More
    Home Blog Page 162

    – Oslo er Norges beste sted å bo for en ferskvannsfisker

    By
    Hooked
    -

    I Oslo er det både opera, kongehus og verdenskjent kunst, men visste du at hovedstaden vår også ligger perfekt plassert for folk som liker å fiske i ferskvann?

    Av: Endre Hopland

    – Med base i Oslo kan du potensielt ta 25 norgesrekorder i ferskvann i ditt eget nærområdet. Det er også veldig gode muligheter for å få stor fisk i alle retninger. Det kan egentlig ikke bli bedre, sier den ivrige allroundfiskeren Svein Gabrielsen.

    Selv er Gabrielsen fra Finnmark, men i 1982 flyttet han til Modum og elleve år senere gikk turen videre til Oslo. Her har han blitt boende siden, og her får han dyrket fiskeinteressen sin til det fulle, til tross for at han har adresse i den eneste metropolen i Norge. Den samme interessen har også barna arvet, og Gabrielsen legger ikke skjul på at de flotte og varierte fiskeområdene rundt byen har spilt en viktig rolle i akkurat denne prosessen. Det å kunne stikke på helgecamping med fiskestang og stormkjøkken bare noen gode steinkast hjemmefra er nemlig ikke noen selvfølge når en bor i by.

    – Arten er ikke så nøye

    Gabrielsen har ifølge eget utsagn fått fisket inn med morsmelken, og da han var barn var han hver eneste sommer med søsken og foreldre til Tana. De fleste av søsknene hans ble det han selv kaller normalt fiskeinteressert, men det var noe med denne fisken og jakten på den som appellerte til unge Svein. Så stor ble fascinasjonen at han begynte å fiske hele året, og selv om det er laksefisket om sommeren som i hans øyne er det største, er han krystallklar på at alle fisker og alt fiske har sin sjarm. Det har de mange vann, tjern og elver rundt Oslo vist ham mange ganger.

    – Laksefisket er noe spesielt for meg, men det kan være en like stor opplevelse å få en flott suter, gjedde, karuss eller lignende. Det handler om det man fisker etter der og da, og om en lykkes med det en holder på med er ikke arten en fisker etter så veldig nøye. Men jeg vil jo helst at det skal være en skikkelig fisk da, en med litt størrelse på, gliser han.

    Stortrives i naturen

    Gabrielsen er samboer med Lise Sørli fra Tønsberg, og sammen har de barna Silje og Kristian. Fra et tidligere forhold har Gabrielsen også sønnen Fredrik. Fiskeinteressen har som nevnt smittet over på avkommet, noe som selvsagt gleder far i huset stort.

    – Ungene har vært med på fisketur fra de var små, og begge guttene fikk faktisk sine første fisker da de var to år og syv dager gamle. De ble til og med tatt fra den samme steinen i Akerselva, men da med mange års mellomrom. Silje hadde derimot ikke tid til å vente til hun ble to år og syv dager gammel. Hun fikk sin første stingsild fra en brygge på Nøtterøy i god tid før toårsdagen, forteller han.

    Silje er fremdeles den mest ivrige av barna, og hun vil alltid være med når pappa skal på fisketur. Lillebror Kristian vil også være med, men han setter like stor pris på turen som på selve fisket.

    – Det fine med her vi bor er at området rundt oss er godt egnet til både tur og fiske. Jeg har aldri angret på at jeg tok ungene med på tur fra de var små, for de stortrives ute i naturen, forteller Gabrielsen.

    Rett fra bussen

    Med Oslo som utgangspunkt kan du fiske det aller meste som finnes av norske ferskvannsarter uten å måtte reise særlig langt. Alt fra laks, via abbor, via karpe til dvergmalle finnes i og rundt hovedstaden. Er en skikkelig heldig og tålmodig, kan en til og med stifte bekjentskap med en potensielt diger og veldig glupsk import fra Nord-Amerika. Den spesielle canadarøya lever nemlig i noen utvalgte vann i Oslo, og Gabrielsen har fått flere eksemplarer av arten.

    – Canadarøya er jo som en virkelig bonus å regne, men den finnes her, og det er artig. Det er likevel ikke den første fisken en gir seg i kast med. Til det er Oslo og omegn for artsrikt og spennende. Her finnes det aller meste, og den virkelig store fordelen er at alt er så lett tilgjengelig, både med egen bil og med kollektivtilbud. Mange steder kan en faktisk gå rett av bussen og begynne å fiske med det samme. Det er fantastisk bra, forteller han.

    Storfisk

    Å få gode fiskeopplevelser i og rundt Oslo er ifølge Gabrielsen den enkleste sak av verden, men de virkelig store opplevelsene må en også her lete litt lenger etter.

    – En drar ikke drømmefisker og norgesrekorder på hver tur akkurat, og de store fiskene må en ofte jobbe lenge for å få. Når det er sagt er det et faktum at en kan få virkelig stor fisk av mange forskjellige arter innenfor en times kjøring fra Oslos bykjerne, sier han.

    Gabrielsen nevner Drammenselva, Ranselva, Vorma og Glomma som de viktigste elvene om en er på jakt etter det store fiskene, samt de store, bynære innsjøene. Ørret, laks, gjedde, gjørs, storabbor og det meste av karpefisker finnes mange av disse stedene, så det er bare til å komme seg ut med fiskestengene. Sesong er det heller ikke noe som heter når det kommer til ferskvannsfiske i Norges største by. Kalde vintre betyr nemlig trygg is, og isfiskemulighetene i området er formidable.

    Teltliv utenfor stuedøren

    Gabrielsen trekker samtidig frem Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) når han snakker om de fine fiskeforholdene i og rundt hovedstaden.

    – Jeg anbefaler folk å ta en kikk på OFA sine nettsider. Her finnes det veldig mye informasjon om det lokale fisket. De gir også ut en egen kartbok med god informasjon om vannene våre og fisken som lever her. Det er utrolig bra tilrettelagt for fine turer, og mange steder er det også lagt opp til teltliv. Tenk å kunne gjøre slikt rett utenfor stuedøren, da, sier han.

    En liten ulempe oppi det hele er det likevel. Med så mye god tilrettelegging, er det nemlig lett for at det blir mye folk på fiskeplassene. Dette løser Gabrielsen og ungene likevel enkelt.

    – Vi drar ofte ut når det er litt rufsete vær eller tidlig om morgenen. Fisken biter gjerne bedre da, og en slipper å fiske i kø, gliser han.

    Barna sine premisser

    Gabrielsen fisker mye, både med og uten barn, men han anbefaler familiefisket for alle foreldre. Noen gode tips til familier på tur har han også.

    – Det viktigste av alt er å legge opp turen på barnas premisser. Dersom barna ikke koser seg på tur, vil de ikke ut igjen en annen gang. Det er også viktig å være fleksibel. Selv om en kanskje hadde tenkt å lage bål, grille pølser og fiske mye, er det ikke sikkert det blir slik. Av og til vil barna bare leke og spise ferdigsmurte knekkebrød i stedet. Slik er det bare, sier han.

    Rent fiskemessig anbefaler han folk å reise til vann med mye fisk fremfor stor fisk. Vann med store stimer av småmort og abbor er det mange av i og rundt Oslo.

    – Husk små kroker, maggot og meitemark. Folk bruker ofte for store kroker, og det blir det gjerne lite fisk av. Det er også lurt å ha ute en stang med hel agnfisk, slik at mulighetene for en stor rovfisk alltid er til stedet, forteller han.

    – Skal være moro

    Gabrielsen er opptatt av fang og slipp, og poengterer viktigheten av å lære barna riktig behandling av fisken de fanger. Han er likevel ingen fanatiker.

    – Vi spiser en god del fisk hjemme hos oss også, og ungene synes det er ekstra stas å spise fisk de har fått selv. Men mye fisk sleppes også tilbake igjen, og det skal gjøres riktig, sier han.

    Et siste tips til fremtidige Oslofiskere, er å bruke så lite tid som mulig på rigging av utstyr, og la barna fiske så lenge de synes det er moro.

    – Det kan være lurt å ha med noen ferdigriggede stenger ut på tur, slik at en raskt kan bytte til en ny stang dersom det blir floke, snørebrudd eller lignende. Fiske skal være moro, så det må vi legge til rette for, sier han.

    (Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i festivalmagasinet til Oslo Internasjonale Fiskefestival)

    Hva spiser torsken?

    By
    Hooked
    -

    Vi dro til Nusfjord i Lofoten for å finne ut hva det var mulig å lure torsken til å ta. Det viste seg å være litt forskjellig…

    Sommersesongen 2015 – Klarte Øst-Finnmark å leve opp til mine forventninger?

    By
    Hooked
    -

    Mjøsa Trollingfestival i tekst og bilder

    By
    Hooked
    -

    Øvre Romerike Trollingklubb (ØRTK) arrangerte forrige helg Mjøsa Trollingfestival, en todagerskonkurranse på Mjøsa med start fra Viken II, med mulighet for innveiing av fisker som har fått friheten tilbake.

    Av: Frank Ronny Johansen

    ØRTK var første klubb ut med mulighet for fang og slipp i konkurranseform, og dette har klubben holdt på. Det hele startet opp i 2013, og også i år foregikk konkurransen på denne måten. All fisk som ble sendt inn via mms/epost  fikk automatisk en k-faktor på 1,1 (kun lengde og så ut igjen med fisken).

    MTF en også del av en annen konkurranse, Raymarine-cupen. Denne består av fire delkonkurranser: Ørretfestivalen, NM i trolling, MTF dag 1 og MTF dag 2. Under hver konkurranse får man poeng ut fra hvilken plassering man oppnår, og kun tre av fire konkurranser er tellende. Selve premieutdelingen forgår samtidlig som MTF sin premieutdeling.

    I forkant av årets utgave av MTF hadde styret i ØRTK jobbet hardt og godt for å gjøre årets utgave unik fra tidligere år. Som alle vet er fisket normalt dårligere på sensommeren/høsten enn på våren, og på MTF er derfor det  sosiale satt mer i fokus. I år hadde arrangøren ordnet med lavvotelt for de som ønsket overnatting på campingplassen. De hadde i tillegg ordnet med underholdning på fredag kveld.

    Aritsten var ingen ringere enn Spellemannsprisvinne Stian Carstensen fra Eidsvoll, som er multikunstner på instrumenter og i tillegg en munnrapp kar med mange morosomme historier på lager. Stian underholdt en god stund til høye latterbrøl og trampeklapp til musikken. Etter endt underholdning fikk Stian en oppgave, og det var å skrive ned en hemmelig idealvekt på et ark som ble forseglet i en konvolutt som ikke skulle avsløres før på premieutdelingen søndag.

    Lørdag morgen startet med påmelding og skippermøte i strålende solskinn. 60 båter hadde meldt seg på før starten gikk klokka 09.00. Under selve fiskingen ble det stort sett mange og lange timer uten snellehyl i de fleste båtene. Målgang var klokka 17.00, og under innveiingen ble det kun veid inn tre ørreter. Den største var det junior Tore Engebretsen som fanget, og denne veide 3110 gram.

    Men selv om fangstene var dårlige gjorde ikke det noe med humøret til deltakerene. Lørdag kveld ble det arrangert quiz i restauranten, og ØRTK solgte lodd og masse flotte premier ble loddet ut. I tillegg var det levende musikk i restauranten.

    Søndag morgen gikk starten klokka 07.00, i strålende solskinn. Folk var mer optimistiske da de nå ville få med seg morrabettet. Det gikk ikke lange tiden før det begynte å tikke inn meldinger, og jungeltelegrafen begynte å gå. Det var tydelig at det var bedre fiske denne dagen, men det var kun morrabettet som ga uttelling. Utover dagen sluttet meldingene å tikke inn, og fiskebettet forsvant.

    Etter målgang klokka 15.00 ble 12 ørreter veid inn, i tillegg til to fang og slipp-ørreter som Stig Ove Gjelseth og Simen Vinjusveen i Team Trettentroll hadde meldt inn. Den ene hadde trolig vært den største ørreten i konkurransen, men med en allerede satt k-faktor på 1,1, endte den nok opp litt mindre enn det den faktisk var. Likevel all heder til gutta som leverte konkurransen eneste fang og slipp-ørreter.

    Dagen største ørret fikk Team Golfish og Kai Listølen, med en ørret på 4550 gram. Mest ørret var det Team Bergvika, med Cato Voldemo og Ronnie Sandbakken som fikk. De veide inn to ørreter med en totalvekt på 5001 gram. Dette holdt også til seier i MTF. På 2.plass kom Team Trettentroll, mens 3. plassen gikk til Team Goldfish.

    ØRTK hadde fått sponset masse flotte premier fra diverse aktører innen fiskeutstyr og firskereiser. Alle 15 som havnet på resultatlista endte opp med flotte premier. Totalt ble det kun fanget 17 ørreter på MTF sine to dager med fiske, fordelt på 60 båter. I snitt gir det 225 stangtimer mellom hver fisk.

    Idealfisken som Stian Carstensen skrev ned fredag kveld ble avslørt under premieutdelingen. Han hadde skrevet ned 2750 gram, og det var brødrene Kjell Are Larsen, Bjørn Andre Johansen og undertegnede i A-Team trolling som stakk av med seieren. Vi hadde fanget en ørret på 2710 gram, og var dermed nærmest idealvekta. Premien ble en Suzuki 2,5-hestekrefters båtmotor fra Erling Sande.

    Team Bergvika ble også sammenlagtvinner i Raymarine-cupen. Den viser at gutta har fisket klart best av alle som deltok. 2. plassen tok A-Team trolling og 3. plassen gikk til Team Trettentroll. Den største ørreten i cupen var det ikke mye å få gjort noe med. Den ble fanget under den første delkonkurransen og veide 10,43 kilo. Fangstmennen var Team Nofish, bestående av Johnny Høgli og Oddvar Frank.

    Raymarine delte ellers ut flotte premier til de tre beste teamene, samt største ørreten. Gratulerer til alle vinnere, og en stor takk til arrangøreren Øvre Romerike Trollingklubb for ett flott arrangement

    Knallstart på havålsesongen

    By
    Hooked
    -

    Det skulle bli september før jeg kom meg ut på årets første havåltur, men hva gjør vel det når sesongstarten blir så bra som den faktisk ble?

    I fjor sommer og høst hadde jeg rundt ti turer etter den fascinerende og råsterke havålen, som altså ikke er den sjølevende versjonen av vanlig og rødlistet ål, men en egen art som kan bli flere meter lang og veie over 100 kilo. Disse turene resulterte i en eneste ål, som mot all fornuft og vane tok i fullt dagslys. Dette var slett ingen uttelling jeg var fornøyd med, selv om det blant annet ble bifangst av ny piggskatepers under en av de nevnte turene. Derfor er planen å slå hardt tilbake i år.

    Tidligere år har jeg gjerne startet havålfisket tidlig i juli, men i sommer har det tunge kystmeitet blitt nedprioritert til fordel for lysingfiske fra båt. Havålsesongstarten ble altså strekt langt, helt til torsdag denne uken, men det skulle vise seg at dette var en økt det var god grunn til å vente på. Havålen var nemlig i dytten og vel så det da Geir og jeg la kursen nordover i havet etter at unger var lagt og folk flest hadde benket seg foran TV-en for kvelden.

    Det blir fort mørkt for tiden, så hodelyktene var på da de første makrellagnene seilte utover mot havålens jaktmarker. Jeg kjørte som vanlig to surfstenger med solide makrellagn, mens Geir rigget en lignende stang og en lettere karpestang med et lite agn, i håp om at kanskje en hai med små flekker skulle svømme forbi. Det er tatt noen eksemplarer av småflekket rødhai i området i sommer, så det skader i alle fall ikke å prøve.

    Nattens første nappvarsleralarm kom fra nettopp karpestangen til Geir, og fisken ble kroket på direkten. Opp kom en liten torsk, og kveldens første fisk var et faktum. At den ikke akkurat var det vi var på jakt etter fikk heller våge seg. Vi var nemlig i gang, og ennå var det ikke stupmørkt. Geir fikk også kveldens andre fisk, en liten hyse, og det ble klart at plassen utvilsomt leverte fisk i år, også. Men var ålen i støtet?

    Kveldens tredje fisk tok mitt agn, og en brukbar hvitting i nærheten av kilosgrensen ble vippet på land. Tre forskjellige torskefisker i løpet av den første timen var altså fasiten, men da det fjerde runnet kom virket ting litt riktigere. Det var hos meg det begynte å tikke, og da tilslaget ble satt svarte det tungt og sterkt i motsatt ende. Vi hadde enda en halvtime igjen til midnatt, og her var det utvilsomt ål på gang.

    Etter en frisk drakamp kunne Geir håve min første havål for året, og selv om den ikke var spesielt stor, var det en skikkelig godfølelse. Vekten stoppet på 6540 gram, og fisken oppføte seg nokså bra på land. Etter noen bilder fikk den som alltid friheten tilbake, og livet smilte.

    Havålfiske Redaktørloggen (6)

    En liten halvtime seinere runnet det hos Geir igjen, men det var på feil stang. Tilslaget ble satt, og den lette karpestangen slo knute på seg. Først tenkte vi ål, men mistanken gikk raskt over på skate. Og skate var det. Etter en tung pumpeøkt på for lett utstyr, kunne Geir styre en piggskate med flotte tegninger inn i min ventende håv. Vekten stoppet på godkjente 3,4 kilo, noe som er ny pers på arten for fangstmannen. Etter et lite opphold i fangstdammen, og et par kjappe bilder, svømte også denne fisken videre.

    Havålfiske Redaktørloggen (7)

    Havålfiske Redaktørloggen (8)

    Havålfiske Redaktørloggen (1)

    Vi var ennå ikke inne i det nye døgnet, men hadde utvilsomt fått en fin start på fisketuren. Og bedre skulle det bli. I ettiden runnet det nemlig hos meg igjen, og nok en gang var det ål på gang. Denne var enda mindre, 3720 gram for å være nøyaktig, men havål er havål.

    Havålfiske Redaktørloggen (3)

    Hos Geir skjedde det lite de neste par timene, men to nye run hos meg resulterte i nattens tredje havål, en liten tass på rundt to kilo, samt en hyse på omtrent samme size. Selv om årets første åler var beskjedne av størrelse, var jeg likevel utrolig fornøyd med debuten. Jeg har fått rundt 15 havåler i mitt liv, men aldri mer enn et eksemplar per tur. Nettopp derfor var dette virkelig stas.

    Havålfiske Redaktørloggen (4)

    Da klokken bikket 04.00 bestemte vi oss for å pakke sammen, men akkurat da runnet det hos Geir igjen. Opp kom en liten hai med flekker, men det var dessverre ikke arten han var på jakt etter. Hågjelen pleier alltid å dukke opp litt utpå kvisten på denne plassen her, så det var ikke akkurat noen bombe. Den småflekkede rødhaien må vi likevel vente litt lenger på.

    Et av årets mål for mitt vedkommende er å perse på havål. 10 480 gram er vekten å slå, og det bør være fullt overkommelig. Det blir nok en ny økt i løpet av uken, og dersom debutøkten blir representativ for resten av sesongen, tror jeg det er mye bra å se frem til.

    Flate og nattaktive hovedstadsfisker

    By
    Hooked
    -

    22. august 2015:

    I forbindelse med Oslo Internasjonale Fiskefestival ble det en tur til hovedstaden nest siste helgen i august. Og siden en lang dag i fiskingens tegn ikke var nok, ble det fiskefokus også natten igjennom.

    Vading med tungevindu er både spennende og interessant. Å komme tett innpå livet inne på grunt vann etter mørkets frembrudd er nemlig noe helt spesielt. På min aller første vadetur guidet Andreas meg til min første tunge. Fisken var liten, men likevel en art jeg har ønsket meg i mer enn 15 år.

    Det var den samme Andreas som hadde regien også på min andre vadetur, som altså gikk denne lørdagen. Faktisk så fikset han absolutt alt. Jeg reiste nemlig til Oslo i shorts, og hadde bare med meg en sekk med laptop, fotoapparat og en hoodie. Mesteparten av dette er nokså lite hjelpsomt når en skal ut og leite etter flatfisker midt på natten, men Andreas visste altså råd. Han stilte med både bekledning, vadere, vindu, fiskeutstyr og hodelykt. Kjørte oss til fiskeplassen gjorde han også. Da var det egentlig bare på sin plass at jeg bidro med børstemarkgraving.

    Vel fremme ved nattens destinasjon traff vi Roger og Jonas, som også var klare for litt fisking. Begge to mangler slettvar, en art det finnes en god del av i Oslofjorden, og planen var at de skulle få krysse av arten. Jeg er for så vidt i samme båt som dem begge når det kommer til slettvaren, men siden jeg også hadde nokså stort forbedringspotensial på tunge, ble det til at det var denne som fikk min oppmerksomhet.

    Andreas brukte nokså nøyaktig 20 sekunder på å finne kveldens første tunge. Jeg fikk fiske på den, men den ville ikke. 100 meter lenger borte lå heldigvis tunge nummer to, og denne var ikke vanskelig å be. Fisken fikk seks-syv sekunder med marken i kjeften før jeg satte kroken, og etter litt plasking og jobbing, lå min nye tungepers i vinduet. Andreas tok på seg avkrokingsjobben, men fisken var slett ikke samarbeidsvillig. Det hele endte med at den hoppet ut av vinduet igjen, og forsvant før vi fikk veid og fotografert den.

    Guiden følte seg dum, og selv om jeg forsikret at dette ikke gjorde noe som helst, jobbet han intensivt for å finne nye tunger til meg. Jeg kikket også det jeg kunne, men Andreas var mye kjappere. Snart hadde han også funnet to nye fisker, og jeg nappet opp den største av disse. Denne var også større enn den som kom seg unna like før, og vekten stabiliserte seg på 600 gram. Det er både specimen og en godkjent pers, selv om potensialet fremdeles er langt høyere.

    Endre med tunge
    (Foto: Andreas Næristorp)

    Mens vi gikk og trakket langs strendene, så vi stadig skrubber, småtorsk og en og annen mindre tunge. Plutselig stoppet Andreas opp igjen og ropte på Roger. Her var det slettvar på gang. Dessverre ville ikke den vesle lunsjtallerkenen leke, så vi trakket videre.

    Den neste fisken av interesse som dukket opp var en tilsynelatende stor skrubbe. Denne ville ikke ha ansjosen Roger serverte, men børstemarken min var interessant. Fisken ble landet uten særlig stress, og vekten stoppet på godkjente 820 gram.

    Tungefiske i Oslofjorden (2)
    (Foto: Andreas Næristorp)

    Etter litt mer trakking fant Andreas nok en slettvar, og på andre forsøk lyktes Roger. Fisken, som veide beskjedne 240 gram, slurpet i seg en hel ansjos med to treblekroker i størrelse 4 uten å mukke, og Roger kunne uproblematisk løfte den opp i vinduet.

    Tungefiske i Oslofjorden (1)
    (Foto: Endre Hopland)

    Vi gav det hele ytterligere noen timer, og fant bra med fisk. Til sammen så vi 19 tunger. Av disse Andreas landet en og jeg tre, alle mellom 500 og 600 gram. Andreas fisket også på en 1200-plusser som lå dypt, men denne ville ikke leke. Ellers ble en tredje slettvar funnet, men da Jonas skulle fiske på denne hadde fuglen fløyet. Eller fisken svømt, om du vil.

    Vi gav oss i 04.00-tiden, og var jevnt over godt fornøyde med natten. Absolutt all ære for suksessen tilskrives for øvrig Andreas, som for sikkerhets skyld også stilte sofaen sin til disposisjon for en skarve stril som ennå hadde ti timer igjen til flyavgangen sin. Rett og slett makalaus service og suveren guiding. Takk for laget, karer!

    PS: Med unntak av to tunger ble all fisken sluppet uskadd tilbake. Selv hadde jeg med meg en vakuumpakket, ubehandlet tunge i håndbagasjen gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen, og denne så vekteren lenge og vel på på monitoren sin. Men hele herligheten fikk passere uten øvrige spørsmål…

    Fantastisk start på fiskeeventyret

    By
    Hooked
    -

    Morten Ruud og mannskapet om bord på «Offshore Hunter» har hatt noen utrolige førstemåneder på de syv hav. Om under tre uker blir det mannskapsbytte, og det er en ledig plass om bord.

    Av: Endre Hopland

    Som tidligere skrevet, har den norske havfiskelegenden Morten Ruud nylig lagt ut på et fem år langt fiskeeventyr som etter planen skal ta ham verden rundt. 18. juli ble den ombygde seilbåten «Offshore Hunter» sjøsatt i Hellas, og med Morten Martiniussen og Petter Baarstad som mannskap, satte Ruud kursen rett over Adriaterhavet. Ferden gikk stort sett for motorkraft, da det var minimalt med vind. De rolige forholdene var ikke helt etter planen, men motorkraft på en seilbåt er ikke så galt at det ikke er godt for noe.

    – Vi fikk i alle fall gode forhold for trolling, men som forventet var det langt mellom fiskene ute på åpent hav. Vi fikk totalt syv-åtte tunfisk på opptil rundt 60 kilo, sier han til Hooked.

    Etter at Adriaterhavet var krysser, gikk turen videre gjennom Messinastredet, før det ble et kort pitstop på nordkysten av Sicilia. Herifra gikk ferden mot Gibraltarstredet, og ni dager etter sjøsetting, klappet «Offshore Hunter» til kai i Marokko og siden Gibraltar.

    Den første marlinen

    På Gibraltar mønstrer skipperens sønn Emil på, mens Baarstad takket for seg. Samme sted hadde Ruud avtalt å møte popperguruen Jamie Try for å få gode råd og eventuelt fiske sammen med ham.

    – Det endte opp med to trollingturer midt i skipsleien, da popperfisket hadde vært dårlig den siste tiden. Vi hadde god flyt, og fikk som eneste båt to tunfisk, der den største var på 50-60 kilo. Petter var også med Jamie en dag før han reiste. De så et par fisker dykke, men fikk ikke noe, forteller Ruud.

    Etter Gibraltar satte seilbåten kurs mot Madeira, 600 nautiske mil og rundt fire døgn lenger frem. 200 nautiske mil nordøst for Madeira ligger en stor grunne, Seine Seamount, og «Offshore Hunter» ankom denne i firetiden på ettermiddagen.

    – Vi ville selvsagt sjekke om det var mulig å finne vår første marlin her, og etter bare en times trolling fikk vi en liten white marlin på 20-25 kilo. Men marlin er marlin, så vi var superfornøyde. Ikke lenge etter hadde vi også hugg av en liten blue marlin på 150-200 pund, men den ville ikke, sier Ruud til Hooked.

    Fantastisk fiske

    Madeira er ikke kjent for å ha flest blue marlin i verden, men til gjengjeld er de som finnes her blant de største. Ruud og mannskapet la ned tre dager med trolling i området, og ble belønnet med to windowshoppere og båtens første, landede blue marlin. Fisken ble estimert til i overkant av 500 pund, og fikk selvsagt friheten tilbake igjen.

    – Superfornøyde satte vi kursen mot Kanariøyene, nærmere bestemt La Gomera. Etter å ha snakket med de lokale gutta visste vi at det var bra fiske der, så forventningene var på topp. Det blåste som et lite helvete, 25-40 knop, men første dag ble en drømmedag med ti fisker sett, seks kroket og to landet og sluppet fri igjen. Blant annet hadde vi en dobbelheader, der den største var på 800+. Dessverre mistet vi begge, men dette gav et skikkelig show, forteller Ruud ivrig.

    Da «Offshore Hunter» kom til land samme kveld, viste det seg at de var den eneste båten av seks-syv som var ute, både charter og private, som hadde landet fisk.

    – Det ble en aldri så liten skål den kvelden, for å si det slik, sier Ruud til Hooked.

    Brudd og operasjon

    Neste dag hadde fisket snudd totalt, og i likhet med de fleste andre båtene, så karene bare en fisk. Det samme skjedde den tredje dagen, og de to påfølgende dagene var «Offshore Hunter» eneste båt med fisk, selv om den siste slapp en halv meter unna fortommen, som altså gir godkjent fangst.

    – Som ferskinger med seilbåt endte vi opp som beste båt tre av fem dager. Det jeg er mest fornøyd med var at båten tydeligvis trekker fisk, selv om den ikke er av de største og mest bråkete, sier Ruud.

    På vei fra La Gomere til Gran Kanari ble det også fisket, og turens andre white marlin ble landet. Dette gikk ikke helt udramatisk for seg.

    – Vi skulle løfte fisken om bord for litt bilder, men det hele endte med at Morten fikk brudd i hånden, og alt av muskler og sener måtte opereres på Tenerife. Det er ingen spøk med big game, forteller den norske storviltskipperen.

    Mønstrer du på?

    «Offshore Hunter» ligger nå til kai på Gran Kanari, men 21. september – 8. oktober skal Ruud med mannskap nedover for å seile den til Kapp Verde.

    – Det blir litt mekking og seiling, men aller mest fisking. Det bør fortsatt være bra med marlin både på Gran Kanari og Kapp Verde, så forventningen er ikke noe mindre enn sist, sier kapteinen, som oppsummerer første del av eventyret som en stor suksess, med bedre fiske enn forventet. Han takker samtidig sponsorene sine i Mustad, Tufline (Seeberg) og Furuno for at det femårige fiskeprosjektet nå er i gang.

    Den ikke ukjente, svenske fiskeguiden Hannes Ribbner mønstrer på hos Ruud når båten hans legger fra kai igjen om under tre uker, men skipperen trenger ytterligere et mannskapsmedlem. Og tro det eller ei, det kan faktisk bli deg.

    – Vi trenger minst en person til, så dersom noen av leserne er interessert, er det absolutt muligheter. Men det haster, for flybillettene blir dyrere for hver dag, sier Ruud, som kan kontaktes på epost av alle interesserte.

    Oppdrettsfisk eller kultiveringsfisk?

    By
    Hooked
    -

    Settefiskinstitusjoner som OFA hevder de ikke driver med oppdrettsfisk men kultiveringsfisk, da fisken som settes ut er et produkt av rogn og melke hentet fra Marka, og det som bedrives bare er en form for fødselshjelp. 

    I Oslomarka finnes hundrevis av vann – fra sure myrtjern via kalkvann med høy pH til store vassdrag. Diversiteten er enorm. Rogn og melke til ”kultiveringsfisken” hentes fra et knippe lokaliteter i Nordmarka, og avkommene settes i alle mulige typer vann, de fleste av en helt annen karakter enn der fedrene bor. Den eneste likheten på eksempelvis Blankvann og Svartkulp (settefisklokaliteter) og Sandungen (stamfisklokalitet) er at de ligger innenfor samme geografiske område .

    Variasjonene i topografi og vannkvalitet i de ulike vann, tjern og vassdrag i Oslomarka er så store at det er misvisende å snakke om et enhetlig område hvor ”Nordmarkstammen” er den mest egnete eller ”genetiske riktige”. Tar en utsettingshistorikken i Oslomarka i betraktning, blir ideen om den stedegne Oslomarkaørreten enda mer tåpelig. I perioden fra 1947 til 1970 ble det kun satt ut avkom av dansk bekkeørret i Osloskogene, og den årlige utsettingen var som regel oppe i 150.000 individer. I nesten 25 år kjøpte OFA befruktet rogn fra Danmark, fikk den fløyet inn til Fornebu hvor den ble klekket og yngelen foret opp å anlegget før utsetting i Marka. Dette var for øvrig en vanlig praksis også mange andre steder i landet.

    Kall en spade en spade. De såkalte støtteutsettingene av kultiveringsfisk er et rent retorisk grep for å forsvare en utsettingspraksis som tilhører en tid da nødvendigheten av settefisk var langt større enn den er i dag for å opprettholde et godt fiske.

    Vi som er skeptiske til dagens utsettingsregime mange steder i landet er ikke motstandere av settefisk, selv om enkelte kritikere har et langt mer fundamentalistisk syn på det å sette ut kunstig befruktede ørreter enn undertegnede.

    Selv er jeg tilhenger av å sette ut ørretunger i vann og vassdrag hvor det ikke finnes naturlig reproduksjon, selv om det ikke er en selvfølge at hver minste myrputt skal inneholde ørret. Dette bør imidlertid gjøres med nennsom hånd og ikke være hovedfokus og den viktigste aktiviteten til en kultiveringsorganisasjon.

    Der det finnes naturlig formering, hvilket er blitt tilfelle i langt flere lokaliteter enn det mange som bedriver «kultiveringsarbeid» er klar over, bør en i framtida sette sterile ørretunger der en ønsker mer ørret enn det naturen selv skaper. I mange land det er naturlig å sammenlikne seg med er dette påbudt. Steril settefisk har i tillegg til manglende evne til å formere seg også den egenskapen at de vokser hele livet i langt større grad enn fertile ørretunger, som både mister veksten etter kjønnsmodning og blander sine gener med det som har utviklet seg til naturlige populasjoner.

    Manipulering av naturen? Ja visst, men det gjør vi uansett.

    – Lars Nilssen

    Nå kan du nominere dine Gullkroken-kandidater

    By
    Hooked
    -

    Lørdag 31. oktober åpnes Storsalen på selveste Chateau Neuf for sportsfiske-Norge, da vi tradisjonen tro feirer lidenskapen vår med prisgallaen Gullkroken. Nå kan du nominere de du mener fortjener en av årets gullkroker.

    Av: Endre Hopland

    Gullkroken, prisgallaen som hyller sportsfiskeren og sportsfisket i Norge, har i løpet av bare få år slått seg opp som et absolutt must-arrangement når fiskeåret begynner å gå mot slutten. Etter først å ha vokst seg for stort for Riksscenen og siden Christiania Teater, blir årets store fiskefest altså arrangert i Storsalen på Chateau Neuf.

    Allerede nå kan du bestille billetter til den store happeningen. Disse koster 250 kroner per stykk, pluss 25 kroner i avgifter, og bestilling gjøres via Billettservice. Erfaringsmessig er det en klar fordel å være tildig ute med bestillingen, da det fort blir rift om plassene. Gullkroken er nemlig noe norske sportsfiskere fra alle grener vil ha med seg.

    Gullkroken er en fest for hele sportsfiske-Norge, men det er også en prisgalla der vi gjør litt ekstra stas på noen av dem som virkelig har utmerket seg i miljøet vårt det siste året. Det skal i år deles ut ni gullkroker, men juryen har også mulighet til å dele ut en tiende, en egen hederspris til en person som har utmerket seg og/eller utrettet store ting i sportsfiske-Norge over lang tid.

    I år som tidligere år trenger arrangørene og juryen din hjelp til å finne verdige gullkrokvinnere i det forskjellige klassene, så det er ytterst viktig at du nominerer den eller dem du mener fortjener denne gjeve utmerkelsen. Husk på at juryen umulig kan ha oversikt over alt som rører seg i det store sportsfiskemiljøet vi har her i landet, og at de derfor er helt avhengig av å høre fra nettopp deg.

    I år deles det ut gullkroker i følgende kategorier: Årets ferskvannsfisker, Årets saltvannsfisker, Årets arts/specimenfisker, Årets konkurranseutøver/fisker, Årets fluefisker, Årets klubb/forening, Årets filmklipp, Årets junior og Årets fiskeprofil. Noen få av disse er nye av året, mens de fleste kategoriene har fulgt med Gullkroken siden oppstarten.

    I kategoriene Årets ferskvannsfisker, Årets saltvannsfisker, Årets fluefisker og Årets arts/specimenfisker vil juryen legge til grunn en helhetsvurdering av kandidatene med deres tilhørende fiskerelaterte prestasjoner i Norge og norske farvann. Når det gjelder Årets konkurranseutøver/fisker blir også prestasjoner i utlandet tatt med i vurderingen, da vi har mange landslagsrepresentanter som deltar i både EM og VM av diverse slag.

    Årets klubb/forening er nokså selvforklarende, men kategorien omhandler primært enkeltstående lag og organisasjoner, samt lokallag av landsdekkende større medlemsorganisasjoner som for eksempel NJFF.

    Når det gjeder Årets filmklipp-kategorien stilles det litt flere krav til nominasjon. Kategorien er satt opp for folk flest, og filmklippet som blir nominert må være åpent og gratis på nett. Det kan være en del av en serie, men det er ikke et must. Klippet skal primært omhandle temaet lidenskap for fiske og/eller fiskeglede. Filmklippet skal være skapt av fiskere, og ikke større, profesjonelle produksjonsselskap. Her vil juryen foreta en helhetsvurdering av alle kandidatene.

    De to nye kategoriene av året er Årets junior og Årets fiskeprofil. Årets junior handler, som navnet tilsier, om å gjøre stas på våre yngre fiskere. Her blir alle former for sportsfiske bakt inn i samme kategori, og prisen skal gå til en junior som har utmerket seg spesielt mye i 2015. Med junior menes en fisker som fyller 18 år i løpet av 2015 eller yngre enn dette.

    Årets fiskeprofil-kategorien er ikke helt ulik juniorklassen, bortsett fra at en her kan nominere sportsfiskere i alle aldre. Kategorien er veldig åpen, og du nominerer den personen du mener formidler fiskeglede og kunnskap på best måte, og er en god ambassadør for lidensapen vår.

    Alle årets kategorier finner du her. Vil du rett til den kategorien der du har en kandidat, trykker du direkte på kategorinavnet litt lenger oppe i saken. Vær gjerne nøye når du forklarer hvorfor akkurat din kandidat fortjener en gullkrok, og legg ved linker som viser kandidaten sine prestasjoner.

    Vi håper vi ser deg i Oslo siste helgen i oktober, og på forhånd takk for hjelpen med å finne de beste kandidatene.

    Norge tok 49 medaljer under nordisk mesterskap i casting

    By
    Hooked
    -

    I helgen gikk Nordisk Mesterskap i casting og fluekasting av stabelen i Eskilstuna i Sverige, og Norge gjorde en meget god figur.

    Av: Endre Hopland

    Det var en god delegasjon nordmenn som reiste østover til Sverige for å delta i det nordiske mesterskapet, og med hele 49 medaljer innkassert fordelt på casting og fluekasting, ble mesterskapet en stor suksess sett med norske øyne. Icasting ble det til sammen fem gull, åtte sølv og 14 bronse, mens det i fluekasting ble ni gull, seks sølv og syv bronse.

    – Anita Strand fra Holmestrand tok alene fem gull og en bronse, mens Grethe F. Josephsen fra Horten tok gull i Ørret lengde. Mikael Blomberg fra Skien tok på sin side gull i Sjøørret lengde med hele 49, 87 meter som lengste kast, mens Jan Vidar Josephsen fra Kristiansand ble nummer to i samme klasse med et kast på 46,21 meter, sier generalsekretær i Norges Castingforbund, Thorgeir Gustavsen til Hooked.

    Utenom disse tok Steinar Røstad fra Tønsberg gull i Laks lengde, med et lengstekast på 55,30 meter.

    – Dette er et riktig godt tohåndsfluekast. Vidar Næss fra Sandefjord gjorde også sine saker bra, men havnet like bak med et kast på 54,97 meter, sier Gustavsen.

    Den samme Næss tok ellers andreplass i klassen Spey 15,1´, mens Geir Hansen fra Bergen havnet på plassen bak. I klassen Spey 18´ var det derimot Næss som havnet på tredjeplass, mens Hansen gikk helt til topps.

    I castingøvelsene viste generalsekretæren selv seg dominant, og Holmestrandmannen som kaster for Drammens Sportsfiskere stakk av med gullet i både Flue presisjonog Haspel Arenberg. Det ble ellers sølv i Haspel lengde enhånds og Flue lengde tohånds, mens bronsene kom i Flue lengde enhånds, Haspel lengde tohånds og Rulle lengde tohånds.

    – Dette ble en god avslutning på sesongen, som startet med seier i veteran-VM i øvelsen Flue presisjon. Med elleve medaljer i norgesmesterskapet, lå det jo en forventning også til nordisk, sier han til Hooked.

    Gull ble det også på Per Øivind Ask fra Drammen/Hokksund, både i Rulle presisjon og Haspel lengde enhånds. Utover dette ble det også sølv i øvelsene Haspel presisjon, Haspel lengde tohånds og Rulle lengde tohånds, samt bronse i Haspel Arenberg.

    De siste medaljene var det Åge Larsen og Trond Haraldsen som stod for. Larsen tok gull i Flue lengde enhånds og bronse i Flue presisjon, Haspel lengde enhånds og Flue lengde tohånds. Haraldsen tok på sin side bronse i Rulle presisjon og Haspel presisjon.

    – Et veldig bra mesterskap, og det var en godt fornøyd gjeng som reise hjem søndag, sier Gustavsen.

    1...161162163...417Page 162 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor