Vekst i oppdrettsnæringen er blitt lovet av myndighetene, og vi kunne lese i Bergens Tidende 4. november at 152 av 155 kommersielle konsesjoner hadde søkt om økning av biomasse. Dette har fiskeriministeren tillatt ved strengere miljøkrav til oppdretterne.
I seg selv høres jo dette strålende ut. Allikevel bekymrer det meg at man fremdeles tenker vekst, når det berømte trafikklyssystemet burde lyse rødt langs store deler av oppdrettsintensiv kyst. HI sin luseovervåking og risikovurdering bekrefter dette.
Ved Sunndalsfjorden må 1.3 millioner laks tvang-slaktes grunnet høye lusetall, og mattilsynet uttaler følgende:
– Situasjonen er ute av kontroll, og det som nå skjer er meget, meget alvorlig. Det sier seniorinspektør i Mattilsynet, Barbo Klakegg, til NRK.
7. oktober kunne vi lese i VG: Havforskningsinstituttet har målt sentrale fjorder fra Agder i sør til Finnmark i nord, og funnet ekstremt mye lus mange steder. Målingene ble utført på forsommeren. Flere funn viser at tilnærmet all ørreten hadde lus da målingene ble gjennomført, mange i dødelige mengder.
Rapporter om miljømessige trusler fra næringen har fremdeles lite fokus på annet enn rømning og lus. Allikevel ser vi at enkelte innen næringen har sett at overgjødsling av fjorder kan være uheldig. Til og med fiskeriministeren har her snudd, og uttalte til NRK 4. november:
– Det å gjøre slammet, som i utgangspunktet er et problem, om til en ressurs som de kan bruke som en energikilde i produksjonen er kjempespennende, sier hun.
Et anlegg kan produsere 15 tonn slam daglig. Mens oppdretternes toalett for arbeiderne må søkes om, kan fiskens avføring gå rett i fjorden. Samlet tilsvarer det kloakk for 17 millioner mennesker årlig. I tillegg opplever fiskere i oppdrettsintensive områder at torsk beiter på denne avføringen og egner seg deretter dårlig som mat. Dette er et problem. Sterner Biotek har funnet en mulig løsning på dette problemet. De ønsker å rense slammet til plantegjødsel og utvikle biogass i prosessen.
Ved å endre dagens drift i oppdrettsnæringen til lukkede anlegg vil man kunne samle opp en høy andel slam og få et miljøvennlig produkt ut av noe man ikke vil fylle fjordene med.
Akvadesign har en av løsningene på disse lukkede anleggene og har i dag 14 lukkede anlegg i forsøksøyemed. I disse ser man enormt lovende resultater. Ingen lus, utenom da de slapp fisk med lus opp i anlegget for å se hva som skjedde. Lusen forsvant, da det ikke var tilførsel av ny lus. Dessuten raskere vekst, oppsamling av inntil 70 prosent kloakk, ingen rømt fisk og ikke minst 99 prosent overlevelse for oppdrettsfisken. Det i seg selv burde være grunn nok dyrevelferdsmessig, da man i dagens drift har et svinn på 20 prosent. Under den opprivende pelsdyroppdrett saken snakket man om et svinn på under 10 prosent. Dette engasjementet burde også rettet fokus på svinnet ved matfiskproduksjon.
Mens man venter på ny forskning, nye forsøkskonsesjoner, benektelser av miljømessige problem osv. , lider miljøet og villfisken. Det er allerede alt for høye lusetall, og disse kommer ikke til å forsvinne ved økning av biomasse. Det rømmer fisk året gjennom, ikke bare ved stormer, det har vi smertelig erfart på Vestlandet. Det tas fremdeles regnbueørret fra Lerøy Sjøtroll etter stormen Nina, selv om så å si hvert eneste individ er gjenfanget. Elvene i Hordaland er stort sett stengt eller har begrenset fiske (her er det ikke bare utfordringene med lus, andre faktorer spiller og en rolle her, som kraftreguleringer osv.) Fjordene fylles med kloakk, og ikke minst 1 av 5 oppdrettsfisk dør under produksjon av sykdom, lusebehandling, osv.
Løsningen ligger der, og den er ikke leppefisk, luselaser og luseskjørt. La oss ikke lenger snakke om å løse problemene ved vekst, men legge om til lukkede anlegg, så er potensialet for vekst der. Arbeidsplassene vil ikke forsvinne, lokalsamfunnene vil ikke miste bærebjelker i småsamfunnene.
Lukkede anlegg er ikke en trussel, det er et potensial for vekst. Jeg vet at veksten kommer. La den da for alle sin del være bærekraftig og miljøvennlig. Det skylder vi alle de som kommer etter oss.
– Reidar Staalesen, Bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Bergen/Bergen Sportsfiskere
Angling iQ er en ny app for smarttelefoner, beregnet på sportsfiskere. Angling iQ appen er både et sosialt medium for fiskere og en digital fiskelogg i mobilen. Du kan ta et bilde av fangsten og dele det med venner, følge med hvordan fisket går hos vennene, like det du ser og skrive bemerkninger. Appen er også en fiskelogg hvor sportsfiskere kan registrere fangsten, hvor fiskene ble fanget og hvilket agn de brukte. Du kan i tillegg lage et kartotek over fluer og annet utstyr samt kart over de mest områdene hvor du vanligvis fisker.
Bakgrunn
Den ansvarlige for Angling iQ har i mange år hatt sommerjobb som guide for sportsfiskere på Island, samtidig som han har studert programmering om vinteren. Han drømte om en app i mobilen, hvor han på en enkelt måte kunne registrere fangsten til sine fiskende gjester og slik ble ideen til Angling iQ utviklet. Han samarbeidet med en grafisk designer og en annen programmør med de første skrittene i utviklingsarbeidet. Så begynte flere sportsfiskere å delta og arbeidet gikk i gang for alvor. Vi anskaffet oss kontorlokaler og utviklingen av appen gikk i full gang.
Den 1. april 2015 fikk 35 sportsfiskere appen i sine mobiler for å utprøve funksjoner og finne feil. Fiskernes meninger er viktige for oss og forslag fra den første testgruppen førte til at vi programmerte store deler av appen på nytt for å gjøre den enda bedre. Midt om sommeren gikk vi i gang med Beta-prøver som flere sportsfiskere deltok i. Vi la stor vekt på å finne alle feil og forbedre dem og brukte hele sommeren til det før appen ble gjort tilgjengelig for alle. Nå kan vi tilby den første versjonen av Angling iQ, men appen finnes både for Android og iOS smartmobiler hos henholdsvis Google Play og App Store.
(artikkelen fortsetter under bildeserien)
Funksjoner
Angling iQ er både en digital fiskelogg og et sosialt medium hvor sportsfiskere kan dele sine fiskeopplevelser med likesinnede og følge med fangsten hos kameratene. Alle de bilder som brukeren velger å ha åpne for alle sine venner vises på veggen hos de andre, samt stemningsbilder fra elvebredden, og slik kan sportsfiskerne se hva de andre har fanget.
Brukerne registrerer alle opplysninger om sitt fiske på ett sted, de agn de bruker, fisketurer og elver og innsjøer de fisker i. Hver enkelt bruker velger det han/hun deler med andre, uansett om det er fangsten, typer agn, fisketurer, elver og innsjøer eller fiskeplasser. Hvis brukeren ikke ønsker å dele med andre bestemte opplysninger som vedkommende laster opp, kan han/hun på en enkel måte velge å ha noe „Private“ og annet „Public“ eller å ha alle opplysningene tilgjengelige for andre eller ikke. Slik beskytter appen hemmelighetene til sine brukere, som selv bestemmer hva de deler med andre.
Man kan kommentere og like på fisk, bilder og agn. Denne funksjonen gir også brukere som f.eks. fluebindere mulighet for å publisere bilder av sine egne fluer med mønster og deres venner kan kommentere og like.
Hvis en gruppe venner planlegger en fisketur sammen, oppretter en av dem fisketuren i appen og inviterer de andre. Gruppens medlemmer registrerer så fangsten under fisketuren, appen laster opp opplysningene til en felles side og etter endt fisketur lager Angling iQ en oversikt over turen som alle i gruppen har adgang til.
Fremtiden
Angling iQ arbeider med mange forskjellige og forbedrende funksjoner som blir lagt til appen på et senere tidspunkt. Databasen blir hele tiden større med stadig flere aktive brukere og mer informasjoner som sportsfiskerne deler. Man kan f.eks. se hvilke fluer, agn eller sluker gir de beste resultatene i sin favorittinnsjø eller fiskeelv, samt flere nyttige opplysninger. Vi arbeider på en sentralisert database for hele verdens elver og innsjøer, hvor man kan laste ned data om fiskeområdet og lagre i sin egen Angling iQ. Vi forbereder også en database for fluer og agn, men brukerne vil fortsatt kunne lage sine egne.
Last ned Angling iQ for Android smartmobiler fra Google Play eller iOS fra App Store og delta. I tillegg finnes det lenker til nedlasting av Angling iQ på nettsiden www.anglingiq.com
I august skrev Hooked om den svenske havfiskeguiden Hannes Ribbner som fikk en sei på nesten 20 kilo på popper i Lofoten. Ribbner sitt popperfiske etter sei fortsatte utover høsten, og i september tok han disse fantastiske bildene av overflatejagende storsei. I samme slengen annonserte han at det ville komme en film om det ektreme fisket, som vanligvis er forbeholdt stor rovfisk i tropiske strøk. Nå er den nevnte filmen ute, med Ribbner, Johan Mikkelsen og Rebecka Svensson fra Nordic Sea Angling i hovedrollene. Sett deg godt til rette og nyt de gode åtte minuttene med fantastisk seiaction i videospilleren i toppen av denne saken. Det er i aller høyeste grad verdt det.
Hele 48 prosent av innbyggerne i Norge har vært på fisketur de siste tolv månedene. Dette er en økning på 300 000 personer fra 2013.
Av: Endre Hopland
2014 var Sportsfiskets år og 2015 er Friluftslivets år, og det hersker liten tvil om at det norske folk omfavner disse kampanjene. Målinger gjort av Ipsos MMI dokumenterer nemlig en sterk vekst i antallet fritidsfiskere i befolkningen vår. I løpet av to år har vi fått hele 300 000 nye fritidsfiskere i Norge, en økning på 18 prosent. Faktisk viser tallene at godt over to millioner nordmenn fisker hvert eneste år. I tillegg fisker vi oftere enn før, i snitt elleve ganger per år.
– Det betyr veldig mange flere fisketurer, med den positive folkehelsegevinsten det gir, og vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund er svært stolte av dette resultatet. Gjennom en formidabel dugnadsinnsats har vi løftet oppmerksomheten rundt en del av friluftslivet som sårt trengte oppmerksomhet. Vi har hatt over tusen forskjellige arrangementer i Sportsfiskets år, og det høstingsbaserte friluftslivet som i mange år har hatt en nedadgående deltagertrend, har nå fått seg en skikkelig oppsving, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.
Tallene fra Ipsos MMI viser altså at Norges befolkning i snitt fisker elleve ganger i året. De viser også at flere menn enn kvinner fisker, og at disse altså fisker mer enn tidligere. Oslo og Østlandet generelt peker seg ut med lavest snittall, syv-åtte ganger i året, mens det på Vestlandet og i Nord-Norge i gjennomsnitt fiskes 16-17 ganger per år. Det er ellers verd å merke seg at langt flere yngre enn eldre oppgir å ha vært på fisketur det siste året.
– Ved bruk av det frivillige apparatet som organisasjonene besitter, kan vi faktisk utgjøre en forskjell, og ved tilskudd til aktivitetstiltak på friluftslivssektoren, kan man oppnå betydelige gevinster i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Hver krone investert gir mangfold tilbake, sier Farstad.
Berggyltene er både råsterke og flotte å se på. Dessuten er de lett tilgjengelig over store deler av landet. Seinhøsten er lavsesong for mange av fiskeslagene våre, men ikke for gyltene.
Jeg har alltid latt meg fascinere av gyltefiskene. Ja, de kan være utrolig irriterende agntyver, men de kan også være nokså vanskelige targetfisker. I alle fall om man er på jakt etter de store eksemplarene. Mindre leppefisk som bergnebb, grønngylt og rødnebb faller vanligvis innunder den førstnevnte kategorien, men de store berggyltene er en annen historie. Det er ikke det at de er så veldig kresne av seg, snarere tvert imot, men det å få tilgang til agnet før mindre fisk har kastet seg over det er ofte en utfordring.
Jeg har fisket mye etter de skikkelig store berggyltene, men tokilosgrensen er ennå ikke passert. Fisk mellom 1 og 1,9 kilo har det derimot blitt mange av, og dermed er jakten på toplusseren alt annet enn fånyttes. Å kjøre berggylte på lett utstyr er nemlig utrolig moro, for den kompakte fisken med den store padleårefinnen spenner ifra så det kjennes. Og høysesongen er altså nå på seinhøsten, mens det fremdeles er bra temperatur i sjøen.
Den siste måneden har det blitt tre gylteturer på undertegnede, og felles for de alle er at de har vært nokså korte, bare et par timer hver gang. Dette er også noe av grunnen til at jeg liker gyltefisket så godt. Det hele er nemlig veldig enkelt, og alt en trenger er en time til rådighet, er stang, en snelle, noen lodd, noen kroker og litt agn. Selv sverger jeg stort sett til kokte reker, da disse er lett tilgjengelig og sitter godt på kroken, men berggyltene spiser virkelig det aller meste.
Høstens første gyltetur ble nokså bra. Jeg måtte gjennom en del blåstål, rødnebb og små berggylter før den første kilosfisken satt, men da var også isen brutt. Fire berggylter mellom 900 gram og 1,2 kilo ble det i løpet av en liten time, i tillegg til en skikkelig gris mistet.
Den skikkelige grisen var nok til at jeg måtte gjøre et nytt forsøk bare et par dager senere, og det tok faktisk bare ti minutter før det nappet solid på åtte meters dyp. Kampen ble knallhard på lett utstyr, og jeg var helt sikker på at tokilosgrensen skulle ryke med god margin. Det gjorde den for så vidt også, men dessverre var det feil art som fant rekeagnet mitt. Av en eller annen grunn hadde nemlig en brosme i trekilosklassen rotet seg opp på grunt vann, og slikt blir det dårlig stemning av. Og banning. Mye banning.
En ukes tid seinere ble det enda et par timer etter de store gyltene, og etter litt småfisk gikk det seg også denne gangen på en tilsynelatende bra fisk. Denne gangen var det berggylte også, og den hadde virkelig god kondisjon. Litt kort var den dessverre, men 1420 gram er både årsbeste og absolutt et brukbart eksemplar av arten.
Jakten på tokilosfisken fortsetter plutselig, for det er fremdeles et tosifret antall grader i både luft og sjø her på berget. Om du ikke har prøvd deg på berggyltene selv, er det absolutt noe som kan anbefales. Gjør ting enkelt, og ta gjerne med deg ungene på et skikkelig fartsfylt og morsomt seinårsfiske.
Vi har testet Ambassadeur Mörrum ZX 3600, og konkluderer med at dette er en snelle som både leverer og skiller seg ut i mengden.
Av: Dag Røberg
Helt siden 1940-tallet har gode fiskesneller vært AB Urfabrikens viktigste produkt. Record, som ble lansert i 1941, satte standarden for det vi i dag omtaler som multiplikatorsneller. Ambassadeur ble lansert i 1952, og er kjent for å være både slitesterke og pålitelige. Mange av de gamle snellene lever fortsatt i beste velgående. Jeg har fisket en del med min fars 6000C fra 1971, og selv etter mange års røff bruk presterer den godt, også med vår tids store gummishad’er og over 100 grams kastevekter.
Siste tilskudd i den klassiske Ambassadeurfamilien er Beast og Mörrum. Beast er en rulle for det tunge gjeddefisket, og kan settes opp mot Revo NaCl og den nye Revo Toro Beast. Mörrum bærer navnet til elven som renner gjennom Svängsta, stedet der det hele begynte. Det er en rund snelle som representerer de klassiske, forholdsvis små Ambassadeurene, i en moderne innpakning.
I sommer skrev jeg en artikkel om Mgxtreme, Mörrums søster fra lavprofilserien til Abu. Den artikkelen kan du lese her. Jeg har fått låne en Mörrum av den norske Abu Garcia importøren i høst. Målet var å sette de to snellene opp mot hverandre i en liten duell.
Som tidligere nevnt er Mörrum en rund snelle. Allerede her har mange bestemt seg. Det er som kjent to leire, hvor noen kun skal ha lavprofilsneller, mens andre igjen aldri kunne se for seg fiske med en slik «såpekopp». Jeg har begge typene, og trives veldig godt med begge.
Mörrum er en lett snelle. Med stativ og gavler i aluminium og spole i ekstra lett flyaluminium er vekten på denne rullen også presset godt ned. Mörrumens 11 kulelagere, i kombinasjon med den lette spolen gjør det enklere å kaste med lave vekter. Jeg har testet den med wobblere på 5 gram, og det fungerer helt greit. Med så lave kastevekter blir det ekstra viktig å ha en riktig klasset stang, med riktig aksjon, og ikke minst en line som passer med lave vekter. Ultralett fiske er en egen vitenskap, og emnet er mye omtalt.
Snella jeg har brukt er rigget med 0,12mm Spiderwire multiline (braid). Dette er et nytt merke i Norge. Lina har en coating som gjør at den skal suge mindre vann, og skjære bedre gjennom vannet. Overflaten minner om Tracer Braid. Multiline er nok ikke det optimale valget for lange kast med ekstra lav vekt, men fra ca 7 gram og oppover fungerer det utmerket. Til forskjell fra andre typer line skjærer braid i 0,12mm godt i vannet, og lina blir derfor lettere med betet ned, slik at kontakten opprettholdes. Dette kommer særlig godt med til lett jiggfiske etter for eksempel abbor.
Det synes ganske tydelig at Abu Garcia også har hatt bass-fisket i tankene med denne snella. Mange kulelagere og lett spole skal muliggjøre lange, stabile kast med lave kastevekter, for eksempel wobblere/crankbaits. I tillegg gir den lange sveiva i karbon, med håndtak i EVA-skum, snella moderne preg og funksjon. At den også har tommeltangent for frikobling av spolen gjør at det er enkelt å gjøre klart for neste kast. Imidlertid føles tommeltangenten litt smal, med litt skarpe kanter. Tangenten kunne med fordel ha fylt ut hele spolebredden, eventuelt kunne finishen her vært hevet noen hakk. Det blir tross alt en del kast i løpet av en fisketur. Men, dette er en liten detalj. Resten av snella har super finish og gode løsninger.
Markedet for bass-fiske i USA er enormt, og utvalget tilsvarende. Det artig å se at Abu tør å satse på en optimalisert rund rulle, all den tid markedet flyter over av lavprofilsneller.
Velkjente detaljer.
Snella har en god kastebrems. Det er lett å justere den med hjulet på utsiden av gavlen når man bytter kastevekt, og magnetbremsen gjør en god jobb med å unngå backlash med lave vekter, selv i litt motvind. Fordelen med en god kastebrems gjør jo at man slipper å bremse med tommelen, noe som påvirker kastelengden. Jeg har tidligere fisket en del med haspelsnelle, og jeg syntes det var utfordrende å kontrollere hvor fort lina glir av spolen i forhold til betets hastighet.
Resultatet ble ofte at lina hadde viklet seg inn i krokene, med feil gange som resultat. Med en multiplikatorsnelle med en god kastebrems sikrer man at betet går først gjennom lufta, og at det følges på med nødvendig line. Dette medfører at risikoen for at lina vikler seg inn i krokene minimeres, samtidig som man raskere får kontakt med betet fordi mengden overflødig line i vannet er mindre. Ulempen er at kastelengden med multiplikator derfor ofte blir litt kortere
Hvis man lader med litt skikkelig vekt blir man, som vanlig, nødt til å hjelpe til med tommelen. Dette kommer imidlertid naturlig, og med litt vekt går det jo heller ikke ut over lengden. Dette er en liten snelle, i 3000-serien. Det føles derfor veldig feil å skulle rigge den med 200 grams gummibeter. Det går nok fint å kaste med, men man vil føle at man tyner snella og at hverken stativet eller resten av konstruksjonen er stiv nok. Å kaste for tunge vekter over tid vil nok redusere snellas levetid vesentlig. Jeg har dristet meg til å prøve med noen av Abu’s tailer, blant annet McHybrid, samt noen mellomstore shad’er, og dette ser ut til å fungere greit.
Bremsen man kjører fisk med virker solid med tanke på at det er en såpass liten snelle. Tar man størrelsen i betraktning skulle man tro at en liten snelle er ment for små fisker. Dette er nok ikke tilfellet med Mörrum. Jeg har ikke lykkes med å få fisk over 5 kg på den, men det har Mr Pikewallis, Erik Walmann. Han har fisket en hel del med denne snella, og det var artig å høre hva han tenkte om den. Han hadde samme oppfatning av snella når det kom til kastevekter, og mente at den uten tvil tåler å kjøre stor fisk. Han la til at det riktignok er stor forskjell på utraset til ei stor gjedde og en stor laks, og at linekapasitet derfor nok kan bli en større utfordring enn hvor kraftig bremsen er.
Hvis man ser på Abu’s sortiment, og særlig den delen med høy prisklasse, er det Mgx og Mgxtreme det er mest naturlig å sammenligne med. Disse har imidlertid en ulempe; de er laget av magnesium. Som jeg nevnte i artikkelen om Mgxtreme er magnesium og saltvann en dårlig kombinasjon. Dette gjelder ikke Mörrum. Aluminium er langt mer saltvannsbestandig.
Det første jeg tenkte da jeg åpnet esken var at denne snella må være perfekt til sjøørretfiske. Med kastevekter på 10 til 40 gram og fisk som jager med forholdsvis høyt tempo bør denne snella fungere perfekt. Med 6,3:1 i utveksling kan man både fiske sakte og fort, uten å sveive livet av seg. Skyller man den i ferskvann og bruker skikkelig olje har man en snelle som lever lenge, selv om man bruker den i saltvann.
Når det kommer til direkte konkurrenter blir utvalget ganske smalt. De fleste produsentene har latt designet forandre seg med tiden, så selv om snellene er ganske runde har de mer til felles med lavprofilene enn opphavet sitt.
Calcutta-serien til Shimano er kanskje det nærmeste man kommer en moderne konkurrent. Jeg jobber med å få til en test av denne til våren.
Skal man finne direkte konkurrenter til Mörrum mener jeg det er mest relevant å se på optimaliserte klassiske Ambassadeurer i 1500- og 2500-serien. Abu Garcia har lange tradisjoner for å trimme de klassiske snellene ved fabrikken i Svängsta. I tillegg finnes det flere som kan sitt fag, for eksempel Reelman og Sportfiskeboden.
Hvordan klarer så den moderne klassikeren seg i konkurransen med sine mer tidsriktige lavprofilsøsken? De er markedsført ganske likt, og Abu har nok strekt seg langt for å optimalisere dem begge så mye det lar seg gjøre innenfor masseproduksjonens grenser.
Jeg har fisket både gummijigg, skjesluker og wobblere med den, og jeg må si meg imponert over hvor tøff denne lille snella er. Det virker på meg som at den ekstra vekten gjør rullen litt stivere enn de superlette lavprofilene. Det føles riktigere å kaste noe tyngre beter med Mörrum enn med for eksempel Mgxtreme. Til gjengjeld synes jeg det er lettere å kaste med de riktig små wobblerene med Mgxtreme. Jeg tror det skyldes at det nok er tynet ut noen ekstra gram av spolen på lavprofilen, hvilket gjør at den har lettere for å mate etter line når det er lav vekt i enden av snøret. Over 7 grams kastevekt, og opp til ca 30 gram oppfatter jeg dem som ganske like, mens Mörrum nok har en fordel ved litt høyere vekter.
Følelsen av kvalitet er også litt annerledes med en snelle i metall enn en i komposittmaterialer. Jeg har ingen mulighet til å bevise at Mgxtreme ikke tåler like mye som en snelle i metall over tid, men når jeg ser hvordan de skikkelig gamle snellene ser ut hersker det hvertfall ingen tvil om at de tåler en omgang eller to.
Mörrum ZX 3600 og Revo MGXtreme.
Skal man velge mellom disse to, og ikke skal fiske i saltvann, spiller det altså nesten ingen rolle. Begge leverer det man forventer av sneller i denne prisklassen.
Jeg synes Abu Garcia står for en veldig interessant del av det svenske industrieventyret. At de fortsatt er sentrale i sportfiskeindustrien, etter mer enn 70 år, er beundringsverdig. Produkter som Mörrum er supre eksempler på at det er mulig å henge med i utviklingen, samtidig som man tar vare på tradisjoner og suksessoppskrifter. Personlig liker jeg at Mörrum’en skiller seg ut fra mengden. Jeg har funnet meg godt til rette med denne snella. At den i tillegg ikke takker nei til en tur etter sjøørreten mener jeg gjør den svært attraktiv.
Karene i Black Fly Eyes har ikke mer enn så vidt fått satt gullkroken for årets film/filmklipp på peishyllen, før de leverer en råsterk kandidat til samme pris neste år. Bli med på et fiskeeventyr helt utenom det vanlige, på jakt etter den mystiske taimenen. Denne filmsnutten må du ikke gå glipp av.
Etter å ha talt opp halvparten av årets laksefangst, konkluderer organisasjonen Norske Lakseelver med at årets sesong blir rundt ti prosent bedre enn snittet for de siste ti årene.
Av: Endre Hopland
Etter en treg sesongstart kunne mange lakseelver by på en rekke hyggelige opplevelser utover sommeren og høsten 2015. I et utvalg av 43 elver, som til sammen representerer halvparten av den totale norske elvefangsten, ble det denne sesongen fanget elleve prosent flere laks enn gjennomsnittet for de foregående ti sesongene.
– Gitt at utvalget vårt er representativt for landet som helhet, vil totalfangsten i år bli tett oppunder 132 000 laks. I fjor var vi ganske så nære det endelige tallet, så vi regner med at det vil ligge i denne størrelsesorden også i år, sier Erik Sterud, fagansvarlig hos Norske Lakseelver.
25 000 laks satt tilbake
Den endelige fangststatistikken publiseres av Statistisk Sentralbyrå først i slutten av januar, men det vrker nokså klart at den sterke generasjonen laks som gikk ut av elvene som smolt i 2013, sikrer et solid resultatet. I fjor kom deler av denne generasjonen tilbake som smålaks, og i år har mange elver rapportert om godt med mellomlaks i fem-seks-kilosklassen.
– Dette kan tyde på at det blir et bra storlaksår til neste år, da siste andel av denne årgangen kommer tilbake som voksen gytelaks, skriver Norske Lakseelver i en pressemelding.
Ifølge den samme pressemeldingen viste Havforskningsinstituttets overvåkning at det var lite lakselus i fjordene under smoltutvandringen i 2013. Oppdrettsindustrien lyktes med avlusningen den våren, og flere lakseunger overlevde den første kritiske perioden i sjøen.
– Laksen fra denne årgangen har også vært i godt hold, og har åpenbart funnet nok mat i havet, forklarer Sterud, og understreker at laksefisket ikke bare er avhengig av hvor mange fisk som kommer opp i elvene.
– Vær og vannføring er avgjørende for fisket i mange elver. Bak stedvis gode fangster, skjuler det seg svært gode fiskeforhold og ikke bare en større mengde fisk enn i mindre gode sesonger. Vi er likevel ikke redde for at beskatningen har vært for hard i år. Det er strenge kvoter i alle elver, og fisk som ikke omfattes av fangstkvotene må settes uskadd tilbake. Av årets totalfangst anslår vi at så mye som 25 000 laks har blitt gjenutsatt, påpeker Sterud
Stor variasjon
I årets rapport presenteres altså et utvalg på 43 elver. Norske Lakseelver har lagt vekt på å få med de største og viktigste laksevassdragene i Norge, i tillegg til geografisk spredning.
– Alle fangstallene er hentet fra elvenes fangstoversikt, eller gitt oss som personlige meddelelser, sier Sterud.
Som alltid er det variasjoner rundt om, og årets fangst varierer fra å være 100 prosent bedre enn en gjennomsnittssesong (Lærdalselva) til å være 36 prosent svakere enn en gjennomsnittssesong (Otra).
– Elvene i Finnmark har fisket bra i år, men bryter med landstrenden om at det er mellomlaksen som preger fangsten. Tall fra Tana er ikke inkludert i vår oversikt, og har selvsagt mye å si for fylket som helhet, men for de enkelte elvene i utvalget har det jevnt over vært et godt år, forteller Sterud.
Ni gullkroker ble delt ut under sportsfiske-Norges store festaften på Chateau Neuf lørdag kveld. Og for en kveld det ble.
Av: Endre Hopland
Gullkroken 2015 er over, og både arrangører og publikummere kan se tilbake på en fantastisk kveld i sportsfiskets tegn. Årets prisgalla ble ledet av selveste Kristopher Schau, en mann de aller fleste nordmenn med et TV eller en radio i hus kjenner godt til. Kveldens konferansier hadde store sko å fylle, da Gullkroken de tre første årene har blitt ledet av fiske- og kulturpersonlighetene Bård Tufte Johansen (2012) og Cato Bekkevold (2013 og 2014).
Hva Schau kunne om fiske visst vi lite om før han gikk på scenen på Chateau Neuf et kvarter over åtte lørdag kveld, men de harde fakta kom på bordet nokså med det samme.
– For meg er fisking en unnskyldning for å drikke midt på dagen. Utover det synes jeg det er drittkjedelig. Helt til en får en fisk, selvfølgelig. Da er det litt ekkelt, og så er det kjedelig igjen. Jeg pleier egentlig ikke å takke ja til slike jobber som dette, men akkurat denne utdelingen ble jeg fascinert av. For meg blir dette en kveld med observasjoner, for jeg er alltid villig til å lære noe nytt. Og ny lærdom tror jeg det blir mye av de neste timene, kunne konferansieren fortelle, til latter og applaus fra en velfylt storsal.
Kristopher Scahu ledet Gullkroken 2015 på en formidabel måte. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
I år ble det altså delt ut ni gullkroker. Prisen for årets ferskvannsfisker gikk til Jack Moe fra Sarpsborg, mens Erlend Vivelid Nilssen fra Askøy ble kåret til årets fluefisker. Årets konkurransefisker ble Lars Hellum fra Ås, mens en annen konkurransefisker, 15 år gamle Kristian Hausken fra Torvastad, ble kåret til årets junior.
Gullkroken for årets arts/specimenfisker gikk, på samme måte som i fjor, til John Olav Florø-Larsen fra Stavanger, mens lillebror Bjørn Florø-Larsen (bosatt i Trondheim) stakk av med to priser, både som årets saltvannsfisker og årets fiskepersonlighet. Brødrene Florø-Larsen er ellers begge medlemmer av Nidaros kystmeitelag fra Trondheim, som ble kåret til årets klubb/forening. Gullkroken for årets film/filmklipp gikk ellers til hovedstadskarene i Black Fly Eyes for deres fantastiske «Under the Bridge».
Juryen hadde også i år en tøff jobb med å bli enige om både nominerte og klassevinnere, noe juryformann Martin Solem understreket fra scenen før prisutdelingen startet. Bare det å bli nominert til en gullkrok i dette selskapet er en bragd, for det er nemlig mange i fiske-Norge som har gjort sine saker veldig bra det siste året.
Om årets gullkrokvinnere sier juryen følgende:
John Olav Florø-Larsen (arts/specimen) har på få år kommet opp i imponerende 123 arter i Norge. I 2015 har det blitt en rekke nye arter, over 20 specimen og flere nye norgesrekorder. Tidligere i år fikk han også den første glasstungen som noen gang er tatt på stang i Norge. Han stiller ellers mye opp som guide for andre artsfiskere i sitt eget hjemområde.
Jack Moe (ferskvann) er en meget ivrig og dyktig ferskvannsmeiter, som det siste året har en rekke solide fisker å vise til. Alt fra gjedde, via vederbuk til karpe er av interesse, og Jack lurer det meste. Han gjør det skarpt både i NM i sportsfiske og i NMU sin specimenkonkurranse.
Kristian Hausken (junior) er bare 15 år, men har hatt et fantastisk år, og har flere ganger satt den norske havfiskeeliten grundig på plass. Med seier i juniorklassen og høyeste poengsum uansett klasse i NM i Tananger, samt sammenlagtseier i Nordsjøfestivalen, har den unge haugesunderen virkelig tatt havfiskemiljøet med storm i 2015. Fisker også mye utenom konkurranser, og får det meste han prøver etter.
Nidaros kystmeitelag (klubb/forening) har vært høyt og lavt hele det siste året. Med fokus på mangfold, har de spredd sportsfiskets gleder til liten og stor over hele landet, både gjennom arrangementer, foredrag, egne skriverier og filmer og ikke minst gjennom media. Aktive i program rettet mot både voksne og barn på riksdekkende TV. NKML arrangerer også NM i sjøisfiske på Løgnin, som samler fiskere fra hele Norge.
Lars Hellum (Konkurransefisker) sitt konkurranseår har vært drøyt. NM-gull i sjøisfiske individuelt, NM-gull i sjøisfiske for tomannslag, NM-gull i havfiske individuelt, NM-gull i havfiske for firemannslag, NM-gull i havfiske for tomannslag, syvendeplass individuelt i EM i havfiske, EM-sølv for femmannslag, EM-sølv for tomannslag og EM-sølv for firemanns mixlag er blant årets prestasjoner.
Erlend Vivelid Nilssen (fluefisker) fisker godt både nasjonalt og internasjonalt, og gjør det skarpt i stort sett alle konkurranser han deltar i. Gjør også en stor innsats for å fremme fluefisket i lokalmiljøet sitt. Fisket egenhendig hundrevis av rømt regnbueørret etter stormen Nina, og fikk de store mediene på banen og fiskeriministeren i tale i samme slengen.
Bjørn Florø-Larsen (saltvann) fisker mye og bra år etter år, men 2015 har toppet alt. Lyr over åtte kilo, flere skolest over to kilo, havål over 20 kilo, specimenlysing og ikke minst verdensrekord på brosme er bare et lite utvalg av årets virkelige godfisker.
Bjørn Florø-Larsen(fiskeprofil) har det siste året vært overalt, med foredrag, teoretiske- og praktiske kurs og quizkvelder. Han har også bidradd i flere NRK-produksjoner og program, og har ellers vært i det meste av landets medier av forskjellige, fiskerelaterte grunner. Med et brennende engasjement for mangfold, er han populær hos både unge og voksne publikummere.
Black Fly Eyes (film/filmklipp) står bak kortfilmen Under The Bridge, der Renaelva og vakende harr i slow motion er hovedingrediensene. Dette er en film som virkelig gir deg lyst til å fiske, og både story, filming, klipping og stemning er gjennomført.
1 of 8
Erlend Vivelid Nilssen. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Lars Hellum. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
John Olav Florø-Larsen. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Bjørn Florø-Larsen. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Nidaros kystmeitelag. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Jack Moe. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Kristian Hausken. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Black Fly Eyes. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Takketalene til prisvinnerne strakk seg fra profesjonelt og sindig til fullstendig oppløst i tårer, og dersom noen skulle være i tvil om hvor mye en gullkrok betyr for de mest seriøse og hardtsatsende sportsfiskerne her til lands, bør de ta seg en tur til Oslo under neste års prisgalla.
Den som forsynte seg grovest fra prisbordet var det Bjørn Florø-Larsen. Han stod også for årets lengste takketale. Florø-Larsen benyttet anledningen til å takke sine nærmeste, men gav også store mengder skryt til sine mednominerte. Han skamroste blant annet Erik Walmann for den fantastiske jobben han gjør i det norske predatormiljøet, og kunne ellers fortelle at da han vokste opp, og kameratene i gaten hadde plakater av Eric Cantona og Pamela Anderson på veggen, så var det noe helt annet som prydet gutteromveggene hans.
– Jeg hadde plakat av Asgeir Alvestad og Torunn Handeland på veggen, jeg. Asgeir har vært et forbilde helt siden barndommen, og bare det å være nominert i samme klasse som han er utrolig stort. Å vinne den samme klassen… Nei, jeg har ikke ord, kunne han fortelle fra scenen.
Folksomt i Storsalen på Chateau Neuf. (Foto: Lasse Ibsen Thun)
Ydmykhet og takknemmelighet gikk ellers igjen i de fleste takketalene, noe også konferansier Schau bet seg merke i. Om en skal tro hans egne utsagn, falt han faktisk mer og mer for det samlede sportsfiskemiljøet etter hvert som kvelden gikk seg til.
– Det skal dere faen meg ha, altså. Jeg har jo vært med på en del prisutdelinger tidligere, både Spellemann og Gullruten, og her hører en aldri slike ting som det dere forteller her. Det skjer ikke at en Spellemannvinner sier at han bare vil det som er best for musikken i sin takketale. Der er det bare meg, meg meg som gjelder. Her virker det som om alle vil det beste for fiskingen. Dere er jo sprø, men jeg liker dere, var den klare beskjeden fra kveldens mikrofonfører.
PS: Stor bildeserie fra årets prisutdeling kommer på vår Facebook-side i løpet av et par dager, så følg med videre.
