Laken er ein avlang fisk med lateral flattrykking på bakkroppen og relativt rund form framme. Fargen er som regel brun eller gul med svarte eller brune teikningar på oversidan, noko lysare på undersida.

Lake er en fiskeart i brosmefamilien (en undergruppe av torskefisker som tidligere ble regnet til torskefamilien, noe enkelte fortsatt gjør). Lake er den eneste av denne gruppen som lever i ferskvann.

Den finnes i Norge fra Østfold til Finnmark, med unntak av Nordland. Mjøsa har en stor stamme av lake, og isfiske etter denne er populært.

Laken er vinteraktiv, og kan veie over 30 kg.

Spør eksperten

Lurer du på noe om lake- og/eller isfiske? Spør vår ekspert Cato Bekkevold: https://www.hooked.no/isfiske/spor-eksperten-isfiske/cato-bekkevold-2

Andre artikler/videoer om lakefiske:

• Ole-Håkon viser deg lakefiske: Hvordan fiske lake
• Ole-Håkon: En lake i håven er bedre enn ti på bunnen
• Cato: Tips til isfiske etter lake
• Andre artikler: https://www.hooked.no/?s=lake

Slik fisker du lake på isen

Se denne videoen av storfiskekongen Cato Bekkevold som tar for seg utstyr, agn og tips & triks for lakefiske.

Isfiskeskolen – Episode 9 – Slik fisker du lake

Kilder: www.wikipedia.no og www.fiskipedia.no

Karussen ligner sin nære slektning karpen, men er høyere i kroppsformen. Ryggfinnen er litt kortere enn karpens, og buet utover. Hodet er mer butt, og den mangler skjeggtråder. Den kan heller ikke skyte frem munnen. Vanligvis er karussen bronsefarget, men av og til forekommer nyanser i gull, grønnoliven eller mørk brun. En sjelden gang dukker det også opp oransje/svarte mutasjoner.

Karussen er en nokså liten fisk. Sjelden over 10-15 cm (3-5år), maks 45cm og 3-4 kg. Individene i de aller fleste norske karussbestander blir sjelden større enn 100 gram. Disse fiskene kalles damkaruss, og har som regel lav kroppsform. Der tilgangen til næring er god kan karussen vokse til en høyrygget variant med en maksimalvekt rundt 3 kilo og lengde på 50-55 cm, om enn sjeldent.

Karussen kan leve i ekstremt oksygenfattige kulper, og er det eneste kjente fiskeslag som kan skifte gjellestruktur etter behovet for oksygen. Den kan bli opp til 40 år gammel. Karussen forekommer ofte som eneste fiskeslag i et vann. Fisken er en dårlig konkurrent med andre arter.

I vann der det også finnes gjedde, vil karussen vokse i høyden, slik at det blir vanskeligere for gjedda å spise den. Spesielt for karussen er at den kan leve omtrent uten oksygen i en slags dvaletilstand om vinteren. Kravet er bare at temperaturen er lav. Dette er også grunnen til at karuss ofte er eneste fiskeslag i et vann, spesielt om vannet er grunt. Når vannet fryser til om vinteren, kan karussen ligge stille på bunnen. Uten oksygen vil karussen, i stedet for å produsere melkesyre, produsere alkohol, som den skiller ut via gjellene. Alkohol fryser ikke til is, og karussen vil leve til neste vår.

Karuss har med tiden blitt en en ettertraktet sportsfisk og kan by på en krevende utfordring for sportsfiskere.

Karpen kan skilles fra de andre karpefiskene på sin lange ryggfinne og de fire (to lange og to korte) skjeggtrådene på overkjeven.

Karpen er å regne som en nattaktiv fisk, selv om det også er vanlig å se den sole seg, eller innta føde på dagtid. Den trives best i grunne, varme og vegetasjonsrike vann, hvor den bruker skjeggtrådene til å lete fram mat på bunnen.

Man kjenner til gamle stammer av karpe fra Oslo, Asker, Moss, Kragerø, Tønsberg, Farsund, Tau, Karmøy og Bergen. Fra midten av 1980-tallet ble det flytte mye karper og i dag finnes arten i flere hundre vann på Øst-, Sør- og Vestlandet.

Karpen er meget tilpasningsdyktig og man finner den i nær sagt alle typer vann, fra de største innsjøer til små dammer og sakteflytende elver.

Om vinteren tar karpen nesten ikke til seg føde, og den bruker mesteparten av vinterhalvåret til å ligge nedgravd i mudderet på bunnen. Føden består hovedsakelig av bunndyr, men den går ikke av veien for å spise yngel, egg og til og med vannplanter og alger.

Karpe er en av verdens mest populære sportsfisker.

Mye av dette skyldes at fiskene blir store og fisk på 10 til 20 kilo er forholdsvis vanlig i flere land. Frankrike er et av de mest ettertraktede land å fiske karpe i. Her kan karpen oppnå en størrelse på over 40 kilo.

I Norge er det få som fisker karpe, dette skyldes nok den beskjedne utbredelsen, men flere og flere har fått øynene opp for denne fisken de siste årene.

Norsk sportsfiskerekord lyder for øyeblikket på 13,15 kilo.

Kan oppnå en lengde av 120 cm, over 42 kilo og en alder på minst 65 år.

Les mer på www.fiskipedia.no

Horken er som regel brun/grønn med mørke prikker og kan likne litt på abbor og gjørs, men mangler skjell på hode og har én sammenhengende ryggfinne (abbor og gjørs har to).

Trives best i de rolige områdene av innsjøer, vann og elver, og helst på mudder eller sandbunn, hvor den finner dyreplankton, mark, larver og småfisk. Horken er nattaktiv og bruker da sidelinjen for å finne mat.

I Norge er horken utbredt på Østlandet og da hovedsakelig i Glommavassdraget, Mjøsa, Drammenselva, Vannsjø og Haldenvassdraget.

Horken har liten status som sportsfisk, mye pga sin beskjedne størrelse og slimete, piggete kropp. Maks størrelse 25 cm og 400 gram. Sportsfiskerekorden lyder på 116 gram fra Drammensfjorden.

Fiskes best med agn, mark eller maggot, på bunn i skumringen og utover natta. Den er veldig glupsk og sluker gjerne kroken.

Les mer på www.fiskipedia.no

Harr er lett gjenkjennelig på sin lange og høye ryggfinne. I Norge kan harren bli opptil 60 cm lang og veie 3,5 kg.

Harr trives best i kaldt og oksygenrikt vann , og lever hovedsakelig av plankton, insekter og små krepsdyr.

Harren, som er utbredt flere steder i Norge, er en populær sportsfisk, og fanges helst med fluer. Glomma er den mest kjente østlandselven som har harr.

Den er også vanlig i elver og vann i indre strøk av Troms og Finnmark.

Les mer på www.wikipedia.no

Gullbusten har en mengde små svarte prikker i regnbuehinnen på øye. Et særpreg hos gullbusten er snuten, som har en avrundet og overhengende fasong. Halestilken er slank. Gullbusten har visse likhetstrekk med mort, men i motsetning til denne har den gulaktige øyne (morten har røde).

Gullbusten trives best i rennende vann, selv om den også forekommer i stillestående vann og innsjøer. Den er en typisk stimfisk som livnærer seg av insekter på overflaten og krepsdyr og planter på bunnen.

I Norge er Gullbust utbredt i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og Drammenselva. I tillegg enkelte bekker og vann på Østlandet.

Gullbust er lite attraktiv som sportsfisk, noe som skyldes den beskjedne størrelsen. Sportsfiskerekorden er på 340 gram fra Glomma. I England bedrives det meite- og fluefiske etter den.

Les mer på www.fiskipedia.no

Dvergmalle er den eneste representanten av mallefisker i Norge og kan ikke forveksles med noen annen ferskvannsfisk.

Dvergmalle har åtte kraftige og forholdsvis lange skjeggtråder rundt munnen. Den har 7-8 finnestråler i ryggfinnen hvorav den første strålen er en kraftig piggstråle.

Dvergmalle er en typisk nattaktiv fisk, som finner føde på bunnen ved hjelp av de lange skjeggtrådene. Føden består for det meste av insektlarver, muslinger, snegler, rogn og småfisk.

Den trives best på bløt bunn, og er temmelig hardfør. Den klarer seg godt selv i oksygenfattige, forurensede vann med temperaturer langt over 30C. Normalt finner man den fra 0 til 3 meters dyp, men den kan påtreffes ned til 40 meter.

Norsk sportsfiskerekord ble tatt i 2005 med en fisk på 540 gram fra Asker.

Les mer på www.fiskipedia.no

Brasme er en typisk lavlandsart som trives best i grunne innsjøer og elver med mye vegetasjon. Den trives best i innsjøer med mudderbunn, men kan påtreffes i alle typer innsjøer.

I Norge er brasme kun utbredt på Østlandet fra Mjøsa i nord til Larvik og Halden i sør.

Med sin høye sammentrykte kropp kan brasme kun forveksles med flire. Øynene hos brasme er vesentlig mindre enn hos flire og diameteren på øye er mindre enn avstanden fra øye til snute. Brasme har mørke finner, nesten svarte, mens flira har mer gjennomsiktige med rødlig skjær. Kroppsfargen hos brasme er sølvfarget på yngre individer, mens eldre brasmer har bronsje- til brun farge.

Brasme har den egenskapen at den kan skyte fram munnen, dette bruker den når den leter etter mat i bunnsegmentet på kvelden og natta. Da skyter den munnen ut og suger opp mudder, for så å sile ut maten av dette.

Brasmen er ikke kresen i matveien og spiser det meste den kommer over, alle typer bunndyr, rogn og småfisk står høyt på menyen.

Gytingen foregår tidlig på våren, ofte ved at store stimer med brasme trekker opp i elvene, dette skjer gjerne samtidig som isen trekker seg vekk fra elvene. Selve gytingen foregår i mai-juni på meget grunt vann. Hannen har da fått sine karakteristiske gytevorter på hode og forkroppen. Hunnen gyter mellom 90 000 til 300 000 egg som måler 1,6 til 1,8 mm. Disse fester seg til vannplanter og klekkes etter 8-12 døgn.

Brasmen kan bli opptil 9 kilo i Europa, mens det største kjente eksemplaret fra Norge ble fanget i Steinsfjorden og veide 7 kilo. Arten kan bli 82 cm lang og oppnå en alder av 23 år.

Brasme er en utmerket sportsfisk, som helst fiskes på bunn med mark.

Det største sportsfiskede eksemplaret fra Norge er på 5060 gram og er tatt i Steinsfjorden.

Les mer på www.fiskipedia.no

Bekkerøya er mørk grønn til brun med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte halen. Mage og finner på undersiden av fisker er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden.

Den største registrerte lengden på bekkerøye er 86 cm, og den største vekta er 9,4 kg. Den kan nå en alder på minst 7 år, kanskje det dobbelte på steder den er satt ut.

Lutvann ved Oslo er et kjent bekkerøyevann, men hovedområdet er nok i Njardheimsområdet i øvre Sirdal, der feks Rosskreppfjorden er et kjent vann med særdeles stor fisk.

Les mer på www.wikipedia.no

Aspen er meget populær som sportsfisk pga sin størrelse og kampvilje. Aspen tar agnet utrolig hardt og har en bra fight helt til den er i håven.

Pga sin begrensede utbredelse i Norge er den blitt oppført på rødlista, så det henstilles til at all asp blir satt uskadd og levende tilbake.

Sportsfiskerekorden er på 5340 gram fra Øyeren.

Utseende

Lang kropp og hode. Oversiden med grønnskjær til svart, sidene sølv ofte med blåskjær. Rygg-, gatt- og halefinne er mørke brune til svarte. Tydelig underbitt med skarpe tenner. Gattfinnen er litt lengre enn ryggfinnen.

I Norge kun utbredt i Øyernvassdraget inklusiv nedre deler av Glomma, Leira og Nitelva samt ett funn fra Skulerudsjøen i 2008.

Lever ofte i de frie vannmasser, hvor den jakter byttefisk som laue, krøkle og annen småfisk. Utpreget rovfisk som foruten fisk, også tar til takke med fugleunger, frosker og mus. Gytingen foregår i de nedre delene av elvene i april-juni. Trivselstemperatur ved 4-20 grader.

Les mer på www.fiskipedia.no