Frem med popcorn og julebrus!
For tredje året på rad utfordrer Villmarksbutikken Pikewallis til gjedde-battle! Denne gangen har lagene flyttet seg til Øyeren, det er høst og utfordrende forhold. Det står 1-1 fra foregående år – hvem tar ledelsen 2-1 og hvem må i gapestokken?
Se foregående Battle of Glomma og Battle of Glomma II her om du ikke har annet fore.
Etter en lang konkurransedag med Harr-O-Rama i Renaelva, kjører karene i Fisk og Preik på med sin aller første publikumspodcast. Lars B. Johansen gjester sin egen café, og Adrians vitsespalte slår ikke helt an. Her er det bare å tune inn og kose seg glugg. (Foto: Jon-Erlend Sundnes)
Hei!
Lurer på hva jeg kan bruke til å smøre haspellsnella mi hvis jeg ikke har smørning som hører til snella tilgjengelig?
– Mvh Jim
Hei!
For å vedlikeholde haspelsnellen din, selv om du ikke lenger har den originale oljen/fettet som fulgte med, så har du flere varianter å velge i. Du får kjøpt olje og fett enten hver for seg, i fellespakke eller som sett der det følger med et par enkle verktøy i en dimensjon som man ofte finner på muttere og skruer i sneller opp til en viss størrelse.
ABU Garcia, som i Norge føres av Pure Fishing Norway, leverer nevnte varer, og du finner det i de fleste sportsbutikker som har et ok utvalg av fiskeutstyr. På disse pakkene er det også enkle diagrammer som viser hvor du skal bruk olje, og hvor du skal bruke fett. Du får også kjøpt fett og olje hos de butikker som fører varer via Seeberg. Seeberg forhandler Ardent, som er et godt anerkjent merke innen vedlikehold av fiskeutstyr.
Ha i tankene at det er liten vits å overdrive både olje og fett. Bruker du snellen din til saltvannsfiske, så vil det å smøre opp snellens innside med et tynt lag fett kunne hjelpe til med å gi saltvannet litt mer jobb for å klare å trenge inn gjennom snellens naturlige inngangsporter. Få systemer er 100 prosent vanntett, så alle sneller setter pris på litt stell og vedlikehold.
Ha spesielt fokus på kulelageret som sitter i seneføreren på bøylen. Her blir (salt)vann presset mot kulelageret ved konstant rotasjon under bruk. Dette er et lager man som regel må bytte etter mye bruk av snellen. En dråpe olje eller to direkte langs kanten av seneføreren vil gjøre at kulelageret spinner jevnt og vil bidra til å forhindre ulyd også. Er du komfortabel med å åpne delene i seneføreren, så vil en liten klatt fett også være topp her.
Ikke smør opp snellens bremseskiver med fett hvis ikke du har kjøpt fett spesifikt til dette bruket. Mmeg bekjent selges ikke slikt fett i Norge. Dette vil kunne redusere bremsekraften og i verste fall føre til økt slitasje på skivene under kjøring av større fisk.
Unngå også alt som heter WD40, 565 og lignende. Dette gi en viss effekt en liten stund, men slike midler løser opp alt av fett, så det vil ikke ta lang tid før du vil få en tørr, «død» følelse i snellen. Håper dette var til hjelp.
– Med hilsen Jon Kolstad, allroundfisker og snelledoktor
Tobias Holter er tilbake fra sitt lange radioopphold i Amerika, og sammen med Lasse Michelsen og Adrian Gamman preiker han om hva som har skjedd siden sist i denne ferske utgaven av podcasten Fisk og Preik.
Så mye som 50 000 småkveiter rømte tidlig denne uken fra et oppdrettsanlegg på Bømlo i Hordaland. Noe slikt har aldri tidligere skjedd i Norge.
Av: Endre Hopland
De 50 000 kveitene, som i snitt veier halvannen kilo hver, skal ha kommet seg ut av det lukkede anlegget til Tubilah AS på Bømlo gjennom en ødelagt rist. Oppfisking av rømlingene er i gang, men å få 50 000 kveiter til å gå i garn blir ingen enkel jobb. Fisken vil antagelig raskt spre seg i mye større grad enn det for eksempel rømt laks og regnbueørret gjerne gjør.
Les også: Nå skal alle kveiter over to meter settes tilbake igjen
– Det er første gang det har rømt kveite i et slikt omfang fra norske anlegg, og vi følger saken tett. Vi kommer også til å hente inn faglige råd, melder Fiskeridirektoratet.
For å få bedre oversikt over hvordan fisken sprer seg, ønsker direktoratet å få inn tips fra lokale fiskere. Den døgnåpne vaktsentralen med telefonnummer 03415 er stedet å kontakte dersom du befinner deg i området og plutselig begynner å hale på småkveite.
I utgangspunktet må kveitene være 80 centimeter eller større for å være lovlig fangst i Norge. All fisk som er under minstemålet skal alltid settes tilbake igjen. En kveite på 80 centimeter veier vanligvis i overkant av seks kilo littt avhengig av kondisjon. Det er med andre ord en god stund til de 50 000 rømlingene egentlig er fritt vilt.
Fiskeridirektoratet har ikke spesifisert hvilke regler som gjelder rundt fangst av fisk fra den aktuelle rømningen, men det ville være merkelig om ikke de samme reglene gjelder for rømt kveite som for rømt blankfisk. Om så er tilfellet er det kakk, lever og motta dusør fra det ansvarlige oppdrettsselskapet som gjelder.
Det er ingen statshemmelighet at kveitebestanden i Sør-Norge sliter tungt. Om påfyll av 50 000 ungkveiter på et lite geografisk område er det som skal til for å få futt i bestanden igjen finnes det garantert mange meninger om, men i all den tid en rømming i et slikt omfang aldri tidligere har skjedd i Norge, finnes det dessverre ikke noe fasitsvar.
Det vi likevel kan si med sikkerhet er at rømminger fra oppdrettsanlegg i seg selv aldri er positivt. Ikke i det hele tatt. Å innføre 50 000 toppredatorer i et lite, geografisk område gjør neppe underverker for den lokale fisken, heller. Kveitene spiser nemlig mye, og når fiskene er små er det naturlig nok de mindre byttedyrene og fiskene som ligger svett an.
Les også: Norske kveiteutfordringer – om maksmål, miljøgifter og kortsiktig tankegang
Hva effekten av denne rømmingen blir vet vi ikke, men at den kommer til å ha en eller annen form for innvirkning på kveitebestanden i Hordaland i fremtiden er nok sannsynlig. Det blir interessant å høre hva direktoratet kommer med av detaljer når de har bedre oversikt over situasjonen.
Den legendariske storlakselven Lærdalselvi i Sogn og Fjordane er erklært fri for den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Av: Endre Hopland
Gyrodactylus salaris ble oppdaget i Lærdalselvi i 1996, og siden den gang har det blitt gjennomført mange behandlinger av elvesystemet for å unngå at spredning til andre elver i fylket. Det har ikke blitt påvist parasitter på yngel fra elven de siste årene, men for at en elv skal kunne friskmeldes fullstendig må alle prøver være gyrofrie i fem år på rad.
Prøver av lakseyngel tatt nå i høst viser ingen tegn til smitte, noe som betyr at femårskravet er innfridd. Miljødirektoratet friskmelder dermed den verdenskjente elven. Dette er selvsagt fantastiske nyheter isolert sett, men det som gjør historien enda bedre er måten behandlingen har gått for seg på.
Lærdalselvi har nemlig blitt behandlet med aluminiumsmetoden i kombinasjon med små mengder rotenon, og den er den første elven noen gang som har blitt friskmeldt for Gyrodactylus salaris etter denne typen behandling.
– Denne friskmeldingen viser at strategien med å benytte aluminiumsmetoden i kampen mot parasitten har vært en suksess. Vi har nå fått et nytt verktøy i kampen mot Gyrodactylus salaris, som tar livet av parasitten men ikke fisken. Dette lover veldig bra for den videre kampen mot parasitten, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Friskmeldingen av Lærdalselvi er ifølge direktoratet resultatet av et omfattande arbeid med metodeutvikling, planlegging og gjennomføring av behandlinger, der flere fagmiljø har vært involvert. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for å komme parasitten til livs, og det er også disse som har finansiert metodeutviklingen og de kjemiske behandlingane.
De siste fem årene har Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Mattilsynet, gjennomført et friskmeldingsprogram i vassdraget for å dokumentere at behandlingene faktisk har utryddet parasitten fra elven. Til sammen har 2155 lakseunger blitt undersøkt, fordelt på 23 stasjoner fra vandringshinderet i Sjurhaugfossen til utløpet i fjorden.
– Nå som alle prøvene viser at lakseungene er frie for Gyrodactylus salaris, er det en sann glede å anbefale for Mattilsynet at den berømte lakseelven kan friskmeldes, sier forsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for friskmeldingsprogrammet, Sigurd Hytterød.
Mer om prosjektet og friskmeldingen finnes på Miljødirektoratet sine egne nettsider.
Med naturlig agn i sjøen får du mer fisk, og et paternostertakkel vil veldig ofte være den beste allroundriggen du kan fiske med. Slik lager du den selv.
Av: Endre Hopland
Paternoster-takkelet er ofte den aller første riggen en fersk agnfisker tar i bruk, og selv om den er utrolig enkel, fortsetter folk å bruke den også etter at de har fått teken på agnfiske. Dette er det flere gode grunner til, men først og fremst handler det om at den fanger fisk og kan brukes til mange typer fiske.
Les også: Glidende takkel til effektivt agnfiske fra land (Hooked+)
Paternostertakkelet består i korte trekk av en snørestamme med swivel i begge ender, og et valgfritt antall opphengere, altså utstikkere med krok i enden. Når en fisker fra land er en opphenger vanligvis plenty, men det går også fint an å bruke to. Dette vil i en del tilfeller påvirke kastene dine, da det naturlig nok er mer luftmotstand i to agn enn ett, men noe stort problem er det sjelden.
Så, hvordan lage sitt eget paternoster-takkel? Det er som nevnt veldig enkelt. Alt du trenger er et par meter med snøre (monofilament), to swivler, en hempe eller en splittring og så mange kroker som du ønsker at takkelet skal være utstyrt med. Siden vi nå snakker om fiske fra land tar vi utgangspunkt i en og to.
Oppskriften som er illustrert i denne saken er altså for en tokrokspaternoster, men fremgangsmåten for en enkrokspaternoster er helt lik, bare med en opphenger i stedet for to. Takkelet kan lages i alle snøretykkelser og krokstørrelser, men en fin allroundoppskrift fra land er 0,50-0,60-snøre og kroker i størrelse 1/O-4/O, litt avhengig av hva du skal fiske etter.
Les også: Nå er langene i bettet – slik går du frem for å lykkes (Hooked+)
Det finnes også et alternativt paternostertakkel som særlig brukes dersom du ønsker litt mer liv i agnet ditt. Fremgangsmåten er helt lit som vist over, men i stedet for å tre kroken inn på løkken du har laget, klipper du i stedet løkken over inntil en av føttene. Da vil du få en enkel og dobbelt så lang fortom som du kan knyte kroken i. Kroken egner du med for eksempel fisk, skjell, reke eller børstemark, og så er du good to go.
Torsdag 2. november inviterer NJFF og Camp Villmark til en helaften om kvinner på jakt, og arrangementet finner sted midt i hovedstaden.
Av: Endre Hopland
– Har du lyst til å høre mer om kvinner og jakt, sikre deg billett til neste års Camp Villmark og i tillegg få mange gode tips, inspirasjon og en goodiebag? Da må du ta turen til Litteraturhuset i Oslo klokken 18.00 torsdag 2. november, melder NJFF.
Sammen med Camp Villmark er det altså NJFF som inviterer til samling i hovedstaden, under fanen Og kjøttet skaffer vi sjøl – jenter, jakt og jante. Ifølge arrangørene blir dette en eksklusiv foredragskveld med tema kvinner og jakt, og det loves spennende foredrag og innhold som garantert vil inspirere deg til å ta børsa fatt. Alle som tar turen får også en goodiebag som blant annet inneholder en billett til Camp Villmark til våren.
Dørene åpner klokken 18.00, og en time senere blir det foredrag med Ingerid Jordal. Klokken kvart på åtte blir det en pause på en halvtime, før Stine Hagtvedt avslutter foredragsdelen.
– Både NJFF og Camp Villmark vil selvfølgelig være til stede og svare på spørsmål underveis. Prisen for kvelden er 150 kroner for NJFF-medlemmer og 200 kroner for andre. Dette inkluderer altså billett til Camp Villmark 2018, melder NJFF.
Billetter til arrangementet kan du bestille her.
– Dette er en temakveld som er åpen for alle, og vi håper mange vil ta turen til Litteraturhuset denne torsdagen. Vi ser for oss en veldig spennende kveld, sier Espen Farstad i NJFF til Hooked.
Ingerid Jordal: Når du hører begrepet «en jeger», hvem ser du for deg da? På 80-tallet var det upopulært å dra med seg kvinnfolk i jaktlaget. Nå danner de sine egne jaktlag. Er det egentlig noen forskjell på den kvinnelige og mannlige jegeren? Ingerid Jordal er fotograf med base på Voss og hjertet i Finnmark. Det siste året har hun fulgt en gruppe kvinnelige jegere i felt, og forsøker å finne svar på hva jakta betyr for dem.
Stine Hagtvedt: Med prosjektet «Jakten på Norge» er Stine godt i gang med å jakte seg gjennom landet. Prosjektet er et samarbeid med NJFF, og du kan følge henne på bloggen jegerstine.no. Hun ønsker å bli bedre kjent med den norske jegeren, og teste ut ulike jaktformer. Stine vil fortelle om hva som er avgjørende for at vi faktisk kommer oss ut på jakt, hvilke forventninger vi har og hvordan kvinner blir møtt i jaktmiljøet?
Jegerne ble gitt en viktig rolle i bekjempelsen av skrantesyke i Nordfjella. Norges Jeger- og Fiskerforbund er svært fornøyd med den innsatsen jegerne har lagt ned.
Værforhold med mye tåke har gjort villreinjakta ekstra krevende denne sesongen. Jegerne har imidlertid utnyttet den forlengede jaktsesongen godt og sammen med tilbudet om helikopterfrakt av felte dyr, er det allikevel oppnådd høye fellingstall under ordinær jakt. NJFF er glad for den innsats jegerne har bidratt med.
Den spesielle situasjonen som har oppstått etter at det ble påvist skrantesyke gjør jegerne urolige for framtida. NJFF synes myndighetene har lagt en god plan for hvordan smittespredningen skal begrenses og bekjempes. Det er imidlertid viktig at disse planene blir fulgt opp med effektiv handling. Jegerne er sentrale i den sammenheng.
Etter at den ordinære jakta avsluttes, skal Statens Naturoppsyn organisere og gjennomføre uttak av de resterende deler av stammen. Dette er et krevende arbeid som vil pågå over tid. Vi vil oppfordre lokale jegere til å bistå med lokalkunnskap og annet som SNO måtte ha behov for. Lokale jegere sitter på mye erfaring og kompetanse som kan være til stor nytte for SNO i dette arbeidet.
NJFF er godt kjent med at det er ulike syn på beslutningen om uttak av hele villreinstammen i Nordfjella sone 1 og den planen som er lagt for gjennomføring, men har støttet myndighetenes beslutning og plan ut fra det faktum at det er nå vi har muligheten til å bekjempe denne sykdommen. Vi innser også at det er noen spørsmål det enda ikke finnes svar på og vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om før så dramatiske tiltak blir iverksatt, men tidsvinduet vi har for å kunne lykkes i å fjerne smitten er knapt, noe erfaringene fra Nord-Amerika viser.
Uansett utfall av de tiltak som nå settes inn, er det viktig at vi som naturinteresserte og jegere i ettertid kan si at vi gjorde hva vi kunne for å bekjempe denne sykdommen straks vi oppdaget den. Dette er et anliggende ikke bare for villreinstammen i Nordfjella, men for hele den norske og europeiske hjorteviltbestanden.
– Runar Rugvedt, leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund
Bli med karene i Villmarkslivet på høsttur til nydelige Blefjell.
