Som en sylfersk jeger opplever jeg at det gjelder det å komme over dørstokkmila og raskt finne jaktformer jeg lett kan komme i gang med. Etter en fantastisk start på jakthobbyen med en suksessrik sjøfugljakt var jeg sugen på mer. Og mer ble det – nærmere bestemt revejakt.

Av Bernt Nor

Denne gangen har jeg invitert meg selv med på revejakt sammen med en fiskebekjent som også er ivrig jeger, Vidar Nysæter.
Som noen kanskje husker var min forrige, og aller første jakt, sjøfugljakt i Sandefjordtraktene. En tur som ble suksess på mange måter og ga meg mersmak på å komme i gang med flere jaktaktiviteter denne høsten.

Gluggjakt etter rev

Etter en liten runde på telefon med Vidar og påfølgende chat, så er saken klar. Det blir gluggjakt etter rev en liten halvtimes kjøring unna Strømmen, der jeg bor.

Så en stjerneklar fredagskveld sent i oktober møtes vi for å kjøre ut til den lille bua med utsikt nedover vestre del av jordet til den bonden Vidar kjenner. Her har Vidar og kompanjongen satt opp en liten bu med litt isolering, en gassovn og to stykk glugger. På ytterveggen henger et lys som strekker seg drøye 130 meter nedover jordet.
For komfortens skyld er bua også innredet med et par stoler med pledd og regnsdyrsskinn som gjør bua levelig også i beinkalde vintermåneder. Så koselig er det faktisk at noen mus har sett sitt snitt til å flytte inn i veggene. Da har man iallefall noe å høre på når man sitter der og visker. Eller man kan se på telefon med et luggende 4G nett.

Jeg blir plassert i høyre glugge, får instruksjoner og veiledning. Det er visstnok jeg som skal skyte sier Vidar og setter opp anlegget. Jeg minner han på at det er noen år siden sist jeg skøyt med rifle og fint kan ta annenpilot nå denne første gangen. Men det kommer ikke på tale. Han har visstnok endel meldinger å sende og er kaffetørst så det er bare å gjøre seg klar sier han. Jeg tørrtrener litt med anlegg og kikkertsikte, noe jeg aldri før har skutt med annet enn i Counter Strike. Kjenner pulsen kommer, men jeg føler meg både trygg og klar. Jeg skyter uansett ikke om jeg ikke er 100% sikker.

På veien til bua har vi proviantert litt energidrikke for et tilskudd av koffein. Det kan bli seint på gluggjakt etter rev, og for én som ikke drikker kaffe til annet enn Galliano, kan øyelokka bli fryktelig tunge utover natta så et substitutt må være med. En termos med solbærtoddy er også parat, samt et par pakker nudler og en pose nøttemiks. Vidar lurer på om jeg har med litt sprøtt potetgull også, for å sikre lyden ut av bua. Skal huske det til neste gang!

Så sitter vi der i mørket, med kravlende mus i veggene og visker mens vi surfer på et halvdårlig inntak. For visking blir det under gluggjakt etter rev. Både Vidar og undertegnede er ikke kjent for å ha de laveste stemmene så dette kan bli spennende! I allfefall for min del blir det litt anstrengt visking før jeg finner et lydnivå som forhåpentligvis ikke bærer for langt og skremmer reven før den kommer på skuddhold. Jeg er ladet, klar og speider i tussmørket langs kanten av jordet etter rare skygger, et par lysende øyne eller andre ting som ikke hører hjemme.

Åtejakt på rev

For vår del er utstyret en blanding av litt varme klær, litt varmt å drikke og noe å lett å bite i. Nudlene jeg har med blir vel spist kun om det blir fryktelig seint, men jeg liker å vite at jeg har med litt næring om sulten begynner å irritere meg.

Våpenet er det Vidar som står for. Tikka T3 kal 22-250 med en Zeizz Victory HT 3-12-56.

Under åtejakt på rev så benyttes logisk nok et åte for å lokke til seg reven til en fast plass. Revene kommer da listende ut av skogbrynet og mot åteplassen for å forskyne seg. Jeg veit fint lite om hva som er det beste åte, men jeg registrerer at folk bruker alt fra roadkills, til blandinger med kjøtt og hemmelige ingredienser.

Så er det bare å vente, speide og holde øya oppe og fokusere på oppgaven. Viskinga går fint og etterhvert som jeg blir varm i trøya setter jeg på en lydbok i høyre øre, men jeg prøver å holde synet unna mobilen. Delvis for å bevare litt av nattsynet, men også for å ha øya på riktig plass i terrenget. Men som internettavhengig er det lettere sagt enn gjort. Timene går og gjespinga tiltar. Jeg er nok den som gaper verst og klokka har ikke rundet midnatt engang. Typisk! Men banna bein, jeg skal holde meg i skinnet.

Så etter drøye 4 timer i bua ber jeg Vidar ta kameraet for å ta et bilde av meg med glugga som motiv. Sånn for i det minste å ha noen bilder for arkivet.
Mens han står der å fikler med et par shots har jeg posituren fremover, øya speidende nedover jordet og pipa ut.

Vent nå litt, kom det ikke en skygge farende inn fra høyre litt nedi gropa der? Jeg myser og fokuserer mens jeg kjenner pulsen stiger. Hjertet hamrer mens jeg får øye på reven som lusker bortover jordet og jeg visker ivrig «Der er’n! Han kommer inn fra høyre!». Jeg legger opp rifla og får montert anlegget rimelig raskt og finner reven i kikkersiktet. Reven er medgjørlig og har faktisk stoppet litt opp i nærmest perfekt profil, men med ansiktet rettet 90 grader mot bua der vi sitter. Har jeg skremt den? Rekker jeg dette eller piler den av gårde i neste nanosekund? Med høy puls sikter jeg meg kjapt inn rett over fremste labb hvor de vitale delene er. Jeg føler jeg har kontroll og presser forsiktig inn avtrekkeren.

Skuddet går, røyken står og pulsen fyker i været.
«Den gikk rett ned!» konstaterer Vidar med et smil og klapp på skulder’n. Jeg føler en stor lettelse og samtidig sitter jeg med en følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Faktum er at jeg har skutt min første rev. Og med det mitt første pattedyr. Jeg kjenner også stolthet men ikke minst ærbødighet.

Meterne ned fra bua til den felte reven blir en litt rar etappe med mye sitring i kroppen. Vidar er først fremme og jeg kommer etter mens han stryker pelsen og undersøker kjønn, alder og litt overflatisk helsetilstand.

Det er en hunnrev, passe stor. Betennelse under begge øyelokk og endel dårlige tenner viser Vidar.

Bildegalleri – Revejakt – Gluggjakt – Åtejakt

Revejakt - Gluggjakt - Åtejakt

1 of 4

Min første revejakt er kronet med suksess. Det er faktum og jeg er heldig som får bli med en kunnskapsrik ledsager som legger alt til rette for at jeg skal få en flott start på min nye hobby. Det kjenner jeg en stor takknemlighet for og unner flere en slik mulighet. Om jeg en gang blir like erfaren skal også jeg gjøre mitt ytterste for å bistå de som ønsker.

Jeg har fått en minne for livet og er i starten av min jakthobby, dette blir utrolig spennende og jeg gleder meg til alle opp og nedturer som venter der ute.

Hva nå? tenkte jeg. Tidligere i vinter ble jeg ferdig med jegerprøven og hele sommeren har jeg sett frem til høsten med stor spenning. Om det skulle bli rypejakt, sjøfugljakt, skogsfugljakt eller noe annet var enda uvisst.

Av Bernt Nor

Den varme delen av året har gått unna i rekordfart med masse spennende fiske og fjellturer, men så var det dette å komme i gang med jakt da. Hvordan skulle jeg få til dette?

Nå er det jo heldigvis slik at mange fiskere også jakter, og fiskere kjenner jeg jo endel av kan man si. Så selv om jeg ikke er født med jegere i nærboende familie ei heller omgåes dedikerte fangstfolk så burde det la seg gjøre å komme inn i et eller flere miljøer.
Dette er nok bøygen for de fleste nye jegere som ikke har et etablert jeger-nettverk rundt seg, og her tror jeg mange rett og slett ikke kommer over dørstokken. Men det får jeg skrive mer om en annen gang.

Under Camp Villmark på Lillestrøm i April så traff jeg på Tron Vanvik. Bror til en fiskekamerat som også viser seg å være en ivrig jeger når det er sesong for slikt. Frekk som jeg er inviterte jeg meg selv til en-eller-jakt-til-høsten og lovte å minne han på det når sesongen nærmet seg.

Som sagt som gjort. Litt over sommerferien begynte jeg prosessen med innkjøp av hagle og jeg startet også med skytetrening for å ikke gjøre meg til fullstendig latter når jeg først skulle få bli med ut på sjøfugljakt.

I september følte jeg at fundamentet var sånn såpass på plass, fikk pipestemme og basunerte til Tron «JEG ER KLAR!»

Nå er det starten av sjøfugljakta og jeg befinner meg i en båt på vei til en liten holme i skjærgården utenfor Sandfjord. Jeg skal endelig få være med på min første sjøfulgjakt. Spenningen stiger! Tron og Jørn har vært der åpningsnatta sammen med et par andre kompiser, som nå bytter plass med undertegnede. Fangst har det og blitt på dem alle sammen og trua var stor også for påfølgende dag. «Vi skal flytte oss ut på en annen holme nå, har steintrua» sier Tron. Så begynte prosessen med å flytte en båt full av lokkefugl, matkasser, 1 jolle, 1 kajakk, feltsenger og andre bekvemmeligheter. Det er visst ikke småtterier som skal være med på tur når Tron drar i spakene!

Men vi får rigget oss til ytterst på holmen, med retning mot havet slik at vi får med oss morgen- og kveldstrekket. Og selvsagt eventuelle slengere som virrer rundt inne i skjærgården.
Lokkefuglene dupper i vannet og så er det å sette seg ned å vente.

Kvelden viser seg å være treg rent trekkmessig. Men Trond og Jørn lykkes likevel å få ned hver sin ærfugl før mørket siger på. Andre smell i skjærgården vitner om flere jegere som er ute åpningshelgen og setter pris på holmene som Telemark, Vestfold og Aust-Agder har frigitt til jakt.
Et genialt tiltak må jeg si, som gir forutsigbarhet, trygghet og mulighet for alle å kunne jakte sjøfugl i harmoni med andre brukere i skjærgården.

Så var det fangsten da. Jeg har aldri spist sjøfugl før og er spent på hvordan dette smaker. Har hørt rykter om varianter av «verdens beste mat» til «kan smake tran». Sånn himmel og helvete dette altså? Men for en aroma som stiger opp når Trond rapper krydderboksen og freser hvitløk i smøret og bruner ærfuglbryst på propanbrenner’n. Det lukter himmelsk og ser enda bedre ut!

Det kan da vitterlig ikke være noe som er bedre enn selvfanget mat fortært utendørs, enten det er fisk eller fugl?! Tid for finne ut hvor landet ligger… Det smaker altså helt vanvittig godt! Selv uten tilbehør, kun et rent bryst med herlig omtanke for krydder, gir meg en smaksopplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Og med disse smakene, rundt et knitrende bål og hyggelig stemning gjør vi oss klare for en natts søvn under en stjerneklar himmel.

Morgenfugl
Vi er oppe før fugla fiser når Tron forteller at fuglene trekker inn fra havet om morgningen og da må vi være på plass. Pliktoppfyllende som jeg er drar jeg på meg kamooverdelen og tar stilling bak veggen og venter, Jørn tar opp telefonen og tar den vanlige runden på nettet.
Men ting skal gå betydelig kjappere enn i går kveld. Innen den neste halvtimen lander en enslig ærfugl hunn rett venstre blant lokkefuglene, Tron ber meg om å skyte og jeg lystrer etter beste evne. Hadde en hagle-instruktør sett meg under denne forestillingen hadde jeg vel fått stryk for både anlegg, peking og sikting (!). Fakta er at jeg er skjelven og redd for å miste sjansen. Jeg har så lyst til å lykkes og ting baller seg litt til. Heldigvis var fuglen av det medgjørlige slaget og har ikke oppdaget den nervøse jyplingen fra Strømmen hvis puls nå er i hundre. Det smeller til og vannspruten vitner om at skuddet er bittelitt under, men fortsatt treff. Jeg sender raskt avgårde skudd nummer to og fuglen er død. Mitt livs første jakt og mitt livs første jaktfangst. Er det mulig?!

Bildegalleri – Sjøfugljakt

Sjøfugljakt

1 of 9

Hekta på jakt
Glem alder, kotyme og maske. Mestringsfølelsen brer om seg og jeg blir varm, yr og meget glad. Ser ut som 6-åringen hjemme som har knekt en kode på skolen. Jeg er takknemmelig for fangsten, og muligheten for å kunne høste av naturen gjør meg ærbødig. Samtidig setter jeg også så ufattelig pris på muligheten til å få være med erfarne folk som ønsker å dele av sin kunnskap. En livsshendelse rett og slett.

Men helt over er det jo ikke. Senere blir det bom på en skarv, jeg antar bak, mens Jørn får seg en laksand. Utover det er det ikke mange skuddsjanser vi får og fra lyden i skjærgården å høre er det ikke mange andre jegere som får skutt mye heller. Vi starter arbeidet med å pakke sammen og komme oss hjem, en opplevelse rikere.

Dette er en slik tur, med sterke øyeblikk som jeg vet jeg aldri kommer til å glemme. Tusen takk!

For å jakte er det et par vesentlige ting som må være på plass. Et verktøy man liksom ikke kommer unna er våpen. For min del er det småviltjakt jeg starter med og da er spørsmålet; hva slags hagle for nybegynnere? Valg av hagle burde vel i utgangspunktet være enkelt, men hvor legger jeg lista?

Av Bernt Nor

Google is your friend.

Det er sant! Men verdens største søkemotor kan også forvirre og i verste fall mislede deg. Men allikevel er det inngangsport for oss som er primært digitale eller under 30 år. Så jeg leser endel om det å kjøpe min første hagle på diverse forum, blogger og ulike Facebookgrupper. Valg av hagle er ikke lett og svarene spriker tildels, det samme gjør hjertet. Men det er også endel fellestrekk i alle svarene.

Argumenter for valg av hagle

Litt sånn enkelt skriver internetz : «Har du ræva full av penger, kjøp til du blør. (…) Kvalitetsvåpen holder seg godt i bruktverdi». Prisene begynner på 20.000 og oppover til et middels huslån. Mange sverger til å «starte med en rimelig hagle», som tåler en støyt slik at du faktisk får testet om du liker å jakte før du kjøper noe dyrt. Også et godt poeng.

Et annet og kanskje det beste argumentet som tiltaler meg, for den som har trua på å fortsette med jakt, er ; «Velg en hagle som er tilpasset deg». Det sørger for at jegern får riktig anlegg og siktelinje. Som igjen burde ha endel å si om på treff med hagla. Men valg av en slik hagle gjør jo selvsagt også noe med prisen.

Norge er et lite land

Så et lite sidespor, men noe som skal vise seg å ha stor betydning for at jeg i hele tatt sitter å skriver på en jaktartikkel. Ha tålmodighet med denne lille avsporingen;
Min kusine Gitte har en sønn på 19 år, Jørgen Engen, som etter ryktene å dømme er en smule interessert i skyting. Og for en som ikke har holdt i en hagle siden førstegangstjenesten på Grense Jakobselv på slutten av nitti-tallet, så er jo dette godt nytt! Jeg inviterer Jørgen på avslutningsfiske i Holselva på tampen av august sånn at vi får blitt litt bedre kjent. Trengte forresten en ekstra kameramann til turen, så det passet utmerket ;D

Nordisk mester i Skeet

Nå viser det seg av Jørgen er Nordisk Mester (Junior) i Skeet. I så måte kan han bittelitt om leirdueskyting, og i tillegg jobber han på Løvenskiold Skytebane. Sammen legger vi en plan om verdensherredømme, nedskalerer den og ender på noe halv-realistisk et par dager senere. Jeg blir helt salig jeg, snakk om flying start!
Etter en fantastisk tur i Holselva med selveste Trond Andersson, går det ikke mange dagene før jeg og Jørgen står på skytebanen og tar det elementære. Fytterakkern så gøy! Jørgen kommer også med noen gode råd vedrørende hagle for nybegynnere.

Valg av hagle for nybegynnere er ikke bare lett!

Tidlig i september skjønner jeg at jeg må sette opp dampen i innkjøp av en hagle om jeg skal få tid til litt mer skytetrening og noen jaktdager. Men før jeg bestemmer meg tar jeg turen innom Villmarksbutikken. Ikke helt ukjent butikk for oss som frekventerer med fiske.

Og det viser seg at man får de samme rådene i butikken som på internetz. Jeg kan bruke et huslån på en spesialtilpasset hagle, et par titusener på en børse jeg har resten av livet eller kjøpe noe skikkelig billig men driftssikkert mens jeg sjekker ut om jakta er noe for meg.

Oddvar Henriksen og undertegnede har tilbringet mange timer med fisking i båt under innspilling av bl.a. den populære serien Battle of Glomma. Han har et forslag, «Kjøp en rimelig Star Baikal kaliber 12 den tåler en trøkk og er fin børse i første fase. Blir du hekta, så tar vi en ny prat». Lommeboka var ikke proppfull og banken ville vel slått ned på en søknad om hagle til en verdi med en tomannsbolig. Så da ble det slik!

Mitt valg av hagle ble altså en Star Baikal «12.

Den har jeg vært på skytebanen med og blitt kjent med. Jeg treffer mer enn jeg bommer og jeg blir bedre for hver eneste gang. Samme børse felte en ærfugl på min første sjøfugljakt noen sinne, så den er verdt hver krone 🙂 Nå er det tørrtrening hjemme, med å montere børsa og få dette inn i muskelminnet. En øvelse som bare tar tid. Mer om skytetrening, våpensøknad og det geniale kameraet ShotKam litt senere.

Men fysj så gøy! At ingen har fått opp øya mine for dette før er rett og slett en skandale.

Hagle for nybegynnere – Valg av hagle – Star Baikal

Hagle for nybegynnere - Valg av hagle - Star Baikal

1 of 9

Tidligere i vinter fikk jeg endelig tatt meg tid til å gjennomføre jegerprøven, noe jeg har gått å kvernet på i mange år. Som de fleste vet kreves det i motsetning til fisking, en tillatelse for å utøve jakt. Det er et pensum, samt en praktisk skyteøvelse som ender i en elektronisk prøve. Består du denne, skal staten ha betalt jegeravgiften og da kan du utøve jakt det året.

Av Bernt Nor

Første gang jeg startet på jegerprøvekurs var på slutten av 90-tallet jobbet da jeg for IT giganten Compaq (senere HP). Der var det en liten gjeng IT konsulenter som startet på jegerprøven og jeg hang meg på. Men etter å ha pugget ender til den store gullmedaljen slutta jeg når jeg fikk se store brunsorte elgøyne avspilt på en trofast VHS-maskin. Å ta livet av en elg var noe jeg som tenåring ikke helt så for meg å gjøre, samt at alle andre på kurset var jo hauggamle! Det fikk bli med fisking tenke jeg.

Men nå har jeg selv runda magiske førr og om det er midtlivskrise veit ikke jeg, uansett børstet jeg støv av jegerplanene for en stund tilbake og ringte Flemming Wilberg på XXL Adventure. De arrangerer jegerprøven sammen med Østmarka Jeger- og Fisk. En liten måned senere var jeg og 25 andre spente sjeler i XXLs lokaler på Alnabru i Oslo. Det var et par uker intensivkurs med selvstudier og foredrag, med praktisk skyting på Løvenskiold Skytebane ved Røa.

Jeg prøvde også et par av jegerprøve-appene som en terping til prøven. Det kan jeg anbefale videre! Meget nyttig og lærerikt. Men det må jo sies at slike prøver uansett om det er jakt, IT, juss eller annet – bærer preg av mye pugging. Og mye stoff går fort glemt om man ikke holder det ved like, noe som ikke er lett for en som nettopp starter i gamet.

Noen uker etter kurset var ferdig, blei vi slusa igjennom jegerprøven og voila ut kom en sylfersk jeger!

Bestått jegerprøven, voila!

Så starter prosessen med å finne en passende jegerforening, knytte kontakter, skaffe våpen, trene på skyting og komme seg ut på jakt. Jeg nyter hvert øyeblikk og suger til meg all informasjon underveis. Samtidig ser jeg tydelig hvor mye enklere endel ting kan gjøres sett i form av informasjoninnhenting og oppslagsverk. Så den kreative prosessen for jaktsatsningen på Hooked er farlig fort i gang.

Nature – beware!