Silda. Den kjære silda.
Skjellene sitter løst. Kroppen er langstrakt og sammentrykt langs sidene. Tydelig underbitt. Bukfinnene er festet bak forkant av ryggfinna. Overkjevens bakkant når til sentrum av øyet.
Forvekslingsarter
Brisling, men denne har skarp kjøl på buken, samt at bukfinnene er festet foran forkant av ryggfinna. Sild har også en svak kjøl på buken, men ikke så skarp. Sardin er også en forvekslingsart, men denne har riller på gjellelokket, noe silda ikke har. Sardin har bare 28-32 skjell langs sidelinja. Ansjos kan også virke lik, men denne er tydelig overbitt. Har fisken 1-8 mørke flekker på sidene av fremkroppen, kan det være snakk om stamsild eller maisild.
Sildestimer kan være svært store, helt opp til 500 millioner individer. Føden består blant annet av planktoniske krepsdyr, og dette er grunnen til sildas vertikalvandringer. Om dagen er silda langs bunnen, og følger etter planktonet oppover i vannmassene i skumringen. Også vingesnegler og fiskelarver er viktig føde. Arter med slik enorm biomasse må nødvendigvis ha en effekt på andre arter, for eksempel har økende sildebestand de senere år vist seg å ha en negativ effekt på for eksempel lodde
Silda oppholder seg fra overflaten ned til 364 meters dyp.
Sportsfiske
På grunn av sin beskjedne størrelse er ikke silda spesielt utfordrende som sportsfisk. Likevel er den kjærkommen under matauk og blir ofte brukt som agn under sportsfiske etter andre arter.
Norgesrekorden veide 720 gram og ble tatt i Lofoten i 1977.
Les mer på www.fiskipedia.no