More
    Home Blog Page 111

    Revejakt – Førstereis på gluggjakt

    Revejakta skjer ofte fra en bu ala dette.

    Som en sylfersk jeger opplever jeg at det gjelder det å komme over dørstokkmila og raskt finne jaktformer jeg lett kan komme i gang med. Etter en fantastisk start på jakthobbyen med en suksessrik sjøfugljakt var jeg sugen på mer. Og mer ble det – nærmere bestemt revejakt.

    Av Bernt Nor

    Denne gangen har jeg invitert meg selv med på revejakt sammen med en fiskebekjent som også er ivrig jeger, Vidar Nysæter.
    Som noen kanskje husker var min forrige, og aller første jakt, sjøfugljakt i Sandefjordtraktene. En tur som ble suksess på mange måter og ga meg mersmak på å komme i gang med flere jaktaktiviteter denne høsten.

    Gluggjakt etter rev

    Etter en liten runde på telefon med Vidar og påfølgende chat, så er saken klar. Det blir gluggjakt etter rev en liten halvtimes kjøring unna Strømmen, der jeg bor.

    Revejakta skjer ofte fra en bu ala dette.

    Så en stjerneklar fredagskveld sent i oktober møtes vi for å kjøre ut til den lille bua med utsikt nedover vestre del av jordet til den bonden Vidar kjenner. Her har Vidar og kompanjongen satt opp en liten bu med litt isolering, en gassovn og to stykk glugger. På ytterveggen henger et lys som strekker seg drøye 130 meter nedover jordet.
    For komfortens skyld er bua også innredet med et par stoler med pledd og regnsdyrsskinn som gjør bua levelig også i beinkalde vintermåneder. Så koselig er det faktisk at noen mus har sett sitt snitt til å flytte inn i veggene. Da har man iallefall noe å høre på når man sitter der og visker. Eller man kan se på telefon med et luggende 4G nett.

    Jeg blir plassert i høyre glugge, får instruksjoner og veiledning. Det er visstnok jeg som skal skyte sier Vidar og setter opp anlegget. Jeg minner han på at det er noen år siden sist jeg skøyt med rifle og fint kan ta annenpilot nå denne første gangen. Men det kommer ikke på tale. Han har visstnok endel meldinger å sende og er kaffetørst så det er bare å gjøre seg klar sier han. Jeg tørrtrener litt med anlegg og kikkertsikte, noe jeg aldri før har skutt med annet enn i Counter Strike. Kjenner pulsen kommer, men jeg føler meg både trygg og klar. Jeg skyter uansett ikke om jeg ikke er 100% sikker.

    Utsikten under revejakta er det lite å klage på. Annet enn tunge øyelokk!

    På veien til bua har vi proviantert litt energidrikke for et tilskudd av koffein. Det kan bli seint på gluggjakt etter rev, og for én som ikke drikker kaffe til annet enn Galliano, kan øyelokka bli fryktelig tunge utover natta så et substitutt må være med. En termos med solbærtoddy er også parat, samt et par pakker nudler og en pose nøttemiks. Vidar lurer på om jeg har med litt sprøtt potetgull også, for å sikre lyden ut av bua. Skal huske det til neste gang!

    Så sitter vi der i mørket, med kravlende mus i veggene og visker mens vi surfer på et halvdårlig inntak. For visking blir det under gluggjakt etter rev. Både Vidar og undertegnede er ikke kjent for å ha de laveste stemmene så dette kan bli spennende! I allfefall for min del blir det litt anstrengt visking før jeg finner et lydnivå som forhåpentligvis ikke bærer for langt og skremmer reven før den kommer på skuddhold. Jeg er ladet, klar og speider i tussmørket langs kanten av jordet etter rare skygger, et par lysende øyne eller andre ting som ikke hører hjemme.

    Åtejakt på rev

    For vår del er utstyret en blanding av litt varme klær, litt varmt å drikke og noe å lett å bite i. Nudlene jeg har med blir vel spist kun om det blir fryktelig seint, men jeg liker å vite at jeg har med litt næring om sulten begynner å irritere meg.

    Våpenet er det Vidar som står for. Tikka T3 kal 22-250 med en Zeizz Victory HT 3-12-56.

    Under åtejakt på rev så benyttes logisk nok et åte for å lokke til seg reven til en fast plass. Revene kommer da listende ut av skogbrynet og mot åteplassen for å forskyne seg. Jeg veit fint lite om hva som er det beste åte, men jeg registrerer at folk bruker alt fra roadkills, til blandinger med kjøtt og hemmelige ingredienser.

    Så er det bare å vente, speide og holde øya oppe og fokusere på oppgaven. Viskinga går fint og etterhvert som jeg blir varm i trøya setter jeg på en lydbok i høyre øre, men jeg prøver å holde synet unna mobilen. Delvis for å bevare litt av nattsynet, men også for å ha øya på riktig plass i terrenget. Men som internettavhengig er det lettere sagt enn gjort. Timene går og gjespinga tiltar. Jeg er nok den som gaper verst og klokka har ikke rundet midnatt engang. Typisk! Men banna bein, jeg skal holde meg i skinnet.

    Så etter drøye 4 timer i bua ber jeg Vidar ta kameraet for å ta et bilde av meg med glugga som motiv. Sånn for i det minste å ha noen bilder for arkivet.
    Mens han står der å fikler med et par shots har jeg posituren fremover, øya speidende nedover jordet og pipa ut.

    Vent nå litt, kom det ikke en skygge farende inn fra høyre litt nedi gropa der? Jeg myser og fokuserer mens jeg kjenner pulsen stiger. Hjertet hamrer mens jeg får øye på reven som lusker bortover jordet og jeg visker ivrig «Der er’n! Han kommer inn fra høyre!». Jeg legger opp rifla og får montert anlegget rimelig raskt og finner reven i kikkersiktet. Reven er medgjørlig og har faktisk stoppet litt opp i nærmest perfekt profil, men med ansiktet rettet 90 grader mot bua der vi sitter. Har jeg skremt den? Rekker jeg dette eller piler den av gårde i neste nanosekund? Med høy puls sikter jeg meg kjapt inn rett over fremste labb hvor de vitale delene er. Jeg føler jeg har kontroll og presser forsiktig inn avtrekkeren.

    Der gikk skuddet! – Revejakt er jo spennende!

    Skuddet går, røyken står og pulsen fyker i været.
    «Den gikk rett ned!» konstaterer Vidar med et smil og klapp på skulder’n. Jeg føler en stor lettelse og samtidig sitter jeg med en følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Faktum er at jeg har skutt min første rev. Og med det mitt første pattedyr. Jeg kjenner også stolthet men ikke minst ærbødighet.

    Meterne ned fra bua til den felte reven blir en litt rar etappe med mye sitring i kroppen. Vidar er først fremme og jeg kommer etter mens han stryker pelsen og undersøker kjønn, alder og litt overflatisk helsetilstand.

    Det er en hunnrev, passe stor. Betennelse under begge øyelokk og endel dårlige tenner viser Vidar.

    Bildegalleri – Revejakt – Gluggjakt – Åtejakt

    Min første revejakt er kronet med suksess. Det er faktum og jeg er heldig som får bli med en kunnskapsrik ledsager som legger alt til rette for at jeg skal få en flott start på min nye hobby. Det kjenner jeg en stor takknemlighet for og unner flere en slik mulighet. Om jeg en gang blir like erfaren skal også jeg gjøre mitt ytterste for å bistå de som ønsker.

    Jeg har fått en minne for livet og er i starten av min jakthobby, dette blir utrolig spennende og jeg gleder meg til alle opp og nedturer som venter der ute.

    Sjøfugljakt – en nybegynner på tur

    Beliggenhet beliggenhet beliggenhet

    Hva nå? tenkte jeg. Tidligere i vinter ble jeg ferdig med jegerprøven og hele sommeren har jeg sett frem til høsten med stor spenning. Om det skulle bli rypejakt, sjøfugljakt, skogsfugljakt eller noe annet var enda uvisst.

    Av Bernt Nor

    Den varme delen av året har gått unna i rekordfart med masse spennende fiske og fjellturer, men så var det dette å komme i gang med jakt da. Hvordan skulle jeg få til dette?

    Nå er det jo heldigvis slik at mange fiskere også jakter, og fiskere kjenner jeg jo endel av kan man si. Så selv om jeg ikke er født med jegere i nærboende familie ei heller omgåes dedikerte fangstfolk så burde det la seg gjøre å komme inn i et eller flere miljøer.
    Dette er nok bøygen for de fleste nye jegere som ikke har et etablert jeger-nettverk rundt seg, og her tror jeg mange rett og slett ikke kommer over dørstokken. Men det får jeg skrive mer om en annen gang.

    Under Camp Villmark på Lillestrøm i April så traff jeg på Tron Vanvik. Bror til en fiskekamerat som også viser seg å være en ivrig jeger når det er sesong for slikt. Frekk som jeg er inviterte jeg meg selv til en-eller-jakt-til-høsten og lovte å minne han på det når sesongen nærmet seg.

    Som sagt som gjort. Litt over sommerferien begynte jeg prosessen med innkjøp av hagle og jeg startet også med skytetrening for å ikke gjøre meg til fullstendig latter når jeg først skulle få bli med ut på sjøfugljakt.

    I september følte jeg at fundamentet var sånn såpass på plass, fikk pipestemme og basunerte til Tron «JEG ER KLAR!»

    Nå er det starten av sjøfugljakta og jeg befinner meg i en båt på vei til en liten holme i skjærgården utenfor Sandfjord. Jeg skal endelig få være med på min første sjøfulgjakt. Spenningen stiger! Tron og Jørn har vært der åpningsnatta sammen med et par andre kompiser, som nå bytter plass med undertegnede. Fangst har det og blitt på dem alle sammen og trua var stor også for påfølgende dag. «Vi skal flytte oss ut på en annen holme nå, har steintrua» sier Tron. Så begynte prosessen med å flytte en båt full av lokkefugl, matkasser, 1 jolle, 1 kajakk, feltsenger og andre bekvemmeligheter. Det er visst ikke småtterier som skal være med på tur når Tron drar i spakene!

    Utsikt mot havgapet - Sjøfugljakt
    Utsikt mot havgapet – Sjøfugljakt

    Men vi får rigget oss til ytterst på holmen, med retning mot havet slik at vi får med oss morgen- og kveldstrekket. Og selvsagt eventuelle slengere som virrer rundt inne i skjærgården.
    Lokkefuglene dupper i vannet og så er det å sette seg ned å vente.

    Kvelden viser seg å være treg rent trekkmessig. Men Trond og Jørn lykkes likevel å få ned hver sin ærfugl før mørket siger på. Andre smell i skjærgården vitner om flere jegere som er ute åpningshelgen og setter pris på holmene som Telemark, Vestfold og Aust-Agder har frigitt til jakt.
    Et genialt tiltak må jeg si, som gir forutsigbarhet, trygghet og mulighet for alle å kunne jakte sjøfugl i harmoni med andre brukere i skjærgården.

    Så var det fangsten da. Jeg har aldri spist sjøfugl før og er spent på hvordan dette smaker. Har hørt rykter om varianter av «verdens beste mat» til «kan smake tran». Sånn himmel og helvete dette altså? Men for en aroma som stiger opp når Trond rapper krydderboksen og freser hvitløk i smøret og bruner ærfuglbryst på propanbrenner’n. Det lukter himmelsk og ser enda bedre ut!

    Det er vel ingenting som slår selvfanget fisk eller fugl? - Sjøfugljakt
    Det er vel ingenting som slår selvfanget fisk eller fugl? – Sjøfugljakt

    Det kan da vitterlig ikke være noe som er bedre enn selvfanget mat fortært utendørs, enten det er fisk eller fugl?! Tid for finne ut hvor landet ligger… Det smaker altså helt vanvittig godt! Selv uten tilbehør, kun et rent bryst med herlig omtanke for krydder, gir meg en smaksopplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Og med disse smakene, rundt et knitrende bål og hyggelig stemning gjør vi oss klare for en natts søvn under en stjerneklar himmel.

    Morgenfugl
    Vi er oppe før fugla fiser når Tron forteller at fuglene trekker inn fra havet om morgningen og da må vi være på plass. Pliktoppfyllende som jeg er drar jeg på meg kamooverdelen og tar stilling bak veggen og venter, Jørn tar opp telefonen og tar den vanlige runden på nettet.
    Men ting skal gå betydelig kjappere enn i går kveld. Innen den neste halvtimen lander en enslig ærfugl hunn rett venstre blant lokkefuglene, Tron ber meg om å skyte og jeg lystrer etter beste evne. Hadde en hagle-instruktør sett meg under denne forestillingen hadde jeg vel fått stryk for både anlegg, peking og sikting (!). Fakta er at jeg er skjelven og redd for å miste sjansen. Jeg har så lyst til å lykkes og ting baller seg litt til. Heldigvis var fuglen av det medgjørlige slaget og har ikke oppdaget den nervøse jyplingen fra Strømmen hvis puls nå er i hundre. Det smeller til og vannspruten vitner om at skuddet er bittelitt under, men fortsatt treff. Jeg sender raskt avgårde skudd nummer to og fuglen er død. Mitt livs første jakt og mitt livs første jaktfangst. Er det mulig?!

    Bildegalleri – Sjøfugljakt

    Hekta på jakt
    Glem alder, kotyme og maske. Mestringsfølelsen brer om seg og jeg blir varm, yr og meget glad. Ser ut som 6-åringen hjemme som har knekt en kode på skolen. Jeg er takknemmelig for fangsten, og muligheten for å kunne høste av naturen gjør meg ærbødig. Samtidig setter jeg også så ufattelig pris på muligheten til å få være med erfarne folk som ønsker å dele av sin kunnskap. En livsshendelse rett og slett.

    Men helt over er det jo ikke. Senere blir det bom på en skarv, jeg antar bak, mens Jørn får seg en laksand. Utover det er det ikke mange skuddsjanser vi får og fra lyden i skjærgården å høre er det ikke mange andre jegere som får skutt mye heller. Vi starter arbeidet med å pakke sammen og komme oss hjem, en opplevelse rikere.

    Dette er en slik tur, med sterke øyeblikk som jeg vet jeg aldri kommer til å glemme. Tusen takk!

    Hagle for nybegynnere – Valg av hagle er ikke lett, hva passer meg?

    For å jakte er det et par vesentlige ting som må være på plass. Et verktøy man liksom ikke kommer unna er våpen. For min del er det småviltjakt jeg starter med og da er spørsmålet; hva slags hagle for nybegynnere? Valg av hagle burde vel i utgangspunktet være enkelt, men hvor legger jeg lista?

    Av Bernt Nor

    Google is your friend.

    Det er sant! Men verdens største søkemotor kan også forvirre og i verste fall mislede deg. Men allikevel er det inngangsport for oss som er primært digitale eller under 30 år. Så jeg leser endel om det å kjøpe min første hagle på diverse forum, blogger og ulike Facebookgrupper. Valg av hagle er ikke lett og svarene spriker tildels, det samme gjør hjertet. Men det er også endel fellestrekk i alle svarene.

     

    Argumenter for valg av hagle

    Litt sånn enkelt skriver internetz : «Har du ræva full av penger, kjøp til du blør. (…) Kvalitetsvåpen holder seg godt i bruktverdi». Prisene begynner på 20.000 og oppover til et middels huslån. Mange sverger til å «starte med en rimelig hagle», som tåler en støyt slik at du faktisk får testet om du liker å jakte før du kjøper noe dyrt. Også et godt poeng.

    Et annet og kanskje det beste argumentet som tiltaler meg, for den som har trua på å fortsette med jakt, er ; «Velg en hagle som er tilpasset deg». Det sørger for at jegern får riktig anlegg og siktelinje. Som igjen burde ha endel å si om på treff med hagla. Men valg av en slik hagle gjør jo selvsagt også noe med prisen.

     

    Norge er et lite land

    Så et lite sidespor, men noe som skal vise seg å ha stor betydning for at jeg i hele tatt sitter å skriver på en jaktartikkel. Ha tålmodighet med denne lille avsporingen;
    Min kusine Gitte har en sønn på 19 år, Jørgen Engen, som etter ryktene å dømme er en smule interessert i skyting. Og for en som ikke har holdt i en hagle siden førstegangstjenesten på Grense Jakobselv på slutten av nitti-tallet, så er jo dette godt nytt! Jeg inviterer Jørgen på avslutningsfiske i Holselva på tampen av august sånn at vi får blitt litt bedre kjent. Trengte forresten en ekstra kameramann til turen, så det passet utmerket ;D

    valg-av-hagle-hagle-for-nybegynner
    Den prisvinnende slekta! Jørgen Engen, Gitte Engen og Bernt Nor

    Nordisk mester i Skeet

    Nå viser det seg av Jørgen er Nordisk Mester (Junior) i Skeet. I så måte kan han bittelitt om leirdueskyting, og i tillegg jobber han på Løvenskiold Skytebane. Sammen legger vi en plan om verdensherredømme, nedskalerer den og ender på noe halv-realistisk et par dager senere. Jeg blir helt salig jeg, snakk om flying start!
    Etter en fantastisk tur i Holselva med selveste Trond Andersson, går det ikke mange dagene før jeg og Jørgen står på skytebanen og tar det elementære. Fytterakkern så gøy! Jørgen kommer også med noen gode råd vedrørende hagle for nybegynnere.

     

    Valg av hagle for nybegynnere er ikke bare lett!

    Tidlig i september skjønner jeg at jeg må sette opp dampen i innkjøp av en hagle om jeg skal få tid til litt mer skytetrening og noen jaktdager. Men før jeg bestemmer meg tar jeg turen innom Villmarksbutikken. Ikke helt ukjent butikk for oss som frekventerer med fiske.

    Og det viser seg at man får de samme rådene i butikken som på internetz. Jeg kan bruke et huslån på en spesialtilpasset hagle, et par titusener på en børse jeg har resten av livet eller kjøpe noe skikkelig billig men driftssikkert mens jeg sjekker ut om jakta er noe for meg.

    Oddvar Henriksen og undertegnede har tilbringet mange timer med fisking i båt under innspilling av bl.a. den populære serien Battle of Glomma. Han har et forslag, «Kjøp en rimelig Star Baikal kaliber 12 den tåler en trøkk og er fin børse i første fase. Blir du hekta, så tar vi en ny prat». Lommeboka var ikke proppfull og banken ville vel slått ned på en søknad om hagle til en verdi med en tomannsbolig. Så da ble det slik!

     

    Oddvar Henriksen og undertegnede - minst en staute kar på bilde. Takk for ypperlig service Oddvar!
    Oddvar Henriksen og undertegnede – minst en staute kar på bilde. Takk for ypperlig service Oddvar!

    Mitt valg av hagle ble altså en Star Baikal «12.

    Den har jeg vært på skytebanen med og blitt kjent med. Jeg treffer mer enn jeg bommer og jeg blir bedre for hver eneste gang. Samme børse felte en ærfugl på min første sjøfugljakt noen sinne, så den er verdt hver krone 🙂 Nå er det tørrtrening hjemme, med å montere børsa og få dette inn i muskelminnet. En øvelse som bare tar tid. Mer om skytetrening, våpensøknad og det geniale kameraet ShotKam litt senere.

    Men fysj så gøy! At ingen har fått opp øya mine for dette før er rett og slett en skandale.

     

    Hagle for nybegynnere – Valg av hagle – Star Baikal

    Jegerprøven – tok nærmere 20 år

    Tidligere i vinter fikk jeg endelig tatt meg tid til å gjennomføre jegerprøven, noe jeg har gått å kvernet på i mange år. Som de fleste vet kreves det i motsetning til fisking, en tillatelse for å utøve jakt. Det er et pensum, samt en praktisk skyteøvelse som ender i en elektronisk prøve. Består du denne, skal staten ha betalt jegeravgiften og da kan du utøve jakt det året.

    Av Bernt Nor

    Første gang jeg startet på jegerprøvekurs var på slutten av 90-tallet jobbet da jeg for IT giganten Compaq (senere HP). Der var det en liten gjeng IT konsulenter som startet på jegerprøven og jeg hang meg på. Men etter å ha pugget ender til den store gullmedaljen slutta jeg når jeg fikk se store brunsorte elgøyne avspilt på en trofast VHS-maskin. Å ta livet av en elg var noe jeg som tenåring ikke helt så for meg å gjøre, samt at alle andre på kurset var jo hauggamle! Det fikk bli med fisking tenke jeg.

    Men nå har jeg selv runda magiske førr og om det er midtlivskrise veit ikke jeg, uansett børstet jeg støv av jegerplanene for en stund tilbake og ringte Flemming Wilberg på XXL Adventure. De arrangerer jegerprøven sammen med Østmarka Jeger- og Fisk. En liten måned senere var jeg og 25 andre spente sjeler i XXLs lokaler på Alnabru i Oslo. Det var et par uker intensivkurs med selvstudier og foredrag, med praktisk skyting på Løvenskiold Skytebane ved Røa.

    Jeg prøvde også et par av jegerprøve-appene som en terping til prøven. Det kan jeg anbefale videre! Meget nyttig og lærerikt. Men det må jo sies at slike prøver uansett om det er jakt, IT, juss eller annet – bærer preg av mye pugging. Og mye stoff går fort glemt om man ikke holder det ved like, noe som ikke er lett for en som nettopp starter i gamet.

    Noen uker etter kurset var ferdig, blei vi slusa igjennom jegerprøven og voila ut kom en sylfersk jeger!

    Bestått jegerprøven, voila!

    Jegerprøven - Jegerprøveeksamen bestått
    Jegerprøven – nesten-selfie bestått!

    Så starter prosessen med å finne en passende jegerforening, knytte kontakter, skaffe våpen, trene på skyting og komme seg ut på jakt. Jeg nyter hvert øyeblikk og suger til meg all informasjon underveis. Samtidig ser jeg tydelig hvor mye enklere endel ting kan gjøres sett i form av informasjoninnhenting og oppslagsverk. Så den kreative prosessen for jaktsatsningen på Hooked er farlig fort i gang.

    Nature – beware!

    To døgn i Altaelva solgt for 190 000 kroner

    I løpet av av noen få kveldstimer torsdag fikk Villaksauksjonen 2016 inn 1 039 000 kroner. Selve rosinen i pølsen, to døgns fiske i Altaelva i Finnmark, gikk alene for svimlende 190 000.

    Av: Endre Hopland

    – Vi hadde et mål om å nå en million kroner i kveld, og det klarte vi med god margin. Vi er veldig fornøyde med givergleden, sier styreleder i Reddvillaksen, Jens Olav Flekke, til Hooked

    Den ideelle organisasjonen han leder arrangerte Villaksauksjonen for tolvte gang nå i kveld. Oppmøtet i auksjonshuset på Grev Wedels plass 9 i Oslo var godt også i år. Primært var det fiskedøgn i små og store elver som røk under hammeren, men også fiskerelatert utstyr og lignende har fått nye eiere i kveld. Alle inntekter går uavkortet til Reddvillaksens arbeid for å gjøre nettopp det navnet deres bærer vitnesbyrd om.

    Under kveldens auksjon, som gikk mellom klokken 17.30 og 21.30, var fiskedøgn i til sammen 40 elver under hammeren. Dette ble det altså gode penger av. Der de mindre elvene gikk for noenlunde beskjedne summer mellom 5000 og 10 000 kroner, ble det kjapt snakk om alvorlig mye drøyere summer i de største og mest eksklusive elvene. Alta alene genererte hele 190 000 kroner. Dette er 60 000 mindre enn i fjor, men likevel en fantastisk sum for villaksvennene.

    Hvor mange døgn en får fiske og hvor mange fiskere som får være i aksjon om gangen, varierer fra elv til elv. I Alta, som er selve kronjuvelen blandt de norske lakseelvene som er med i auksjonen, er det en eneste stang over to døgn som blir auksjonert bort. Denne stangen kan riktignok gå på omgang mellom inntil tre fiskere, men med en prislapp på 190 000 kroner, er det vel nokså usannsynlig at fiskeren som fikk tilslaget kommer til å dele med noen.

    Reddvillaksens åpne nettauksjon åpner for øvrig 4. november. Her legges det ut en lang rekke flotte objekter, så dersom du ikke fikk med deg kevldens auksjon, har du nye muligheter om en ukes tid.

    Nå kan du gjøre utstyrskuppene

    Høsten er over oss for fullt, og for mange er fiskesesongen over eller alvorlig på hell. Det er likevel nå du gjør forberedelsene for neste år, og butikkene bugner over av gode tilbud.

    Hos Torshov Sportsfiske er det oktobersalg og lagertømming, med opptil 80 prosent avslag på en mengde stenger, sneller og vadere. Alt i butikken er nå på salg, og på alle varer under 500 kroner er det «ta tre, betal for to». Dette kan du ikke gå glipp av.

    Villmarksbutikken på Jessheim kjører nå et stort lagersalg med inntil 60 prosent avslag på en rekke fiskeartikler. Stenger, sneller, jigger og bekledning er blant godbitene som kan bli dine for en rimelig penge.

    Hos Skitt Fiske er det Oktoberfest med inntil 60 prosent avslag på mange varer, inkludert mye nytt. Den samme butikken kjører også 20 prosent på alt av flueutstyr, så her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

    Også Best Fiske drar på med Oktoberfest, med inntil 56 prosent avslag på en lang rekke stenger, sneller og tilbehør. Ta en kikk på listen her.

    Se ellers nettsidene til Gero Sportsfiske og M&M Fritid og Fiske for gode høstkupp på alt du trenger til fisketuren.

    869 kilometer med strand genererte 377 tonn avfall

    Strandrydderapporten for 2016 er nå offentliggjort, og det er ikke småtterier de tusenvis av frivillige ryddemannskapene har plukket opp langs strendene våre.

    Av: Endre Hopland

    – For sjette år på rad har tusenvis av frivillige over hele Norge gjort en formidabel innsats for miljøet gjennom rydding av strender og havbunn, både langs kysten og i innlandet. 2016 er nok et rekordår for strandrydding her til lands, og vi gratulerer Norges frivillige ryddere og takker for innsatsen, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbransen.

    I 2016 har frivillige gjennomført hele 1364 ryddeaksjoner i Norge, og ryddet tilsammen 869 kilometer med strandlinje. Dette har resultert i utrolige 377 tonn marint avfall. Avfallet kommer fra mange hold, men at vi alle har et felles ansvar for å prøve å gjøre noe med problemet, bør være i bakhodet på alle som ferdes i naturen, og da spesielt langs kysten. Ta derfor med deg alt avfallet ditt når du er ute på tur. Det bør ikke være noen heksekunst å få til.

    – Antallet ryddeaksjoner har økt med hele 60 prosent sammenliknet med fjoråret, og antallet meter med ryddet strand har økt med 43 prosent. Vi har også samlet inn 50 prosent mer avfall enn i 2015, sier Guldbransen.

    Uidentifiserbare plastbiter topper fortsatt funnlisten. Andre gjengangere på topp ti-listen er tau, drikkeflasker, isopor, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips.

    – Personlig forbruk og fiskeri- og havbruksnæringen, inkludert fritidsfiske, antas å være hovedkildene til avfallet våre frivillige samler inn, men også sanitæravfall og bygg-, anlegg- og industrivirksomhet er betydelige kilder, sier Guldbransen.

    Du kan lese hele Strandrydderapporten for 2016 her:

    Laksefiske med lykt og håv (Hooked+)

    Hver eneste høst går ildsjelene i Lonevåg Sportsfiskarlag på Osterøy manngard opp Loneelva, utstyrt med hodelykter og store håver. Fremtiden til den spesielle laksestammen som lever her er ikke noe det tas lett på.

    Av: Endre Hopland

    Mørket er i ferd med å senke seg over Nord-Europas største innlandsøy i det fire karer ikledd vadere trakker ut i Loneelva. Vannstanden er rekordlav til slutten av oktober å være, en naturlig konsekvens av den unormalt flotte høsten Vestlandet har vært velsignet med i 2016. Nesten fire uker uten en regndråpe er bra uansett hvor i Norge en befinner seg, men like utenfor Bergen er det nærmest sensasjonelt. Forholdene er ideelle for å fange laks med håv.

    Loneelva er åpen for tradisjonelt fiske fra 15. juni til 15. september. I ukene etter at fredningen trer i kraft, er det ildsjelene i sportsfiskerlaget og elveeierlaget som inntar elven. Det viktige stamfisket foregår primært med fluestang, men sent på året blir det også en tur eller to med hodelykt og håv. Laksestammen i elven har helt spesielle gener, og disse er det viktig å bevare. En del fisk gyter selvsagt på elven også, men siden en aldri kan helgardere seg mot ytre farer som silosaft, tørke, oksygenmangel og lignende, er klekkeriet som ligger like ved elvebredden en veldig viktig del av forvaltningen. Den menneskelige assistansen garanterer nemlig at elvens beboere får ført slekten videre.

    Det går ikke mange sekundene før karene i elven oppdager den første laksen. Dessverre stikker denne ut i den eneste djuphølen i området, og med dette også i sikkerhet for de store håvene. Det blir elvegyting på den fruen i år.

    Ferden går videre oppover elven, og det er mye sjøørret å se. Flere av disse er også flotte eksemplarer på oppunder to kilo. Laksen glimrer derimot med sitt fravær, men den erfarne stamfiskegjengen stresser ikke av den grunn. De vet at det står noen fine eksemplarer i kulpene noen hundre meter lenger oppe.

    – Elven produserer enormt mye sjøørret, men det er klart mest fisk mellom en halv og en kilo. De over to er sjeldnere. Laksen ligger gjerne på fire-fem kilo, men det går en god del større fisk her, også. Vi har flere på syv-åtte kilo gående i karene på klekkeriet nå, forteller Edvard Mikkelsen, klekkeribestyrer og styreformann i elveutvalget, mens vi trakker oppover elven.

    Denne formen for stamfiske handler om samarbeid, og utenom karene som går ute i vannet, er det også med et par mann oppe på elvebredden. Disse assisterer med lys og flere sett øyne, men har også ansvaret for å frakte fisken som fanges ned igjen til klekkeriet så kjapt som mulig. Transporten skjer i bil, med fisken plassert i store melkespann med vann i.

    stamfiske-i-loneelva-4
    STAMFISKE: Manngarden i Loneelva på jakt etter gytelaks sent i oktober. (Foto: Endre Hopland)

    Rundt en sving åpenbarer et fint elvestrekke seg. Sjøørreten dominerer her også, men langs bunnen står også noen større fisker med svart rygg. Den første laksen er i melkespannet nokså kjapt, og like etter får Reidar Staalesen fisk nummer to i håven, en flott hunnfisk på rundt fem kilo.

    – Det er en fantastisk følelse, sier Staalesen, som brenner for alt som har med laks- og sjøørret å gjøre i hjemfylket sitt, og elsker å ta del i stamfisket i Loneelva.

    Oppe på elvebredden kommer John Olav Myking ilende til med melkespannet, og ikke lenge etter er to gyteklare Lone-lakser ute på sin aller første biltur noen gang.

    Nede i klekkeriet venter Dagfinn Revheim med merkeutstyr og konvolutter for skjellprøver. Revheim er en av de virkelige veteranene i laget, og drev også klekkeriet inntil han pensjonerte seg for tre år siden. Pensjonstilværelsen er likevel et relativt begrep når det kommer til dugnadsarbeid i elven han er så glad i, så han er fremdeles med på det meste av stamfiskearbeidet.

    – Vi har rundt 30 fisker gående i karene nå, og vi begynner ikke med stryking før vi har fått tilbakemelding på skjellprøvene vi har sendt til Veterinærinstituttet. Det er nemlig bare Lone-fisken som skal strykes. Eventuelle feilvandrere og oppdrettsfisker må lukes ut, sier han til Hooked.

    Laksen fra Loneelva har som nevnt en meget spesiell genetikk. Den er vanligvis enkel å kjenne igjen bare på utseende, da fiskene nesten alltid er relativt langstrakte og slanke i figuren. Det er likevel genetikken, eller kanskje også tilpasningsdyktigheten, som gjør stammen til noe helt utenom det vanlige i norsk standard.

    – Lone-laksen er ekstremt hardfør. Tidligere hadde vi et sikkerhetssystem for elven, der vi hadde Lone-fisk gående inne i Eidfjord i tilfelle noe skulle skje med elven. Fisken vår var den eneste som tålte en hel sommermåned med tørke og lite og oksygenfattig vann. Fisken fra de andre stammene døde under påkjenningene, forteller Revheim.

    stamfiske-i-loneelva-12
    MERKING: Edvard Mikkelsen (t.v.) og Dagfinn Revheim måler, merker og tar skjellprøve av all stamfisken. (Foto: Endre Hopland)

    Sammen med Mikkelsen og Myking tar han skjellprøver, måler og merker de nyankomne laksene. Prøvene skal nordover til Trondheim for analyse, men akkurat disse fiskene er karene helt sikre på hører hjemme i Loneelva.

    – Det er ytterst få oppdrettsfisker som tas i loneelva. En og annen Vosso-fisk svømmer feil, men i år har jeg bare hørt om en oppdretter. For en del år siden kom det opp mye rømt regnbueørret om vinteren, men da fikk vi kjapt tillatelse til å ta disse ut av elven, sier Revheim til Hooked.

    I løpet av kvelden kommer ytterligere noen fisker inn til klekkeriet, og alt av prøver, måling og merking blir gjennomført på sedvanlig vis. Loneelva er ikke noen stor elv, men likevel en vakker perle med egen laksestamme og mange engasjerte mennesker som bryr seg.

    Se flere bilder fra stamfisket her:

    Selve strykingen skjer først om noen uker, med veterinær representert. Til våren skal et sted mellom 30 000 og 80 000 yngel settes tilbake i elven, igjen.

    – Dette er store tall, men det må til. Det finnes nemlig mange farer for en liten fisk, og det er faktisk bare en eneste prosent av yngelen som overlever. Disse kommer tilbake igjen, og vi har flere tredje- og fjerdegangsgytere registrert i arkivene våre, forteller Revheim.

    Strykingen av fisken som blir funnet verdig, skjer i løpet av november. Hooked kommer til å være flue på veggen også under denne prosessen, så følg med videre…

    Nesten 18 000 laks ble satt tilbake igjen

    KJEMPE: Denne flotte Lædals-laksen ble tatt i 2016-sesongen, men jevnt over tas det mye mindre laks nå enn for 30 år siden.

    Årets laksesesong havner akkurat på tiårsgjennomsnittet, viser en foreløpig oppsummering fra organisasjonen Norske Lakseelver. Nesten 18 000 av vel 67 000 fangede laks ble satt tilbake igjen.

    Av: Endre Hopland

    – Tallene er basert på innrapporteringer fra 44 sentrale, norske lakseelver, og vi ser alt fra gledelige halvannen ganger økning i Daleelva i Vaksdal, til en halvering av fangsten i Otra i Kristiansand. Det er viktig å understreke at tallene er en foreløpig oppsummering som gjelder antall fangede laks, ettersom dette gir et riktigere bilde av sportsfiskeopplevelsene enn en samlet vekt. Fangsten sammenlignes med snittet for de siste ti årene, skriver Norske Lakseelver i en pressemelding.

    Fangsten fra de overnevnte 44 elvene, representerer rundt 57 prosent av den norske totalfangsten i 2016. Av en samlet elvefangst på 67 334 laks i de aktuelle elvene, ble 17  958 fisker satt tilbake igjen. Dette representerer 27 prosent av totalfangsten.

    Blant de største, positive overraskelsene trekker organisasjonen frem Numedalslågen, med en oppgang på hele 76 prosent.

    – Dette er et stort vassdrag, og med totalt 4600 laks landet, var det mange som fikk flotte fiskeopplevelser på Østlandet i sommer. Den nærliggende Drammenselva hadde imidlertid en nedgang på 36 prosent, heter det i pressemeldingen.

    Les også: Laksefiske med lykt og håv (HOOKED+)

    Også Surna i Møre og Romsdal, Årøyelva i Sogn og Fjordane, Beiarn i Nordland og Lærdalselvi i Sogn og Fjordane hadde gledelige oppturer i år. Namsen i Nord-Trøndelag, som opplevde et godt innsig av storlaks tidlig på sommeren, havnet imidlertid akkurat på tiårsgjennomsnittet. Av andre kjente trøndelagselver, landet både Orkla, Gaula og Skauga et stykke under snittet.

    – Sesongen begynte med et bra innsig av storlaks, noe som førte til jubelrop fra fiskerne i mange elver, men smålaksen som kommer seinere på sommeren, har uteblitt eller vært direkte fraværende mange steder. Dette er bekymringsverdig, og vi avventer forskernes forklaring, sier fagansvarlig i Norske Lakseelver, Erik Sterud.

    I Finnmark ble det meldt om stort innsig av laks i slutten av juni, og sjølaksefiskerne meldte om gode fangster i garn og not. Fordelingen i elvene har likevel vært veldig forskjellig. Både Neiden, Repparfjordelva og Børselv havnet godt under gjennomsnittet, mens Kongsfjordelva, Langfjordelva og Syltefjordelva leverte meget bra.

    – Lakselva i Porsanger, som kunne skilte med årets største laks på 24,5 kilo, hadde en sesong akkurat på gjennomsnittet. I rene tall betyr dette 1414 flotte lakseopplevelser i denne fantastiske elven, forteller Sterud.

    Les også: Jenny (18) tok storlaksen helt på egenhånd

    I fjor forutsa Norske Lakseelver at det kom til å bli et storlaksår i 2016. Dette var basert på tall som viste at 2013-årgangen av laks som gikk ut i havet så ut til å være sterk. Med mye smålaks tilbake i 2014, samt mye mellomlaks i 2015, lå alt til rette for at den siste tredjedelen av 2013-generasjonen skulle komme feit og fin tilbake i år.

    – Nappet det i Lærdalselva i år, var sannsynligheten formidable 58 prosent for at det var en laks over syv kilo i andre enden. I Lakseelva i Porsanger var det nesten 50/50 for at det skulle være en tungvekter som nappet. Det er imponerende, forteller Sterud.

    De offisielle fangsttallene for 2016-sesongen kommer fra Statistisk Sentralbyrå i januar neste år.