More
    Home Blog Page 12

    Unikt julegavetips fra Abu Garcia – Ambassadeur Rum edition

    Abu Garcia har i flere år lansert eksklusive og lekre julegavetips. Og om det har vært flott før, har de dratt frem alle trommer, festspill og nyttårsraketter i denne runden. 

    Årets utgave, Rum Edition, er nummerert fra 1-200, hvorav kun ca. 30 stk. blir tilgjengelig for salg i det Norske markedet.

    Fargen, på den nummererte snellen, er inspirert av et kjent rom-merke og har i tillegg detaljer i ekte gull. Det følger med 2 stk romglass, spesialprodusert fra Orrefors glassblåseri, 2 stk humidorer med innebygget luftfuktigetsmåler, samt en flott sigarkutter.

    Det hele er tilpasset og eksponert i en spesiallaget «romtønne»

    Rum og sigarer fyller du på med dine favorittmerker, hever beina og nyter peiskosen!

    Veiledende pris: 9999,-

    TEASER – Jaktlaget

    Jaktlaget er en helt ny serie for deg som er glad i naturen, kameratskap, gode jaktøyeblikk og ikke minst kortreist og fantastiske råvarer. 6 personer, på én seter i én uke. De skal jakte, konkurere, foredle råvarer og lage de lekreste retter og sammen vise norsk jakt på en måte ikke tidligere gjort. Vi grugleder oss til å vise dere en smakebit på det som blir en serie dere alle vil kunne se i 2019.

    Ørretfiskerne setter sjøbein – bli med Team Gråstein på storlangefiske

    De ivrige ørretfiskerne i Team Gråstein teamer opp med Lars-Ivar Dale fra Campelen på Bryggen i jakten på de svære langene vest av Øygarden. Slikt blir det film av, og den bør du se.

    Kenneth Bruvik tildeles Gullaksen 2018

    Kenneth Bruvik blir angrepet av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Det liker Reidar Staalesen dårlig. (Foto: Pandora Film)

    På Villaksauksjonen i Oslo, som arrangeres av Reddvillaksen , deles årlig ut en pris kalt «Gullaksen«. Prisen deles ut, til en person eller forening som har gjort en stor innsats over tid for å bevare våre unike stammer av villaks og sjøørret.

    Årets vinner er Kenneth Bruvik.

    Kenneth får prisen med bakgrunn i sitt langsiktige og utrettelige arbeide med å rette oppmerksomhet mot å bevare norsk kystnatur, fjorder og elver, inkludert de skapningene som lever der. Kenneth har gjennom sitt virke og engasjement dokumentert hvordan alt i naturen henger sammen med alt, og at menneskelig påvirkning forskyver denne balansen. Vi må derfor ta hensyn til at det kommer generasjoner etter oss, som skal leve i det det samme miljøet vi er så heldige å være født inn i.

    Kenneth arbeider faktabasert, noe som gir tillitt i en verden av motstridende interesser. I 2018 ble til sammen 4 episoder av «Den Fantastiske Villaksen» vist i beste sendetid på NRK. Serien er produsert av Pandora Film AS, med støtte fra Miljødirektoratet, og ble det mest sette naturprogrammet på NRK i nyere tid. Mange har gjennom denne serien fått øyene opp for villaksens utfordringer og fått forståelse for at noe må gjøres for å bevare våre unike villaksstammer, som alle er genetisk tilpasset «sin» elv.
    Kenneth fikk tidligere i år Fiskeridirektoratets Miljøpris  til tross for sin tydelige motstand mot dagens oppdrettsregime i åpne merder.
    Vi gratulerer Kenneth og håper prisen gir inspirasjon. Vi ser frem til fortsatt hardt arbeide og engasjement, enten dette er knyttet til villaks, hvaler, plast eller annet. Som sagt så henger alt sammen med alt i naturen.

    Premien på 15.000 kroner i fiskeutstyr fra Guideline overrekkes sammen med gullaksplakett og laksenål av gull til å feste på jakkeslaget.

    Redd Villaksen

    Asgeir med sensasjonell fangst – fikk verdens første tiskjegg på stang

    Fisken Asgeir Alvestad dro opp fra den kalde Porsangerfjorden i helgen veier bare rett over fire gram, men er likevel en verdenssensasjon.

    Av: Endre Hopland

    – Den dukket opp litt ut av ingenting, på andre fiskedag. Plutselig bare hang det en helt usannsynlig og merkelig fisk på slepet da jeg vippet det inn over rekken. Vi to som var om bord skrek og lo høyt , sier en strålende fornøyd Asgeir Alvestad til Hooked etter å ha landet verdens første, stangfangede tiskjegg.

    Navnet tiskjegg høres mest ut som en barne-TV-skurk, men det er altså en helt reell fisk i panserulkefamilien. En del har antagelig sett den med egne øyne, også. Arten dukker nemlig regelmessig opp som bifangst under reketråling nord i landet vårt, og rett som det er passerer et eksemplar eller to sorteringsmaskinen og havner i rekefrysen i en dagligvarebutikk. Skjer dette om sommeren er det ikke uvanlig at fisken blir lokalavisstoff heller, gjerne under overskrifter som Fant skummel dragefisk i rekeposen. Heia Norge!

    Å få den vesle fisken på stang er derimot en helt annen sak. Arten er liten, har beskjeden munn og lever på dypt vann i arktiske strøk. Flere norske artsfiskere har gjort hederlige forsøk etter den snodige fisken, men det var altså Asgeir Alvestad, som før helgen stod bokført med hele 136 forkjellige arter på stang i Norge, som skulle bli den første som fikk fullklaff. Dette skjedde etter at han først hadde landet art nummer 137, 138 og 139!

    – Med 136 ulike arter i norske farvann er det ikke så lett å få krysset av nye, men denne satsingen helt i nord gav bedre uttelling enn jeg kunne drømt om. Det vil si, drømme gjør jo en artsfisker hele tiden, og ingen vet jo egentlig hvor mange arter det er fysisk mulig å fange på stang i Norge. Fire nye på en helg er likevel nokså sprøtt når en allerede er oppe i et så høyt antall, sier Alvestad til Hooked.

    Selv ble han oppmerksom på den spesielle Porsangerfjorden da Jonas Follesø i undervannsdroneselskapet Blueye Robotics la ut spennende informasjon på Facebook-gruppen Norske Artsfiskere i august 2017. Her viste han bilder av arktiske arter fra Finnmark, og slikt bør gi enhver artsfisker med respekt for seg selv vann i munnen.

    – Etter dette leste vi forskningsrapporter og studerte kart, og fant snart ut at området måtte besøkes straks anledningen bød seg. En tur til Svalbard i fjor gav svært god uttelling og virkelig mersmak på artsfiske i artiske strøk, men det var ikke før noen av karene i artsfiskeklubbene NKML og SFK Galskap besøkte Porsangerfjorden tidligere i år at vi bestemte oss for å bestille flybilletter, og sette av en hel helg til satsing på småarter i nord, sier Alvestad til Hooked.

    Med seg på helgens satsing hadde han finnmarkingen Bilal Saab, som har fisket i nord i årevis, men som bare har drevet med målrettet artsfiske i et års tid. Før helgen stod Saab bokført med 55 stangfangede arter hos artsfiske.com, nettstedet der de norske artsfiskerne registrerer sine egne artslister. Med sine 136 artskryss toppet Alvestad listen over flest registreringer med en arts margin før helgens fiske. Nå er ledelsen suveren.

    – Vi booket oss inn på Lakselv hotell og fikk leid oss en liten båt der. Dregg og tau hadde jeg faktisk med meg i bagasjen, så det var egentlig bare å begynne fisket i ett av flere områder vi hadde blinket oss ut på forhånd. Porsangerfjorden er enormt stor, så vi så etter dyppartier med riktig bunn for artene vi var på jakt etter. Siden vi ikke hadde noen posisjoner og gå etter, var det bare å prøve seg frem. Det gjorde vi med meget godt resultat denne helgen, sier Alvestad til Hooked.

    Alle artene de to hadde i tankene er små, så det var veldig beskjedne kroker som ble rigget med like beskjedne agn. Biter av reke, blåskjell, strandsnegl, akkar, makrell, brisling og kunstagnet Gulp forsvant ned i dypet, mens vinden vekslet mellom snøbygene.

    – Dette ble en ganske kald, men i en artsfiskers hode likevel helt rå opplevelse. Spesielt med tanke på at vi traff så godt på artene vi var ute etter, forteller Alvestad.

    Den første fisken som ble landet var et tverrhalet langebarn. Også dette høres ut som et fabeldyr sjømenn var redd for på 1400-tallet, men det er altså en merkelig liten fisk som inntil i sommer bare hadde blitt tatt på stang en eneste gang i Norge. For Alvestad var den vesle tassen, som tok en 18-krok, art nummer 137 på stang i norske farvann.

    – Nå var stemningen på topp, for vi skjønte at vi var i riktig området. Den påfølgende timen fikk også Bilal tverrhalet langebarn. I tillegg fikk vi opp flere glattulker og nordlig knurrulke. De to sistnevnte var nye for Bilal, men jeg hadde disse på listen min fra før, sier Alvestad til Hooked.

    Litt utpå dagen dukket en annen av targetfiskene, den merkelige krokulken, opp i enden av snøret til Lillesand-mannen, som i tillegg til å fiske og selge fiskeutstyr for Pure Fishing, også skriver Norges mest populære fiskeblogg.

    Inntil satsingen til artsfiskerne i NKML i sommer hadde det aldri tidligere blitt tatt krokulke på stang i Norge, men som ulker flest viste også denne seg kjapt å ikke være spesielt vanskelig å be når egnede kroker dukket opp foran den. Art nummer 138 for Alvestad var uansett et faktum, og utover dagen sikret han seg også en ny norgesrekord på arten (30,04 gram). Turen nordover var allerede en udiskutabel suksess.

    I løpet av dagen lurte også Saab et par krokulker, og da det korte dagslyset tok slutt hadde de to fiskerne landet rundt 20 tverrhalet langebarn, ti glattulker, fem krokulker, en nordlig knurrulke og en god del torsk av heller moderat størrelse. Det hører også med til historien at både store reker og kongekrabber bet på de små krokene som ble servert. Er en i arktiske strøk blir det gjerne slik.

    Søndagen la de to karene fisket til en ny plass, i håp om å lokke enda noen nye arter til hugg. Igjen var taktikken å satse dypt med små kroker med bittesmå agn, og allerede ved første agnsjekk hang det en nordlig ålebrosme i enden av snøret til Alvestad. Også dette er en art som ble tatt på stang for aller første gang under NKML sin satsing i sommer, og den gangen dukket det bare opp et eneste eksemplar.

    – Bjørn Florø-Larsen er den eneste som har fått denne arten på stang før, og dermed er jeg i veldig godt selskap med denne fangsten. En stund senere fikk jeg også eksemplar nummer to av arten, og da ble det dobbelt feiring av art nummer 139 for min del, sier en storfornøyd Alvestad til Hooked.

    Saab fikk en litt tøffere økt denne søndagen, men fortsatte likevel å dra glattulker og krokulker til den store gullmedalje. Alvestad prøvde på sin side å finsikte den siste arten han hadde et ørlite håp om å lure under satsingen i nord, en art han hadde sett på undervannsfilmene til Blueye Robotics.

    – Jeg brukte noen av de minste krokene i boksen, og de fineste taklene jeg har, med fintrimmede agn. Det ble mye bifangst, spesielt av ishavsreker, noe som gjorde satsingen ganske vanskelig, men det handler bare om å gi snørene tid på dypet. Denne gangen svarte det seg, gliser han.

    Som nevnt innledningsvis lå det nemlig plutselig en 11,2 centimeter lang tiskjegg på 4,02 gram på dekk, og da ble det jubling og pipestemmer i alle retninger.

    – En helt uvirkelig art nummer 140. For en bonus, og for en opplevelse for oss begge. Det er vanskelig å forklare hvor glad en blir når et såpass sært målrettet fiske går veien, men for å si det slik ville jeg aldri byttet bort den vesle tassen mot en laks på 30 kilo. Akkurat dette er sikkert vanskelig å forstå for mange, men spør du meg er artsfiske noe av det artigste og mest lærerike en kan drive med. Da blir sprø satsinger som bærer frukter desto mer givende, sier Alvestad til Hooked.

    Hos Artsfiske.com er Alvestad den aller første fiskeren som når 140 arter. Hans gode fiskekompis John Olav Florø-Larsen er nærmeste konkurrent med sine 135. Deretter følger Irvin Kilde (131), Daniel André Bjørndalen (130) og Bjørn Florø-Larsen (130). Felles for firkløveret bak Alvestad er at de alle tilhører fiskeklubbene NKML eller SFK Galskap.

    – For meg er 140 arter en milepæl, men jeg ser ikke bort fra at det er mulig å runde både 150 og 160 etter hvert, også. Kunnskapen om nye arter blir stadig bedre, og dersom en har mye tålmodighet og har tid til å reise og satse, er det ikke godt å si hvilket tall en kan ende på til slutt. Artsfiske er noe en kan drive med hele livet, og som en aldri blir ferdig med. Heldigvis, sier Alvestad til Hooked.

    For ordens skyld kan en selvsagt ikke si med 100 prosent sikkerhet at det ikke har blitt tatt tiskjegg på stang tidligere, men i og med at fisken er så liten, lever så vanskelig til og krever så spesielt utstyr for å overlistes, er dette ytterst, ytterst usannsynlig. Arten er heller ikke registrert i de norske sportsfiskerekordlistene eller hos IGFA, som registrerer fiskerelaterte verdensrekorder.

    Du kan lese mer om Asgeir Alvestad sine fiskeeventyr på hans egen fiskeblogg.

    Med Lawson NorthSea etter tung fisk på dypt vann

    Det har blitt noen økter på dypt vann i løpet av 2018, og i år er det 15-40-punderen av Lawson NorthSea som har fått kjørt seg. Slik blir det også i fremtiden.

    Av: Endre Hopland

    Første gangen jeg tok i en Lawson Northsea-stang var i januar 2017, og jeg falt umiddelbart pladask for denne herligheten. Klingelengden var perfekt, ringene var smidige og både håndtakslengden og tykkelsen passet mine behov som hånd i hanske. I tillegg viste stangen seg kjapt å ha en meget solid rygg, til tross for at den flekset veldig godt og var tilnærmet vektløs.

    Selv om førstegenerasjonen av stangserien var fantastisk å fiske med, ble det tidlig i 2017 avdekket en produksjonsfeil som svekket stengenes toppdel under sjokkbelastning. Derfor ble alle stenger tilbakekalt, og toppdelene ble laget på en ny og forbedret måte foran 2018-sesongen. Det er denne modellen jeg har brukt under årets fiske, og den nye stangen har fått kjørt seg knallhardt, i kombinasjon med en Prey Winder PLDN-12. Til tross for dette har den overbevist gang etter gang, og den har kjapt blitt min soleklare favoritt på dypet. Her følger en kjapp oppsummering av hva stangen har fått prøvd seg på i året som nå er på hell:

    Allerede på 2018s aller første fisketur, ble det god fleks i stanget på direkten. Jeg sendte en 3/O-krok egnet med en makrellstrimmel ned på 330 meters dyp med håp om å treffe på en havmus. I stedet var det noe langt større og sterkere som glefset i seg den beskjedne godbiten. Da tilslaget ble satt trodde jeg umiddelbart på diger brosme på grunn av dypet og bunnforholdene vi fisket på, men etter hvert som fisken nærmet seg overflaten ble det mer og mer langeoppførsel på den.

    Etter hvert kunne da også en meget pen fjordlange på snaue 15 kilo løftes om bord i båten, og fiskeåret startet dermed helt upåklagelig. Den nye stangen hadde også passert sin første test uten noen former for innvending. Stor lange fra flere hundre meters dyp på en så lett og smidig stang er rett og slett moro, og kan anbefales på det varmeste.

    En god uke senere var vi på ny ute på dypt vann, denne gangen på 440 meter, midt i en strømrik fjord. Spisskate var dagens targetfisk, sammen med en ambisiøs drøm om lokal skjellbrosme, en snodig og dyptlevende torskefisk som sjelden fanges her til lands. Det ble fullklaff på første forsøk, med spisskate som ny art til Magnar og en fantastisk flott skjellbrosme på hele 2760 gram til meg. Fisken var bare tre hekto unna norgesrekorden til Vilhelm Skilhagen, og er antagelig det nest største eksemplaret som noen gang er tatt på stang i Norge.

    Å sveive opp en fisk på under tre kilo var selvsagt ikke noe problem for Lawson NorthSea-stangen og Prey Winderen. Turen er likevel med i oppsummeringen da fangsten var kul og fordi vi fisket med lodd på 700-850 gram i kraftig strøm på nesten en halv kilometers dyp. De andre om bord brukte kraftige Prey NaturalBait-stenger til dette fisket, men jeg prøvde meg altså med den langt lettere og mykere Lawson NorthSea. Det gikk som en lek.

    Utover vinteren og våren ble det mange flere turer på dypt vann. Utallige kilometer med snøre ble sluppet ut og sveivet inn i løpet av disse, og jeg har ikke tall på hvor mange brosmer og langer på 2-8 kilo som havnet i stampen underveis. Men mange var det, og utstyret stod distansen med glans.

    På årets siste vårdag reiste vi langt til havs etter de store gytelangene. Fisket var tregt, men etter noen timer hugg det omsider tung og riktig hos meg. Tilslaget ble satt, og det svarte tung i andre enden. Fisken tok flere meter med snøre med det samme, og håpet om lange på 20+ levde i aller høyeste grad.

    Utover i fighten var det likevel noe som skurret, og jeg fikk en mistanke om at det kanskje var en stor sei som hadde tatt den hele makrellen jeg serverte. Det var det ikke. I stedet dukket etter hvert en solid lysing opp ved siden av båten. Med en lengde på 113 centimeter og et rundmål på hele 59 centimeter, stoppet vekten på meget pene 11,3 kilo. Dette er den nest største lysingen jeg noen gang har fått, og på Lawson NorthSea-stangen bød den på en finfin fight.

    I slutten av juli skulle den nye stangen få sin hittil tøffeste test, men også denne ble bestått med glans. En varm og fin ettermiddag var vi nemlig på ny ute etter spisskate, og denne gangen skulle en virkelig fjordkjempe finne den hele makrellen jeg serverte. Jeg skjønte at det var en stor fisk i andre enden straks jeg sveivet meg innpå den og satte tilslaget, men hvor stor den faktisk var forstod jeg ikke før den kom seilende under båten. Alle spisskater er nemlig tunge når de blir dradd opp fra 350 meters dyp.

    Vel oppe i båten viste de målene en lengde på 137 centimeter og en vekt på 13,6 kilo. Dette er soleklar ny pers på arten for min del, og en virkelig drømmefisk. At den i tillegg ble tatt lokalt gjør saken enda mer morsom, for ikke å snakke om det faktum at den ble heist opp fra fjorddypet med en stang som er så lett og smidig at et utrent øye lett kunne trodd den var laget for gruntvannsfiske. Rett og slett en stor opplevelse.

    Jeg har brukt mange forskjellige stenger på dypt vann opp gjennom årene, og mange av disse har også hatt gode egenskaper. Det er likevel langt mellom stenger der en føler at alt er perfekt, men den følelsen har jeg for 15-40-punderen til Lawson NorthSea. Til mellomgrovt og grovt fiske ned til 500 meters dyp er dette en soleklar vinner, i alle fall for alle som liker å ha stangen under armen når de sveiver. Jeg er i alle fall solgt.

    Lawson NorthSea markedsføres av Seeberg AS.

    Tilbake til klippene – bli med Ole Martin Gilbu på sjøørretjakt på Møn

    Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Production er ute med en ny langfilm om det fantastiske sjøørretfisket på Møn. Denne må du ikke gå glipp av.

    – Ser havabboren noe som beveger seg, tenker den mat eller leke (Hooked+)

    Lyst til å prøve deg på havabboren i høst? Øystein Rossebø sine tips er så folkelige som du får dem, men merittlisten hans er også helt latterlig drøy.

    Av: Endre Hopland

    Øystein Rossebø er utvilsomt en av landets fremste havabborfiskere, og det er ikke få storfisker som har latt seg lure av fluene hans. For et par år siden fikk han en havabbor på fantastiske 5,5 kilo på flue, en fisk som er gode halvannen kilo større enn den offisielle fluenorgesrekorden. I fjor landet han fisker på 4,2 og 4,1 kilo, men det var et råskinn på 3,1 som gav 2017s soleklart beste fight.

    Alle de overnevnte fiskene er drømmefangster for så og si alle som liker å svinge stengene her til lands, og det er ikke mange nordmenn som kan vise til havabbor på over fire kilo. Flere fisker over den magiske grensen er nærmest utopisk, men Øystein Rossebø får det altså til. Han er heller ikke verre på det enn at han gladelig deler sine tips og erfaringer. Disse er også langt enklere enn en kanskje skulle tro.

    Les også: – 2014-årgangen gir oss en ny sjanse til bærekraftig forvaltning av havabbor (Hooked+)

    – Havabboren er ikke spesielt opptatt av hvilken flue, sluk eller wobbler du fisker med. Ser den noe som beveger seg, tenker den mat eller leke. Den er egentlig litt som en hund. Det som er viktigst er at du tror på redskapen du selv fisker med, så bruk det du synes ser fint ut. Det å ha troen fanger mye mer fisk enn eksperttips. For øyeblikket har jeg troen på store hvite fluer som samler lite sjøgress, men det kan godt hende jeg tror på noe helt annet neste uke, sier Øystein Rossebø til Hooked.

    42-åringen fra Haugesund har fisket med flue siden 1996, og han fikk sin aller første havabbor på begynnelsen av 2000-tallet. Siden den gang har det blitt mange, mange flere. I fjor fikk han havabbor på ni av ti turer, og de to toppfiskene var altså begge over fire kilo.

    – Havabborfisket er etter mine erfaringer best fra juli til oktober, med et høydepunkt i de ukene det er aller varmest i vannet. Det går absolutt an å få havabbor hele året dersom man har flaks, men fiskene foretrekker varmt vann, sier Rossebø til Hooked.

    Les også: Forskerne ønsker din hjelp til å kartlegge havabboren

    Mange mener at en bør stå opp før fuglene, eller drøye fisketuren til ut i den første mørketimen dersom en vil komme i kontakt med havabboren. Rossebø deler ikke nødvendigvis dette synet.

    KJEMPEFISKEN: Øystein Rossebø med sin største havabbor noen gang, en fluefanget kjempe på 5,5 kilo. (Foto: Privat)

    – Den beste tiden på døgnet å fiske er når du selv har tid. Slik har jeg alltid tenkt, og det fungerer veldig greit. Det bør heller ikke være slik at en må få fisk uansett. I mine øyne er alle fisketurer vellykket. Bare det å ha muligheten til å ta med seg stangen og komme seg ut på tur er et privilegium vi må nyte. Det er ikke mange steder i verden hvor man står så fritt til å fiske når man vil og hvor man vil som i Norge, sier han til Hooked.

    Når det er sagt er det selvsagt alltid et mål å få fisk når en er på tur. Slik er det også for Rossebø. Selv ser han etter ålegress, svaner og en tydelig marbakke når han jakter havabbor.

    Les også: Slik fisker du havabbor

    – Jo mer drit du får på fluen under inntrekket, jo bedre er plassen. På Østlandet fisker de visstnok mye i kanter til dypt vann, men her på Vestlandet er disse stedene stort sett okkupert av lyr. Og jeg hater lyr intenst, gliser han.

    Mange sverger til lange venteperioder og mye speiding når de fisker etter havabbor. Rossebø gjør det stikk motsatt.

    – Jeg venter sjelden, men blindfisker i stedet til armen nesten faller av. Veldig ofte legger jeg pontongbåten på marbakken, og fisker i en 180-graders sektor inn på grunna og ut på dypere vann, mens jeg driver langs marbakken. Det er ikke ofte jeg ser jagende havabbor, men dersom jeg får øye på en tydelig bølge eller småfisk som spretter, så fisker jeg selvfølgelig målrettet i det området, sier han til Hooked.

    Utad kan det virke som om de fremste havabborfiskerne bare reiser ut og henter fisken som de vil. Dette er sjelden tilfellet. Rossebø sammenligner faktisk havabborjakten med laksefiske hva antall nedlagte timer angår.

    – Det går i snitt rundt ti fisketimer mellom hvert hugg, så det handler mye om å ha litt tålmodighet. Akkurat som med laksen er det mange kast mellom hver fisk, men det er absolutt verdt ventingen når det først smeller, forteller han.

    Les også: Drømmenatt i havabborens tegn

    Rossebø har sine jaktmarker vestafjells, og han legger ikke skjul på at han gjør litt forarbeid før han reiser ut med stangen.

    – Jeg bruker en god del tid på flyfoto når jeg leter etter nye steder å fiske. Det er et genialt verktøy. Et godt tips er ellers å fiske de samme stedene som man fisker etter sjøørret om vinteren, sier 41-åringen til Hooked.

    FJORÅRETS TOPPFISK: Også i 2017 ble det noen fantastiske fisker på Øystein Rossebø. Dette prakteksemplaret veide 4,2 kilo. (Foto: Privat)

    Til ferske havabborfiskere har Rossebø noen helt klare anbefalinger som sikkert mer erfarne fiskere kan ha godt av å ta en kikk på, også.

    – Ikke gi opp. Det handler stor sett bare om å ha redskapen i vannet lenge nok. Det er så mange tilfeldigheter som spiller inn at det ikke nødvendigvis gir mer fisk av å ha eksperttittel. Nybegynnerflaks er bare et tegn på at du ikke er fastlåst i et mønster, en felle vi som har erfaring ofte går i, sier han.

    Villaksauksjonen 2018 nærmer seg

    Torsdag 1. november går Villaksauksjonen 2018 av stabelen mellom klokken 17.30 og 21.30. Det hele sendes live på Hooked, og allerede nå kan du ta en kikk på årets auksjonsobjekter.

    Årets Villaksauksjon er den fjortende i rekken, og arrangeres på samme måte som i fjor på Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo. Årets auksjonarius er Lars Eikanger, og som vanlig er det en rekke flotte lakse- og sjøørretfiskedøgn og turer som skal under hammeren.

    Nå er også den offisielle auksjonskatalogen tilgjengelig på nett. Dersom du ikke har mulighet til å være fysisk til stedet under årets auksjon, kan du altså følge den LIVE her og på Facebook.

    Sjekk hva Kåre dro opp da han fisket fra land i Mjøsa

    At Mjøsa huser mye grov ørret er ikke noen statshemmelighet, men å få disse fra land blir sett på som nesten umulig. Nesten…

    Av: Endre Hopland

    Så og si all den stangfangede storørreten som fiskes i Mjøsa tas på en eller annen form for dorging eller trolling fra båt. Nylig vist 62 år gamle Kåre Skogsrud at det er mulig å treffe på skikkelige ørretkubber i Norges største innsjø også når en fisker fra land.

    Ifølge vår faste samarbeidspartner Team Propell hadde Skogsrud aldri tidligere prøvd seg etter mjøsørreten fra land, da han anså prosjektet som håpløst. I år bestemte han seg likevel for å gjøre et forsøk, og det angrer han ikke på i det hele tatt.

    Forrige fredag la han turen til nordvestsiden av Mjøsa, og etter bare noen få kast var det bom stopp. Noe digert hadde tatt den grønne og hvite Møresilda han serverte, og en voldsom kamp kunne begynne.

    – Det var en kjempestor fisk, som hoppet høyt flere ganger og tok mange meter i første utraset. Det ble nok en 20-25 minutters fight, og det hele var helt rått. Stor mjøsørret har vært en drøm i mange år, og endelig satt den, sier han.

    Vel oppe på land ble fisken målt til 75 centimeter og veid til hele 5,8 kilo. Som om ikke det var nok slo han til med ytterligere en flott ørret på 2,6 kilo senere samme dag.

    STORØRRET: Ørret på 5,8 og 2,6 fra land er ikke daglig kost i Mjøsa. (Foto: Privat)

    – Alle dregger på Mjøsa, men nå har jeg fått trigget en annen til å bli med fra land, også. Ellers sitter fiskekompisene i båt. De gidder ikke å slenge fra land. Håpløst, sa de, helt til jeg tok fisk. Artig at det fungerer, sier storfiskeren.

    Du kan lese mer om storørreten og Skogsrud sitt landbaserte mjøsfiske på bloggen til Team Propell.