Karene i Black Fly Eyes er nå ute med en trailer til sin kommende film, Expedition Taimen, og i kjent stil sitter vi igjen med fiskeabstinenser og et ønske om å se mer. Fiskeeventyret i den russiske villmarken kan vanskelig forklares med ord, men en får et visst inntrykk av gode bilder. Og gode bilder, det er Black Fly Eyes-karene sitt fag. Et større intervju med teamet kan for øvrig du lese her (krever innlogging). Vi gleder oss til filmen er ferdig, men inntil videre koser vi oss godt med traileren.
Direktoratet vil ikke ha fritidsfiske etter makrellstørje i 2017
Fiskeridirektoratet sitt forslag om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2017 er nå sendt på høring. Direktoratet mener ikke det er rom for fritidsfiske etter arten neste år.
Av: Endre Hopland
Den norske makrellstørjekvoten for 2017 er på 52,48 tonn, og Fiskeridirektoratet foreslår at fisket gjennomføres som et forsøksfiske der ett fartøy får tillatelse til å delta med en kvote på 42 tonn. De resterende 10,48 tonnene er foreslått satt av til dekning av uunngåelig bifangst. Fiskeridirektoratet ønsker at fartøyet som får forsøkskvoten skal være en ringnotbåt.
– Det er den internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjonen ICCAT som forvalter fisket etter makrellstørje i Middelhavet og Atlanterhavet, og ICCAT er opptatt av å unngå overkapasitet i fiskeflåten for å hindre ulovlig fiske. I forvaltningsplanen stilles det derfor strenge krav til samsvar mellom kvote og antall fartøy som får delta i fisket. Fartøyet som fisket størje i 2016 tok 39,64 tonn i ett enkelt kast. For å unngå fare for et betydelig overfiske, mener vi at det kun bør åpnes for forsøksfiske med ett fartøy som har adgang til å fiske med ringnot1 i 2017, skriver skesjonssjef i Fiskeridirektoratet, Stein-Åge Johnsen, i reguleringsforslaget.
Les også: Størjene gikk på billigsalg
I 2016 ble fisket etter makrellstørje som kjent regulert som et forsøksfiske. I utgangspunktet ble det åpnet for fiske med ett ringnotfartøy og ett linefartøy, men ettersom ingen linefartøy over 15 meter meldte sin interesse, var det bare ett fartøy som fikk adgang til å delta. Fartøyet fikk tillatelse til å fiske med størjenot, og ble innmeldt til ICCAT sitt fartøyregister for perioden mellom 8. august og 30. oktober 2016. Fartøyet hadde observatør fra ICCAT om bord hele tiden det var i fisket, og i tillegg var observatør fra Havforskningsinstituttet med under det meste av fisket.
Forsøksfisket ble stoppet 19. september etter at det var tatt en enkelt fangst som oversteg fartøykvoten. Fangsten var på 39,64 tonn, fordelt på 191 individer. Denne ble landet i utpekt ICCAT-havn med inspektør fra Fiskeridirektoratet til stede under hele prosessen. Videre ble det utstedt ICCAT-fangstsertifikat for fangsten.
I tillegg til dette kastet ble det i år registrert 4,15 tonn bifangst i fiske etter andre arter. Av disse ble litt over ett tonn tatt under kolmulefiske, i overkant av to tonn under makrellfiske og resten under fiske etter nordsjøsild og reker.
Fritidsfiske etter makrellstørje har vært forbudt i 2016, men Fiskeridirektoratet har mottatt mange henvendelser fra flere aktører som har vist interesse for et slikt fiske. Dette blir ikke en realitet dersom Fiskeridirektoratet får det som de ønsker.
– I en del land utøves fritidsfiske som en viktig del av det kommersielle fisket etter makrellstørje, og flere aktører peker på mulighetene dette kan gi for turistnæringen langs kysten. Her må det imidlertid understrekes at ICCAT sin forvaltningsplan for makrellstørje stiller strenge krav til slikt fiske. Blant annet kreves det at hvert fartøy som skal delta må ha særskilt tillatelse fra nasjonale myndigheter, at fartøyene i størst mulig utstrekning skal slippe ut igjen levedyktig størje, at fartøy i utgangspunktet ikke kan lande mer enn en størje per dag og at størje tatt i disse fiskeriene ikke kan omsettes, men skal trekkes fra kvoten, poengterer Johnsen, som ønsker at all størjefangst i Norge i 2017 skal skje kommersielt.
Les også: Direktoratet vil ikke ha sportsfiske etter størje
– Ettersom den norske kvoten er liten, og en relativt stor andel må settes av til bifangst i kommersielt fiske, mener Fiskeridirektoratet at den resterende kvoten bør settes av til direktefiske, og at det dermed ikke er rom for å åpne for et fritidsfiske av størje i 2017, utdyper han.
Fiskeridirektoratet ber samtidig om høringsinstansenes synspunkt på fritidsfisket spesielt. Høringssvar kan sendes til Fiskeridirektoratet på e-post: postmottak@fiskeridir.no, fax: 55 23 80 90, eller per post: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. Høringsfristen er satt til 3. februar 2017.
Sikret julelaksen på Vänern
Karene i Team Trømborg har denne uken vært på den store, svenske innsjøen Vänern på jakt etter laks og ørret. Mandag ettermiddag smalt det.
Av: Endre Hopland
Med utror fra Mellerud, fisket kaptein Kjell Are Larsen, Jørn Anders Klerud og Alexander Graarud med wobblere i overflaten og agnfisk på riggen i det såkalte Mittlederen-området, melder Team Propell, som først omtalte saken.
Et par timer over lunsjtider smalt det skikkelig på den ene dypriggstangen, og dermed ble det også action om bord. Etter en fin fight kunne til slutt Klerud lande en super julelaks på 90 centimeter. Vekten pendlet mellom ni og ti kilo i båten, men stabiliserte seg på 9,35 i land senere på dagen.
Den flotte laksen tok en laue taklet i en Jackpot-skalle, montert bak en VK-flasher. Den sølvblanke fisken er også ny pers for fangstmannen, som ifølge rapportene smilte fra øre til øre i lang tid etter at fisken var landet.
Les også: Kjempelaksen førte Christer 1,5 kilometer nedover Altaelva
Vänern er Sveriges største innsjø, både når det gjelder flateinnhold (5648 km²) og volum (153 km³). I Europa er det den tredje største innsjøen etter Ladoga og Onega. I hele verden er den nummer 29 i størrelse. Väneren ligger 44 meter over havet, og gjennomsnittlig dybde er 27 meter. Sjøens største dyp er 106 meter.
Med hele 35 forskjellige fiskearter er Vänern ekstremt artsrik, men det er den spesielle innsjølaksen og den storvokste ørreten som gjør den til et yndet tilholdssted for mange sportsfiskere.
Du kan lese mer om laksefangsten til Team Trømborg, og fisket på Vänern, på bloggene til Team Propell og Kjell Are Larsen.
Joffe og Lerry, episode 7: Nyborg – karpefisk på flue
De fluefiskende byguttene i Streetfishing sin fiskeserie, Joffe og Lerry, er i gang igjen etter en periode med mye jobbing og lite fisking og videoredigering. I første episode var det ørret i Frogneparken som stod på programmet, mens gutta jaktet en myteomspunnet fisk under vanskelige forhold i andre episode. I det tredje avsnittet var det dags for et tilbakeblikk på en fisk som aldri havnet på land, mens mektige Renaelva ble besøkt i episode fire. I episode fem var det dags for en liten digresjon, mens turen gikk sørover til Danmark og berømte Blue Rock i episode seks. I episode syv er karene fremdeles i Danmark, og denne gangen fiskes det etter brasme og vederbuk i en gammel voll på Nyborg.
Unboxing av ShotKam – Våpenkamera
Bli med når vi åpner pakken vi bestilte fra ShotKam, et våpenkamera som er ulikt andre actions-cams. Et fryktelig spennende kamera for både opplæring, men kanskje også for fremtidig jakt! Her er ShotKam sin website: https://goo.gl/F6iQum. NB: Kameraet er egenhendig kjøpt, og innslaget er ikke sponset på noen som helst måte.
Det nesten alltid morsomme fjordfisket
Den siste uken har det blitt tid til en skikkelig økt og en svipptur på fjorden, og resultatet har vært upåklagelig. Fjordfisket byr veldig ofte på morsomme overraskelser.
For oss som driver med arts- og specimenfiske er det alltid moro å få så mange forskjellige fiskeslag som mulig på hjemmebane. Hva det faktisk er mulig å få, begrenser seg i en del tilfeller naturlig fra landsdel til landsdel, rett og slett på grunn av de forskjellige artenes utbredelsesområder. Dette gjelder spesielt ferskvannsfisker. I Hordaland mangler vi i overkant av halvparten av de norske ferskvannsfiskene, og skal vi få disse, må vi rett og slett på reisefot, fortrinnsvis østover.
I sjøen er situasjonen en ganske annen. Vi kan riktig nok gjøre det mye enklere for oss selv å få bestemte arter ved å dra på langtur til områder som er kjent for å levere targetarten, men i teorien skal det aller meste være mulig å få i egne fjorder og hav, også. Veien fra teori til praksis kan likevel være lang, spesielt når artslistene begynner å fylles opp, og fiskene du er på jakt etter blir særere og særere.
Hva folk definerer som sin egen hjemmebane er selvsagt opp til hver enkelt. Jeg regner det meste av Hordaland og sørsiden av Sognefjorden som min, nærmere bestemt alt innenfor halvannen times kjøring fra Knarvik, i alle retninger, uten å måtte ta ferje. Det er likevel i Nordhordland jeg stort sett holder meg, og da aller helst i Osterfjordsystemet. Hovedgrunnen til dette er artsmangfoldet og ikke minst at så mange av artene jevnt over har fantastisk gjennomsnittsstørrelse her.
Osterfjordsystemet huser alt av de vanligste artene våre, men stor lyr og mye fin mellomsei peker seg ut som de fiskene folk flest nok ville vært interessert i. Fjordsystemet har også en del fin torsk og hyse på de rette stedene, men dette er på ingen måte de artene en får mest av. På litt dypere vann dominerer brosmene, og disse er jevnt over små. Fisk på en-tre kilo er regelen, selv om et og annet større unntak også slenger innom. Lange finnes det også en del av, men deres brune slektninger er i klart flertall.
For oss raringer som fisker etter de mer utradisjonelle artene, er lysing, kolmule, vassild, glassvar og blålange nokså vanlige fangster. Etter mørkets frembrudd er det ikke uvanlig å få havmus heller, og småhai er det selvsagt plenty av. Noen heldige sjeler har også lurt opp den snodige skolesten, men jeg er definitivt ikke en av disse.
Med unntak av skolest, blåkjeft og spisskate, har jeg egentlig fått alt jeg har prøvd målrettet etter i Osterfjordsystemet. Blåkjeften tas nå og da i Osterfjorden, men spisskatefangster har jeg aldri hørt om. Nå er dette to arter jeg har fått i andre fjorder i Nordhordland, så det er ikke noe jeg stresser veldig med, men det hadde utvilsomt vært moro å få de rett utenfor huset, også. Skolesten henger likevel klart høyest, og den finnes det en god bestand av i fjorden. Mine agn vil de likevel ikke ha.
En fisk jeg vet det finnes mye av i fjorden, men som jeg aldri har testet etter, er strømsilden. Dette er vassildens småvokste fetter, som ikke blir særlig mye større enn 150 gram. Strømsilden er en viktig næringskilde for mange av de større fiskene i fjorden, men den er også relativt glupsk, så dersom en tilpasser redskapen går det fint an å få den på stang. Trikset er likevel å ligge helt i ro, og det er ikke alltid like lett i en strømrik fjord.
I forrige uke fikk jeg en melding fra Magnar, som sammen med Cato hadde hatt et strålende fiske etter sei i tre-fem-kilosklassen i fjorden. Karene hadde satt ut en ile på 60-70-meters dyp, og her hadde de fylt en stamp med flott biff-sei. Ilen stod fremdeles, så han oppfordret meg til å komme meg ut. Det var en oppfordring som ikke fikk henge veldig lenge i luften.
Seien er moro nok i seg selv, men for oss som ikke er helt riktig skrudd sammen var mageinnholdet til fisken vel så spennende. De var nemlig full av laksesild, en art det ikke eksisterer noen norgesrekord på, og som trolig aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Når det så byr seg en mulighet for å fiske fra oppankret båt rett ned i et område der det tydeligvis finnes mengder av disse, da må en bare slå til.
Etter å ha kikket litt på sjøkartet, hadde jeg også stor tro på at dette kunne være en plass for å lure opp en strømsild eller to. Dette er selvsagt vanskelig dersom det står en stim med glupsk sei mellom bunnen og båten, men jeg tenkte nå å gi det et forsøk. Geir, som uten tvil er den fiskeren i Norge som har fått flest forskjellige arter innenfor Hordalands fylkesgrenser (91), var ikke vanskelig å få med seg på jakt etter blanke småfisker, og allerede dagen etter var vi i gang.
Cato landet en liten piggskate på stedet et par dager i forveien, så vi kjørte ut hver vår stang med litt større agn på bunnen fra starten av. Geir sendte straks ned sin hjemmelagde hekle med #32-kroker på jakt etter laksesild, mens jeg prøvde meg på litt jigging etter seien. Denne var helt fraværende, så jeg gikk over til den opprinnelige planene: #14-Sabiki med små makrellbiter etter strømsild.
Det tok ca. 20 sekunder fra jeg traff bunnen til jeg hadde fast fisk. Dette var ikke overraskende en sypike. Like etter hugg det igjen, og selv om fisken falt av i overflaten, var det ingen som helst tvil om hvilken art det var. Visst var det strømsild her, og den var mye større enn de jeg har fått på isen i Nord-Trøndelag tidligere. Her var det bare å få redskapen ned igjen i en fart.
Et par minutter senere var dagens første strømsild i båten. Den var veldig liten, men det var likevel en ny art fra egen hjemmebane. Det betyr mye. Den neste timen ble fiskene også gradvis større. Persen på 51 gram ble slått allerede på fisk nummer to. Grammene krøp også stadig oppover, fra 60+ til 70+ til 90+ og så til slutt over de magiske 100, nærmere bestemt 105,15. Det er en mer enn brukbar strømsildpers, og den er altså fra egen fjord i tillegg.
Laksesild-prosjektet til Geir gikk heller dårlig, og etter hvert gikk også han over til #14-Sabiki og små agn. Dette resulterte etter mye om og men i to strømsild på han, også. Begge var over gammel pers, og den største endte på 94,6 gram. Slikt blir det god stemning av.
Dagen var for øvrig preget av veldig mye aktivitet, og vi endte til slutt opp med åtte strømsild, rundt 30 sypiker, mer enn 20 knurr, et knippe lusuer, en håndfull makrell, et par lyrer, en brosme og en lange. Langen, som bare manglet noen hekto på å bikke syv kilo, tok på stangen jeg hadde satt ut etter skate tidlig på dagen. Geir mistet på sin side en fisk etter et par sekunder på sitt bunnagn. Dette kan veldig fort ha vært en skate, men det får vi aldri vite helt sikkert.
Det som derimot er sikkert er at tåken kom sigende midt på dagen, og den la seg som en tjukk grøt rundt oss. Da vi måtte gi oss for dagen hadde vi fem meter sikt, og midt ute på fjorden er det nokså meningsløst. Som en direkte konsekvens av forholdene ble turen inn til båthavnen 20 minutter lengre enn vanlig, og gikk i rolig tempo tett i land. Dette gikk uproblematisk, men navigering under slike forhold er utvilsomt en stor utfordring når en ikke har god elektronikk om bord.
Da vi fortøyde båten for dagen, oppdaget jeg at det var en sjakkel som hadde tatt kvelden. Denne var jeg nede for å skifte ut på ettermiddagen neste dag. Som alltid hadde jeg også med meg en stang, og håpet var å kanskje kunne lure opp en brukende glassvar rett utenfor båthavnen. Et halvt minutt etter at loddet traff bunnen, hugg det tungt. Jeg gjorde tilslag, og 6-12-Kenzakien slo knute på seg. Her var det noe langt større enn en glassvar på gang.
På den lette utrustningen ble kampen seig, men til slutt måtte en flott fjordlange kapitulere. Jeg var 100 prosent sikker på at den ryggbreie og feite fisken var over ti kilo, selv om den var nokså kort, og vel i land en liten halvtimes tid senere stoppet da også vekten på 11 240 gram. Dette er ti kilo lettere enn persen, men det er likevel den tyngste fisken jeg noen gang har fått i Osterfjordsystemet. Det er også noe å ta med seg.
Jeg var egentlig mer enn happy, men tok likevel et par driv til. På det første av disse hugg det på ny, og også denne gangen var det en sprek fisk i andre enden. Ikke like sprek riktignok, men en finfin sei på rett over tre kilo ble også med til land, igjen. Det er lov å være effektiv av og til.
Mange tenker at en må ut i havgapet, eller aller helst på storhavet, for å få fine fangster i sjøen, men dette stemmer ikke i det hele tatt, Ofte er de mange fjordene våre, dype som grunne, langt mer spennende. Gi det et forsøk du også om du får muligheten. Det er absolutt verdt det.
Kjørrr fisk, del 1 – langefiske på havet
Marius Olsen Åsvang (21) fra Åsane, Krister Thomassen (22) fra Åsane og Jørgen Zwilgmeyer (19) fra Tvedestrand går alle på Sportsfiskelinjen ved Sund Folkehøgskole. De tre har hatt utplassering hos Hooked, og vært ute og laget fiskefilmer. I den første av disse er det havfiske det går i, men hvordan går dette når 2/3 av besetningen egentlig er fluefiskere?
Jakten på sjøørreten, del 6
Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Productions sin filmserie Jakten på sjøørreten har nå kommet til veis ende for denne gang. Episode 6 heter Herlige tider, og handler om det fantastiske sjøørretfisket en kan oppleve i kaldt vann. Gikk du glipp av femte, fjerde, tredje, andre eller første episode, har du mye godt sjøørretstoff å kose deg med akkurat nå. God fornøyelse!
Slik finner du storørreten i Mjøsa
Atle Knapp (57) og Einar Finstuen (55) har fisket etter storørreten på Mjøsa i til sammen 88 år. Nå avslører de triksene sine.
Av: Endre Hopland
De to trollingveteranene er begge ute med stengene flere ganger i uken i sesongen, og hvor mange ørreter de har fått i løpet av henholdsvis 45 og 43 år med fiske på Mjøsa, det har de ingen skikkelig oversikt over. Knapp tror likevel tallet ligger på mellom 4000 og 5000 for hans egen del, og toppfisken veide hele 8,42 kilo. Finstuen sin rekord er en liten kilo lettere, men 7,5 kilo er ikke akkurat hverdagskost, det heller.
Det er trollingentusiastene i Team Propell som har tatt en prat med Mjøsa-fiskerne, og Hooked har fått tillatelse til å gjengi de beste tipsene deres.
– Tidlig i sesongen, gjerne i mai måned, fisker jeg veldig landnært. Ofte så tett på land at det skulle vært hjul på planerboardet. Dette skyldes at krøklene gyter tidlig i mai, og samler seg i store mengder langs kanter og inn mot strandsonen, sier Knapp, som personlig alltid fisker seg gradvis lengre ut i fjorden når krøklene er ferdig med gutingen.
– I juni og juli kan du fiske fiske over hele fjorden. Riggfiske når det er lyst, og overflatefiske i mørket. August er en måned som er undervurdert, og som kan gi gode fangster av stor fisk. Da er det kanter og strømfårer man kjører på. Mye ørret skal opp i elvene, og disse følger kantene og strømmene, forteller han.
Finstuen flytter seg også rundt etter sesongen, og etter hvor han hører det blir tatt fisk. I mai fisker han ofte rundt Gjøvik, og av og til i Furnesfjorden. I perioden juni-august fisker han derimot sørover rundt Helgøya og nedover fra Stange til Tangen.
– Jeg fisker mye på grunt vann nesten hele året. Når det er best fiske midt i fjorden, har jeg lett for å bomme. Det er viktig å få med seg strømfårer når en fisker ute i fjorden. Inne ved land er det best ved odder og i kanten på grunner, sier han.
Når vannet er kaldt kjører Knapp i hovedsak i 1,9-2,2 knop, avhengig av hvilke wobblere som henger i enden av snørene. Når det blir varmere i vannet, liker han å variere opp til 2,5 knop. Finstuen gjør mye det samme, men prøver seg også enda saktere.
– Hastigheten er alltid tilpasset redskapen og temperaturen. Jeg fisker ofte rundt 1,5 knop med devon og agnfisk tidlig i mai. Wobbler fisker jeg med i rundt 2 knop. Kommer vi opp i vanlig junitemperatur går det i 2,5 knop med wobbler eller Tomic. Agnfisk kjører jeg med opp til 2,2 knop, sier han ifølge bloggen til Team Propell.
Tips om utstyr, årstid og hastighet på agnet er viktige saker, men det folk virkelig lurer på er selvsagt akkurat hvor de får fisk. Dette vet Mjøsa-veteranene.
– Felles for de fleste fiskeplassene er at det ofte er strømmer, og at det er grunner i området eller strømmer og store dyp inn mot strandsonen. Områder der krøklene gyter er også gode plasser i mai. Odder og viker er også gode plasser. Se etter ansamlinger av fisk på ekkoloddet og stimer av småfisk i overflaten, sier Knapp.
Kollega Finstuen er litt mer konkret, noe som nok kan være nyttig for noen og enhver som har tenkt å prøve seg på storørreten i Mjøsa.
– Det hotteste fiskeområdet året igjennom er strekningen Kongsrudskjæra-Kise, sier han.
Hele intervjuet med Knapp og Finstuen kan du lese hos Team Propell. Innen kort tid vil det også dukke opp et innlegg om veteranene sine sluk- og wobblerfavoritter samme sted, så det er bare å følge med videre.
PS: Hooked er stor tilhenger av fornuftig høsting og riktig praktisering av fang og slipp. Husk at det ikke er nødvendig å fylle båten med storørret dersom du skulle treffe grombettet. En middagsfisk og to må en selvsagt ta, men de største ørretene gjør seg alltid best i vannet.
SpeedMaster eller Arctic Trout til ørret? (Hooked+)
Heisann!
Jeg er ute etter en ny stang til ørretfiske. Fisker mye på Hardangervidda, med ørreter opp mot kilosklassen og forhåpentligvis mer. Har en 10′ BeastMaster-stang med kastevekt 7-21g, men vil ha en stang som gir optimale kastelengder med kastewobblere og spinnere, altså opptil ca. 10-12g, men gjerne lavere. Vurderer derfor en Shimano SpeedMaster bx 9′ 3-14g og en Lawson Arctic Trout 9′ 4-16g. Hvordan vil disse stengene stå opp mot hverandre til mitt formål, og hvilken anbefaler dere?
– Med vennlig hilsen Øyvind
Hei du!
Begge stengene har jeg prøvd, og begge er dønn strøkne. Jeg vil nesten si at det hipp som happ. Både når det gjelder lav vekt, følsomhet, generell spenstig aksjon, rygg og respons er de temmelig like. Kanskje er Lawsonstanga et ørlite hakk kjappere i aksjonen. Når det gjelder kastelengder og presisjon er de side om side. Den største forskjellen er stangringene. Mens Shimanostanga har klassiske stangringer, har Lawsonstanga såkalte Microwave-stangringer spesielt ment for fletteline. Mens jeg har opplevd et par ganger litt trøbbel med snøret med Shimanostanga, har jeg ennå tilgode å oppleve dette med Lawsonstanga. På den annen side har jeg hatt Shimanoststanga mye lengre. Uansett hvilken stang du ender opp med blir du fornøyd.
– Mvh Cato Bekkevold, allroundfisker og fiskebokforfatter