Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Productions sin filmserie Jakten på sjøørreten har nå kommet til episode fem. Denne bærer navnet Vinterstemning. Gikk du glipp av fjerde, tredje, andre eller første episode, har du mye godt sjøørretstoff å kose deg med akkurat nå. God fornøyelse!
Stor flueørret og en enda større overraskelse
De matglade fiskerne i Tor og Thor ligger ikke på latsiden, selv om ørretsesongen er på hell og vel så det. I deres siste film fiskes det i både øst og vest samtidig, og overraskelsene står i kø. Enjoy!
Fiskeguden fikk blankt avslag hos Fylkesmannen
Fylkesmannen i Vestfold har ikke mye troen på fiskeguden, og har gitt en Sande-mann som har søkt om å få opprette et nytt trossamfunn rundt den nevnte guddommeligheten, blankt avslag.
Av: Endre Hopland
– Fiskeguden kommer en eller annen gang til å skape død og fordervelse, mente mannen som ville opprette trossamfunnet «The Fish of All Fishes».
Fylkesmannens i Vestfold tok søknaden med godt humør, og forfattet et avslagsdokument av den sjeldent muntre sorten.
– Det er enkelte skjær i sjøen som må forseres før en søknad om registrering av nytt trossamfunn kan tas for god fisk. Etter å ha trålet søknaden og vedtektene, vil vi hevde at søker har tatt seg vann over hodet, heter det i svaret fra Fylkesmannen.
Det var NRK som først omtalte den heller spesielle søknaden, der det blant annet blir hevdet at fiskeguden vil anbefale oss alle om å gjøre som vi ønsker frem til dommedag, før alle overlevende mennesker vil bli gjort til slaver.
– Troende vil kunne svømme fritt i noen av fiskegudens innsjøer, heter det i søknaden fra Sande-mannen.
Saksbehandler på juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Vestfold, Pernille Gjertsen Moss, bekrefter overfor NRK at de hadde en morsom dag på kontoret da de besvarte denne søknaden.
– Jeg skal ikke ha æren for ordlyden, det var lagarbeid i avdelingen, og vi hadde det moro. Vi skal selvfølgelig ta henvendelser seriøst, men akkurat i denne saken tviler jeg på at det var seriøst ment, ler hun.
Fra tid til annen dukker det opp søknader om å registrere nye trossamfunn i Norge.
– Det er to stykker som tidligere har pekt seg ut, «Gummiandkirken» og «Holy smoke». Begge fikk avslag, forteller Gjertsen Moss.
Drømmen om Panama
Etter flere år med lengsel etter stor og sterk fisk i tropiske farvann, skulle drømmen endelig bli en realitet. Guttegjengen skulle på tur til Panama for å fiske, hovedsakelig fra kajakk.
Av: Dan André Aarsvold
Vi hadde trålt internett for steder å reise, kjøpt poppere, stickbaits og jigger for tusenvis av kroner, og for hver dag som gikk nærmet vi oss avreise til den ultimate destinasjonen: Wild Coast i Panama!
Dette er kanskje et av de mest artsrike farvannene i verden, og ikke minst et drømmereisemål for mangfoldige sportsfiskere. Stedet hvor stor fisk blir spist av enda større fisk!
Vi reiste med fly fra Oslo til Frankfurt, og så direkte til Panama. Her hadde vi først en liten uke med akklimatisering i Panama City, der vi fikk lagt inn en kjapp fisketur i Panamakanalen. Her fikk vi hovedsakelig fisket etter Peacock Bass, men det dukket også opp en Tiger Fish på undertegnede. Ikke noen monsterfisk å spore, men alt i alt et mye bedre alternativ enn storbyliv og shopping.
Etter et par dager med byliv og tråling av fleste takkel-shopene i byen, begynte bankkontiene å bli slunkne, og det var på tide å komme seg videre til siste stopp på reisen. Campen vi skulle bo på var per definisjon i ødemarken, to timer i ca. 20 knop fra nærmeste by, som da var Pedasi. Den neste uken skulle vi bo på stranden på campen til Pascal Artieda som driver Panama Kayak Adventure. Her bodde vi i Bungalower, tett i tett med Panamas jungel dyre- og insektsliv.
For å nevne noe, klatrende trekrabber, kakerlakker og selvlysende edderkopper. Til tross for at vi bodde i ødemarken, hadde Pascal gjort en god jobb med å få litt strøm på campen med solcellepanel, og innlagt vann fra nærmeste bekk. I kombinasjon med utedo, hadde vi dermed det vi trengte. Til å bo i jungelen var det ganske luksuriøst.
En typisk dag startet med frokost da solen stod opp. Da fikk vi servert egg og bacon, omelett eller andre godsaker disket sammen av vår eminente kokk og guide. Så var det å laste båten med utstyr, vann og mat, og så fisket vi i ca. fire timer, før vi spiste lunsj og hadde siesta på en eller annen øde strand eller øy. Her fikk vi også snorkle og utforske fritt på egenhånd om vi ønsket det.
Deretter fortsatte fisket i fire timer, tilbake til campen, laste av utstyr og spyle dette. Så var det en fantastisk middag laget av sjefen sjøl, enten selvfisket tropefisk, kylling, biff, krabbe og til og med pizza disket han opp med den ene kvelden. Snakk om multitalent av en guide!
Vi ankom campen på ettermiddagen. Da var det en tur ut i båt for å gjøre oss kjent med båten, få et lynkurs i popping og speedjigging. For en start vi fikk. Første fisk i båten var en Cubera Snapper. Ikke noen stor kar, kanskje tre kilo, men likevel en brutal liten krabat som bøyde 3X VMC-krokene.
Etter dette smalt det på en Yellowfin Tuna, etterfulgt av flere råsterke Jack Crevelle. Vi fisket i ca. to timer og hadde ti fisker i båten ganske raskt. Åtte av disse ble satt ut igjen. Tunfisken tok vi til kveldsmat, og vi måtte også ta den ene Crevellen da den blødde fra gjellene. Denne ble gitt til lokalbefolkningen som brukte den til middag. Blodfersk sashimi av selvfisket Yellowfin Tuna er bokstavelig talt det råeste jeg har spist. Fantastisk måltid!
Det var bare å glede seg til de påfølgende dagene. Da skulle vi fiske fra kajakker og forhåpentligvis oppnå målet med sledetur. Kajakkene vi fisket fra var Hobie Outbacks!
Resten av kvelden gikk for øvrig med på å bytte kroker til den groveste typen (4 og 5X-styrke) for å motstå det Stillehavet har å by på.
Etter en noe lang natt i Bungalowen, med mye småkryp, krabber og til og med en maursluker på døren til den ene i reisefølget, var det morgen og første dag med kajakkfiske. Vi kom oss utpå havet, ble kjørt med pangaen til destinasjon nummer en, og fikk kajakkene utpå. Det tok noen timer før vi fikk dreisen på popping fra kajakken, men etter hvert klarte Joachim å kroke å lande den første Jacken på turen, en fisk estimert il ca. 7-8 kilo. Fytti katta for en fight!
Disse fiskene tar først rett ut, fighter knallhardt med mangfoldige utras og når du endelig får de tett inntil kajakken ,får de fullstendig panikk og går rett nedover. En fantastisk sportsfisk, og den fisken vi fikk desidert mest av på turen. Målet om sledetur var allerede nådd for Joachim, og presset lå på oss andre.
Målet var altså en såkalt sledetur med kajakk i de tropiske farvannene, og de ble det til slutt flere av. Drømmeartene var Stor Cubera Snapper, Rooster og Yellowfin Tuna, helst fra kajakk og aller helst av det grove kaliberet. Etter at dagen var omme hadde vi alle heldigvis fått fisk, men vi oppdaget at fisket var mye mer labert i dag enn første dagen da vi fisket fra båt. Vi merket også på fysikken at denne fort kunne vært både fem og seks hakk bedre enn det den i realiteten var. Åtte timer i kajakk med popping og speedjigging krever sin mann, spesielt om man skal fiske effektivt.
Etter hvert som dagene gikk, ble artslistene utvidet og vi kunne notere oss Barracuda, Jack Crevelle, Pompano, Rainbow Runner, Yellowfin Tuna, Cubera Snapper, Bonito, Garfish, Blue og diverse andre bunnfisk. Mye spennende. En av turens desiderte høydepunkter for undertegnede var når en Greybar Grunt bet på. Vi visste ikke hva det var da, og hverken guiden eller lokalbefolkningen hadde sett denne før, så å være den første på campen som fikk en slik – og da på toppen av alt fra kajakk – var spennende for undertegnede.
Etter hvert fikk jeg sendt inn bilder til Sport Fishing Magazine, og den ble tatt med der i en spalte som går på å få identifisert sjeldne fangster.
En ting var det fantastiske fisket på stedet. En annen ting var den fantastiske naturen, og da kanskje spesielt det marine miljøet. Daglig kunne vi se hvalhai, havskilpadder og skater som rett og slett fløy over vannet, virkelig et majestetisk syn som dessverre var nesten umulig å fange på kamera. Rett og slett rå opplevelser.
Hvalhai filmet fra kajakken under vann:
Den dagen på campen som skulle bli den største og beste, var vi derimot ikke i kajakkene. Da var vi i båt, et godt stykke offshore, og det var da den kanskje villeste episoden i min sportsfiskerkarriere inntraff.
Målet var black marlin, og det skulle vise seg å bli fast fisk opptil flere ganger. Vi begynte fisket rolig med litt fiske etter bonito. Jeg fikk en liten en på ca. 1,5 kilo som var perfekt size til levende agn. Vi slapp den på haspelutstyr, og etter en gode 20 minutter smalt det til i stangen som det aldri før har gjort. Jeg fikk fristilt spolen slik at vi var sikre på at fisken ble kroket, og nå gikk det fort unna.
Jeg er sikker på at det forsvant 150 meter line fra haspelsnella i løpet av et par minutter. Og da skjedde det. Vi så en gigantisk Black Marlin hoppe opp bak båten, og med ca. 50 meter line igjen på snella, brøt det ut full panikk, og jeg må bare prøve å gjøre mitt beste i forhold til å gi fisken litt motstand. Dessverre gikk det som det måtte gå, og fisken slet av fortommen. Fisken ble estimert til ca. 200 pund – et flott eksemplar.
Etter en stund får vi kommet oss til hektene igjen, og vi rigger om til litt tyngre utstyr som er mer relevant i forhold til Marlin. Vi fisker opp en passelig agnfisk på 4-5 kilo, og sender denne ned i dypet. Etter 10 minutter smeller det på igjen, og jeg er sikker på at førsteutraset er på 400-500 meter. Thor Larsen, som var mannen som hadde vunnet loddtrekningen, ble utmattet i løpet av de fem første minuttene, og det kan jeg godt forstå. Stanga sto i full fleks i fem minutter, og vi måtte alle hjelpe til så han ikke skulle ryke på havet.
Etter det var det Joachim som tok over stafettpinnen. Fisken var en del roligere nå, og han kjørte den vel 10-15 minutters tid før han måtte gi seg, og jeg endelig skulle få ta over. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hold på, men kan si med sikkerhet at jeg også var utslitt etter 5-10 minutter.
Vi klarte likevel å få fisken opp til overflaten og ta i fortommen. Fisken var dermed offisielt landet, og vi kunne slippe jubelen løs. Når det er sagt så måtte vi fighte med den i 90 minutter til etterpå for å få den rolig nok til å frigjøre kroken. Rett og slett et eventyr fiskemessig!
Marlin-fighten i levende bilder:
Du kan lese mer om Dan André Aarsvold sine fiskerier på bloggen hans eller på Facebook-siden Mannenoghavet.
Geniale Deeper Pro+
Deeper Pro+ er et genialt verktøy de fleste fiskere vil ha nytte av på et eller annet tidspunkt, og det er det ganske mange grunner til.
Den Wifi-styrte Deeper Pro+, og den tilhørende applikasjonen, har alle forutsetninger for å bli fast inventar i mange fiskevesker og på mange smarttelefoner i lang tid fremover. Ekkoloddkulen Deeper fungerer nemlig ypperlig til sitt bruk, og funksjonaliteten har også blitt enda bedre etter hvert som nye versjoner har kommet på markedet.
Den originale Deeper Smart Fishfinder ble styrt via Bluetooth, og hadde en rekkevidde på 40 meter. Deeper Pro+ er Wifi-styrt, og har en rekkevidde på 100 meter. Det er heller ingen hemmelighet at Wifi jevnt over har et sterkere og mer stabilt signal enn Bluetooth.
Det som først og fremst gjør Deeper så bra, er at det er tilnærmet idiotsikkert i bruk. Etter at du har lastet ned applikasjonen på smarttelefonen eller paden din, er det nemlig bare å passe på at de to delene kulen består av er godt skrudd sammen. Når de er det, er det bare å få loddet i vannet, og så er du i gang. Det er ingen av/på-knapp. Deeper-kulen slår seg automatisk på når den kommer i kontakt med vann.
De fleste telefoner og pader vil automatisk synkroniseres med det flytende ekkoloddet, og dersom de ikke gjør det er det bare til å søke den opp i enheten sine innstillinger. Merk at det bare er mulig å få kontakt med Deeperen når den ligger og flyter vann eller står på lading. Kulen skal ikke senkes under overflaten.
Deeper Pro+ passer til både isfiske, bryggefiske og båtfiske, der kulen kan ligge i ro nærheten av der du fisker, men den er også et godt redskap for å kunne kartlegge bunnforholdene utenfor stedet du fisker fra. Hvordan du vil bruke loddet blir selvsagt en smaksak, men det passer i alle fall perfekt hengende over ripen under båtfiske på grunnere vann, i både sjø og ferskvann.
Da trenger du i realiteten bare et tau eller en snørebit som du fester i en av de tilhørende skruene. Skal du derimot bruke loddet fra land, gjør du dette best ved å feste det i en rigget fiskestang. På denne måten kan du kaste Deeper-kulen ut og sveive den inn igjen.
I praktisk bruk fungerer loddet ypperlig så lenge du har Wifi-kontakt. Den tilhørende applikasjonen er lagt opp slik at alle skal kunne bruke den, og uten at du trenger å endre på forhåndsinnstillingene, tegner loddet kjapt bunnformasjoner og finner fisk. Du kan også selv stille inn loddets følsomhet og radiusen det skal hente informasjon fra, noe som kommer særlig godt med under fiske på veldig grunt vann med mye vegetasjon. Pro+-loddet har også en funksjon der du kan lage dine egne kart.
Deeper gjorde umiddelbart et godt inntrykk under testing, for det at loddet tegner gode bunnformasjoner og faktisk finner fisk, er egentlig alt en kan ønske seg av et portabelt ekkolodd til et par tusenlapper. Det som likevel gjør Deeper til noe litt ekstra, er den nevnte applikasjonen drives av. Det er nemlig slett ikke bare de fysiske tegningene fra loddet denne håndterer.
Appen har også kalender med anbefalte fiskedager, basert på månefasene der du fisker. Den har kamera, automatisk værmelding, kart og en historikklogg, i tillegg til muligheten for å gjøre egne notater. Under innstillinger kan en variere loddets sensitivitet, samt benytte seg av offline-kart, tilpasse loddbruken til is- eller båtfiske og velge om en vil se dybden i fot eller meter. For å nevne noe.
En annen smart funksjon er simulatoren du kan kjøre før du begynner å bruke loddet. Denne gir deg en god pekepinn på hva du faktisk skal se etter når det gjelder.
Vi har testet Deeper i både ferskvann og saltvann, fra land, båt og is, og inntrykket vi sitter igjen med er veldig positivt. Til sitt bruk, og for en sum de fleste som legger litt i hobbyen sin kan ha råd til, er dette mye moro for pengene. Bli heller ikke overrasket om Deeper faktisk hjelper deg å fange mer fisk.
Denne ørreten ble tatt i 2007, 2009 og 2016
At fang og slipp fungerer får vi stadige bekreftelser på. Denne nydelige ørreten fra Vangrøfta er beviselig tatt tre ganger de ni siste årene, og i løpet av denne tiden har den nesten doblet vekten sin.
Av: Endre Hopland
De tre ivrige fiskerne Olav, Håvard og Sigbjørn er fast inventar i vakre Vangrøfta. De har for lengst feiret tiårsjubileum i elven, og i løpet av disse årene har det blitt mange flotte fisker. I år fikk Sigbjørn en skikkelig bamse på hele 2,7 kilo da han serverte en danica-imitasjon. Nå viser det seg altså at fisken har blitt fanget flere ganger tidligere, også.
Ifølge Fishspot er ørreten på 2,7 kilo den største karene noen gang har fått i Vangrøfta, og den ble selvsagt nøye dokumentert og feiret. Ved nærmere undersøkelser i arkivet, oppdaget karene altså at det ikke var første gang de hilste på denne kameraten.
Fisken er fanget på nøyaktig samme sted hele tre ganger, og det er altså hele ni år siden første gang den var på land. Da var det lillebror Håvard som fikk fisken på en aurivilli-imitasjon, og vekten stoppet på 1,4 kilo. To år senere lurte samme mann den samme fisken med en knott-imitasjon, og denne gangen viste vekten 1,7 kilo.
Denne sesongen smalt det altså på ny, og syv år etter forrige møte, hadde den aldrende storfisken lagt på seg ytterligere en kilo.
– Prikkmøsteret på ørreten er unikt for det enkelte individ, og dermed kan en med stor sannsynlighet si at dette er samme fisk, melder Fishspot, som først omtalte saken.
Dersom en anslår at ørreten bruker fem-seks år på å bli en halv kilo og deretter vokser gjennomsnittlig 1,5 hekto i året, vil denne fisken være rundt 20 år gammel.
– En vekstrate på 1,5 hekto i året stemmer med andre store fisker som karene med stor sannsynlighet har fanget mer enn en gang. Dette sier uansett litt om betydningen av fang og slipp i en liten elv der fisken ser mange kroker i løpet av en sesong. Konklusjonen er at det tar tid å bli stor, skrver Fishspot.
Huggtabell, månefaser og tidevann – hva fungerer egentlig? (Hooked+)
Når det kommer til bitevillig fisk, finnes det omtrent like mange teorier som fiskere. Likevel er det en del «sannheter» som har fått godt fotfeste der ute. Men harmonerer disse med virkeligheten? Og kan en stole på en huggtabell?
Av: Endre Hopland
«Fisken biter best når det regner». «Du får bare fisk når det er flo». «Torsken biter bare i måneder med bokstaven R i». «Gjem alltid krokspissen i agnet». «Laksen spiser ikke i elven». «Du får torsk på alt, men ingenting på torsk».
Mytene er mange når det kommer til fisking, og det er nok hold i en del av visdomsordene, men kan en med 100 prosent sikkerhet si når en kommer til å få fisk? Svaret på dette er sammensatt, men i bunn og grunn er det jevnt over vanskelig å gi noen garantier. Dessverre.
Huggtabell
Utstyrsprodusenten Abu Garcia har gitt ut katalogen Napp og Nytt i årevis, og et fast innslag i denne er en årlig huggtabell. Denne er bygd opp rundt månefasene, og hver dag året igjennom er merket med godt-, middles- eller dårlig fiske. At månen påvirker sjøen er noe alle vet, og at det ofte er gode fiskeperioder like etter fullmåne og like etter nymåne, er vanligvis tilfellet, spesielt på grunt vann i sjøen. Dette handler om at mye av livet i sjøen er særlig aktivt i disse periodene, og når små dyr er på farten, kvikner naturlig nok også større jegere til. Dette vil likevel varierer veldig, og månefaser i seg selv er langt fra noen fiskegaranti.
Les også: Her sikres fremtidens laksestamme (Hooked+)
I teorien kan faktisk alle dager være potensielt gode for å få fisk, og alle dager like potensielt dårlige. Dette er selvsagt en setning som kan være både motiverende og demotiverende, men det er likefullt slik det er. Dette er også grunnen til at det er så viktig å kunne variere metodene og taktikkene sine. Gjør en det samme hver gang en fisker, vil en vanligvis ikke få fisk hver gang en er på fisketur.
Det er vanskelig å endre på et vinnerlag, og utrolig enkelt å ty til det som har funket tidligere, men når dette en gang ikke leverer, betyr ikke det at dagen må bli fiskeløs. Det er ikke slik at lyren sin foretrukne sluk alltid er en 28 grams Stingsild med grønn rygg, selv om den har mange lyrer på samvittigheten.
Enkelte steder vil en så og si alltid få fisk, dersom en bruker riktig utstyr på riktig tid av året. Det er for eksempel mer eller mindre umulig å ikke få bergnebb med småkrok og reke under bryggene i Sør-Norge om sommeren, og det er heller ingen heksekunst å få laue med småkrok og mark i Nitelva sent på våren. Utstyr med wobbler midtvinters, vil suksessraten derimot være ganske mye dårligere. Det aller meste handler om å tilpasse utstyr og teknikk til det en fisker etter og når en fisker.
Så, er det praktisk mulig å regne seg frem til hvilke dager som vil levere fisk? Å lage en huggtabell som alltid vil fungere? En huggtabell som omhandler både ferskvann, saltvann, tider på døgnet, høytrykk, lavtrykk, vind, årstider, temperaturer og alt annet relevant? Nei, det er ikke mulig. Dessverre. Men en kan som nevnt fiske på dager der måne og tidevann spiller spesielt på lag, og da kan sjansene være større enn andre dager. Men det er slett ikke sikkert.
Tiltross for at oppgaven med å lage en fullstendig vanntett huggtabell er umulig, finnes det mange huggtabeller rundt om i verden. De aller fleste er bygget rundt sol- og månefaser, det såkalte Solunar-systemet. Dette ble først utviklet og utgitt i tabellform av John A. Knight tilbake i 1936, og publisert i boken Moon up – moon down seks år senere. Her blir det hevdet at fullmåne og nymåne er de beste fisketidene, spesielt når månen står rett over eller rett under deg – på motsatt side av kloden. Teorien er fin, men altså langt fra bombesikker.
Variasjon
Det som er verdt å merke seg med en huggtabell, er at den må tas med en spade salt. Det er nemlig bare en enste ting som virkelig gjelder dersom du vil ha fisk, og det er å fiske. Det er mye en kan ta hensyn til for å optimalisere sjansene sine, og enkelte dager må en utvilsomt lete mer og jobbe hardere for å få fisk enn andre, men det aller viktigste er likevel å komme seg ut med stengene.
Les også: Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)
Ting som spiller inn på suksess med fiskestangen er for eksempel fiskens tilgang på skjulesteder, næringsgrunnlag, fisketetthet, luft- og vanntemperatur, endringer i lufttrykk, vind, strøm (herunder stigende og fallende sjø) og undervannsstrukturer. For å nevne noe. En hvit dag i en huggtabell betyr veldig lite om du finner en stor stim med brisling. Denne vil nemlig alltid tiltrekke seg rovfisk. Alltid.
Nå er vi også inne på det aller viktigste innen fisking, vel og merke etter at en har kommet seg over dørstokk-kneiken, og faktisk er ute med stengene. Vet du hva fisken du prøver å få faktisk spiser, og klarer å etterligne eller erstatte dette med redskapen du serverer, ligger ting veldig godt til rette for suksess. Men igjen blir variasjonen viktig. Det vil den alltid være.
Så for å konkludere: Fisking er ingen eksakt vitenskap, og en kan veldig sjelden si med sikkerhet når en vil få fisk. I alle fall ikke et år frem i tid. Det viktigste er, og har alltid vært, å fiske mye, og ikke minst være villig til å tilpasse fisket sitt etter forholdene. Dette er hemmeligheten til nesten alle gode fiskere.
Lakseprat og smugtitting i Akerselva
I kveld inviteres det til laksesamling i Reviret i Folketeaterpassasjen, med påfølgende laksetitting i Akerselva. Dette må du ikke gå glipp av.
Svein Jakob Saltveit er professor og seniorforsker ved Naturhistorisk Museum, og har satt sin signatur på de fleste rapportene som er laget om Akerselva de siste 20 årene. I kveld forteller han om elvens utvikling i nyere tid og hva som skjedde i etterkant av klorutslippet i 2011. Han har også forklaringen på den voldsomme oppgangen av fisk alle deltakerne skal få se nærmere på i løpet av kvelden.
Reidar Borgstrøm er professor emeritus ved Norges Milljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), og blant landets mest kjent fiskeforskere. Han fulgte livsløpet til de første lakseungene som ble satt ut i Akerselva da bestanden ble reetablert i 1981, og det er deres historie han vil fortelle under arrangementet.
Lars Nilssen fra Lars og Lars bidrar også denne kvelden. Filmskaperen forteller Akerselvas historie, fra forrige epoke da den var et lakseførende vassdrag, frem til da den ble industriens navlestreng.
Etter foredragene blir det guidet påsyn på årets oppgang. Det står ifølge rapportene allerede masse fisk fra Eventyrbroa og oppover til Øvre Foss, og flere er på vei. Arrangørene oppfordrer alle til å ta med lykt.
Arrangementet starter klokken 19.00, og det koster 100 kroner å komme inn.
Å innse at man kan forbedres er en god egenskap
Forrige ukes episode av Brennpunkt og en rekke artikler fra Bergens Tidende den siste tiden, har satt lyset på en oppdrettsnæring som sliter med mer enn omdømmet. Vi er mange som har ropt ut vår frustrasjon i flere år, men vi blir som oftest irettesatt av fiskeriminister eller representanter fra næringen selv.
For oss er medias avsløringer noe vi innerst inne har visst, men bekreftelsen er god å få.
I etterkant av Brennpunkt har både NIFES og Sjømat Norge gått ut og sagt seg feilsitert og at programmet inneholder feil. Dette benekter Odd Isunget, redaktør i Brennpunkt, til Ilaks 15.11. Han sier at både fikk NIFES se programmet i forkant og Sjømat Norge fikk sitatsjekk på sitt intervju. Ingen av disse reagerte før seerne gjorde det.
Vi vet at oppdrettsnæringen er kommet for å bli, og det ønsker også vi som er blitt kalt næringens mørke motkrefter. Vi ønsker en bærekraftig lukket oppdrettsnæring i sjøen. Selv om det har gått inflasjon i ordet bærekraftig, og det gir meg en småuggen smak i munnen når jeg bruker det, så er det bærekraftig næringen må være. Den må forankres i grunnlovens miljøparagraf 112, og den må kunne gå hånd i hånd med miljøet den befinner seg i, vår felles allmenning.
Næringen og miljøet fortjener at vi setter klare krav og grenser, og det burde ikke være noe å benekte eller bortforklare. Alle vet at sjømat i kosten er bedre enn ikke sjømat i kosten, men det kan gjøres bedre, det bør ikke gå utover torskefelt og andre aktører som skaffer oss sjømat. Alle de millionene liter med kjemikalier som brukes i denne næringen går rett ut i havet. Lusene smitter villfisk, og rømt fisk ødelegger genuin genetikk i vår nasjonale skatt, villaksen.
Man skal ta bekymringene til hummerfiskerne, rekefiskerne, fjordfiskerne, laksefiskerne, miljø-organisasjonene og alle som ser en endring i miljøene rundt oppdrettsanleggene på alvor.
Det må bli slutt med at det er vi som gir beskjed om miljøutfordringene som skal bevise dem. Vi er frivillige og folk som dyrker hobbyen vår og som har et engasjement for fjordene og de skapningene som lever der. Bevisbyrden skal ligge hos næringen, det er de som må bevise at miljøet faktisk ikke blir endret.
– Reidar Staalesen, sportsfisker
– Hvor finner jeg siken nå? (Hooked+)
Hei!
Lurer på hvor og hvordan man kan få tak i sik på denne tiden av året? Har enda ikke fått tak i siken. Holder til på Strømmen i Skedsmo og kan kjøre 2,5 time i alle rettninger!
– Robin Brænden
Heisann!
– Det finnes noen vann i Romeriksåsen der det er brukbart med sik. Der legger også isen seg anstendig tidlig, så det bør la seg gjøre å få sik der før jul. For ti år siden ville jeg sagt Jarenvannet på Hadeland tvert, men jeg tror bestanden er mye dårligere der nå etter at morten gjorde sitt inntog. Sesongen for meitefiske etter sik i nedre Glomma er mars-august, og så er det isfiske i Fredrikstad i perioden januar-mars, men det er sjelden god nok is der før jul. Det kan jo imidlertid hende det ligger god is i Gressvikfloa i romjula, og da kan man få den der. Ellers bør det la seg gjøre å meite sik i Glomma, både ved Elverum og Åmot, samt Trysikelva, men jeg har ikke noen konkrete sikre hotspots. Jeg vet bare at stedene har levert en og annen sik tidligere. Lykke til!
– Mvh Ole-Håkon Heier, allroundfisker og fiskebok-forfatter