– 1 av 3 villfisk er verdt å ofre…



Del dette:

Vi vil starte dette innlegget med å henvise til første ledd i Grunnlovens miljøparagraf §112.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»

Dette bør ha en vesentlig rolle i all virksomhet som kan ha en miljømessig påvirkning  og kan være greit å ha i bakhodet når man leser  Havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014-2015)som regjeringen la fram før påske.

Det har nå roet seg litt i kastene etter stormen Nina traff Hordaland.Det ble innrapportert ca 127 000 oppdrettslaks og regnbueørret som rømte under stormen. En høy andel av regnbueørreten er gjenfanget, men mye blir tatt opp av sjøen enda, og da spesielt rundt Askøy.

Mye negativt ble opplevd: Sykdom på fisken, enorme lusemengder på den rømte fisken (pr dags dato), totalt mangel på kommunikasjon, frivillige ble sett på som ansatte i havbruksnæringen (i hvertf all i innrapportering øyemed) og uriktige informasjoner, mangel på kontroll (rømningstall oppjusteres etter hvert som fisk gjenfanges).

Men også mye positivt kom frem som resultat av katastrofen. Vi opplevde en enorm dugnadsinnsats, viktigheten av aktive lokalforeninger, press på næringen (for å få på plass returordning, kommunikasjon), aktivitet i media og gehør hos fiskeridepartementet.



NJFF fikk til et møte med fiskeriminister Elisabeth Aspaker og fiskeridepartementet. I møtet med departementet ble det sagt at den forekommende stortingsmeldingen ville inneholde mye positivt, og NJFF ville kunne her se at på politisk hold ble det tatt tak i utfordringene.

Nå er Havbruksmeldingen kommet. Det finnes positive tiltak, men det er og en del i denne meldingen vi i NJFF reagerer negativt på. Spesielt i kapitelet om miljøindikatorer finner vi en del av det om man har etterspurt:

De for tiden største miljøutfordringene til oppdrettsnæringen er lakselus og genetisk påvirkning av ville laksebestander fra rømt oppdrettsfisk. Andre viktige miljøpåvirkninger er utslipp av næringssalter og organisk materiale, sykdommer og bruk av fôrressurser. Det er et godt samsvar mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen, nivå av lakselus på oppdrettsfisken og hvor stor påvirkning lakselus har på ville laksebestander, særlig sjøørret. Derfor er lakselus påvirkning på ville bestander godt egnet som indikator.

For å ta det noe av positive først:

1. Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. NJFF er fornøyd med signalene i den nye havbruksmeldinga om at man nå skal legge miljøhensyn til grunn før en kan vurdere videre vekst i næringa. Vi er enige i at man skal benytte lakselus som indikator for eventuell vekst, og at denne skal måles på villfisken.

Soneinndeling av kysten er og en positiv strategi. Man vet at brakklegging (pause i all matfiskproduksjon over en viss tid) fungerer. Kan man drive brakklegging i større områder, så vil dette ha en positiv effekt.

Frie konsesjoner til landbasert oppdrett er veldig positivt, men vi etterlyser mer forskningsrettede midler til dette.

Derimot er NJFF svært kritiske til det nivået man legger seg på for et akseptabelt økologisk fotavtrykk fra lakselus, det som er nedfelt som regjeringens trafikklyssystem:

  • Regjeringen vurderer 6 % vekst i oppdrett annet hvert år
  • Grønt lys: Lav risiko/påvirkning, det er sannsynlig at <10 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Kan medføre tilbud om vekst.
  • Gult lys: Moderat risiko/påvirkning, det er sannsynlig at 10-30 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Eksisterende produksjon kan videreføres.
  • Rødt lys: Høy risiko/påvirkning, det er sannsynlig at >30 % av populasjonen dør av lakslusinfeksjon. Dette vil medføre krav om redusert produksjon

NJFF er ikke fornøyd med det nivået som foreslås i trafikklyssystemet. I realiteten er dagens produksjon å anse som i rød kategori, Altså ikke miljømessig bærekraftig. Regjeringen legger i sitt trafikklysregime opp til at dagens produksjon i all hovedsak havner i gul kategori, og følgelig for drifte som i dag. Da har man med ett akseptert dagens uholdbare miljøbelastning fra oppdrettsnæringen.

Det blir nevnt i Havbruksmeldingen at:

Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren, og de samlede fangstene i Norge er redusert med om lag 75 prosent.

Å da å tillate at opp mot 30% av den gjenværende villaksen kan dø som følge av det økologiske fotavtrykket til næringen er ikke akseptabelt. I mange områder vil en slik belastning på laksestammene bety stopp i fisket i elvene. Det er også viktig å se på andre negative påvirkningsfaktorer på villaksen i samme område, slik at ikke den samlede belastningen blir for høy.

Et annet viktig hovedmoment som ikke er lover bra i denne meldingen er det som skrives på side 49. Sitat: ” I en helhetsvurdering vil det også kunne være naturlig å se hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg”.  Dette undergraver hele systemet med miljøindikatorer, for hvis samfunnsøkonomiske faktorer skal ha en overordnet vektlegging så faller hele trafikklyssystemet i grus.

Vi etterlyser og en betraktelig økning i midler til mattilsynet, næringen kan ikke lenger drive med egenkontroll, det er den blitt for stor til. Man har hatt en næring som har blitt flerdoblet de siste årene, men har et tilsynsorgan som ikke har hatt tilsvarende vekst.

Generelt må vi kunne si at villfiskinteressene ikke er vektlagt nok i meldingen.

Det bør være miljøindikatorer for flere bærekraftmål enn lakselus (rømming, annen sykdom, forurensing, utarming av forressurser).NJFF støtter at lakselusrelatert dødelighet hos villfisk skal være styrende miljøindikator på produksjonsområdenivå.

– Reidar Staalesen, Bergen Sportsfiskere, NJFF og Bjarte Erstad, fylkesleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland

Del dette:
Prev Tropisk fiskelyst i levende bilder
Next Asgeir med unik microfangst

Comments are closed.