More
    Home Blog Page 193

    – Regnbueørreten skulle destrueres

    En unormal varm sommer skal ha ført til at store mengder av regnbueørreten i oppdrettsanleggene i Osterfjorden i Hordaland ble kjønnsmoden. Nå er denne fisken på frifot.

    Av: Endre Hopland

    Etter at enorme mengder oppdrettsfisk rømte fra flere anlegg i Hordaland i forbindelse med stormen «Nina», har bilder og videoer av fryktelig stygg og tilsynelatende syk regnbueørret begynt å dukke opp på nettaviser og i sosiale medier. Denne fisken var ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) aldri ment som menneskemat.

    – Regnbueørreten fra Sjøtroll skulle destrueres. Oppdretterne kontaktet Mattilsynet for lenge siden, og opplyste om at mye av fisken hadde blitt gytemoden. Det er åpenbart når en ser bilder og video av disse ørretene, at de aldri kunne havnet i en fiskedisk, sier Øyvind André Haram, informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringen, til Hooked.

    Les også: Dette er ikke en sunn og frisk fisk

    Ifølge informasjonssjefen er det den lange sommeren og den vedvarende høye sjøtemperaturen som har gjort at oppdrettsørreten har kledd seg i gytedrakt.

    – Jeg har ikke den eksakte datoen, men Sjøtroll har hatt kontakt med Mattilsyet om situasjonen lenge. Normalt skal oppdrettsfisken slaktes før den blir kjønnsmoden, men sommeren 2014 var ikke normal, og fisken ble kjønnsmoden raskere, sier han til Hooked.

    Den totale mengden regnbueørret som rømte fra Sjøtroll sitt anlegg for to uker siden er oppgitt å være 93 000 fisk. Hvor stor del av disse som er kjønnsmoden har ikke informasjonssjefen oversikt over, men om en skal legge den foreløpig beskjedne gjenfangsten til grunn, er det snakk om ganske mange prosent.

    Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har tatt på seg et koordineringsansvar i forbindelse med rømningene, og Haram takker de mange fritids- og sportsfiskerne som har bidratt med å få opp noe av den rømte fisken. Han understreker også at næringen ikke legger skjul på at bildene og videoene som har dukket opp på nettet den siste uken, blant annet her på Hooked, viser syk fisk.

    Les også: Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

    – Når fisken blir gyteklar, blir den også svakere og mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Noen oppdrettsfisker blir alltid kjønnsmodne, men det er vanligvis snakk om et veldig lite antall. Denne situasjonen er veldig spesiell. På generelt grunnlag blir uansett all slik fisk destruert, sier Haram til Hooked.

    Regnbueørret 2
    (Foto: Kenneth Bruvik)

    Sportsfiskere og frivillige har de siste ukene fisket rømt regnbueørret og laks for fote i fjordene i Hordaland. Oppdrettsfisken sprer seg stadig, og det meldes nå om fangster i så å si hele Hordaland. På Askøy ble det i går tatt ut flere hundre regnbueørret fra en av de mest fiskerike sjøørretbekkene i hele kommunen. Askøy JFF og elever fra det populære TAM-opplegget til NJFF var på plass med et spesiallaget garn, og fangsten var like enorm som den var nedslående (se video).

    Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening oppfordrer nå alle fiskeføre om å registrere seg hos fylkesmannen, og ta del i fisket. Det trengs, for det er fremdeles titusenvis, kanskje også hundretusenvis, av oppdrettsfisk på frifot.

    Fiskedag på Nordbytjernet

    Den tradisjonsrike isfiskedagen på Nordbytjernet er nært forestående. Lørdag 24. januar inviterer Villmarksbutikken nok en gang til en dag for både store og små.

    Av: Bernt Nor

    Det blir pilking, pølser, aking, kaffe og annet hygge. Førstepremien er en haspelsnelle til 6990 kroner, og ellers blir det premie til alle i barneklassen, samt 50 prosent premiering til voksne og veteraner. Som Stein i Villmarksbutikken sier:

    –Hovedpremien er vel strengt tatt en dag ute i det fri uten iPad og PC, med masse frisk luft.

    Ta med ungene, fruen, naboen og kompisen til en suveren isfiskedag på Nordbytjernet på Jessheim i morgen. Konkurransestart klokken 11.00, utgang 10.50 og påmelding på tjernet fra klokken 09.00. Salg av utstyr på stedet blir det også.

    Knuste norgesrekorden

    John Olav Florø-Larsen fornekter seg ikke. I fjor ble det ni nye norgesrekorden på rogalendingen, og tre uker inn i det nye året er han i gang igjen.

    Av: Endre Hopland

    – Da jeg løftet fisken opp av sjøen, kjente tyngden og så hele fisken, ble jeg helt skjelven. Tommy (Berg Lian) som jeg fisket sammen med stod bare og måpte. Det hele var ganske spesielt, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

    Fisken Florø-Larsen kroket torsdag kveld var også spesiell. Paddetorsken har etter hvert blitt nokså vanlig i det norske artsfiskemiljøet, men for folk flest er den ikke noe en hører om til dagen. Eksemplaret som ble lurt opp fra steinurene på Randaberg denne vinterkvelden, var i tillegg eksepsjonelt stort til arten å være. Vekten stoppet til slutt på 918,8 gram, noe som er godt over gjeldende norgesrekord på 816 gram.

    – Det var et lite mål for meg å bikke ti norgesrekorder i løpet av året. Med ni fra i fjor tenkte jeg at det burde være mulig. Og nummer ti kom altså tidlig, gliser en strålende fornøyd fisker.

     Les også: John Olav til topps i saltvannsklassen

    – Etter at jeg hadde fått opp fisken, ble den avkroket og sluppet ut i en balje med vann. I det som må ha vært rein forfjamselse, sprang jeg ned igjen og fortsatt og fiske. Så slo det meg at denne fisken var alvorlig diger, og at den måtte veies. Da vekten viste godt over 900 gram, ble jeg bare sittende og le. Så kom det velkjente jubelbrølet, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Paddetorsken trives best nede i steinhuler, og typiske steder å fiske etter den er i urer og moloer. Selve fisket skjer vanligvis ved at arget blir lirket nedover i de undersjøiske steingangene. Dette fører naturlig nok til en del mistet utstyr, men det er altså her nede rumpetrollfiskene bor.

    Artsfiskerne i Rogaland har funnet mange gode plasser for arten i fylket, og det er tatt flere fisker over 800 gram. Den offisielle norgesrekorden har også blitt slått flere ganger, men disse fiskene har aldri blitt meldt inn til rekordjuryen.

    Les også: Den søvnløse microkongen

    Et så stort eksemplar som det Florø-Larsen fikk torsdag, er det derimot ingen i miljøet som har fått tidligere. Og basert på norgesrekordlistene er det ikke tatt større paddetorsk andre steder i Norge, heller. Fisken, som lot seg overliste av en #4-krok egnet med en hel kokt reke uten hode og skall, ble sluppet uskadd tilbake etter veiing og fotografering. Ifølge fiskeren selv hadde paddetorsken enda mer å gå på reint kondisjonsmessig.

    – Fisken var 36 centimeter lang, men helt usannsynlig bredrygget. Dessverre var den ikke så feit. I mars/april er de fulle av rogn, så da er nok vekten enda høyere. Vi får prøve å få den igjen da. Dette er en fisk det er vanskelig å si om blir over kiloen, men nå er vi i alle fall ikke langt unna, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

    Dette er ikke en sunn og frisk fisk

    De massive rømningene fra oppdrettsanlegg i Hordaland i forbindelse med stormen «Nina» er ikke noe annet enn en miljøkatastrofe. Fisken som nå er på frifot er også av svært varierende kvalitet. Der laksen tilsynelatende er slakteklar, og blir betegnet som fullt spiselig (for de som spiser oppdrettsfisk) av mattilsynet, står det langt verre til med mye av regnbueørreten. En del av fisken ser rett og slett ut til å hangle noe helt alvorlig, der den i full gytedrakt kaver av sted, uten finner. Dersom fisken i videoen over er representativ for regnbuerømningene, er det mye syk fisk på frifot. (Video: Hugga Bugga)

    PS: Aktualitetsmagasinet Ekko følger opp innslaget om rømt oppdrettsfisk i sin morgensending klokken 09.00 fredag. Programmet hører du her

    Dugnadsfiske

    21. januar 2015:

    Det er vanligvis få ting som slår følelsen en får i kroppen i det en kommer frem til sjøkanten, trekker den friske luften dypt ned i lungene, myser mot horisonten og tar det første kastet etter storfisken. Vi er privilegerte med storslått natur her i Norge, og de som ikke vet å benytte seg av den, skjønner faktisk ikke hva de går glipp av.

    Denne onsdagsformiddagen har alle momentene som er beskrevet over, i tillegg til en plussgrad og en lav vintersol. Det hele er egentlig nokså idyllisk, der vi har tatt plass i en mer eller mindre gudsforlatt vik langt inne i Austfjorden. Men det er også en skikkelig bismak ved det hele. Fisken vi jakter på er nemlig alt annet enn et velkomment innslag i fjorden.

    Les også: Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

    Det er rømt oppdrettslaks som sporadisk plasker der ute i vestavinden, og dagens fisketur er å regne som en rein dugnadsøkt. Trolig er det et lavt estimat, men minst 50 000 laks har rømt fra oppdrettsanlegget på Ospeneset på motsatt side av fjorden, som følge av stormen «Nina» .Nå gjør de som de har gjort hele livet. I store og små stimer følger de kantene i det våte terrenget. Men merdene som tidligere har omsluttet fisken er nå ødelagte, og de nye kantene å følge er landet langs bukter og viker hele fjorden innover.

    Vi er tre mann som er på plass i viken denne onsdagen, og vi er alle utstyrt med slukstenger. Lars-Ivar er som vanlig utålmodig, og spinner strendene frem og tilbake mens han kaster. Aleksander og jeg tar det hele mer med ro, og står standhaftig på restene av det som en gang var en kai. Stor laks har strøket forbi oss et par ganger allerede, så vi er trygge på at vi står godt.

    Aleksander og Lars-Ivar var på plass en liten time før meg, og rakk å lande en sjøørret og en lyr før jeg kom dinglende. Før jeg har fått rigget opp kastestangen min, hoier Aleksander om fisk igjen. Og denne gangen er det riktig art. Aleksander kjører fisken forsiktig. Dette er fisk som må på land, og som kjapt bør få et ublidt møte med en stump gjenstand. Jeg lar kamera gå, og Aleksander sliter kjapt ut oppdretteren. Lars-Ivar får fisken i håven, og med en laks på nesten 3,4 kilo er dugnadsarbeidet i gang. Fisken har et åpent kjøttsår på bakkroppen, men det ser ut til å være av nyere dato.

    Alek

    Sårskade

    20 minutter senere smeller det igjen, og på ny er det Aleksander som har bøy i klingen. Fisken kjennes nokså lik ut som den forrige, og han får den uproblematisk i håven på egen hånd. Vel oppe på land blir det klart at fiskene er støypt i samme form. 20 gram skiller de to rømlingene, som begge blir hengt opp i et lite tre for å blø av seg.

    Etter pangstarten roer ting seg veldig. Vinden tar seg periodevis opp, men det er ikke noe vi ikke tåler. Innimellom stryker noen lakser langs land, men det er tydelig at de ikke er på næringsvandring. Fisken virker å hugge på bevegelse, og det ser også ut til at det er litt tilfeldig hvilke eksemplarer som faktisk gidder å gjøre utslag mot slukene våre.

    Les også: Oppdrettslaksfiske i Kjekallvågen

    Nesten to timer går uten nevneverdig action, men i det Lars-Ivar legger om til en liten gul-rød Atomsild, smeller det på direkten. På lett utstyr og med en snelle utstyrt med Nanofil-snøre på bare 0.16, får han seg litt av en kamp med laksen, som opplagt er større enn de to første fiskene som havnet på land. Etter nesten et kvarter kan Aleksander omsider håve rømlingen, og det er litt av en julegris som ender sine dager under teleskoppresten til Lars-Ivar.

    Fisken veies til 9,7 kilo, og har et magemål som ikke ligner grisen. Eller, strengt tatt er det vel faktisk det det gjør. Lars-Ivar konstaterer at dette er den største laksen han noen gang har fått, og selv om det er en oppdretter, bød den på bra fight. Det er ikke noe i veien for å ha det litt moro mens en bidrar til den gode saken.

    Lars

    Etter at storfisken har fått sin plass i treet, roer ting seg igjen. Jeg begynner så smått å tenke på hjemturen, og bestemmer meg etter hvert for at nå går det siste kastet. Sluken har ikke mer enn så vidt truffet vannflaten før en stim på 20-30 store lakser stryker langs land. Ti omdreininger senere hugger det, og jeg har fast fisk. Omtrent samtidig hugger det hos Aleksander, og vi har dobbeldrilling på gang.

    Kampene blir nokså kort. Lars-Ivar håver sikkert min fisk på første forsøk, mens Aleksander tailer sin uten problemer. Hans fisk blir veid til 4,7 kilo, mens min klokker inn til 6,7. Under andre omstendigheter hadde jeg nok vært strålende fornøyd, men det er unektelig en bismak ute og går her, til tross for at jeg har fisket nesten fire timer uten et napp. Det er selvsagt bedre å få fisk enn å blanke, og det er selvsagt bra at det er en oppdrettsfisk mindre i sjøen, men det blir likevel som et piss i havet å regne. Jobben er på langt nær unnagjort.

    Endre med laks

    Jeg setter meg i bilen og kjører hjemover, men det kunne jeg fint ha spart meg. På Flatøy har de nemlig sprengt med venstrehånden igjen, og køene står kubb i alle retninger. Jeg bruker to timer og 20 minutter fra Gjervik til Shell-stasjonen i Knarvik, et veistykke på under en kilometer. I mellomtiden fisker Aleksander og Lars-Ivar videre, og lander ytterligere tre lakser.

    Aleksander, Lars-Ivar og et par andre kamerater reiste innover igjen i dag, og rapportene et par timer før mørkets frembrudd gikk på at ytterligere åtte lakser hadde blitt landet. I tillegg hadde karene fått ut et garn som fremdeles stod og samlet laks da jeg snakket med de. Fra andre steder i fjorden meldes det også om solide stangfangster i løpet av torsdagen, og det er mange som er ute og fisket. Det er med andre ord lite å si på dugnadsinnsatsen, og det er i alle fall prisverdig.

    Her kan du se levende bilder fra onsdagens oppdrettslaksfiske:

    Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

    Gytemoden regnbueørret i hopetall svømmer nå rundt i flere fjorder i Hordaland. (Foto: Erlend Vivelid Nilsen)

    Enorme mengder laks og regnbueørret er på rømmen i flere fjorder i Hordaland etter uværet «Nina» sine herjinger. Nå har Norges Miljøvernforbund anmeldt oppdretterne.

    Av: Endre Hopland

    – Vi har anmeldt fire oppdrettsanlegg i Hordaland. Anleggene deres har ikke holdt standarden de skal etter regelverket, sier Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund ifølge NRK.

    Fra anlegget til Fyllingsnes Fisk i Fensfjorden i Lindås kommune, rømte det alene minst 50 000 laks. Det viste seg at toppkjettingene som ble brukt i fortøyningene til anlegget var av for dårlig kvalitet. Kjettingene skulle tåle 70 tonn, men tålte bare 25 tonn under testing. Oddekalv er alt annet enn fornøyd.

    Les også: Aktualitetsmagasinet Ekko sin radiosending om rømmingene

    – Disse anleggene har en egenkontroll som skal holde i en storm av den klassen vi hadde i Bergen for vel en uke siden, sier miljøkriger Oddekalv, som nå altså blander politiet inn i miljøkatastrofen.

    – Oppdretterne må få høye bøter når det rømmer fisk, slik at det lønner seg for dem å gå over til lukkede anlegg. Tette anlegg kan ikke fisken rømme fra, sier Oddekalv.

    – Svært beklagelig

    Daglig leder i Eide Fjordbruk, Knut Frode Eide, sier han ikke vil kommentere anmeldelsen før han har gått grundig gjennom detaljene. Samtidig sier han at anleggene deres har vært godkjent og oppfylte kravene som er satt. Svein Eivind Gilje i Engesund fiskeoppdrett tilbakeviser på sin side alle påstander om at anleggene deres ikke har hatt god nok standard.

    – Våre anlegg ble ikke skadet under stormen, men drivgods kan ha revet hull i nøtene, slik at fisk har rømt. Det er svært beklagelig, og i samarbeid med Fiskeridirektoratet, sertifisører og dykkere, arbeider vi nå hardt for å finne ut av hvordan dette kunne skje, , sier Gilje.

    Både Osterfjorden og Fensfjordsystemet, da spesielt Austfjorden, er nå fulle av rømt oppdrettsfisk. Siden uværet la seg har folk vært ute og prøvd å få på land så mange rømlinger som mulig, med både garn og stenger.

    All fisk kan returneres

    Like etter rømningene hersket det en del tvil om hva folk skulle gjøre med fisken de fanget, men nå har oppdretterne i Hordaland og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) bestemt at all rømt fisk i fylket kan returneres.

    – Fiskeridirektoratet har fått melding om rømninger fra seks anlegg etter uværet «Nina», og et ukjent antall laks og regnbueørret er på rømmen i fjorder i Hordaland. I tillegg har Marine Harvest hatt en rømning ved Varaldsøy i Hardangerfjorden like før uværet, melder direktoratet på sine egne nettsider.

    Laks
    Stangfanget, rømt oppdrettslaks fra Austfjorden. (Foto: Lars-Ivar Dale)

    Vestnorsk havbrukslag og oppdretterne har nå etablert seks mottak som tar imot all rømt fisk, og det blir betalt godtgjørelse for alle rømlinger som blir levert.

    – De seks mottakene har ulike åpningstider, og folk som vil levere laks og regnbueørret bør ta kontakt med selskapene som har etablert mottakene, oppfordrer Fiskeridirektoratet.

    Registrer deg

    Sjøtroll/Lerøy tar imot rømt oppdrettsfisk på Hamre, på Kvamme og på Valestrandfossen i Osterøy kommune. Ta kontakt med Sigfrid Tangen på telefon 975 86 722 dersom du har fisk å levere.

    Eide Fjordbruk tar imot rømt oppdrettsfisk på et etablert mottak på den nedlagte ferjekaien på Sævråsvåg i Lindås kommune. Ta kontakt med Arne Herre Stavland på telefon 934 38 512 om du har fisk å levere.

    Marine Harvest tar imot rømt oppdrettsfisk på Ænes og Nernes i Kvinnherad kommune. Ta kontakt med Stein Thon Klem på telefon 410 31 882 dersom du har fisk å levere.

    Fiskeridirektoratet oppfordrer alle sportsfiskere om å hjelpe til med å ta ut rømt fisk fra sjøen, men for å bli kompensert for fisken må du registrere deg hos Fylkesmannen i Hordaland.

    PS: Vi har selv vært ute og fisket rømt oppdrettslaks i Austfjorden. Rapport, video og noen tanker rundt det hele blir publisert i ettermiddag.

    Utrolig gjeddefilm

    Nå som gjeddefiske så smått er i gang, er det absolutt verd å dra frem igjen denne utrolige videoen fra Sverige. Gjedder på utrolige 15,1 og 18,05 bør være nok til å få det til å krible i fingrene til noen og enhver.

    En typisk vinterøkt i Sognefjorden

    18. januar 2015:

    Enkelte fiskeprosjekter får mer eller mindre alltid et resultat som er gitt på forhånd. Dette henger selvsagt sammen med forventninger, men også med forutsetninger og erfaring. Fisker en for eksempel i et vann med småfalne tusenbrødre så langt øyet kan se, regner en ikke med å få noe annet enn disse. Dette er forventningene våre, og ofte også erfaringene. Overraskelsen og gleden blir derimot desto større den dagen mønsteret faktisk blir brutt, og en trekilos fiskespiser forveksler agnet ditt med en av de nevnte tusenbrødrene. Dette er også en av de tingene som gjør hobbyen vår så utrolig spennende og fascinerende.

    I sjøen er ting litt annerledes. Dette henger sammen med at en faktisk aldri vet med sikkerhet hva som kan dukke opp når en fisker i saltvann, spesielt under agnfiske. Likevel kan problemstillingen overføres, særlig på vintertid, og særlig når en er på jakt etter litt spesielle arter. Derfor var det ingen stor overraskelse at fisketuren søndag kveld ble akkurat slik den ble. Vi var som vanlig på jakt etter småflekket rødhai i Sognefjorden, på en plass der arten har dukket opp fem-seks ganger de siste 12-15 månedene. Det høres kanskje lite ut, men med tanke på hvor få som faktisk fisker her, er det faktisk en nokså god statistikk.

    Overraskelsen denne kvelden skjedde dessverre på land og ikke under vann. Da Torbjørn, Ojan og jeg ankom platået denne søndagskvelden, hhadde det nemlig blitt arbeidet flittig siden forrige tur innover. Fiskeplassen var i praksis forvandlet til en steinrøys, og stemningen var laber. Men når en har kjørt åtte mil for å fiske, kan en ikke la seg stoppe av slikt. Derfor rigget vi stenger med makrellagn, plasserte podene i uren og sendte agnene til sjøs. Det var ikke helt ideelt, men det gikk greit. Og dermed var ventingen i gang.

    For å komme litt tilbake til det som ble skrevet innledningsvis, er Sognefjorden vinterstid en typisk forutsigbar plass. Spesielt når en fisker med små agn på 20-30 meters dyp. Et klassisk rødhai-pass inneholder en god del småhyser, masse hvitting, noen sypiker, en torsk, gjerne en sandflyndre eller to og innimellom en annen liten hai, nemlig hågjelen. Rødhaien er stort sett ikke til stedet, og fisket kan sånn sett være nokså frustrerende. På den annen side er det langt mer moro med konstant action på stengene, enn det er å blanke fullstendig.

    Varslere

    Søndagen ble dessverre akkurat som forventet. Jeg fikk fisk med det samme, men det var ingen overraskelse at det var en liten hyse. Det var heller ingen overraskelse at denne fikk følge av fire artsfrender i løpet av kveldspasset. De obligatoriske hvittingene var også til stedet, og både Torbjørn og jeg heiste opp en god del av arten. Noen sypiker fikk vi også, men de gode hairunnene uteble. Borte på høyreflanken forble Ojan fiskeløs.

    Hyse

    Etter to timer med mye action, roet ting seg etter toppflo. Nappene ble sjeldnere, men en og annen hvitting så likevel tørt land de neste par timene. Også Ojan dro opp et eksemplar av arten, og unngikk sånn sett å blanke. Så vidt. Med fire minusgrader, stjerneklart og havblikk, ble det en fin kveld ved sjøen. Men fisket tok liksom ikke helt av. Det som er kult på denne plassen er likevel det uforutsette, og vi har blitt overrasket av både kveite, piggskate, glassvar og stor havål her. Disse overraskelsene uteble derimot denne søndagen.

    Da det begynte å gå seg mot et nytt døgn, bestemte vi oss for å pakke sammen. Avgjørelsen var ikke mer enn så vidt fattet før det runnet litt mer interessant hos Torbjørn. Fisken ble kroket, og tyngden indikerte noe annet enn hvitting og småhyse. Kunne det være sorten? Neida, selvsagt var det ikke det. Opp kom en rognstinn torsk i perfekt middagsstørrelse, og det var nettopp middag den også endte som.

    På neste stang Torbjørn sveivde opp var det også fisk, og denne gangen var det en sandflyndre som hadde funnet makrellstrimmelen hans. Nå var kvelden for alvor i ferd med å bli et tekstbokeksempel på en vintertur i Sognefjorden. Vi manglet bare hågjelen. Så da det runnet på den siste stangen jeg hadde ute, mens jeg holdt på å pakke ned de andre to, var ikke oddsen spesielt høy på at det hang en hågjel i andre enden.

    Og bookemakerne fikk rett. Kveldens siste fisk ble en hågjel, type veldig liten, og dermed var også seiersrekken komplett. Vi kunne ikke fått en mer forventet vinterøkt i Sognefjorden enn denne om vi så hadde gått inn for det.

    Hågjel

    Men slik er det av og til. Hadde det bare vært å hente all den fisken en har lyst på, hadde det jo ikke vært noe moro. Følelsen av å ha lykkes er nemlig mye større når en kan tenke tilbake på alle de lange og kalde timene en har brukt for å nå målet sitt. I alle fall er det slike ting folk som ikke får fisk fabler om. Next time…

    Her angriper haien

    Makrellen i Australia er litt mer brutal enn her hjemme. Haien også, for den saks skyld. (Video: Anthony Whyte)

    Sjøørretfiske i januar

    Stian Lervik har sendt oss denne flotte og tilsynelatende nokså kalde filmsnutten, som tydelig viser at det ikke er noe som heter sesong. Januar er en flott måned for sjøørretfiske. Kos deg med denne, bli inspirert og kom deg ut med fluestangen.