More
    Home Blog Page 91

    Finale NM Jaktfelt 2017 – Sending

    Her er opptaket av LIVE-sendingen NM Jaktfelt 2017 i fra Enebakk. Grafikksystemet vårt gjorde at sendingen lugget tidvis de første 40 minuttene, men etter det ble det betydelig bedre.  Etter 4 timer nådde vi grensen for Facebook sin lengde på LIVE sending så da ble vi brutt, vi rakk akkurat etter siste omskyting! 🙂

    Vi hadde en fantastisk dag – takk for at vi fikk delta og spre gleden. Vi ble sultne på mer og lærte masse som vi tar med oss videre i vår jakt-satsning.  Hilsen Kristian (Produsent), Olav (Kamera A), Vidar (Kamera B) og Bernt (Programleder).

    Husk å trykke «HD» i innstillingene nederst til høyre i spilleren om du sitter på desktop/laptop.

    Resultater NM Jaktfelt 2017 – Før finale

    Her er foreløpig resultater for nm jaktfelt 2017 hovedskyting etter dag 3. (Se tidsstempel øverst til høyere i PDF for klokkeslett). Du finner også de sist oppdaterte listene på Enebakk JFF sine nettsider.

    Totalt: nm_jaktfelt_2017_totalt_dag_3

    Klasser: nm_jaktfelt_2017_klasser_dag_3

    Lag: nm_jaktfelt_2017_totalt_lag_dag_3

    Startliste hovedfinalenm_jaktfelt_2017_startliste_hovedfinale

    Bildegalleri – NM Jaktfelt 2017

    Her er noen bilder i fra NM Jaktfelt 2017.

    Denne vesle tjukkasen er ny norgesrekord

    Det er unektelig for de spesielt interesserte å bruke nettene på jakt etter småfisk folk flest aldri har hørt om. Men gjør du dine saker riktig, kan du faktisk ende opp som norgesrekordholder.

    Av: Endre Hopland

    Artsfiske er i vinden som aldri før. Så stort har nerdefisket blitt at NJFF finner plass til det i sin årlige fiskekonferanse. Innen det allerede sære artsfisket, finnes det også en rekke enda særere segmenter, for eksempel nattlig kikkmeite. Dette bruker kameratene Peter Stenhjem Lie og Mathias Botnen fra Fyllingsdalen i Bergen mye tid på. Natt til i dag ble innsatsen kronet med den største femtrådede tangbrosmen som noen gang er tatt på stang i Norge.

    – Dette var veldig moro. Som regel pleier vi å gå målrettet etter de forskjellige tangbrosmene med boltrigg og rekebit som agn, så det var også planen min fredag kveld. Det var derimot ikke slik denne fisken ble tatt. Etter noen timer med lysing og kikking, så jeg nemlig en stor tangbrosme ligge rolig mellom noen tangblad. Agnet ble plassert rett forann snuten dens, og fisken trengte ikke å bli bedt flere ganger, sier Mathias Botnen til Hooked, etter å ha dradd opp en femtrådet tangbrosme på 26 centimeter og 210 gram.

    Les også: Unik stangfangst fra Bergen

    Dette er nesten 25 gram mer enn Geir Andreassen sin gjeldende norgesrekord på arten. For en fisk som ikke blir mer enn et par hundre gram i fullvoksen størrelse, er dette meget solid. Fisken til Botnen var da også ekstremt rognstinn, og ble som alltid satt uskadd tilbake igjen etter veiing, måling og fotografering. Dette er vanlig prosedyre blant artsfiskerne som fisker etter microfisker som ikke har rare matverdien.

    For de uinnvidde er en boltrigg enkelt forklart et takkel der en egnet krok er festet til et nokså tungt blylodd som plasseres på bunnen. Når en fisk tar agnet og svømmer avsted med det, gjør tyngden av loddet at den kroker seg selv.

    Kikkfiske er på sin side akkurat det det høres ut som. En går i praksis rundt og kikker ned i sjøen, og fisker på de interessante fiskene en eventuelt måtte få øye på. Når dette gjøres etter det har blitt mørkt ute, brukes en hodelykt eller en annen lyskilde for å få bedre sikt.

    Nattens fisketur gikk til en ikke navngitt fiskeplass på Sotra. Her har de to kompisene i begynnelsen av 20-årene funnet og fått den merkelige vesle fisken kystringbuk tidligere. Kystringbuken var på plass også denne natten.

    Les også: Nattjegerne

    – For min del ble det landet tre stykker denne turen, der to av disse var forbedring av pers. Peter fikk også en nordlig tangbrosme, så dette er absolutt en spennende fiskeplass for oss som liker dette her. Men det var selvsagt den femtrådede tangbrosmen vi var mest fornøyd med, sier Botnen til Hooked.

    LITEN KJEMPE: Mathias Botnen med den femtrådede tangbrosmen på 26 centimeter og 210 gram. Det er godt over gjeldende norgesrekord. (Foto: Peter Stenhjem Lie)

    Det har nok blitt en del kvelds- og nattøkter på de to den siste tiden. Seinvinter og tidlig vår er nemlig den beste tiden for denne type fiske. Da er det klart i sjøen, og bra med liv inne på grunt vann.

    – Det er hovedsaklig micro- og kikkfiske vi har holdt på med, men det har også blitt et par turer med kystmeiteutstyret. Vi har vært på akkurat denne plassen på Sotra tre ganger på en uke nå, og forrige tur så jeg- og fisket på den samme tangbrosmen flere ganger. Det nærmeste jeg kom da var at den datt av i luften. Derfor var det ekstra moro at den ble med opp på land denne gangen, og at den faktisk var så stor som den så ut til i vannet, sier Botnen til Hooked.

    Les også: Nok en unik fangst fra Bergen

    21-åringer flest bruker tradisjonelt sett nettene sine på andre ting enn fiske, men Botnen forsikrer at dette her er så spennende at det stort sett alltid er en god idé å reise på tur med stengene.

    – Det var Peter som fikk meg inn i denne galskapen for tre-fire år siden. Jeg kjente han fra før som keeperen på futsallaget vårt, og på Facebook så jeg at han hadde fått en pigghå under kystmeite. Det hadde jeg også lyst på, og etter det har det bare ballet på seg. Nå sitter jeg med 67 noterte arter, inkludert alle de tre tangbrosmeartene det er realistisk å få på stang i Norge. Det er en god følelse, gliser han.

    Ingen drømmeabbor, men likevel et meget fint plaster på såret

    Det var storabbor Jørgen Ødmann Andersen var på jakt etter, og egentlig nokså sikker på at han hadde kroket der nede under isen. Der tok han feil.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg har jo egentlig ikke lov til å være misfornøyd med en slik fisk, men jeg var nok litt skuffet noen sekunder da jeg så at det ikke var en kjempeabbor. Det gikk likevel tålig fort over, sier Jørgen Ødmann Andersen til Hooked, etter å ha landet en nydelig skogsørret på 2470 gram fra isen.

    Andersen er et velkjent navn i det norske meite- og specimenmiljøet, og er en allsidig fisker som er ute med stengene året rundt. På vinterstid er det stort sett storabbor han er på jakt etter, og skogsvannet han nylig besøkte huser noen eksemplarer av disse, inkludert fisker over den magiske tokilosgrensen. Det var en slik en han var sikker på hadde tatt agnfisken hans da det begynte å knegge i den ene nappvarsleren hans denne flotte tidligvårdagen.

    – Det var tungt og deilig. Endelig skulle jeg få den svære abboren som svømmer her, tenkte jeg. Fisken jobbet akkurat som en stor abbor pleier å gjøre, og jeg tenkte overhodet ikke på at det kunne være en annen art enn abbor. Men da fisken omsider kom opp til hullet, så jeg prikker. Faen, det er ørret, sa jeg til meg selv. Jeg så også at det var en ganske stor ørret. Da den viste seg i hullet, gjorde den et lite utras og ble litt hissig. Den hadde ikke særlig lyst til å komme opp, skriver Andersen på sin egen blogg.

    Men på isen havnet den altså, eller rettere sagt på avkrokingsmatten, som alle ismeitere med respekt for seg selv om fisken sitt ve og vel bruker. Her ble det klart at ørreten var 59 centimeter lang, og altså 2470 gram, noe som er ny ørretpers for fiskeren.

    Les også: På fornavn med fisken

    – Skuffelsen bleknet da jeg tok en skikkelig titt på fisken der den lå på matten, for selv om jeg ikke fikk drømmeabboren i dag heller, så hadde jeg fått en utrolig strøken brunørret. Og jeg er definitivt ikke en ussel artsrasist, så langt ned kan jeg ikke legge listen. Jeg synes alle fiskearter er kule, og denne ørreten var digg, sier Andersen.

    Akkurat dette er det nok mange der ute som er helt enig i. Den store ørreten fikk for øvrig svømme tilbake dit den kom fra etter noen kjappe bilder. Kanskje har den bikket tretallet neste gang de to møtes. Den har i alle fall alle muligheter, i all den tid den ikke ble middag.

    Du kan lese mer om Jørgen Ødmann Andersen sine fisketurer på Eurasian Perch.

    Her beiter storørreten i Mjøsa på fjærmygg

    Kent Skaje i Pikewallis-crewet kom over et meget spesielt syn da han var ute med kamera nylig. Langs Mjøsas bredder har isen sluppet mange steder, og ute i de frie vannmassene var det full action. Her beitet nemlig storørreten fjærmygg, og Skaje fikk filmet det hele på nært hold. Denne må du ikke gå glipp av.

    Vil du jobbe med med laks og vannkraft, og få betalt for å fiske laks?

    SLIK VI LIKER DET: Om det tas miljøhensyn ved revidering av vannkraftkonsesjonene framover, vil vi forhåpentlig se flere slike flotte laks. (Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen)

    Organisasjonen Norske Lakseelver søker i disse dager etter en ansatt som kan jobbe dedikert med vannkraft og laks. Kanskje er det nettopp du som passer til denne jobben?

    Av: Endre Hopland

    Mange kraftkonsesjoner skal revideres framover, og ny miljøkunnskap må benyttes. Frem til 2022 kan vilkårene for ca. 430 kraftkonsesjoner kunne tas opp til revisjon. Konsesjonene fordeler seg på til sammen 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt, og mange av disse er lakseelver.

    – Det er viktig at vi i forbindelse med revisjonen tar i bruk ny, forskningsbasert kunnskap om miljødesign, slik at vi får en vinn-vinn-situasjon for både vill laksefisk og kraftproduksjon, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, til Hooked.

    I tillegg til revisjonssaker, vil Norske Lakseelver sette fokus på de regionale vannforvaltningsplanene, EUs vanndirektiv, laksetrapper og biotopforbedrende forhold i vassdragene.

    Norske Lakseelver organiserer grunneiere og forpaktende foreninger i 85 norske lakseelver. De siste årene har organisasjonen markert seg som en markant stemme for villaksen, spesielt når det gjelder arbeidet for en bærekraftig forvaltning av oppdrettsindustrien. Vannkraftsatsingen kommer nå som en ytterligere styrking i kampen for å redde villaksen.

    I stillingsannonsen, som du kan lese i sin helhet her, påpekes det for øvrig at en del laksefiske må påregnes for den som får stillingen. Vi tipper vel at vedkommende lever greit med akkurat dette.

    Havfiskeskolen, del 2 – Shadfiske etter torsk

    Hjertelig velkommen til Havfiskeskolen, en video-serie av og med Seeberg og HOOKED. I andre episode er vi på jakt etter torsken, utstyrt med gummishader.

    Therese tok hjem to gullplaketter – nå venter nordisk

    Junioren Therese Larsson Jernberg tok gull både i Norgescupen og isfiske-NM denne sesongen. Nå venter nye utfordringer i konkurranse med den nordiske eliten.

    Therese Larsson Jernberg (17) er en av landets fremste juniorisfiskere, og i sesongen 2016/2017 har hun skrevet om sine egne opplevelser fra alle Norgescup-stevnene. Forrige helg deltok hun også i NM i isfiske, og gjorde sine saker veldig bra. Her følger oppsummeringen…

    Dag 1, lørdag 4. mars – LAG:

    En dag som skulle bli kald og trå, noe som ikke den beste kombinasjonen. Som jenter i alderen 17 år, kunne vi velge: Skulle vi melde oss på i juniorklassen eller skulle vi melde oss opp i dameklassen? Vi tenkte på det en stund, og kom frem til at det kunne bli hard konkurranse i begge klassene. Derfor valgte vi å melde oss på i juniorklassen.

    I begge klassene var det tomannslag som gjaldt, så da trengte jeg en lagkamerat. Cecilie Olsen Olsberg, ei venninne som fisker for samme klubb som meg, var hun som jeg denne dagen skulle kjempe sammen med. Vi var begge usikre på hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle gå, men valget falt til slutt på en liten odde som lå ca 1,5-2 kilometer fra start. Startskuddet gikk, og lokkemeita ble sluppet ned fra begge stikkene.

    Ingenting skjedde på en god stund. Jeg forflytta meg en del for å se om vi satt for dypt eller om det var noe vi kjapt kunne endre på. Hun ble sittende og gnu for å se om det var måten å gjøre det på. Begge metoser var lite effektive. En time gikk, og jeg hadde kun fått et napp, mens Cecilie hadde landet en liten abborspinne. Det var mye forflytning blandt de andre fiskerne også, og vi antok at fisket gikk tregt for alle.

    Dette stemte veldig godt når vi ser på resultatene. Den fisken som ble tatt var slengfisk som tilfeldigvis hadde kommet over kroken. Veldig vanskelig fiske, og en blir veldig usikker på hva man skal gjøre under slike forhold.

    Les også: Følg Therese i jakten på NM-tittelen

    Vi ble sittende i området hvor Cecilie hadde fått sin første fisk, nå fikk også jeg en fisk. ca 2 hekto. Jeg snur meg og ser Cecilie varper tungt, en fin abbor på ca 5 hekto kommer opp fra hullet. Konge! Jeg ser mange sitter mye dypere enn det jeg gjorde, og bestemte meg for å gå mot de for å se.

    Setter meg litt utenfor de, og får en liten pinne så fort jeg slipper ned. Etter det ble det stille. Tar en tur bortom Cecilie, hun har fått enda en fisk på samme størrelse som den første. Kjempebra! Det er helt stille for oss begge resten av konkurransen, og jeg jeg ender på 240 gram, mens Cecilie får 1010 gram. Til sammen 1350 gram.

    Spente på de andre vektene i klassen vår gikk vi til innveiing. Det var mange tomme og lette poser, det så nesten ut som vi hadde gjort det veldig bra i dag. Da resultatlistene kom ut så vi at vekta vår var verdt en 2. plass i både junior- og dameklassen! Kjempemoro å se disse resultatene. Kan vel ikke annet enn å gi all ære til Cecilie. Uten henne hadde vi ikke vært i nærheten av plasseringen vi fikk.

    Dag 2, søndag 5. mars – INDIVIDUELT:

    Uansett hvor morsomt det var med resultatene vi fikk dagen før, skal jeg innrømme at det var i dag det gjaldt for meg. Jeg måtte i dag prøve å forsvare seieren fra Steinsfjorden året før. Istedet for å fiske fra travbanen og ned til Mjøsbrua, skulle vi i dag fiske fra banen og opp ca. 6 kilometer. 2 kilometer opp langs siden stoppet jeg ved en odde. Startskuddet gikk, og lokkemeita forsvart ned i det dype vannet. Straks biter det på en 100-grams. Herlig start. Skulle det bli en bedre dag en det gårsdagen ble?

    Noen fisk innimellom ble det, før det plutselig smalt i stikka mi. Jeg fikk kroka det som var i andre enden, og var spent. Fikk varpa fisken helt til topps, og ut av hullet kommer en utrolig fin abbor. 5-6 hekto. Denne skulle hjelpe utrolig på resultatene denne dagen.

    Det var fortsatt en god del igjen av konkurransen, så jeg fortsatte å borre og lete. Jobbet hardt hele dagen, og er veldig fornøyd med egen innsats. Resten av tiden var det noen fisker innimellom, men ellers stille. Sluttskuddet gikk, og det eneste som gjensto var innveiing og premieutdeling.

    Så på posene at denne dagen heller ikke var optimal. Mange lette poser, og et gjennomsnitt på litt over kiloen hos mange. Gjennom rista og innveiinga og alt gikk fint. Vekt stoppa på 1035 gram, noe jeg er fornøyd med i ettertid. Ofte sitter jeg igjen med en følelse av at jeg kunne jobba mer, men nå er jeg fornøyd med egen innsats.

    Les også: Lucian med utklassingsseier i NM i isfiske

    Ventetiden var over, og resultatlistene ble hengt opp. 15 gram skilte første og andreplassen. Jeg hadde trukket det lengste strået denne dagen, og fikk liv til å stå øverst på pallen, 15 gram foran andreplassen. Det var kjempegodt å kunne stå der oppe. Etter en trå og litt dårlig sesong var dette det jeg trengte nå før det nordiske mesterskapet, noe som blir veldig spennende.

    Fikk også premiering for Norgescupen denne dagen, så kunne ta med meg to gullplaketter, et nytt isbor og en glassvase hjem. Kjempeflotte premier. Utrolig fornøyd med hele helga, og det kunne nesten ikke gått bedre.

    Med ekstra motivasjon satser jeg høyt på nordisk, og krysser finga. Vil til slutt bare takke arrangørene for en kjempefin helg, lite tull og bra planlegging gjorde dette til et kjempebra NM. Takk til NJFF, Gjøvik og Toten SFK, Snertingdal JFF, Toten JFF og Biri JF.

    – Therese

    (Du kan følge Therese Larsson Jernberg sitt fiske hos Pikewallis)

    Junior-norgesmesteren med nydelige ørreter fra Mjøsa-isen

    For halvannen uke siden ble Julian Henriksen norgesmester i isfiske for yngre juniorer, men allerede helgen etter var han ute på Mjøsa-isen igjen. Her forteller han om en ørrettur utenom det vanlige.

    Klokka var satt på 05.20 denne søndagen. Det er ikke ofte jeg står opp så tidlig en søndag, men når det står fisking på programmet er det aldri noe problem. Etter at jeg vant NM i isfiske for junior, fikk jeg lyst til å fiske på et par gode plasser ved Biri vi ikke kunne fiske på forrige helg, siden NM lag hadde fisket der på lørdag.

    Vi hadde en plan om å forsøke oss etter ørrete. Dette er ikke lett siden Mjøsa er stor, men trua hadde vi mens vi satt i bilen og spilte ørretdisco. Vi var fremme på isen klokka 07.15, og det er ikke ille det. Akebrettet var fullpakket med isborr, pilkekasser, varm drikke og mat – elgkarbonader som senere skulle grilles.

    Snøret var i vannet rett før klokk 08.00. Det var tregt bett på abboren, men vi landet to stykk i løpet av første timen. Grove, flotte fisker.

    Vi hadde rigget to stenger til utsett med krøkle som agn. Krøkle er den agnfisken ørreten beiter mest på. Ved siden av utsett, hadde vi rigget stang med balansepilk, og en meter over denne en «dropshot». Vi fisket på 20 meters dyp. Det vil si: Jeg startet der, og fisker meg oppover i vannet. Plutselig hugg det til på pilken min ca. 10 meter under isen.

    Jeg skrek til fattern om at jeg trengte hjelp. Jeg har aldri kjent en fisk som dro sååå hardt. Etter 10 minutter opp og ned, kunne fattern endelig ta tak i fisken . Jaaaa! En stor, fin ørret på 2 kilo. Det er PB for meg på isen på ørret.

    Jeg er veldig opptatt av C/R, da jeg får en god følelse inni meg når jeg ser fisken svømme videre i det fri. Denne ørreten hadde dessverre slukt skikkelig, og kroken hadde satt seg inne i gjellene slik at den blødde. Derfor måtte vi drepe den. Blir en bra middag en dag.

    Vi plukket en og annen abbor, men det var tregt. Plutselig var det en fisk som tok knallhardt på pilken min igjen, og denne gikk enda verre. Det viste seg at det var nok en ørret, men denne satt i halen. Ca. 1.8 kilo. Fisken var uskadet, så vi satte den tilbake.

    Fattern bare ristet på hodet over at jeg hadde fanget to ørretter på balansepilk. Etter tre timers fiske skrek det i utsett-stanga til fattern, også. Vi løp til, og der satt det nok en ørret. Dette var PB på isen for hans del, så han var kjempeglad.

    Klokka hadde blitt 12.30, og det var tid for lunch og grilling av elgkarbonader. Dette smakte utrolig godt i det fine fiskeværet. Abboren var treg resten av dagen også, og vi måtte borre, borre og borre. Vi plukket til sammen syv abbor og en stor sik før vi gav oss. Strålende fornøyde vendte vi nesa hjemover. Denne dagen vil vi ikke glemme så lett.

    – Julian

    (Denne saken ble først publisert hos vår gode samarbeidspartner Pikewallis)