Kystmeitets småtriks del 2 – vakuumpakk agnet ditt!



Del dette:

Alle har stått der, med hodet nedi fryseboksen og leita febrilsk etter den siste makrellen. Du husker at du heiv den i en Kiwi-pose rett før din bedre halvdel sendte deg i dusjen etter en makrelltur fire måneder tidligere. Eller var det en Rimi-pose? Du banner og steiker over at du har satt et perfekt eksempel på hvordan man skal ha system i sakene sine. Eller ikke. Idet du griper den første Kiwi-posen du ser, hører du kameraten din står på hornet i gårdsplassen, ivrig etter å komme av sted mot nye fiskeopplevelser. Kiwi-posen viser en frysetørka makrell med avknekte finner som drysser ut av posen når du kommer inn i stua. Stresset tar kontroll over situasjonen, og du roper på katten for å tilby den kveldsmat, og samtidig redde ditt eget skinn. Katten rører ikke greiene, og du gir blanke i hele greia. Istedet trer du skoene på bena og labber ut til den ventende bilen. Mens bilbeltet spennes over skuldra ber du en indre bønn om at du er hjemme før fruen i huset er ferdig på spinning, du skal jo bare ta en kjapp kveldstur…

De fleste kystmeitere og havfiskere med respekt for seg selv har sin egen agnfryser i boden eller på vaskerommet. I de fleste tilfeller er dette et frivillig valg, men som samboer blir man fort lei av å blande reker og wokblanding, små bokser med brisling  og små ziplock-poser med blåskjell og fiskegrateng laget etter svigermors hemmelige oppskrift. Og som mannen i huset er man etterhvert blitt lei av å høre på maset om at lokket på isboksen nok en gang har fått en fin hinne av blodvann fra makrell.

For min del har det etterhvert blitt mange grunner til at jeg vakuumpakker agnet mitt. Som ivrig deltager på kjøkkenet er man jo interessert i at maten man lager er med råvarer som har en viss standard og kvalitet, så hvorfor skal man som agnfisker ikke unne seg samme luksus? Vakuumpakking hindrer fryseskading og uttørking av fine agnfisker, og saftene og lukta i agnet holder seg bedre. I og med at all luft er presset ut av pakkene er det dermed også lettere å se hva som er inni posene, når vannet i posene ikke krystalliseres og lager en hinne over agnet. Holdbarheten på agnet øker betraktelig ved vakuumpakking, ettersom frysevarers største fiende er luft.

Vakuumpakkeren i bruk

Jeg har en helt enkelt sak fra OBH Nordica. Den koster en snau tusenlapp, og dekker alle de behovene jeg har som agnpakker, og i løpet av et år pakker jeg MYE agn, enten det er makrellfileter, hele makreller, hele sild, blåskjell, små blekkspruter, store blekkspruter, store brislinger, akkartentakler, cutbaits (akkarkapper kuttet i porsjonsark), tobis eller annet snacks. 



Hvis en ziplock-pose er genial, er en vakuumpakker fantastisk. Mange benytter seg av ziplockposer til å lagre ferdigknytte tackler, som deretter legges i frontlomma på sekken. Her er de lett tilgjengelige og klare til bruk, og etter endt fisketur kan tacklene legges tilbake i ziplockposene. En uke senere er det dags for ny fisketur, og ziplockposene med tackler ligger og venter i sekken fra forrige gang. De fine og skarpe krokene på forrige turs brukte tackler er nå begynt å ruste, og det ender med at man setter på et helt nytt tackel. Når fisketuren er over, legges tackelet tilbake i ziplockposen og man vender snuta hjemover. Og nok en gang blir det fuktige tackelet liggende i sekken. It’s an endless disco…

Jeg gjør det litt annerledes. Jeg bruker forseglingsfunksjonen på vakuumpakkeren til å lime igjen tykkere vakuumposer med tackler, som blir lagret i tackelmapper i seat boxen min. De tykke vakunmposene er  i motsetning til ziplockpposer  relativt motstandsdyktig mot selv skarpe krokspisser og tåler røffere behandling. Fremme ved fiskeplassen kan jeg i ro og mak dra frem mappa og velge det rette tackelet. Det tilsettes agn og saltvann, og noen timer senere vikles det brukte tackelet rundt en rig winder fra Tronix og legges løst i seat boxen. Her kan den ligge og tørke for seg selv om man glemmer å ta den ut, og krokene holdes inntakt i flere fisketurer. På denne måten reduserer man også forbruken av tackler, hvis man ser bort ifra det kong Neptun krever.

Vakuumpakkeren er designet slik at ei pumpe starter når man trykker på vakuum-og-forseglknappen. Pumpa suger luften ut av posen, og når luften er ute, starter forseglingsfasen automatisk. Det hele er over på snaue 20 sekunder, fra fingeren rører knappen til posen er forseglet. Enkelt, ikke sant?

Forberedelser

Vakuumpakkagnutstyr

En god kveld med agnpakking har dette (bildet over) som et greit utgangspunkt. Vakuumpakkeren, en rull med etiketter og en rull med vakuumposer. I tillegg trenger man ei god saks og selvfølgelig agnet man vil skjemme bort med en vakuumpose. Man trenger slettes ikke sette etiketter på agnet man har vakuumpakket, men jeg liker å merke agnpakkene med dato, og hva den inneholder. Den klare og gjennomsiktige vakuumposer gir selvfølgelig svar på det sistnevnte, men jeg gjør det likevel. Det gir meg et ekstra siktepunkt når frysa sksl gjennomgås for å se hva som trenger påfyll. Ja, du leste riktig – jeg har varetelling i agnfrysa mi!

Vakuumpakkagnposerull

Vakuumposen som medfølger er et lite kapittel for seg selv. Foruten rullen man kan klippe til poser av selv, følger det med en liten bunke med store poser. Til mye av agnet jeg pakker, er de for store til å brukes slik de er, og må klippes til. Et greit utgangspunkt er å dele hver pose i fire like store deler, og bruke forseglingsfunksjonen på vakuumpakkeren til å lage fire mindre poser igjen. Posene har et spesielt mønster på den ene siden, som leder luft og fuktighet ut i luftkammeret i vakuumpakkeren godt. Jeg har forsøkt flere varianter av industriposer i min vakuumpakker, og de fungerer ikke. Men for all del, de originale vakuumposene med mønster er mer enn bra nok.

Pakk i vei

Jeg hadde ikke pakket mye agn før jeg fant ut at agnet hadde for mye væske til at forseglinga i vakuumprosessen ble dårlig. Det samlet seg for mye fuktighet ytterst i posen, og forsegleren fikk ikke opp temperaturen nok til å klare å lime sammen posen. Derfor begynte jeg å legge agnene i fryseboksen et par timer. I løpet av denne tiden er agnene passe frosne, og all fuktighet er innfrosset. Hvis jeg en dag vakuumpakker småsild, spres disse ut over et skjærebrett dekket av bakepapir, og derettes mates skjærebrettet inn i fryseren. På denne måten hindrer man også at agnene sammenfrosses i posen, noe som gjør det lettere å plukke ett og ett agn ut av posen uten å ødelegge de andre.

Vakuumpakkagntbunchoftobis
Vakuumpakkede tobis pakket tre og tre. Disse skal piggvaren og slettvaren få smake når vanntemperaturen blir riktig. Vakuumpakkingen gjør at jeg trygt kan forvare de i fryseboksen i månedsvis uten å være redd for at de mister struktur, mister fargen og at de blir frysetørket og smakløse. Foto: Lasse Bøe
Vakuumpakkagnakkar1
Vakuumpakket akkar. Foto: Lasse Bøe

Noen tips og pointers

(*) Jeg har allerede nevnt viktigheten av innfrysing av agnet som skal vakuumpakkes. En time eller to er nok. Da innkapsles godlukt og væske sammen med agnet, og vil heve kvaliteten av agnet. Dette blir en slags glassering av agnet.

Vakuumpakkagntobis3
Etter et par timer i fryseboksen er mindre agnfisk som tobis (ovenfor) akkurat passe frosne til å pakkes. Nå kan de pakkes tett sammen uten at vann og væske klistrer de sammen til en frossen masse som må knekkes opp for å benyttes. Foto: Lasse Bøe

(*) Ved frysing av blåskjellinnmat kan det være en fordel om disse får ligge og dryppe fra seg i et håndkle i vasken først. Når de er tilstrekkelig væskefrie spres de ut over et bakepapir og legg de flatt. Blåskjell kan med fordel ligge litt lenger i frysa på grunn av de store mengdene med væske som samler seg.

(*) Vakuumposer er desverre dyrt. Om posene er kjøpt i Norge, blir vakuumpakking en kostbar affære som kan gi en sur bismak. Trikset er derfor å vende nesen mot en berømt auksjonsside. Her synker prisen drastisk og kvaliteten er upåklagelig.  Om du har – eller vurderer å kjøpe –  en standard vakuumpakker lik min fra OBH Nordica, er vakuumposer med mønster veien å gå. Disse er skreddersydde for bordmodeller. Se etter nøkkelord som «embossed channels» og «pouch patterns». 

Vakuumpakkagntobissandeel
Vakuumpakking hjelper til med å beholde agnfiskens naturlige farge og glans, her vies det tobis og den forræderske etterligningen fra Savagear. Legg merke til kanalene i posen, det er disse du skal se etter når du handler vakuumposer til en vakuumpakker av bordmodelltypen. Foto: Lasse Bøe

(*) Når jeg handler vakuumposer, velger jeg heller å kjøpe ruller enn ferdige poser. Rullene kan klippes akkurat etter mitt ønske, og senke svinnet. Jeg opplever å få mer ut av rullene enn av posene, som gjerne er alt for store og sjeldent i rett størrelse til mitt brukt.

(*) Etter at jeg begynte å vakuumpakke agnene mine, har jeg fått mye større oversikt over hva jeg har, og det tar mye mindre plass! Vakuumposene med agn er helt luktfrie utenpå, og du kan med trygt tine små agnposer på innerlomma av fiskejakka. Et kvarters gåtur ut på svaberga er i mange tilfeller nok til at agnet har rukket å tine nok til å brukes – av din egen kropptemperatur. Agnposene kan også «hurtigtines» i vasken med kaldt vann, uten at vannet kommer inn i posen og lager en fin grøt som garantert drypper på gulvet når du skal legge den i sekken.

Del dette:
Prev Isfiskeskolen, episode 7 - Slik fisker du makrell & hvitting
Next Isfiskeskolen, episode 8 – Slik fisker du kveite

Comments are closed.