Mange vet at fisken ofte går tettere på land, enn man skulle tro. Kanskje er det vår trang til å prøve å kaste langt i tide og utide som gjør at vi alltid skal kaste midtfjords. Bjørnar Hansen var ute med kameraet for et par dager siden og fikk kontakt med flere flotte ørretet i Renaelva som beitet heeelt inne ved kanten. Her fikk han noen virkelige blinkskudd som han deler med Fishspot.
Hørt om Jivaros baithead før? Til høsten, trolig i oktober, havner de tilsynelatende geniale jighodene i butikkyllene.
Som en av de aller første i verden kan Hooked sin underside Pikewallis presentere Jivaros baithead fra Illex. Mr. Pikewallis himself, Erik Walmann, har hatt gleden av å teste det nye jighodet nå i vår, og han har latt seg begeistre.
– Det er ingen tvil om at hodet kommer med en del fordeler. Jeg har kun kjørt den på Dextershaden, men den funker utmerket, sier Walmann.
Mannen bak nyvinningen er Frederic Jullian. Pikewallis har tatt en prat med gründeren, der han forklarer både konsept og bruk. Det hele er også festet på film, og kan sees under:
Sist helg starta arbeidet med å rydde langs vestsida av elva Kvinda som ligger i Ål i Hallingdal. Et knippe ivrige grunneiere gjør nå en strålende innsats for å klargjøre elva til sesongstart. Mange fiskere har klaget på at det er alt for tett vegetasjon langs elvebredden, noe som har vanskeliggjort/umuliggjort fisket enkelte steder. Nå er det blitt ryddet bort buskas og vier både på land og ute i elva. Flere store og små bjørker er også fjernet, men alt arbeid er allikevel utført skånsomt med tanke på elvas økologi og ørretens behov.
Planen var at hele den 3,6 kilometer lange elvestrekningen skulle være ryddet og fiskeklar til 15. juni, og det ble den! Da blir det mye lettere å få plass til bakslengen for fluefiskere!
Kvinda er primært en tørrflueelv, men nå er det åpnet for aktivt markfiske de to første og de to siste ukene i sesongen. Sone 2 er åpen for både mark og flue hele sesongen. (Se kart og les mer om Kvinda på www.orretensrike.no eller www.inatur.no).
Etter at den første ryddinga var ferdig måtte sjølvsagt elva testes. Det blei landet flere fine ørreter, men dessverre var ikke de største fiskene i nevneverdig bitehumør. Insektlivet var langt ifra massivt og bare noen få vak viste seg på vannflata. Våren er sein 750 m.o.h. og bare tre, svært uinspirerte fisker, snuste såvidt på flua. Det blei derfor det aktive markfisket som sikra kveldens fangst. Fotograf (for anledningen) Thor fikk med seg en halvkilos ørret til steikepanna.
Foto: Trond Andersson, Thor Warberg og Jørgen Storhaug
Starten på årets laksesesong i de store elvene i Sør-Trøndelag har vært rekordsvak. Denne uken holder lokale foreninger krisemøter for å diskutere om elvene bør stenges for fiske.
– På våre vald i Gaula skal vi normalt ligge på rundt 500 kilo så langt i sesongen. Vi ligger på sju kilo. Det er kun tatt én eneste laks, sier Arild Gjertsen, leder for Melhus jeger- og fiskerforening til Dagens Næringsliv.
Han mener det er behov for en radikal bedring i oppgangen de neste dagene slik at gytebestandsmålet kan bli nådd.
– Hvis det ikke skjer, vil eneste alternativ være å redusere dødeligheten ved å stenge både Gaula, Orkla og Stjørdalselva, mener Gjertsen.
Også i fjor var sesongen svært svak i de tre elvene. Når situasjonen nå tilsynelatende er blitt enda verre, mener Gjertsen at man kan stå overfor en komplett krise.
I går ble det avholdt krisemøte i styret for elvene i Trondheimsfjorden. I kveld skal det holdes ekstraordinært, felles styremøte for Gaula og Orkla.
– Det er bunnsesong for alle elvene i området, og vi må sette oss ned for å diskutere tiltak, sier Torstein Rognes i Gaula fellesforvaltning.
Tidligere fotballproff Vegard Heggem eier Aunan Lodge i Orkla. Der ble det i de to første ukene denne måneden tatt fire laks. Det normale er 15-25 laks.
Rognes mener det er nødvendig å vurdere å stenge elvene hvis det er det som må til for å redde laksebestanden.
Det er ikkje alle fiskekonkurransar som kan lokka med like fine premiar som Jølster Aurefest. Laurdag brakar det heile laus, og i potten ligg ein Volvo verd over 600 000 kroner.
Det er ein fiskekonkurranse med historisk sus over seg som går av stabelen i Jølster i Sogn og Fjordane denne helga.
– Ideen er å ta opp att eit spektakulært arrangement frå Jølster tilbake 1958. Då deltok 1000 fiskarar i ein fiskekonkurranse med ein bil som hovudpremie. Vi skal prøva det same i år, seier prosjektleiar Tom Farsund til Hooked.
Å ha ein bil som hovudpremie i ein fiskekonkurranse er nokså sjukt, sjølv i vår moderne oljekvardag. Tenk då kor sjuk det var å ha ein bil som hovudpremie i ein fiskekonkurranse tilbake i 1958. Likevel, framsynte og tiltakslystne jølstringar slo på stortromma, og allereie fleire år før rasjoneringa av bilsalget vart oppheva hadde dei klart å skaffa ein IFA P-70l i premie til fiskekonkurransen sin.
– I tillegg til 1000 fiskarar var her fleire tusen tilskodarar, 5000-6000 alt i alt, trur ein. Verken før eller seinare har så mykje folk vore samla i Jølster. Folk gjekk som sild i tønne i sentrum på Skei denne dagen, skriv Jarle Helgheim om den spektakulære fiskekonkurransen, som altså fann stad lenge før månelandinga.
Jølstravatnet er Nord-Europas rikaste aurevatn. I 2013 vart det fiska opp 18 tonn med Jølstraaure. Mange turistar, både norske og utanlandske, kjem til Jølster for å prøva fiskelukka, men det er også eit stort næringsfiske i vatnet. Noko av fisken vert foredla til rakaure og seldt i gourmetbutikkar i Norge.
– Her finst også storaure. Den største vi veit om som er fiska på stang vart teken av Sverre Amundsen i påska 1996. 12,1 kilo vog den. I tillegg fekk ein truleg ganske storauga Anders Ripe ein sværing på 15,5 kilo på garn 10. oktober 1973, seier Tom Farsund til Hooked.
Normal storleik på ein Jølsterauren vil vera 200 til 400 gram, men under festivalen reknar arrangørane med at det også vert tatt langt større fisk.
Konkurransen no til helga vil vera ganske lik den i 1958. Berre 1000 personar får delta, og prisen for å delta er 1000 kroner. Kvar fiskar får bruka ei stong med valfritt agn, men berre eitt agn i slengen.
– Fiske vil ha utgangspunkt i området rundt Skei, og det vil bli laga ei sone på rundt fem meter til kvar fiskar. Kva sone ein får vert trekt, og ein prøver å laga så like tilhøve som råd er. Litt flaks og uflaks vil det vera, og som Arne Scheie truleg ville ha sagt det: ”Dette er trass alt ein utandørsidrett”. Arrangøren vil også samla saman eit antal båtar, og dei som ynskjer det får fiske frå båt så langt behaldninga rekk, seier Farsund til Hooked.
Seinare på kvelden, på storfesten på Skei Hotell, står den glitrande og storslagne førstepremien, ein Volvo XC70, utstilt i all si prakt. Den heldige vinnaren vert offentleggjort på staden, og kan køyra heim i ein doning verd heile 620 000 kroner. Dersom han eller ho ikkje har hatt seg ein tur i baren først, vel og merka.
– Skei Hotell er staden å vera den kvelden, både for dei som deltek i konkurransen og alle andre. Mat og drikke vert det til alle, og folkekjære artistar som Olav Stedje og Gisle Børge Styve Trio er sikre vinnarar også i Sogn og Fjordane. Når dei har sett folk i stemning er det tid for den store ”fiskedansen” med det velkjende bandet Return, seier ein engasjert Farsund.
Meir informasjon om sjølve fisket og premieringa finn ein her.
Göran Billstedt trodde ikke sine egne øyne da han så hva som hadde gapt over svenskepilken hans utenfor Sørøya mandag. Allerede dagen etter slo Terje Steen til med en nesten like imponerende storfangst.
Skal en ha mulighet til å komme i kontakt med den utrolig stilige flekksteinbiten må en nordover, og havområdene utenfor Sørøya huser noen eksemplarer av det svømmende knuseverket. Likevel er stangfangster nokså sjeldne. Til tross for dette har gjester hos Nordic Sea Angling landet ikke bare en, men to svære flekksteinbiter så langt denne uken. Den største av disse er i tillegg ny NSA-rekord.
– To fantastiske fisker, sier Hannes Ribbner til Hooked.
Ribbner er fiskeguide hos NSA på Sørøya, og det var altså ved campen deres både Billstedt og Steen var gjester. Til NRK Nordnytt forteller Billstedt at storfangsten mandag kom som en stor overraskelse.
– Jeg trodde først jeg hadde en torsk på kroken, så da den kom opp til overflaten trodde jeg ikke mine egne øyne, sier han.
Flekksteinbiten han flekket opp veide hele 20,5 kilo.
– Den er jo utrolig og en drømmefisk som svært sjelden tas. Selv har jeg aldri fått en av arten tidligere, sier den ivrige sportsfiskeren fra Göteborg.
For ordens skyld: Det er det ikke mange andre som har, heller.
Ribbner forteller at det ble et veldig leven om bord i båten til fangstmannen. Selv var han om bord i en båt like ved. På Sørøya ble det naturlig nok en liten feiring av den spektakulære fangsten mandag kveld, men i Storfiskens rike hviler en ikke på laurbærene.
– Det er ganske sykt, men det ble tatt nok en flekksteinbit allerede tirsdag, sier Ribbner til Hooked.
Tirsdagens flekksteinbit var ikke like stor som mandagens, men Terje Steen har likevel all grunn til å være fornøyd med fisken, som fikk 17,5 kilo ut av vekten.
Det skal bli spennende se hva annet sykt som blir tatt på Sørøya i løpet av sommeren. Onsdag meldes det om uer på 6,2 og 6,8 kilo, og tidligere i uken ble det landet kveite på rundt 90 kilo. Det er ikke uten grunn at øya i Finnmark kalles Storfiskens rike.
Hele 13,23 kilo veide den enorme lysingen Judith Brommeland dro opp utenfor Sotra i Hordaland nå i pinsen. Det er større enn gjeldende norgesrekord og faktisk også registrert verdensrekord.
– Jeg skjønte straks at det var snakk om stor fisk. Jeg har nemlig stilt bremsen på havfiskesnellen min slik at det må virkelig stor fisk til for å ta snøre, og det gjorde denne, sier Judith Brommeland til Hooked.
Andre pinsedag var hun på sjøen utenfor Sotra sammen med både familie og venner. Reisefølget var fordelt i to båter, og turen gikk til en ytterst hemmelig plass, slik storfiskplasser gjerne er. Spesielt de som huser stor lysing. På mellom 110 og 120 meter fikk den ivrige havfiskeren det som etter alt å dømme blir den nye norgesrekorden på lysing.
– Det ble en vilter kamp, og da jeg så hva som kom sigende fra dypet begynte pumpen virkelig å slå, og adrenalinet pumpet, sier Brommeland til Hooked.
Selve landingen gikk udramatisk for seg, og da fisken tvang hele 13,23 kilo ut av vekten, brøt jubelen løs om bord.
– Jeg var med da kamerat Jon Steinseide fikk lysingen som er offisiell norgesrekord nå, så jeg visste at dette var en rekordfisk straks jeg så vekten, sier Brommeland, som har vært medlem i Bergen Havfiskeforening i rundt 15 år, og sittet i styret to tredjedeler av tiden.
Den blide sotraværingen fisker hver gang muligheten byr seg, og det har hun gjort siden hun var liten jente. Fiskegalskapen har også den 19 år gamle sønnen hennes arvet.
– Gubben er også interessert, men ikke i nærheten av like gale som min sønn og meg. Jeg har eget fiskerom hjemme, og egen båt. Han ville selge båten og kjøpe bobil i stedet, men da fikk han grei beskjed om at han måtte kjøpe seg en ny kone, også. Da skjønte han alvoret, gliser hun.
Den enorme lysingen Brommeland fikk i pinsen er gode 1,2 kilo større enn gjeldende norgesrekord. Den ble veid på en digital vekt, og siden kontrollveid på fiskemottaket på Bontelabo. Da hadde den mistet en del vekt. Derfor fikk Brommeland målt sin egen digitalvekt opp mot Posten sine offentlig godkjente vekter, og med en feilmargin på bare 0,03 gram er det vekten 13,23 kilo som blir oppgitt når det nye norgesrekordkravet nå skal sendes.
– Det er litt papirmølle nå, men ting skal jo gå riktig for seg. Jeg har ellers blitt gjort oppmerksom på at fisken er tyngre enn gjeldende verdensrekord også, så det kan godt hende at det blir en innmelding til IGFA, også, sier den stolte storfiskeren til Hooked.
Hele 231 centimeter lang var kveiten tsjekkeren Frantisek «Frank» Polivka kroket og landet i Havøysund i Finnmark onsdag. Vekttabellen tilsier fantastiske 170 kilo.
– Onsdag hadde vi besøk av en ekte dronning her i Havøysund, sier Brian Ahlers til Hooked.
Ahlers er fiskeguide hos Norway Guide Fishing, som denne uken altså har han hatt gjester fra Tsjekkia, nærmere bestemt Pilsen. Det ble en kjempesuksess for turistene.
Kjempekveiten til Polivka ble altså målt til hele 231 centimeter. Så stor fisk tas ikke til land ved campen til Norway Guide Fishing. Derimot blir vekten regnet ut basert på en lengdeformel, før fisken blir sluppet løs igjen. Dette er heldigvis en stadig mer utbredd metode når det kommer til store kveiter. Normalt blir de store kveitene målt i sjøen, men ikke i dette tilfellet.
– Selv om guide Brian Ahlers hjalp til så godt han kunne, var gjestene meget utrygge på å håndtere den svære fisken i bølgene. Med adrenalinkrefter klarte de derfor å løfte den inn på dekk, selv om den egentlig var alt for stor til å løftes, sier campeier Hans Hagerup.
Etter et par kjappe bilder ble fisken satt tilbake i sitt rette element, og den svømte hjem til sine egne jaktmarker på direkten.
Den enorme kveiten falt for en 3D Herring på 25 centimeter fra SavaGear, for øvrig i torskefarger. Den 61 år gamle fangstmannen satte både personlig rekord, camprekord og tsjekkisk rekord med samme fisk.
Med en overskrift som dette kunne denne historien fint handlet om mine fiskekompiser og meg selv, og det gjør den for så vidt også. Men vi spiller faktisk annenfiolin på idiotkonserten denne gangen.
Prolog:
Så var det endelig den tiden på året igjen. Den herlige langhelgen på seinvåren, da gode fiskekamerater fra øst og vest samles i idylliske Bjordal for å fiske, skrøne, skryte og smake på brunt brygg. Den faste turen er akkurat gammel nok til å kunne kalles tradisjonsrik, og det er like morsomt å samles på denne måten hvert eneste år.
***
Tradisjonen tro var de første fiskerne i følget på plass allerede onsdag ettermiddag, og utover torsdagen ble tre av hyttene på Nesheim Camping fylt opp. Selv var jeg siste etternøler, da jeg måtte på jobb fredagen. Fisket var ikke helt sykt , men både torsdag og fredag ble det meldt om en del lysing, en del blålanger, kolmule, vassild, glassvar og til og med en spisskate. Jeg innrømmer gjerne at det er vanskelig å sitte på et kontor når slike bilder dukker opp:
For unge Hopland gikk det greit å utsette avreisen til grytidlig lørdag morgen, men klokken fikk ikke bli mer enn 05.00 før jeg satt bak rattet. Det får da være måte på. På vei nordover til Sognefjorden gjorde jeg et stopp etter havabboren. Jeg hadde troen da det hugg tungt på en streamer, og 15 meter snøre forsvart av fluesnellen før jeg rakk å reagere nevneverdig. Dessverre ble det med håpet. Årets første makrell bød riktig nok på en fin fight på lett flueutstyr, men det vil være en løgn å si at jeg ikke var litt skuffet da fisken viste seg. Det ble også med denne ene, nå gjaldt det nemlig å komme seg på sjøen.
Vel fremme i Bjordal var det som ventet lite liv. En står ikke opp klokken 08.00 når en har filetert fisk til klokken 03.30 natten i forveien. Eller for den saks skyld testet 32 ulike øltyper samme kveld. Den eneste som var på beina var Erling, som i denne forsamlingen må kunne kalles et av de mer fornuftige tilfellene. Det ble til at vi satt og pratet på terrassen til fiskeabstinensene mine tok fullstendig overhånd, og jeg rigget en av stengene som stod støttet oppetter hytteveggen med småkrok og reke. Dette resulterte i en hel liten kasserolle med tullefisk, der både bergnebb, gressgylt, grønngylt og svartkutling var representert. I nøden spiser som kjent fanden fluer.
Etter hvert begynte det å livne i lundar og lauvast i li, og klokken ble ikke mer enn 10.30 før vi var på vei ut til storfisken. Dette var egentlig over all forventning, men det er i alle fall moro at overraskelser kan være positive av og til, også. Jeg delte båt med Vilhelm og Roger denne lørdagen, og siden vi var tre fiskere tok vi Quiksilveren, den største båten på campen. Åsmund og Martin, Audun og Christian og Erling og Kristian utgjorde besetningen i de tre andre båtene som gikk fra kai omtrent samtidig. Resten av gjengen hadde ennå ting å tenke over, akkurat som den gamle sjøulken bestefar Lebeda (1.04 inn i videoen).
Målet for dagen var som nevnt lysing og blålange, og med fin driftfart og fangster av begge arter de foregående dagene var troen på topp. Toppfiskene før lørdagen var en lysing på 7,3 og en sei på 8,5, begge signert Jan. Dette var for så vidt toppfiskene etter lørdagen også, men det var den svære blålangen Martin mistet i vannskorpen det ble snakket om. Hvor stor den var er uvisst, i all den tid den sank før noen fikk satt kleppen i den, men det ble snakket om åtte-ti kilo. Om den har vokst til 12-14 til neste år blir neppe noen overrasket.
Uansett, troen var på topp, og rigger med saftige fiskeagn gikk over bord fra alle fire båtene omtrent samtidig. Men fisket var treigt. Fryktelig treigt. Spesielt hos oss. Roger og jeg fikk hver vår lange på noen kilo, men ikke den blå typen. Vilhelm gjorde det enda dårligere, og slo til med en brosme. Den eneste fisken vi fikk mye av i løpet av en god del fisketimer var lusuer. Disse fikk vi til gjengjeld jævlig mye av, og etter hvert som timene gikk, og lusuerhaugen vokste, sank håpet mer og mer.
Fra de andre båtene ble det rapportert om riktig sort, men ikke voldsomme mengder. Audun fikk en flott lysing på 5,6, mens Martin slo til med en enda finere en på 7 blank. Martin utfisket ellers resten av gjengen også i antall denne lørdagen, og endte dagen på seks lysinger. Både Åsmund, Erling, Christian og Kristian fikk også riktig sort, men ingen beist eller mengde. Det var bare i Quiksilveren det ikke var lysing på dekk da klokken bikket middagstider. Det vil si, vi hadde en lysing på dekk, men den hadde vi funnet flytende i sjøen. Trolig var det fisken Åsmund mistet 30 meter under båten. Vel smaker lysingen godt enten den er fisket eller funnet, men det er liksom ikke like stas å kleppe opp drivgods som å faktisk fange fisken selv.
Utpå ettermiddagen skjedde det omsider ting hos oss. Først gjorde Vilhelm tilslag for konge og fedreland, og kroket en fisk ti meter over bunn. Dette måtte jo bare være lysing, og det var det. Ingen kjempe, men en fin fisk på rundt tre kilo.
Så nappet det hos både Roger og meg samtidig. Roger kroket sin fisk, mens min ikke ville være med på leken. Roger meldte om lusuer, men opp kom en kolmule. En nokså fin en også, som etter at Vilhelm og vidvinkellinsen hans hadde vært i aksjon så ut som den veide gode 19 kilo.
Nå hadde vi tydeligvis truffet plassen, og troen var på topp igjen. Men det var før telefonen til Vilhelm ringte. Den siden av samtalen Roger og jeg hørte gikk omtrent slik:
– Å?
– Nei?
– Du tuller?
– Ja vel?
– Vi må vel ofre oss, vi da…
– Hva sa du?
– Høyanger?
Vi bare så på hverandre, ristet oppgitt på hodet og så på Vilhelm. Som sukket tungt…
Det var tydeligvis skjebnebestemt at Roger og jeg ikke skulle få lysing denne turen. Telefonen var nemlig fra fastlandet, og beskjeden var like enkel som den var trist: To engelskmenn hadde fått motorproblemer i retning Høyanger, og de trengte assistanse. Vi hadde størst båt, og siden vinden ute i selve hovedfjorden hadde tatt seg kraftig opp, fikk vi det ærefulle oppdraget å redde turistene i havsnød.
Turen fra fiskeplassen vår og inn til Høyanger er lang. I stiv kuling og to meter høye bølger ble den enda lengre. At det viste seg at gutta faktisk var helt inne i Høyanger, og ikke bare i retning av tettstedet, gjorde redningsaksjonen komplett. Eller vent litt. Det var det en del andre momenter som gjorde. For eksempel at de to karene, som for øvrig bare var kledd i shorts og t-skjorte, hadde krysset Sognefjorden i en 13-fots jolle. Og at de hadde kommet seg i land på en brygge og fortøyd jollen slik at motoren lå og slo oppetter svaberget. Og at tauet om bord ikke var langt nok til å få båten ut av kjølvannet vårt, slik at vi ble tvunget til å gå i seks knop tilbake igjen til Bjordal. Og så er det selvsagt detaljene, da. For eksempel at gutta bare hadde med seg tropisk nektar, kjeks og en reiseutgave av backgammon, og at de fotograferte hele redningsaksjonen meget grundig. Neida altså, joda. Dette var utvilsomt drevne sjøfolk. Av og til er flaksen bedre enn forstanden.
For vår del betydde redningsaksjonen mange timer med tapt fisketid. Ikke at det var krise, men det var unektelig kjipt. Roger markerte dette på Roger-vis, og skrudde Dimmu Borgir på bånn pining inne i kahytten mens han tok seg en svenskepils. Hadde ikke engelskmennene fått kultursjokk før, så fikk de det i alle fall da. Det beste med hele redningsaksjonen var likevel ilandstigningen. «Thank´s guys», var den eneste kommentaren vi fikk, og så var turistene borte. Båten deres var det Vilhelm som måtte padle på plass og fortøye. Det hele var nesten surrealistisk, men det ble i alle fall en god historie utav det hele.
Fiskedagen var derimot ikke noe å skryte av for vår del, men siden det ennå var lyst beinet Roger og jeg utpå igjen for å prøve å berge stumpene. Vilhelm gikk på sin side i gang med kveldsmaten, som for anledningen bestod av fem liter kremet fiskesuppe med innslag av lysing, blålange og lusuer. Kokken ville også ha fersk vassild i gourmetretten, og Roger tok oppdraget. Leverte gjorde han også. Småkrokene på dypet fanget både vassild, lusuer og svarthå. Bare førstnevnte art ble med hjem.
Hos meg var det fortsatt dødt, men på det nest siste driftet skjedde det omsider noe. Først kroket Roger noe tungt på småkrokene sine, og like etter smalt det på en bedre fisk hos meg. Roger mistet sin fisk høyt i vannsøylen, og tokiloslangen som hang på en av de andre krokene hans skjønte han ikke engang at at var der før den var oppe. Den som forsvart var garantert stor.
Min fisk var ikke svær, men jeg hadde troen på riktig art og potensiell ny pers. Jeg fikk rett i begge deker. Etter 190 meter med sveiving åpenbarte en vakker lysing seg foran meg. Jeg fikk fisken i båten, og konstaterte pers på direkten. Vekten stoppet på 4,6 kilo, og jeg var storfornøyd. At det bare ble svarthå på siste drivet spiller liten rolle.
Vel inne på land ventet varm fiskesuppe. Etter en dag som denne er det utrolig kjekt å kunne roe ned med en hel bønsj med likesinnede, og nyte et bedre måltid i vake omgivelser. Historiene sitter alltid løst i en slik forsamling, og det samme gjør latteren. Når i tillegg to engelskmenn som aldri burde vært alene i en båt sørger for mer bensin på historiebålet, kan det nesten ikke bli bedre. Jeg gleder meg allerede til neste vår…
Erik Falck og Simen Prestegård fisket på valdet Grande/Rodum i Namsen da det hugg tungt hos sistnevnte. Et stykk lykkelig bergenser fikk sitt livs fight.
– Det føles helt uvirkelig. Laksen var så stor at det var nesten så vi ikke fikk den opp i båten, sier Prestegård i følge NRK Trøndelag.
Laksen, som veide hele 23,4 kilo, hugg altså i Namsen i Nord-Trøndelag dagen etter årets lakseåpning. Prestegård fisket fra båt da hugget kom, og med seg i båten hadde han Erik Falck.
Prestegård har fisket i Namsen i snart ti år, men han har aldri vært i nærheten av en laks som denne. Det er det for den saks skyld ikke så mange andre som har, heller.
– Den største jeg har fått før nå er vel på fem kilo, så den knuser min egen rekord med god margin for å si det sånn, sier han.
Fisken ble tatt i valdet Grande/Rodum, og det var bare tilfeldigheter som gjorde at det var akkurat Prestegård som tok den.
– Jeg var egentlig bare reserve, men så måtte en annen i fiskelaget hjem. Jeg kom oppover fra Bergen i dag, så dette er bare kjempegøy, sier han.
Aud Lidbom, som fotograferte fangsten og fangstmennene etter at de kom på land, opplyser overfor Hooked at stemningen var nokså god denne kvelden.
– Storlaksen ble ellers tatt på wobbler, sier hun.
Vi i Hooked gratulerer med flott fangst, og oppfordrer samtidig folk om å tipse oss om de får nyss om storfangster i sommer.
