Lysingjakt i Sognefjorden

1. mai 2015:

Den tradisjonsrike helgeturen til Bjordal er i år byttet ut med en god uke på Sørøya, men for oss som bor på riktig side av fjellet er ikke Bjordal lengre enn at det også går an å ta seg en dagstur innover.

Arbeidernes dag er en fin en, og på denne passer det bra å fiske. Det var det en hel gjeng som var enig i, og grytidlig fredag morgen kjørte Jan, Torbjørn, Ojan og jeg nordover for å prøve oss på de store gytelysingene i Sognefjorden. Espen og Kristian var allerede på plass på Nesheim Camping, da de gikk for helgetur i stedet for dagstur. Litt før klokken 07.00 var alle mann samlet ved hyttene lengst inne i Fuglesetfjorden, og ikke lenge etter var en Quiksilver og en Rana på vei mot dagens jaktmarker.

Lysingen i sidearmene av Sognefjorden er slett ikke bare enkle å ha med å gjøre. Det er langt fra alltid at de er bitevillige, og stort sett napper de ekstremt forsiktig og er vanskelige å kroke. Dette gjør at fisket etter de ofte er veldig treigt, noe som også var også tilfellet denne fredagen. Det tok riktig nok ikke veldig lang tid før Ojan kunne lande dagens første eksemplar av arten, men med sin knappe kilo var den ikke akkurat en troféfisk. Ojan, som fisket sammen med Espen og Kristian i Ranaen, tangerte riktignok persen sin på arten, men det sier egentlig mest om persen.

Også dagens andre lysing ble tatt i Ranaen, og denne gangen var det Espen som stod for fangsten. Med sine nesten tre kilo var dette en bedre fisk, men fremdeles ikke noe å stoppe pressen for. Likevel var det langt mer lysing i Ranaen enn i Quiksilveren, om den saken hersket det ingen tvil. Borte hos oss var det nemlig ikke stort som skjedde før Jan kroket en fisk som hadde vært grei dersom den var en lysing. Det var den ikke. Derimot var det en godkjent middagslange som brøt overflaten som båtens andre fisk. Kilosseien samme mann hadde landet like før teller liksom ikke helt, selv om det var interessant nok at den hadde dype sår i spordpartiet. Det var definitivt rovfisk der nede i dypet.

Annonse

Etter hvert begynte også jeg å få fisk, men det var utelukkende artskroken som leverte. Først dukket en kolmule opp, og siden noen lusuer. Så nappet en hyse, en knurr og noen flere lusuer, før en liten vassild falt for makrellbiten jeg serverte. Torbjørn fikk på sin side ikke en dritt, og det gjorde for så vidt ikke Jan, heller. Annet enn blekksprut, da. De var det mange av, og både Jan og Torbjørn fikk hver sin. Hadde bare jeg vært like heldig skulle jeg ikke klaget for mye, men da dagen gikk mot kveld hadde jeg halt opp ikke mindre enn fem langermede slimklumper. En er litt kult, fem er bare kjipt.

Innimellom all blekkspruten ble det heldigvis litt fisk i løpet av dagen, også. Jan fikk noen småbrosmer, mens jeg landet flere lusuer. Den største av disse klokket inn til 440 gram, noe som er en brukbar fisk til arten å være, men likevel ikke helt det vi gikk for. Omsider kroket også Torbjørn en fisk, og denne kjentes rett ut. Den var bare rundt to kilo, men det var like fullt en lysing som enkelt kunne vippes om bord i båten. Vi var omsider i gang!

Bjordal 7
En av det som etterhvert ble altfor mange blekkspruter. (Foto: Torbjørn Hopland)

Mens vi konsentrerte oss om lysingen, noterte både Espen og Ojan seg for hver sin nye art. Plutselig traff de nemlig det vesle blåkjeftområdet vi kjenner til her inne i fjordarmen, og siden ingen av de hadde blåkjeft fra før, ble det god stemning om bord i båten.

Vi driftet på vår side videre, og ikke lenge etter halte også Jan på lysing. Snart så en fisk på samme size som Torbjørn sin også Quiksilver-dørken. Jeg kunne ikke være noe dårligere, og la kanskje på en halvkilo på lysingen jeg landet mot slutten av samme drift. Var noe i ferd med å skje? Det kunne nesten virke slik.

På neste drift smalt det hos Jan igjen, og denne gangen var det en litt bedre fisk som hadde funnet makrellfileten han serverte. Vekten stoppet rett under firekilosmerket, og dagens største lysing var et faktum. Like etter kroket Torbjørn en mye tyngre fisk, men denne slapp etter bare noen sekunder. Fra nabobåten ble det derimot hoiet om storfisk, og det var ingen overdrivelse.

Snart kom Ranaen sigende opp på siden av oss, og Kristian kunne fornøyd holde opp den største lysingen han noen gang hadde fått. Vekten stoppet på mer enn godkjente 8,9 kilo, noe som er over det satte specimenkravet for arten. Synet av storfisken gjorde ikke Torbjørn veldig mye gladere over sin tapte fisk, men det var ikke annet å gjøre enn å fiske videre.

Bjordal 26
Kristian med storlysing på 8,9 kilo.

Mer lysing ble det dessverre ikke i noen av båtene. Ojan landet er par hågjel, og ellers var det de overnevnte artene som gikk igjen. Mot slutten av dagen noterte Torbjørn seg ellers for en ny art han også, da en 600-grams kolmule valgte å glefse i seg en hel makrellside. Han tok ikke akkurat av av den grunn, men ny art er likevel ny art.

Da vi klappet til kai klokken 22.00 hadde vi vært på sjøen i over 14 timer. Syv lysing på seks mann i løpet av denne perioden er ikke akkurat fantastisk, men alle som var utpå fikk i alle fall targetarten. Det, sammen med pent vær, godt selskap og tre mann med nye arter, utgjør likevel en bra fiskedag. Sognefjordens kjempelysinger skal ellers få seg et nytt forsøk litt seinere i år. Rognen i fisken vi landet var nemlig langt fra klar til å slippes, så vi var nok noen uker for tidlig ute.

PS: Espen og Kristian fisket ellers både lørdag og søndag, og noterte blant annet en bra lysing på 5,8 kilo. Specimenfisken fra fredagen kom de derimot aldri i nærheten av.

SPENNENDE SAKER FRA VÅRE ANNONSØRER

Unikt julegavetips fra Abu Garcia – Ambassadeur Rum edition

Abu Garcia har i flere år lansert eksklusive og lekre julegavetips. Og om det har vært flott før, har de dratt frem alle trommer,...

Med Lawson NorthSea etter tung fisk på dypt vann

Det har blitt noen økter på dypt vann i løpet av 2018, og i år er det 15-40-punderen av Lawson NorthSea som har fått...