Du har kanskje fått med deg villmarkstvillingene Johanne og Kristine Thybo Hansen fra Reisadalen, kjent fra blant annet Ut i Naturen på NRK? Primært er det jakt de to jentene holder på med, men også fiske står jentene sine hjerter nært. Og det står ikke på fangsten… Eller kjeften, for den saks skyld.
Fiske sjøørret – sjøørretfiske
Lurer du på hvordan du fisker sjøørret? I denne samleartikkelen finner du alt du trenger å vite.
Sjøørret og ørret er samme fisk, og denne er meget variabel i både form, størrelse og farger. Sølvblank, gul og gråsvart er bare noen av utgavene denne fisken kommer i. Formen kan beskrives som alt fra «skiftenøkkel» til «julegris». Munnen er relativt stor, og kroppen er dekket med et varierende antall svarte prikker. Kan også mangle prikker. Ørret blir ofte forvekslet med laks, og for å gjøre bildet mer komplisert kan også disse artene hybridisere (gyte med hverandre).
Mange av kjennetegnene kan være lite utpreget, og man må alltid bruke flere kjennetegn for å ha en viss grad av sikkerhet. Det er en treningssak å bli flink til dette. I tillegg til laks kan også den introduserte arten regnbueørret forveksles med ørret. Denne mangler imidlertid piggstråler i rygg- og gattfinne, og har et rosaskjær på gjellelokk og langs sidelinja. Den mangler de røde prikkene, og har oftere svarte prikker på halefinne og ryggfinne (dette kan også ørret ha).
Den mest populære sportsfisken i Norge, både i salt- og ferskvann. Kan fiskes med det meste, av de fleste og de aller fleste steder. Den største sportsfiskefangede ørreten veide 15,3 kilo og ble tatt i Mjøsa i 1981. (Kilde: Fiskipedia)
Fiske sjøørret – sjøørretfiske
Sjøørretfiske i januar. Fiske sjøørret i januar. Video.
Farge til sjøørret. Sjøørret farger.
Sjøørretfluer. Fluer til sjøørret. Sjøørret på flue om våren.
Fem sikre sjøørrettips for kalde vårdager.
Nå er sjøørretsesongen i gang. Sesong sjøørret. Oslofjorden.
Sjøørretfluer til høsten. Fluefiske etter sjøørret. Høstfiske etter sjøørret.
Det koker av laks i Østersjøen
Det er sinnssyke tilstander som oppleves i Østersjøen om dagen.
Det har de siste ukene vært rapportert om eventyrlig fiske i Østersjøen. Dette fikk tre norske karer til å sette kursen mot sørspissen av Sverige. Kjell Are Larsen, Einar Finstuen og Svein «Veslegutt» Engebretsen ankom Bengtssons Loge i Simrishamn i går kveld. Her bor de godt hos Patrick og Sanna som driver logen. Det er hit de fleste fiskeglade bor når de er i Simrishamn.
Tidlig fredag morgen er alle 14 stengene satt ut, og de rekker så vidt å fylle kaffekoppen før den første laksen biter. En 5-kiloslaks blir etterhvert avkroket ved skutesida. Kjell Are, Einar og Svein er alle erfarne trollingfiskere med mange års fiske bak seg. Alle tre har flere ganger vært i Østersjøen og fisket laks. Einar kan huske at han var en av de første som opplevde trippelhugg for mange mange år siden. Men det ingen av de tre veit er at det de kommer til å oppleve denne dagen er noe de aldri kommer til å glemme.
Etter først å ha avkroket 5-kiloslaksen ved båten går det i ett resten av dagen. Først kommer det ett 4-hugg hvor en 5-kilos uten fettfinne beholdes og resten avkrokes ved skutesida. Deretter kommer det et 10-hugg med en laks på 11 kilo på topp, og flere i retur. Så kommer det ett trippelhugg, deretter ett nytt 4-hugg. Dagen avsluttes med ett 8-hugg, hvor fem av laksene er over 10 kilo, og den største laksen på 12,5 kilo. I tillegg kommer alle enkelthuggene som skjer innimellom alt det andre.
Gutta forteller på telefon at de til sammen har hatt 34 kontakter med laks i løpet av dagen. De forteller om latter, frustrasjon, utmattelse og kaos om bord i båten. Med seg hjem fra fisketuren har gutta kun beholdt seks laks, noe som er en uskreven kvoteregel blant trollingfiskere der nede. Alle laksene som er med hjem er fettfinneklippet, og alle andre lakser er avkroket ved skutesida, noe som gjør minst mulig skade på laksen. De forteller at laksene er kjørt hardt slik at de fortsatt var i god kondisjon ved avkroking og utsetting.
For å beskrive litt forandringen som har skjedd i Østersjøen de siste fem årene, kan det oppsummeres slik. Kjell Are og undertegnede var en hel uke og fisket under Trolling Master Bornholm i 2009. Resultatet var to laks. I 2010 var undertegnede der en hel uke og fikk fire laks. I 2011 var tallet seks laks i løpet av ei uke. I 2012 var tallet 26 laks i løpet av ei uke. Og det er i denne retningen det har fortsatt de siste to årene også.
Noen av grunnen til denne økningen har blant annet vært mindre yrkesfiskekvoter og forbud mot drivgarn. Ny regel i svenske farvann er at villaksen er fredet for trollingfiskere.
Undertegnede reiser sammen med en gruppe nordmenn til Bornholm i neste uke. Der skal vi delta på Nordic Trolling Camp. Dette er en slags trollingskole for alle som har lyst til å lære mer om trollingfiske. Det er fortsatt noen ledige plasser den 9.-13. mars.
Skitt fiske!
Se hvordan vi blir knust av kidsa i snikløpya på den nye Jakt- fiske og friluftsmessa
Vi besøkte den nye jakt- fiske og friluftsmessen på Telenor Arena en time før stengetid på fredagen. Det blir full fres også lørdag og søndag, her en en liten snutt av hva vi gjorde på fredagens innspurt. Bernt blir utfordret i snikeløype for kids med avsluttende jungelkast og butikkprat. Enkelte ting gikk ikke helt bra! 😀
[facebook]
Husk Friluftsmessen denne helgen
– Har du et gevir liggende som du ønsker å få bedømt? Eller kanskje en rev, mår eller mink som du ønsker å ivareta pelsen på? Ta det med deg, og kom til Jakt-, Fiske- og Friluftsmessen i Telenor Arena denne helgen, oppfordrer Norges Jeger- og Fiskeforbund på sine egne nettsider.
Programmet under messen, som åpner om bare et par timer, er fyldig og variert. Fluefiske, casting og akvariedrift står på programmet, sammen med blant annet jakthundoppvisninger, barneaktiviteter, jegerprøve og muligheten for å prøve en god skytesimulator.
– Mange har gevirer liggende som de ønsker å få bedømt. Tiden strekker likevel ikke alltid til, så det blir ofte med tanken. Når Jakt-, Fiske- og Friluftsmessen arrangeres i Telenor Arena på Fornebu fra fredag 28. februar til søndag 2. mars, kan du ta med deg geviret og få det bedømt på stedet av Sven Stenbrenden. Han er gevirnestor og tidligere jaktkonsulent i NJFF. Kanskje det vanker gyllent metall på geviret?, melder NJFF.
Åpningstidene for publikum blir fra klokken 12.00 til 18.00 i dag og fra 10.00 til 18.00 lørdag og søndag.
Tar du med ditt betalte medlemsbevis fra NJFF og viser dette i inngangen, kommer du gratis inn. Barn under 16 år har også fri inngang.
Du finner mer informasjon om Jakt-, Fiske- og Friluftsmessen på nettsidene til Telenor Arena. Vi i Hooked er på plass på messen i ettermiddag. Kommer du?
Isfiskeskolen, episode 9 – Slik fisker du lake
Cato er tilbake i Tydal. Denne gangen på jakt etter en fisk som foretrekker mørket og kaldt vann. Torskens ferskvannsbroder; lake. Velkommen til «Slik fisker du lake»!
Les også: Lær mer om lake
Les også: Alle episodene i Isfiskeskolen
10 år med Trolling Master Bornholm
For første gang er Trolling Master Bornholm fullbooket.
De siste plassene gikk unna i en fei, og hele to måneder før påmeldingsfristen gikk ut var det altså fullt og vell så det. Det var egentlig kun 300 plasser, men antall påmeldte båter endte til slutt på 331. For å få plass til så mange båter er det bestemt at havneanlegget skal utvides. Trolling Master Bornholm er med dette en av verdens største trollingkonkurranser. Dette er helt rått.
Les mer her: TV2-Bornholm
Det er hele ti forskjellige nasjoner som er påmeldt.
Båtene fordeler seg nasjonsvis slik:
- Danmark: 243 båter
- Sverige: 49 båter
- Finland: 16 båter
- Norge: 10 båter
- Tyskland: 7 båter
- Polen: 2 båter
- Frankrike: 1 båt
- Sveits: 1 båt
- Nederland: 1 båt
- Luxemburg: 1 båt
- Team Puff / A-Team trolling (Frank Ronny Johansen)
- Team Norje 1 (Per Ivar Huus)
- Team Norje 2 (Cato Pettersen)
- Team Havtroll (Fredrik Engh)
- Team Blega (Aslak Brækken)
- Team Hardanger Trolling (Ramon Flodström)
- Rosshavet (Ulf Lundvall)
- Team Hotshots (Stian Jerstad)
- Team Mjøsa (Johnny Nohr)
- Team Icke (Trond Lundgård)
Det blir med andre ord både interne kamper og uoffisielle landskamper under den store trollingfesten.
Nye regler i år er som følgende:
-Minstemålet økes fra 62 cm til 75 cm.
-Antall fisk som kan veies inn reduseres fra 6 laks til 4 laks.
En lake i håven er bedre enn ti på bunnen
Lake er en art som står mitt fiskehjerte nært. Hvorfor? Jo, fordi den gjør det mulig for en mann med familie, to barn og fulltidsjobb å fiske minst en dag i uka året gjennom. Laken biter nemlig best i mørket i den kalde delen av året, og er redningen når det å bruke en hel helgedag på isen kan synes som en dårlig idé for familiefreden. Jeg har aldri telt etter hvor mange turer jeg har hatt etter lake siden min første ble landet i 2003… Eller vent nå litt, det må jeg sjekke… Joda, 126 turer etter lake fra november 2003 til februar 2014. Jaja.
Jeg er egentlig ganske dårlig til å få store laker. På alle disse turene har jeg bare fått ni laker over to kilo. Men jeg har fått en drømmelake, og det kan aldri noen ta fra meg. 6210 gram kommer jeg aldri til å slå, og jeg kan godt betale for den med ytterligere 126 turer der hver 14. tur ender med laker under to kilo.
Men noen laker har det da blitt. 289 stykker i løpet av de siste 10 årene, for å være pinlig nøyaktig. Dog, når jeg regner på det også, blir det jammen ikke mer enn 2,5 lake per tur. Det blir en høy kilopris. Det er da man som sportsfisker vender tilbake til verdien av turene UTOVER fangsten!
OK da, så har jeg holdt på å fryse ihjel noen ganger, mens jeg andre ganger har vært gjennomblaute av regn. Og atter igjen har sneller frosset til is, stangringer frosset igjen og isøser knekt i kulda. Noen ganger har jeg vært så kald etter noen timer i stolen uten napp, at det har virket motbydelig slitsomt å reise seg opp og pakke sammen. Og visste du at tett snøvær medfører at snøen kladder seg i elva og lager falske napp?
Men andre ganger igjen har kveldene vært milde, selskapet hyggelig (det er det stort sett alltid, skal sies, både når jeg fisker med andre eller alene), natten vakker, og kanskje til og med en temmelig stor lake har latt seg lure.
Denne vinteren (nuvel) har imidlertid vært pussig her på Østlandet (og andre steder også, har jeg fått med meg). Egentlig var mine planer å drømmer å stå på isen og fiske lake på Glomma i nattemørket i januar, men den gang ei. Man skulle være mer enn tynn om dette skulle realiseres i vinter, i alle fall der jeg hadde tenkt meg.
Men da jeg så januar flyte vekk med novembervær, øynet jeg håp for utgytt, bitevillig lake i mars i stedet. Joda, da veier de store hunnene mye mindre, men fremdeles kan det være håp for temmelig fin fisk, og laken er på sitt mest sultne i det minste. Men her jeg sitter inne og skriver i regnvær og stormkast, ser jeg at det ikke vil skje i 2014.
Bra da at jeg innså det allerede i begynnelsen av februar, og la ut en status på facebook der jeg proklamerte isfiskesesongen min for avsluttet, og meitesesongen for startet. For siden da har jeg fått nesten 50 laker på tre turer, i tillegg til gleden av å håve en flott fisk på 4230 gram.
Og selv om min beste lake så langt bare har veid 1970 gram, må jeg med hånden på hjertet si at det er mye morsommere å håve en stor lake for en fiskekompis enn at vi begge kun får småfisk. For en lake i håven er bedre enn ti på bunnen, uansett hvem av oss som har fått den.
Nå er det bare å kjøre på, for selv om det ikke blir isfiske etter sulten lake i mars, skal det søren meg bli bunnmeite etter sulten lake i mars. Og det er jo slettes ikke så verst det heller…
Isfiskeskolen, episode 8 – Slik fisker du kveite
Cato er tilbake på Lygnin og får en særdeles hyggelig bifangst på isen; en kveite på 11,25kg.
Å få kveite på isen er sjelden vare, å i tillegg få fanget det hele på film er nesten uhørt! Velkommen til «Slik fisker du kveite»!
Les også: Lær mer om Kveite
Les også: Alle episodene i Isfiskeskolen
Kystmeitets småtriks del 2 – vakuumpakk agnet ditt!
Alle har stått der, med hodet nedi fryseboksen og leita febrilsk etter den siste makrellen. Du husker at du heiv den i en Kiwi-pose rett før din bedre halvdel sendte deg i dusjen etter en makrelltur fire måneder tidligere. Eller var det en Rimi-pose? Du banner og steiker over at du har satt et perfekt eksempel på hvordan man skal ha system i sakene sine. Eller ikke. Idet du griper den første Kiwi-posen du ser, hører du kameraten din står på hornet i gårdsplassen, ivrig etter å komme av sted mot nye fiskeopplevelser. Kiwi-posen viser en frysetørka makrell med avknekte finner som drysser ut av posen når du kommer inn i stua. Stresset tar kontroll over situasjonen, og du roper på katten for å tilby den kveldsmat, og samtidig redde ditt eget skinn. Katten rører ikke greiene, og du gir blanke i hele greia. Istedet trer du skoene på bena og labber ut til den ventende bilen. Mens bilbeltet spennes over skuldra ber du en indre bønn om at du er hjemme før fruen i huset er ferdig på spinning, du skal jo bare ta en kjapp kveldstur…
De fleste kystmeitere og havfiskere med respekt for seg selv har sin egen agnfryser i boden eller på vaskerommet. I de fleste tilfeller er dette et frivillig valg, men som samboer blir man fort lei av å blande reker og wokblanding, små bokser med brisling og små ziplock-poser med blåskjell og fiskegrateng laget etter svigermors hemmelige oppskrift. Og som mannen i huset er man etterhvert blitt lei av å høre på maset om at lokket på isboksen nok en gang har fått en fin hinne av blodvann fra makrell.
For min del har det etterhvert blitt mange grunner til at jeg vakuumpakker agnet mitt. Som ivrig deltager på kjøkkenet er man jo interessert i at maten man lager er med råvarer som har en viss standard og kvalitet, så hvorfor skal man som agnfisker ikke unne seg samme luksus? Vakuumpakking hindrer fryseskading og uttørking av fine agnfisker, og saftene og lukta i agnet holder seg bedre. I og med at all luft er presset ut av pakkene er det dermed også lettere å se hva som er inni posene, når vannet i posene ikke krystalliseres og lager en hinne over agnet. Holdbarheten på agnet øker betraktelig ved vakuumpakking, ettersom frysevarers største fiende er luft.
Vakuumpakkeren i bruk
Jeg har en helt enkelt sak fra OBH Nordica. Den koster en snau tusenlapp, og dekker alle de behovene jeg har som agnpakker, og i løpet av et år pakker jeg MYE agn, enten det er makrellfileter, hele makreller, hele sild, blåskjell, små blekkspruter, store blekkspruter, store brislinger, akkartentakler, cutbaits (akkarkapper kuttet i porsjonsark), tobis eller annet snacks.
Hvis en ziplock-pose er genial, er en vakuumpakker fantastisk. Mange benytter seg av ziplockposer til å lagre ferdigknytte tackler, som deretter legges i frontlomma på sekken. Her er de lett tilgjengelige og klare til bruk, og etter endt fisketur kan tacklene legges tilbake i ziplockposene. En uke senere er det dags for ny fisketur, og ziplockposene med tackler ligger og venter i sekken fra forrige gang. De fine og skarpe krokene på forrige turs brukte tackler er nå begynt å ruste, og det ender med at man setter på et helt nytt tackel. Når fisketuren er over, legges tackelet tilbake i ziplockposen og man vender snuta hjemover. Og nok en gang blir det fuktige tackelet liggende i sekken. It’s an endless disco…
Jeg gjør det litt annerledes. Jeg bruker forseglingsfunksjonen på vakuumpakkeren til å lime igjen tykkere vakuumposer med tackler, som blir lagret i tackelmapper i seat boxen min. De tykke vakunmposene er i motsetning til ziplockpposer relativt motstandsdyktig mot selv skarpe krokspisser og tåler røffere behandling. Fremme ved fiskeplassen kan jeg i ro og mak dra frem mappa og velge det rette tackelet. Det tilsettes agn og saltvann, og noen timer senere vikles det brukte tackelet rundt en rig winder fra Tronix og legges løst i seat boxen. Her kan den ligge og tørke for seg selv om man glemmer å ta den ut, og krokene holdes inntakt i flere fisketurer. På denne måten reduserer man også forbruken av tackler, hvis man ser bort ifra det kong Neptun krever.
Vakuumpakkeren er designet slik at ei pumpe starter når man trykker på vakuum-og-forseglknappen. Pumpa suger luften ut av posen, og når luften er ute, starter forseglingsfasen automatisk. Det hele er over på snaue 20 sekunder, fra fingeren rører knappen til posen er forseglet. Enkelt, ikke sant?
Forberedelser
En god kveld med agnpakking har dette (bildet over) som et greit utgangspunkt. Vakuumpakkeren, en rull med etiketter og en rull med vakuumposer. I tillegg trenger man ei god saks og selvfølgelig agnet man vil skjemme bort med en vakuumpose. Man trenger slettes ikke sette etiketter på agnet man har vakuumpakket, men jeg liker å merke agnpakkene med dato, og hva den inneholder. Den klare og gjennomsiktige vakuumposer gir selvfølgelig svar på det sistnevnte, men jeg gjør det likevel. Det gir meg et ekstra siktepunkt når frysa sksl gjennomgås for å se hva som trenger påfyll. Ja, du leste riktig – jeg har varetelling i agnfrysa mi!
Vakuumposen som medfølger er et lite kapittel for seg selv. Foruten rullen man kan klippe til poser av selv, følger det med en liten bunke med store poser. Til mye av agnet jeg pakker, er de for store til å brukes slik de er, og må klippes til. Et greit utgangspunkt er å dele hver pose i fire like store deler, og bruke forseglingsfunksjonen på vakuumpakkeren til å lage fire mindre poser igjen. Posene har et spesielt mønster på den ene siden, som leder luft og fuktighet ut i luftkammeret i vakuumpakkeren godt. Jeg har forsøkt flere varianter av industriposer i min vakuumpakker, og de fungerer ikke. Men for all del, de originale vakuumposene med mønster er mer enn bra nok.
Pakk i vei
Jeg hadde ikke pakket mye agn før jeg fant ut at agnet hadde for mye væske til at forseglinga i vakuumprosessen ble dårlig. Det samlet seg for mye fuktighet ytterst i posen, og forsegleren fikk ikke opp temperaturen nok til å klare å lime sammen posen. Derfor begynte jeg å legge agnene i fryseboksen et par timer. I løpet av denne tiden er agnene passe frosne, og all fuktighet er innfrosset. Hvis jeg en dag vakuumpakker småsild, spres disse ut over et skjærebrett dekket av bakepapir, og derettes mates skjærebrettet inn i fryseren. På denne måten hindrer man også at agnene sammenfrosses i posen, noe som gjør det lettere å plukke ett og ett agn ut av posen uten å ødelegge de andre.


Noen tips og pointers
(*) Jeg har allerede nevnt viktigheten av innfrysing av agnet som skal vakuumpakkes. En time eller to er nok. Da innkapsles godlukt og væske sammen med agnet, og vil heve kvaliteten av agnet. Dette blir en slags glassering av agnet.

(*) Ved frysing av blåskjellinnmat kan det være en fordel om disse får ligge og dryppe fra seg i et håndkle i vasken først. Når de er tilstrekkelig væskefrie spres de ut over et bakepapir og legg de flatt. Blåskjell kan med fordel ligge litt lenger i frysa på grunn av de store mengdene med væske som samler seg.
(*) Vakuumposer er desverre dyrt. Om posene er kjøpt i Norge, blir vakuumpakking en kostbar affære som kan gi en sur bismak. Trikset er derfor å vende nesen mot en berømt auksjonsside. Her synker prisen drastisk og kvaliteten er upåklagelig. Om du har – eller vurderer å kjøpe – en standard vakuumpakker lik min fra OBH Nordica, er vakuumposer med mønster veien å gå. Disse er skreddersydde for bordmodeller. Se etter nøkkelord som «embossed channels» og «pouch patterns».

(*) Når jeg handler vakuumposer, velger jeg heller å kjøpe ruller enn ferdige poser. Rullene kan klippes akkurat etter mitt ønske, og senke svinnet. Jeg opplever å få mer ut av rullene enn av posene, som gjerne er alt for store og sjeldent i rett størrelse til mitt brukt.
(*) Etter at jeg begynte å vakuumpakke agnene mine, har jeg fått mye større oversikt over hva jeg har, og det tar mye mindre plass! Vakuumposene med agn er helt luktfrie utenpå, og du kan med trygt tine små agnposer på innerlomma av fiskejakka. Et kvarters gåtur ut på svaberga er i mange tilfeller nok til at agnet har rukket å tine nok til å brukes – av din egen kropptemperatur. Agnposene kan også «hurtigtines» i vasken med kaldt vann, uten at vannet kommer inn i posen og lager en fin grøt som garantert drypper på gulvet når du skal legge den i sekken.