Brasme



Del dette:

Brasme er en typisk lavlandsart som trives best i grunne innsjøer og elver med mye vegetasjon. Den trives best i innsjøer med mudderbunn, men kan påtreffes i alle typer innsjøer.

I Norge er brasme kun utbredt på Østlandet fra Mjøsa i nord til Larvik og Halden i sør.

 

Med sin høye sammentrykte kropp kan brasme kun forveksles med flire. Øynene hos brasme er vesentlig mindre enn hos flire og diameteren på øye er mindre enn avstanden fra øye til snute. Brasme har mørke finner, nesten svarte, mens flira har mer gjennomsiktige med rødlig skjær. Kroppsfargen hos brasme er sølvfarget på yngre individer, mens eldre brasmer har bronsje- til brun farge.



Brasme har den egenskapen at den kan skyte fram munnen, dette bruker den når den leter etter mat i bunnsegmentet på kvelden og natta. Da skyter den munnen ut og suger opp mudder, for så å sile ut maten av dette.

Brasmen er ikke kresen i matveien og spiser det meste den kommer over, alle typer bunndyr, rogn og småfisk står høyt på menyen.

 

Gytingen foregår tidlig på våren, ofte ved at store stimer med brasme trekker opp i elvene, dette skjer gjerne samtidig som isen trekker seg vekk fra elvene. Selve gytingen foregår i mai-juni på meget grunt vann. Hannen har da fått sine karakteristiske gytevorter på hode og forkroppen. Hunnen gyter mellom 90 000 til 300 000 egg som måler 1,6 til 1,8 mm. Disse fester seg til vannplanter og klekkes etter 8-12 døgn.

 

Brasmen kan bli opptil 9 kilo i Europa, mens det største kjente eksemplaret fra Norge ble fanget i Steinsfjorden og veide 7 kilo. Arten kan bli 82 cm lang og oppnå en alder av 23 år.

Brasme er en utmerket sportsfisk, som helst fiskes på bunn med mark.

Det største sportsfiskede eksemplaret fra Norge er på 5060 gram og er tatt i Steinsfjorden.

 

Les mer på www.fiskipedia.no

Del dette:
Prev Asp
Next Dvergmalle

Comments are closed.