Huggtabell, månefaser og tidevann – hva fungerer egentlig? (Hooked+)



Del dette:

Når det kommer til bitevillig fisk, finnes det omtrent like mange teorier som fiskere. Likevel er det en del «sannheter» som har fått godt fotfeste der ute. Men harmonerer disse med virkeligheten? Og kan en stole på en huggtabell?

Av: Endre Hopland

«Fisken biter best når det regner». «Du får bare fisk når det er flo». «Torsken biter bare i måneder med bokstaven R i». «Gjem alltid krokspissen i agnet». «Laksen spiser ikke i elven». «Du får torsk på alt, men ingenting på torsk».

Mytene er mange når det kommer til fisking, og det er nok hold i en del av visdomsordene, men kan en med 100 prosent sikkerhet si når en kommer til å få fisk? Svaret på dette er sammensatt, men i bunn og grunn er det jevnt over vanskelig å gi noen garantier. Dessverre.



Huggtabell

Utstyrsprodusenten Abu Garcia har gitt ut katalogen Napp og Nytt i årevis, og et fast innslag i denne er en årlig huggtabell. Denne er bygd opp rundt månefasene, og hver dag året igjennom er merket med godt-, middles- eller dårlig fiske. At månen påvirker sjøen er noe alle vet, og at det ofte er gode fiskeperioder like etter fullmåne og like etter nymåne, er vanligvis tilfellet, spesielt på grunt vann i sjøen. Dette handler om at mye av livet i sjøen er særlig aktivt i disse periodene, og når små dyr er på farten, kvikner naturlig nok også større jegere til. Dette vil likevel varierer veldig, og månefaser i seg selv er langt fra noen fiskegaranti.

Les også: Her sikres fremtidens laksestamme (Hooked+)

I teorien kan faktisk alle dager være potensielt gode for å få fisk, og alle dager like potensielt dårlige. Dette er selvsagt en setning som kan være både motiverende og demotiverende, men det er likefullt slik det er. Dette er også grunnen til at det er så viktig å kunne variere metodene og taktikkene sine. Gjør en det samme hver gang en fisker, vil en vanligvis ikke få fisk hver gang en er på fisketur.

huggtabell-og-manefaser-2
FISKE UNDER MÅNEN: Fiske i måneskinn har sin sjarm, spesielt på isen. Og det kan absolutt være effektivt. (Foto: Endre Hopland)

Det er vanskelig å endre på et vinnerlag, og utrolig enkelt å ty til det som har funket tidligere, men når dette en gang ikke leverer, betyr ikke det at dagen må bli fiskeløs. Det er ikke slik at lyren sin foretrukne sluk alltid er en 28 grams Stingsild med grønn rygg, selv om den har mange lyrer på samvittigheten.

Enkelte steder vil en så og si alltid få fisk, dersom en bruker riktig utstyr på riktig tid av året. Det er for eksempel mer eller mindre umulig å ikke få bergnebb med småkrok og reke under bryggene i Sør-Norge om sommeren, og det er heller ingen heksekunst å få laue med småkrok og mark i Nitelva sent på våren. Utstyr med wobbler midtvinters, vil suksessraten derimot være ganske mye dårligere. Det aller meste handler om å tilpasse utstyr og teknikk til det en fisker etter og når en fisker.

Så, er det praktisk mulig å regne seg frem til hvilke dager som vil levere fisk? Å lage en huggtabell som alltid vil fungere? En huggtabell som omhandler både ferskvann, saltvann, tider på døgnet, høytrykk, lavtrykk, vind, årstider, temperaturer og alt annet relevant? Nei, det er ikke mulig. Dessverre. Men en kan som nevnt fiske på dager der måne og tidevann spiller spesielt på lag, og da kan sjansene være større enn andre dager. Men det er slett ikke sikkert.

huggtabell-og-manefaser-4
NYDELIG MAI-ØRRET: Johnny Vassdal med ørret på nesten fem kilo, tatt helt i overflaten – på høylys dag – i 22 varmegrader. Det går an. (Foto: Endre Hopland)

Tiltross for at oppgaven med å lage en fullstendig vanntett huggtabell er umulig, finnes det mange huggtabeller rundt om i verden. De aller fleste er bygget rundt sol- og månefaser, det såkalte Solunar-systemet. Dette ble først utviklet og utgitt i tabellform av John A. Knight tilbake i 1936, og publisert i boken Moon up – moon down seks år senere. Her blir det hevdet at fullmåne og nymåne er de beste fisketidene, spesielt når månen står rett over eller rett under deg – på motsatt side av kloden. Teorien er fin, men altså langt fra bombesikker.

Variasjon

Det som er verdt å merke seg med en huggtabell, er at den må tas med en spade salt. Det er nemlig bare en enste ting som virkelig gjelder dersom du vil ha fisk, og det er å fiske. Det er mye en kan ta hensyn til for å optimalisere sjansene sine, og enkelte dager må en utvilsomt lete mer og jobbe hardere for å få fisk enn andre, men det aller viktigste er likevel å komme seg ut med stengene.

Les også: Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)

Ting som spiller inn på suksess med fiskestangen er for eksempel fiskens tilgang på skjulesteder, næringsgrunnlag, fisketetthet, luft- og vanntemperatur, endringer i lufttrykk, vind, strøm (herunder stigende og fallende sjø) og undervannsstrukturer. For å nevne noe. En hvit dag i en huggtabell betyr veldig lite om du finner en stor stim med brisling. Denne vil nemlig alltid tiltrekke seg rovfisk. Alltid.

huggtabell-og-manefaser-1
ROVFISK: De aller fleste fisker vi jakter på er rovfisker, som denne lyren. Er fisken sulten nok, bryr den seg lite om det regner eller er sol. (Foto: Endre Hopland)

Nå er vi også inne på det aller viktigste innen fisking, vel og merke etter at en har kommet seg over dørstokk-kneiken, og faktisk er ute med stengene. Vet du hva fisken du prøver å få faktisk spiser, og klarer å etterligne eller erstatte dette med redskapen du serverer, ligger ting veldig godt til rette for suksess. Men igjen blir variasjonen viktig. Det vil den alltid være.

Så for å konkludere: Fisking er ingen eksakt vitenskap, og en kan veldig sjelden si med sikkerhet når en vil få fisk. I alle fall ikke et år frem i tid. Det viktigste er, og har alltid vært, å fiske mye, og ikke minst være villig til å tilpasse fisket sitt etter forholdene. Dette er hemmeligheten til nesten alle gode fiskere.

Del dette:
Prev Lakseprat og smugtitting i Akerselva
Next Denne ørreten ble tatt i 2007, 2009 og 2016

Comments are closed.