denne tiden av året.
– Harren er særlig bitevillig da, fordi den prøver å spise seg opp før vinteren setter inn. Dette, sammen med gode instruktører fra Norge og Nederland, gjør workshopen til en god læringsopplevelse både for nybegynneren og den litt mer erfarne fluefiskeren, sier Edward Scholten i arrangementkomiteen.
I de foregående årene har tilsammen rundt 80 fluefiskere deltatt på denne workshopen. Hvert år blir inntil 16 deltakere splittet opp i mindre grupper som har fokus på fluekasting eller fluebinding på formiddagene.
– Hver dag etter lunsj drar vi ut og praktiserer fluefiske med kasteteknikken vi har øvd inn og fluene vi har bundet, sier Scholten til Hooked.
Instruktørteamet består av svært erfarne fluefiskere. Ansvaret for kasting og fisketeknikk ligger på tre EFFA-sertifiserte kasteinstruktører: Bas de Bruin, Tore Litleré Rydgren og Sepp Fuchs.
– Bas er sertifisert Master Instructor og Flyfishing guide i EFFA. Han er sterk på presentasjonskast og kan hjelpe deg med å presentere fluen slik at du fanger fisk ved de mest utfordrende forhold. Tore er godt kjent i området og har lang erfaring med praktisk fluefiske. Han er også kjent for å hol-de kurs, demoer og foredrag i inn- og utland. Sepp begynte med fluefiske for 38 år siden, og har utviklet seg til en internasjonalt anerkjent instruktør (EFFA master flycasting instructor), opplyser Scholten.
Bilder fra fjorårets workshop:
For å delta på workshopen trenger du en 5-er- eller 6-er-stang med flyteline, vadere, godt med klær og vadestav. Etter registrering mottar du en komplett liste over hva du må ta med deg av fluefiske- og fluebindingsutstyr.
Temaer som blir belyst under workshoppen er:
• Kasteteknikk – hvordan plukke vekk kastefeil og pusse på teknikken.
• Lære trickkast og presentasjonskast.
• Anvende teknikkene i elven.
• Lære å «lese elven» og legge opp god fisketaktikk.
• Lære å fiske med tørrfluer, våtfluer og nymfer.
• Lære om insekter og entomologi.
• Binde fluer som passer til de rådende forhold.
– Hvis du vil være med på workshopen, kan du sende mail til info@koppangcamping.no eller ringe 6246 0234. Vi sender deg registreringsskjema som du fyller ut og returnerer. Prisen er 5700 kroner per person, og dette dekker fem dager med instruksjon, seks netter i camping-hytte, fiskekort i Glomma, frokost og middag i seks dager og fem lunsjpakker. Reisekostnader og andre måltider er ikke inkludert, sier Scholten, og legger til at alle som har spørsmål ikke må nøle med å sende en mail eller slå på tråden.
Laksefiske på dansk
Laksefiske i Danmark forbindes gjerne med trolling i sjøen, men det finnes også noen fine lakseelver i det paddeflate nabolandet vårt. Ta for eksempel en ikk på denne flott efilmen fra elven Skjern. (Video: MAYFLY)
Asgeir med unik microfangst
Vi er unektelig inne i kategorien for de spesielt interesserte nå, men denne uken fanget sportsfiskelegenden Asgeir Alvestad den første krystallkutlingen som noen gang er tatt på stang i Norge. Fangsten var så liten at den faktisk blåste bort.
Av: Endre Hopland
Har du hørt om krystallkutling før? Ikke det, nei. Det skal du ikke være lei deg for, for det er det nemlig ikke mange vanlige dødelige som har. Men den vesle, gjennomsiktige fisken finnes altså her hos oss, trolig i store mengder også, og den lar seg tydeligvis fange på krok.
I fjor knakk norske artsfiskere koden for hvordan den merkelige glasskutlingen skulle fiskes. Etter dette har mange i det stadig voksende miljøet krysset av arten på listene sine. Krystallkutlingen er det derimot ingen som har klart å overliste, i alle fall ikke med sikkerhet. Det er nemlig få som tar gode nok macrobilder til at en enkelt kan telle finnestrålene i andre ryggfinne på de små fiskene. Dette er helt essensielt, da det bare er antallet finnestråler som skiller krystallkutlingen fra glasskutlingen.
Bildene som ble publisert på den populære fiskebloggen til Asgeir Alvestad denne uken er derimot et unntak. Alvestad er veldig flink til å ta gode nær- og detaljbilder av fiskene han fanger, og da virklig gode macroshots av det som ved første øyekast så ut som en glasskutling dukket opp på Facebook, ble disse derfor studert nøye. Det viste seg da også at strålene i andre ryggfinne var for tallrike til å harmonere med glasskutling, og dermed var det en potensiell historisk fangst på gang.
De kanskje fremste ekspertene på kutlinger i Norge, Rudolf Svendsen og Irvin Kilde, ble konfrontert om saken. Svendsen var nokså sikker i sin sak nesten med det samme, og Kilde samtykket etter at han hadde fått sett nøye på bildene. Dermed kunne Alvestad, som i utgangspunktet noterte glasskutling som sin 112. art tatt på stang i Norge, krysse av krystallkutling i stedet. Dette er han førstemann i kongeriket som gjør.
Selve fangsten skjedde i Haugesundtraktene, der han fisket sammen med Dan André Aarsvold. De to fiskerne var ute og vadet i mørket da de kom over en liten stim med microfisk, og utstyrt med den aller minste tanagokroken i utstyrsvesken, gikk den erfarne fiskeren til verks. Agnet denne natten var en liten bit av en Gulp-maggot., og allerede på første forsøk skar en av de små fiskene ut fra stimen og tok godbiten. Fisken ble naturlig nok landet uten dramatikk, og art nummer 112 var et faktum.
Alvestad, som på dette tidspunktet trodde krystallkutling var en art som var for liten til å få på krok, tok det ikke så veldig tungt at fisken han trodde var en glasskutling faktisk blåste bort da den skulle veies. Når arten nå er identifisert som krystallkutling er dette litt mer irriterende, men ikke noe han mister nattesøvnen over.
– Dan André Aarsvold var sammen med meg, og kan dokumentere både fangst, foto og det som skjedde, så det var jo bra når den var en så spesiell fangst. Angående en potensiell norgesrekord er ikke det så nøye, men det er selvfølgelig artig at det antaglig er den første, sikre krystallkutlingen som er tatt på stang i Norge, sier Alvestad til Hooked.
Vi gratulerer Alvestad med ny førstenotering, og konstaterer nok en gang at nye metoder, taktikker og satsinger fører til at vi får enda mer kunnskap om det som faktisk finnes i vår siste, store villmark, nemlig havet. Ta ellers en kikk på Asgeir Alvestad sin egen blogg for utfyllende turrapport fra Karmøy, samt en rekke fine artikler og tips om alt som har med sportsfiske å gjøre.
– 1 av 3 villfisk er verdt å ofre…
Vi vil starte dette innlegget med å henvise til første ledd i Grunnlovens miljøparagraf §112.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Dette bør ha en vesentlig rolle i all virksomhet som kan ha en miljømessig påvirkning og kan være greit å ha i bakhodet når man leser Havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014-2015)som regjeringen la fram før påske.
Det har nå roet seg litt i kastene etter stormen Nina traff Hordaland.Det ble innrapportert ca 127 000 oppdrettslaks og regnbueørret som rømte under stormen. En høy andel av regnbueørreten er gjenfanget, men mye blir tatt opp av sjøen enda, og da spesielt rundt Askøy.
Mye negativt ble opplevd: Sykdom på fisken, enorme lusemengder på den rømte fisken (pr dags dato), totalt mangel på kommunikasjon, frivillige ble sett på som ansatte i havbruksnæringen (i hvertf all i innrapportering øyemed) og uriktige informasjoner, mangel på kontroll (rømningstall oppjusteres etter hvert som fisk gjenfanges).
Men også mye positivt kom frem som resultat av katastrofen. Vi opplevde en enorm dugnadsinnsats, viktigheten av aktive lokalforeninger, press på næringen (for å få på plass returordning, kommunikasjon), aktivitet i media og gehør hos fiskeridepartementet.
NJFF fikk til et møte med fiskeriminister Elisabeth Aspaker og fiskeridepartementet. I møtet med departementet ble det sagt at den forekommende stortingsmeldingen ville inneholde mye positivt, og NJFF ville kunne her se at på politisk hold ble det tatt tak i utfordringene.
Nå er Havbruksmeldingen kommet. Det finnes positive tiltak, men det er og en del i denne meldingen vi i NJFF reagerer negativt på. Spesielt i kapitelet om miljøindikatorer finner vi en del av det om man har etterspurt:
De for tiden største miljøutfordringene til oppdrettsnæringen er lakselus og genetisk påvirkning av ville laksebestander fra rømt oppdrettsfisk. Andre viktige miljøpåvirkninger er utslipp av næringssalter og organisk materiale, sykdommer og bruk av fôrressurser. Det er et godt samsvar mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen, nivå av lakselus på oppdrettsfisken og hvor stor påvirkning lakselus har på ville laksebestander, særlig sjøørret. Derfor er lakselus påvirkning på ville bestander godt egnet som indikator.
For å ta det noe av positive først:
1. Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. NJFF er fornøyd med signalene i den nye havbruksmeldinga om at man nå skal legge miljøhensyn til grunn før en kan vurdere videre vekst i næringa. Vi er enige i at man skal benytte lakselus som indikator for eventuell vekst, og at denne skal måles på villfisken.
Soneinndeling av kysten er og en positiv strategi. Man vet at brakklegging (pause i all matfiskproduksjon over en viss tid) fungerer. Kan man drive brakklegging i større områder, så vil dette ha en positiv effekt.
Frie konsesjoner til landbasert oppdrett er veldig positivt, men vi etterlyser mer forskningsrettede midler til dette.
Derimot er NJFF svært kritiske til det nivået man legger seg på for et akseptabelt økologisk fotavtrykk fra lakselus, det som er nedfelt som regjeringens trafikklyssystem:
- Regjeringen vurderer 6 % vekst i oppdrett annet hvert år
- Grønt lys: Lav risiko/påvirkning, det er sannsynlig at <10 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Kan medføre tilbud om vekst.
- Gult lys: Moderat risiko/påvirkning, det er sannsynlig at 10-30 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Eksisterende produksjon kan videreføres.
- Rødt lys: Høy risiko/påvirkning, det er sannsynlig at >30 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Dette vil medføre krav om redusert produksjon
NJFF er ikke fornøyd med det nivået som foreslås i trafikklyssystemet. I realiteten er dagens produksjon å anse som i rød kategori, Altså ikke miljømessig bærekraftig. Regjeringen legger i sitt trafikklysregime opp til at dagens produksjon i all hovedsak havner i gul kategori, og følgelig for drifte som i dag. Da har man med ett akseptert dagens uholdbare miljøbelastning fra oppdrettsnæringen.
Det blir nevnt i Havbruksmeldingen at:
Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren, og de samlede fangstene i Norge er redusert med om lag 75 prosent.
Å da å tillate at opp mot 30% av den gjenværende villaksen kan dø som følge av det økologiske fotavtrykket til næringen er ikke akseptabelt. I mange områder vil en slik belastning på laksestammene bety stopp i fisket i elvene. Det er også viktig å se på andre negative påvirkningsfaktorer på villaksen i samme område, slik at ikke den samlede belastningen blir for høy.
Et annet viktig hovedmoment som ikke er lover bra i denne meldingen er det som skrives på side 49. Sitat: ” I en helhetsvurdering vil det også kunne være naturlig å se hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg”. Dette undergraver hele systemet med miljøindikatorer, for hvis samfunnsøkonomiske faktorer skal ha en overordnet vektlegging så faller hele trafikklyssystemet i grus.
Vi etterlyser og en betraktelig økning i midler til mattilsynet, næringen kan ikke lenger drive med egenkontroll, det er den blitt for stor til. Man har hatt en næring som har blitt flerdoblet de siste årene, men har et tilsynsorgan som ikke har hatt tilsvarende vekst.
Generelt må vi kunne si at villfiskinteressene ikke er vektlagt nok i meldingen.
Det bør være miljøindikatorer for flere bærekraftmål enn lakselus (rømming, annen sykdom, forurensing, utarming av forressurser).NJFF støtter at lakselusrelatert dødelighet hos villfisk skal være styrende miljøindikator på produksjonsområdenivå.
– Reidar Staalesen, Bergen Sportsfiskere, NJFF og Bjarte Erstad, fylkesleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland
Tropisk fiskelyst i levende bilder
Har du noen gang lurt på om du burde ta deg en tur til sydligere strøk med fiskestang i bagasjen? Du lurer i alle fall etter å ha sett denne herlige filmsnutten fra Farquhar på Seychellene (Video: Magnus Jepson)