En fjord full av idioter og treig lysing



Del dette:

Med en overskrift som dette kunne denne historien fint handlet om mine fiskekompiser og meg selv, og det gjør den for så vidt også. Men vi spiller faktisk annenfiolin på idiotkonserten denne gangen.

Prolog:

Så var det endelig den tiden på året igjen. Den herlige langhelgen på seinvåren, da gode fiskekamerater fra øst og vest samles i idylliske Bjordal for å fiske, skrøne, skryte og smake på brunt brygg. Den faste turen er akkurat gammel nok til å kunne kalles tradisjonsrik, og det er like morsomt å samles på denne måten hvert eneste år.

***

Tradisjonen tro var de første fiskerne i følget på plass allerede onsdag ettermiddag, og utover torsdagen ble tre av hyttene på Nesheim Camping fylt opp. Selv var jeg siste etternøler, da jeg måtte på jobb fredagen. Fisket var ikke helt sykt , men både torsdag og fredag ble det meldt om en del lysing, en del blålanger, kolmule, vassild, glassvar og til og med en spisskate. Jeg innrømmer gjerne at det er vanskelig å sitte på et kontor når slike bilder dukker opp:

Bjordal 1
Roger med vassild-doublet. (Foto: Vilhelm Skilhagen)
Bjordal 2
Vilhelm med blålange. (Foto: Roger Nilsen)
Bjordal 11
Torbjørn med glassvar. (Foto: Vilhelm Skilhagen)
Bjordal 12
Erling med spisskate. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

For unge Hopland gikk det greit å utsette avreisen til grytidlig lørdag morgen, men klokken fikk ikke bli mer enn 05.00 før jeg satt bak rattet. Det får da være måte på. På vei nordover til Sognefjorden gjorde jeg et stopp etter havabboren. Jeg hadde troen da det hugg tungt på en streamer, og 15 meter snøre forsvart av fluesnellen før jeg rakk å reagere nevneverdig. Dessverre ble det med håpet. Årets første makrell bød riktig nok på en fin fight på lett flueutstyr, men det vil være en løgn å si at jeg ikke var litt skuffet da fisken viste seg. Det ble også med denne ene, nå gjaldt det nemlig å komme seg på sjøen.

Bjordal 3
Årets første makrell.

Vel fremme i Bjordal var det som ventet lite liv. En står ikke opp klokken 08.00 når en har filetert fisk til klokken 03.30 natten i forveien. Eller for den saks skyld testet 32 ulike øltyper samme kveld. Den eneste som var på beina var Erling, som i denne forsamlingen må kunne kalles et av de mer fornuftige tilfellene. Det ble til at vi satt og pratet på terrassen til fiskeabstinensene mine tok fullstendig overhånd, og jeg rigget en av stengene som stod støttet oppetter hytteveggen med småkrok og reke. Dette resulterte i en hel liten kasserolle med tullefisk, der både bergnebb, gressgylt, grønngylt og svartkutling var representert. I nøden spiser som kjent fanden fluer.



Bjordal 4
Assortert tullefisk.

Etter hvert begynte det å livne i lundar og lauvast i li, og klokken ble ikke mer enn 10.30 før vi var på vei ut til storfisken. Dette var egentlig over all forventning, men det er i alle fall moro at overraskelser kan være positive av og til, også. Jeg delte båt med Vilhelm og Roger denne lørdagen, og siden vi var tre fiskere tok vi Quiksilveren, den største båten på campen. Åsmund og Martin, Audun og Christian og Erling og Kristian utgjorde besetningen i de tre andre båtene som gikk fra kai omtrent samtidig. Resten av gjengen hadde ennå ting å tenke over, akkurat som den gamle sjøulken bestefar Lebeda (1.04 inn i videoen).

Bjordal 5
Bjordal.

Målet for dagen var som nevnt lysing og blålange, og med fin driftfart og fangster av begge arter de foregående dagene var troen på topp. Toppfiskene før lørdagen var en lysing på 7,3 og en sei på 8,5, begge signert Jan. Dette var for så vidt toppfiskene etter lørdagen også, men det var den svære blålangen Martin mistet i vannskorpen det ble snakket om. Hvor stor den var er uvisst, i all den tid den sank før noen fikk satt kleppen i den, men det ble snakket om åtte-ti kilo. Om den har vokst til 12-14 til neste år blir neppe noen overrasket.

Uansett, troen var på topp, og rigger med saftige fiskeagn gikk over bord fra alle fire båtene omtrent samtidig. Men fisket var treigt. Fryktelig treigt. Spesielt hos oss. Roger og jeg fikk hver vår lange på noen kilo, men ikke den blå typen. Vilhelm gjorde det enda dårligere, og slo til med en brosme. Den eneste fisken vi fikk mye av i løpet av en god del fisketimer var lusuer. Disse fikk vi til gjengjeld jævlig mye av, og etter hvert som timene gikk, og lusuerhaugen vokste, sank håpet mer og mer.

Fra de andre båtene ble det rapportert om riktig sort, men ikke voldsomme mengder. Audun fikk en flott lysing på 5,6, mens Martin slo til med en enda finere en på 7 blank. Martin utfisket ellers resten av gjengen også i antall denne lørdagen, og endte dagen på seks lysinger. Både Åsmund, Erling, Christian og Kristian fikk også riktig sort, men ingen beist eller mengde. Det var bare i Quiksilveren det ikke var lysing på dekk da klokken bikket middagstider. Det vil si, vi hadde en lysing på dekk, men den hadde vi funnet flytende i sjøen. Trolig var det fisken Åsmund mistet 30 meter under båten. Vel smaker lysingen godt enten den er fisket eller funnet, men det er liksom ikke like stas å kleppe opp drivgods som å faktisk fange fisken selv.

Bjordal 13
Audun og Christian in action. (Foto: Vilhelm Skilhagen)
Bjordal 14
Erling med fast fisk. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

Utpå ettermiddagen skjedde det omsider ting hos oss. Først gjorde Vilhelm tilslag for konge og fedreland, og kroket en fisk ti meter over bunn. Dette måtte jo bare være lysing, og det var det. Ingen kjempe, men en fin fisk på rundt tre kilo.

Bjordal 17
Omsider ble det lysing i vår båt, også. (Foto: Roger Nilsen)

Så nappet det hos både Roger og meg samtidig. Roger kroket sin fisk, mens min ikke ville være med på leken. Roger meldte om lusuer, men opp kom en kolmule. En nokså fin en også, som etter at Vilhelm og vidvinkellinsen hans hadde vært i aksjon så ut som den veide gode 19 kilo.

Bjordal 6
Roger med fin kolmule, Vilhelm med vidvinkel.

 

Bjordal 16
Ca. 19 kilo, give or take.

Nå hadde vi tydeligvis truffet plassen, og troen var på topp igjen. Men det var før telefonen til Vilhelm ringte. Den siden av samtalen Roger og jeg hørte gikk omtrent slik:

– Å?

– Nei?

– Du tuller?

– Ja vel?

– Vi må vel ofre oss, vi da…

– Hva sa du?

– Høyanger?

Vi bare så på hverandre, ristet oppgitt på hodet og så på Vilhelm. Som sukket tungt…

Det var tydeligvis skjebnebestemt at Roger og jeg ikke skulle få lysing denne turen. Telefonen var nemlig fra fastlandet, og beskjeden var like enkel som den var trist: To engelskmenn hadde fått motorproblemer i retning Høyanger, og de trengte assistanse. Vi hadde størst båt, og siden vinden ute i selve hovedfjorden hadde tatt seg kraftig opp, fikk vi det ærefulle oppdraget å redde turistene i havsnød.

Turen fra fiskeplassen vår og inn til Høyanger er lang. I stiv kuling og to meter høye bølger ble den enda lengre. At det viste seg at gutta faktisk var helt inne i Høyanger, og ikke bare i retning av tettstedet, gjorde redningsaksjonen komplett. Eller vent litt. Det var det en del andre momenter som gjorde. For eksempel at de to karene, som for øvrig bare var kledd i shorts og t-skjorte, hadde krysset Sognefjorden i en 13-fots jolle. Og at de hadde kommet seg i land på en brygge og fortøyd jollen slik at motoren lå og slo oppetter svaberget. Og at tauet om bord ikke var langt nok til å få båten ut av kjølvannet vårt, slik at vi ble tvunget til å gå i seks knop tilbake igjen til Bjordal. Og så er det selvsagt detaljene, da. For eksempel at gutta bare hadde med seg tropisk nektar, kjeks og en reiseutgave av backgammon, og at de fotograferte hele redningsaksjonen meget grundig. Neida altså, joda. Dette var utvilsomt drevne sjøfolk. Av og til er flaksen bedre enn forstanden.

Bjordal 19
Vilhelm to the rescue. (Foto: Roger Nilsen, MMS på veeeldig lang avstand)

For vår del betydde redningsaksjonen mange timer med tapt fisketid. Ikke at det var krise, men det var unektelig kjipt. Roger markerte dette på Roger-vis, og skrudde Dimmu Borgir på bånn pining inne i kahytten mens han tok seg en svenskepils. Hadde ikke engelskmennene fått kultursjokk før, så fikk de det i alle fall da. Det beste med hele redningsaksjonen var likevel ilandstigningen. «Thank´s guys», var den eneste kommentaren vi fikk, og så var turistene borte. Båten deres var det Vilhelm som måtte padle på plass og fortøye. Det hele var nesten surrealistisk, men det ble i alle fall en god historie utav det hele.

Bjordal 18
Snipp og Snapp Redningspatruljen. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

Fiskedagen var derimot ikke noe å skryte av for vår del, men siden det ennå var lyst beinet Roger og jeg utpå igjen for å prøve å berge stumpene. Vilhelm gikk på sin side i gang med kveldsmaten, som for anledningen bestod av fem liter kremet fiskesuppe med innslag av lysing, blålange og lusuer. Kokken ville også ha fersk vassild i gourmetretten, og Roger tok oppdraget. Leverte gjorde han også. Småkrokene på dypet fanget både vassild, lusuer og svarthå. Bare førstnevnte art ble med hjem.

Bjordal 9
Vassild-Roger.
Bjordal 10
Svarthå-Roger.

Hos meg var det fortsatt dødt, men på det nest siste driftet skjedde det omsider noe. Først kroket Roger noe tungt på småkrokene sine, og like etter smalt det på en bedre fisk hos meg. Roger mistet sin fisk høyt i vannsøylen, og tokiloslangen som hang på en av de andre krokene hans skjønte han ikke engang at at var der før den var oppe. Den som forsvart var garantert stor.

Min fisk var ikke svær, men jeg hadde troen på riktig art og potensiell ny pers. Jeg fikk rett i begge deker. Etter 190 meter med sveiving åpenbarte en vakker lysing seg foran meg. Jeg fikk fisken i båten, og konstaterte pers på direkten. Vekten stoppet på 4,6 kilo, og jeg var storfornøyd. At det bare ble svarthå på siste drivet spiller liten rolle.

 

Bjordal 7
Ny lysingpers helt på tampen, 4,6 kilo. (Foto: Roger Nilsen)

Vel inne på land ventet varm fiskesuppe. Etter en dag som denne er det utrolig kjekt å kunne roe ned med en hel bønsj med likesinnede, og nyte et bedre måltid i vake omgivelser. Historiene sitter alltid løst i en slik forsamling, og det samme gjør latteren. Når i tillegg to engelskmenn som aldri burde vært alene i en båt sørger for mer bensin på historiebålet, kan det nesten ikke bli bedre. Jeg gleder meg allerede til neste vår…

Del dette:
Prev Kjempelaksen hugg bare et døgn ut i sesongen
Next Denne kveiten veier 170 kilo

Comments are closed.