Hyse er en populær sportsfisk, og størrelsen øker jo lenger nord en kommer.

Den store svarte flekken under den fremste ryggfinnen har gitt opphav til det vitenskapelig slektsnavnet og er et godt kjennetegn for arten. Munnen er overbitt og forholdsvis liten med en kort skjeggtråd under. Et annet kjennetegn er den høye og tilspissede første ryggfinnen.

Hyse lever som regel fra 40 meters dyp og ned til 300 meter, enkelte ganger enda dypere. Ungfisker er også å finne helt inne i fjæra. Vanlige bunntyper er mudder, leire, grus eller sand, der den lever av ulike fisker, sjøstjerner, snegler, børstemark og rogn fra andre arter.

Maksimalstørrelse er oppgitt til 19 kilo, men blir sjelden større enn 5 kg. Hyse kan bli opp til 20 år

Sportsfiskerekorden er på 7,413 kg.

Hyse er oppført på den globale Rødlista anno 2006, grunnet stor bestandsnedgang de siste tiår.

Les mer på www.fiskipedia.no

Hvittingen har en tydelig overbitt munn, med skarpe tenner. Store individer mangler ofte skjeggtråd. Foran brystfinnen har den en mørk flekk. Fargen er sølvaktig med beige til oransje skjær.

Hvittingen lever som oftest på dyp mellom 10 og 200 meter, på sand, mudder eller blandingsbunn. Føden består av diverse fisker som sild og sil, samt krepsdyr og børstemark.

Svært vanlig langs norskekysten nord til Trøndelag, noe mer sjelden helt nord til Øst-Finnmark.

Hvitting er en populær sportsfisk, som blir størst på Nordvestlandet og i Trondheimsfjorden. Maksimal vekt er noe over 3 kg, og lengde ca 70 cm.

Norsk sportsfiskerekord er på 3,115 kg.

Spør eksperten

Lurer du på noe om hvitting- og/eller isfiske? Spør vår ekspert Cato Bekkevold: https://www.hooked.no/isfiske/spor-eksperten-isfiske/cato-bekkevold-2

Andre artikler/videoer om hvittingfiske:

• Ole-Håkon viser deg hvittingfiske: Hvordan fiske hvitting
  
• Bjørn Berntzen viser hvttingfiske fra båt : Slik fisker du hvitting om vintern
• Utstyret du trenger: Utstyr for hvittingfiske og andre arter
  
• Endre Hopland på hjemmebane: Sjøisfiske på vestlandet
• Andre artikler: https://www.hooked.no/?s=hvitting

Slik fisker du hvitting på isen

Se denne artikkelen av storfiskekongen Cato Bekkevold som tar for seg utstyr, agn og tips & triks for hvittingfiske.

• https://www.hooked.no/artikler/isfiskeskolen-episode-7-slik-fisker-du-makrell-hvitting

Kilde:  www.wikipedia.no , Fiskipedia 

Rygg og gattfinne er mørke med hvit ytterkant. Kroppsfargen er fra lysebrun til beige eller oransje, lysere mot undersiden. Unge individer har ofte brede oransje tverrbånd. Huden er svært tykk med små skjell, den virker derfor læraktig. Sidelinjen er mørk og starter høyt oppe på siden og runder nedover mot midten ved gattåpningen. Brosme er svakt overbitt og har en kort skjeggtråd omtrent lik øyets diameter. Brosme minner om lange, men har en mer lubben kroppsform og ryggfinnene er sammenhengende.

Vanligst på stein og fjellbunn på 18-1000 meters dyp¹, men finnes også på ren mudderbunn. Føden består av diverse reker, krabber, børstemark, muslinger.

Vanlig fangst på dypere vann, både på pilk og agn. På grunnere vann med bergbunn kan småbrosmer bli en plage, mens på dypere vann kan man treffe på de større individene.

Det største sportsfiskefangede individet var på 17,2 kg, fra Sørøya.

Les mer på www.fiskipedia.no

Som en av våre vanligste fiskearter er torsken lett å kjenne igjen for de fleste. De vanligste kjennetegnene er den lange skjeggtråden og den karakteristiske kroppsformen med stort hode og tykk mage. Fargen varierer med habitatet, og går fra rødbrunt hos individer som oppholder seg i tarebeltet, til lysegrå hos skrei som oppholder seg langt til havs. Torsken er overbitt, og sidelinja er hvit og går i en bue over brystfinnen.

Kysttorsken er som regel stasjonær og oppholder seg inne i fjordene og nært kysten, mens skreien foretar lange vandringer til gyteområdene ute på bankene fra Finnmark til Stad.

Hos kysttorsk består føden av ulike invertebrater som krepsdyr og børstemark, samt fisk. Skreien beiter for det meste på pelagiske fiskearter som lodde og sild.

Sportsfiske

Torsk er en flott sportsfisk, både fra land og båt, med agn og sluk/pilk. Norsk sportsfiskerekord er 37,5 kg.

Kan bli opp til 40 år gammel. Maksimalstørrelsen er 1,8 meter og 55 kg.

Les mer på www.fiskipedia.no og www.wikipedia.no

Gråsteinbit er den største arten av gruppen steinbiter.

Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen.

Gråsteinbiten trives fra 1-500 meters dybde på steinbunn, og tidvis også på sand- eller mudderbunn. Her spiser den bløtdyr med kraftige skall, kråkeboller og andre pigghude.  Den liker å gjemme seg blant steiner, og det ligger ofte skallrester fra bytte strødd rundt.

Dykkere som møter på den under vann rapporterer at den er temmelig harmløs i møte med mennesker. Men fiskere som drar den opp i båten må passe seg ettersom den blir ganske aggressiv og biter seg fast i det den skulle finne.

Den 27. juni 2007 ble det fanget en gråsteinbit på 22,84 kg med stang ved Hasvik i Finnmark

52 arter – 52 uker

Se Ole-Håkon Heier fiske Gråsteinbitt i artsjakten «52 arter – 52 uker»

Les mer på www.fiskipedia.no og www.wikipedia.no

Silda. Den kjære silda.

Skjellene sitter løst. Kroppen er langstrakt og sammentrykt langs sidene. Tydelig underbitt. Bukfinnene er festet bak forkant av ryggfinna. Overkjevens bakkant  når til sentrum av øyet.

Forvekslingsarter

Brisling, men denne har skarp kjøl på buken, samt at bukfinnene er festet foran forkant av ryggfinna. Sild har også en svak kjøl på buken, men ikke så skarp. Sardin er også en forvekslingsart, men denne har riller på gjellelokket, noe silda ikke har. Sardin har bare 28-32 skjell langs sidelinja. Ansjos kan også virke lik, men denne er tydelig overbitt. Har fisken 1-8 mørke flekker på sidene av fremkroppen, kan det være snakk om stamsild eller maisild.

Sildestimer kan være svært store, helt opp til 500 millioner individer. Føden består blant annet av planktoniske krepsdyr, og dette er grunnen til sildas vertikalvandringer. Om dagen er silda langs bunnen, og følger etter planktonet oppover i vannmassene i skumringen. Også vingesnegler og fiskelarver er viktig føde. Arter med slik enorm biomasse må nødvendigvis ha en effekt på andre arter, for eksempel har økende sildebestand de senere år vist seg å ha en negativ effekt på for eksempel lodde

Silda oppholder seg fra overflaten ned til 364 meters dyp.

Sportsfiske

På grunn av sin beskjedne størrelse er ikke silda spesielt utfordrende som sportsfisk. Likevel er den kjærkommen under matauk og blir ofte brukt som agn under sportsfiske etter andre arter.

Norgesrekorden veide 720 gram og ble tatt i Lofoten i 1977.

Les mer på www.fiskipedia.no

Beskjedent sportsfiske etter denne arten, det er stort sett såkalte artsjegere som prøver lykken. Norsk rekord lyder på 37 gram og ble tatt i Fotlandsvågen en novemberdag i 2000.

Brisling brukes oftes som agnfisk til å fange andre større arter.

Buken har en kjøl av spisse, bakoverrettede skjell. Bukfinnene sitter under eller like foran ryggfinnens forkant. Gjellelokket er glatt, og den har ikke mørke flekker langs sidene. Blir ikke over 20 cm lang. Underbitt.

Forvekslingsarter er sild, men denne har glatt buk og bukfinnene er plassert bak ryggfinnens forkant. Antall sidelinjeskjell er 53-60. Sardin har riller på gjellelokket. Ansjos er overbitt. Stam- og maisild har mørke flekker på sidene.

Les mer på www.fiskipedia.no

Makrellens flotte farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm/1 kg.

Makrellen er en hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og sørlige Norskehavet. Den er lett å fiske og kommer tett på land.

Den spiser også fiskelarver og småfisk. Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6°C. Unge eksemplarer kalles for pir.

Spør eksperten

Lurer du på noe om makrell- og/eller isfiske? Spør vår ekspert Cato Bekkevold: https://www.hooked.no/isfiske/spor-eksperten-isfiske/cato-bekkevold-2

Andre artikler/videoer om makrellfiske:

• Ole-Håkon viser deg makrellfiske: Hvordan fiske makrell
• Video fra makrellfiske fra brygga: Vippetangen
• Makrellfiske fra båt: Slik fisker du makrell i fra båten
• Makrellfiske fra land: Slik fisker du makrell i fra land
• Andre artikler: https://www.hooked.no/?s=makrell

Slik fisker du makrell på isen

Se denne artikkelen av storfiskekongen Cato Bekkevold som tar for seg utstyr, agn og tips & triks for makrellfiske.

• https://www.hooked.no/artikler/isfiskeskolen-episode-7-slik-fisker-du-makrell-hvitting

Kilde:  www.wikipedia.no , Fiskipedia og Havforskningsinstituttet.

De fremste kjennetegnene på denne haien (Pigghå) er den typiske haiformen, mangelen på gattfinne, pigg foran hver ryggfinne, og de små, hvite prikkene på sider og rygg. Piggene har ikke fure, og blir derfor rundaktige i tverrsnitt. Fargen er grå på oversiden, og jevn overgang til lys på buken. Tennene er skarpe og sagtakkete.

En relativt populær sportsfisk, som kan fiskes i store mengder når stimen først er der.

Den norske sportsfiskerekorden lyder på 8,2 kilo og er fra Tananger i 1973.

Pigghå livnærer seg på sild, torskefisker, børstemark, krabber, reker og blekkspruter. Svømmer i stim over mudderbunn, og trives i temperaturer fra 6-15°C. Blir oftest funnet fra 10-200 meters dyp, men har også blitt fanget ned til 950 meter.

Den langsomme veksten, sene kjønnsmodningen og lite avkom om gangen, kombinert med høy etterspørsel fra markedet, gjør pigghåen sårbar.

Norsk rødliste 2010: CR – kritisk truet, A-sterk populasjonsreduksjon

Les mer på www.fiskipedia.no