More
    Home Blog Page 158

    Opplev Finnskogen sammen med ekspertisen

    By
    Hooked
    -

    Har du drømt om å fiske storfisk i urørt, norsk natur? På Finnskogen kan disse drømmene gå i oppfyllelse, og nå kan du også få nærguiding fra folk som kjenner det store villmarksområdet bedre enn de fleste.

    Av: Endre Hopland

    Explore Finnskogen AS er navnet på selskapet til Rolf Maguns Grenberg, Per Ola Bjørneseth, Øystein Nymoen og Thomas Bjørneseth.  De fire kameratene er alle i 20-årene, og oppvokst med fiskestang i hendene på Finnskogen. Her har de fortsatt å fiske også i voksen alder, og nå ønsker de å dele Finnskogens fantastiske natur og fiske med verden.

    – For oss er det jakten på storgjedde, eller ørreten over kiloen i et stille og mystisk skogstjern som betyr mest. De siste årene har vi fått flere bekjente i det norske sportsfiskenettverket, og gjennom dette har vi blitt klar over at godt fiske i mystisk og urørt natur ikke er dagligdags rundt om i Norge. Eller verden for den saks skyld. Vi har lenge snakket om at vi ønsker å tilby flere mennesker de herlige naturopplevelsene vi har vokst opp med, og merkelig nok er det ingen som har lagt til rette for fiskeinteresserte i vårt område tidligere. Derfor ble det helt naturlig for oss å starte Explore Finnskogen, sier Thomas Bjørneseth til Hooked.

    Selv brenner han mest for fluefiske, men som barn fisket både han og kameratene med dupp og mark etter ørret og abbor. Dette er en oppvekst de aldri glemmer, og som de mener alle barn burde få muligheten til å oppleve også i dag.

    – Ettersom årene har gått har fluefiske, spinnfiske og isfiske utviklet seg til å bli det vi legger ned all vår tilgjengelige tid til, og vi har perfekte omgivelser å utfolde oss i. Alle fire er i full jobb eller studerer, men målet vårt på sikt er at selskapet i alle fall skal gi en av oss fulltidsjobb. Om vi må kombinere andre aktiviter enn bare fiske for å komme dit gjenstår å se, men vi har troen på turisme på Finnskogen, sier han til Hooked.

    Ideen om å tilrettelegge Finnskogens muligheter for folk flest ble sluppet nå i høst, og Bjørneseth legger ikke skjul på at både han selv og resten av kameratgjengen var veldig spente på hvordan det hele skulle bli mottatt. Tilbakemeldingene fra lokalbefolkning og venner har heldigvis vært utelukkende positive.

    – Folk støtter oss ved å kjøpe gensere med logoen vår på, eller ved å tilby utlån av alt fra hytter til båter, og vi blir kontaktet av folk som kommer med tips til nye steder eller forslag til samarbeidspartnere og lignende. Vi har nylig gjennomført våre første turer med alt fra far og sønn som ønsker godt gjeddefiske over noen dager, til en helg med Rapala Proguide Norge. Vi har også fått flere henvendelser fra inn- og utland den siste tiden, så vi føler vi har kommet godt i gang, forteller han.

    Finnskogen er som kjent et stort stykke norsk og svensk villmark, som strekker seg fra Solør til Värmland. Karene i Explore Finnskogen har utgangspunkt i Solør, og både fiske og naturopplevelser har fullt fokus, både når de er ute på egenhånd og sammen med gjester.

    Finnskogen
    Finnskogen kan by på det meste innen norsk ferskvannsfiske. (Foto: Privat)

    – Vi tilbyr fiske etter de fleste innlandsarter, der kanskje gjeddene er vårt beste kort. Gjeddefisket har veldig økende etterspørsel i Norge om dagen, og vi er så heldig at vi kan tilby dette kombinert med den mystiske Finnskognaturen vår. Vi skiller oss nok ut fra mange andre ved at vi også serverer en kortreist lunsj på bålet og vektlegger det å være på tur. For mange er dette veldig viktig, sier Bjørneseth til Hooked.

    Hovedguiden i selskapet er Rapala Proguide-Rolf Magnus Grenberg, som er utdannet innen faget. Selskapet har både fluefiske, spinnfiske og isfiske på programmet, og det er sesong hele året igjennom. I tillegg til turene kommer foredragsvirksomhet og kursing innen fiske. Skreddersydde opplegg for bedrifter og grupper som ønsker en skikkelig fisketur eller en unik naturopplevelse er også en del av pakken.

    – Jeg som er fluefisker synes fuefiske etter gjedde er det aller kuleste vi tilbyr, men jeg føler meg nokså sikker på at ismeite etter gjedde er noe som kommer til å bli populært. Dette gir ofte en actionfylt dag, og det er store sjangser for at drømmefisken blir tatt. Det blir en spennende vinter, sier Bjørneseth til Hooked.

    Mer om Explore Finnskogen finner du på deres egne nett– og Facebook-sider.

    Sjekk hva Espen dro opp fra 440 meters dyp

    By
    Hooked
    -

    Hele 10.3 kilo veide hvitskaten Espen Abrahamsen pumpet opp fra dypet utenfor Langesund søndag ettermiddag. Det er bare 850 gram mindre enn den over 16 år gamle norgesrekorden.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg skjønte at det var snakk om stor fisk straks jeg gjorde tilslag, men jeg var nervøs for feilkroking hele veien opp. Da jeg så at kroken satt klokkereint i munnviken, er jeg sikker på at jubelbrølet kunne høres helt inne på land, sier en strålende fornøyd Espen Abrahamsen til Hooked.

    Når en er ute på matauk bryr folk normalt sett seg ikke så mye om hvordan fisken krokes, men for sportsfiskere er det bare kroking i kjeften som gjelder. Hele poenget er nemlig å lure fisken til å ta agnet ditt, ikke tilfeldigvis rykke en krok inn i fiskekroppen i det den svømmer forbi. Når en fisker etter skater er kroking utenfor kjeften et spesielt stort problem, da skatene ofte liker å ligge oppå agnet en stund før de spiser det, og i tillegg har en veldig stor overflate kroken kan sette seg fast i ved for tidlig tilslag.

    – Feilkroking av hvitskate vet jeg alt om. I forfjor fikk jeg en skate på over elleve kilo som satt feil, og tankene gikk tilbake til denne da jeg kjørte fisken søndag. Heldigvis satt denne riktig, for det har vært et mål for meg å få hvitskate på over ti kilo i mange år, sier han til Hooked.

    For ordens skyld er hvitskaten en fisk bare en håndfull nordmenn har fått på stang. De aller fleste hvitskatene som tas på stang her til lands stammer fra den store og dype Langesundbukta, men det er også tatt et knippe i Nedstrandsfjorden i Rogaland samt et eksemplar utenfor Stord i Hordaland. Linefiskere får arten nokså hyppig flere steder i landet, men stangfangster er altså svært uvanlig.

    Les også: Ekspertene er enige om at dette er en snabeluer

    Abrahamsen er kanskje den i Norge med flest hvitskater på samvittigheten, men å bikke tikilosgrensen satt altså langt inne. Teamkamerat Roger Nilsen i Trutta Raymarine har derimot fått et par fisker over den magiske grensen, og det har han selvsagt passet på å fortelle Abrahamsen mange ganger. Nå får kanskje pipen en annen lyd.

    Alle hvitskatene karene får blir for øvrig satt fint tilbake etter veiing og fotografering. Skatene mangler nemlig svømmeblære, og tåler fint trykkforskjellen mellom bunnen og overflaten. Dette gjelder også alle skatene som blir tatt når Abrahamsen har med seg kunder på turfiskebåten Jera II, som han også tar skipperoppdrag for.

    Søndag var han derimot på sjøen i egen båt, og det ble fisket på en ny plass, rundt en times gange i 20 knop utenfor havnen i Langesund. Med seg i båten hadde han kameraten Hans Marius Kaasa, som for øvrig fikk dagens største fisk.

    – Det er en spennende plass vi har funnet, men det er kanskje litt for mye brosme her. Heldigvis er de store. Hans Marius fikk en på tolv kilo og jeg en på elleve. Jeg skjønte derimot at det var noe annet enn brosme på gang da det nappet forsiktig, så fisken fikk god tid på seg. Da den hadde tatt med seg agnet 20 meter satte jeg tilslaget, og da ble mistanken om skate bekreftet, forteller han.

    Den nye fiskeplassen har Abrahamsen så langt bare testet to ganger, men han mener potensialet for stor hvitskate er enormt. Fisken på 10,3 kilo er kanskje et tegn på at han har rett.

    – Vi fisker i en slakk skråning på 440 meters dyp. Slike forhold liker hvitskatene godt. Den største skaten der nede er garantert ikke tatt ennå, og jeg tror ikke det er lenge til norgesrekorden ryker, sier han til Hooked.

    Her hugger kveita

    By
    Hooked
    -

    Mange sportsfiskere drømmer om å måle krefter med skikkelig kveite, og en som nærmer seg svart belte i sporten er Tromsø-mannen Øyvind Høier. Med flere kveiter over 150 kilo på samvittigheten, begynner han å få meget god kontroll på hvor havets dronning ferdes og hvordan hun oppfører seg i de forskjellige årstidene. I det siste har han også latt kamera være en del av kveiteriggene sine, noe som har ført til mye spennende undervannsfilm. Blandt annet avslører undervannsfilmene på en veldig god måte hvordan fisken forholder seg til aktuelle byttedyr som tilsynelatende svinser forbi. Kos deg med denne. (Foto: Øyvind Høier/Team Sluk)

     

    En flytedress til å stole på

    By
    Hooked
    -

    DAM sin Supreme Boat Suit, etterfølgeren til den populære Hydroguard-dressen, er et flyteplagg som har nesten alt. Men DAM sliter fremdeles med å lage skikkelig gode hetteløsninger.

    Av: Endre Hopland

    For oss som fisker mye, i all slags vær og hele året igjennom, er bekledningen helt avgjørende. Det er ikke artig å være våt, og det er slettes ikke artig å fryse. Samtidig er det viktig å kunne være litt mobil når en fisker. Det som har blitt vektlagt under testingen av DAM sin Supreme Boat Suit har derfor primært vært bevegeligheten, varmen, vanntettheten og selvsagt komforten og det generelle inntrykket.

    Det som nokså raskt blir klart er at Supreme-dressen er lettere og mykere enn sin forgjenger Hydroguard, men fremdeles minst like varm og værstandhaftig. Dressen er laget i lettvektsmaterialer, men har ekstra polstringer på de stedene som er mest utsatt for bruksslitasje. Pusteevnen er ellers strålende, men opplevelsen av denne vil naturlig nok variere med bekledningen du har under. Personlig synes jeg dressen kommer aller best til sin rett med et lag ull innerst, da dette er et pustende materiale, men akkurat denne biten vil nok være en smakssak.

    Supreme-dressen veier ellers en god del mindre enn Hydroguarden, og er også lettere å komprimere for frakt. Dette kommer godt med for oss som liker å reise på langturer nå og da, og har begrenset med bagasjeplass. Dressen, som altså er todelt, er ellers utstyrt med en rekke lommer, både store og små, og alle disse lukkes med solide glidelåser og forsterkes ytterligere med borrelås.

    Det viktigste av alt er likevel dressens flyteevne, og denne står ikke tilbake for noe. Jakkens innebygde flyteelementer er så tynne at de ikke er til hinder når en ferdes på sjøen og/eller fisker, men likevel så gode at de holder en mann med matchvekt i øvre sjikt godt flytende og vel så det. Er du flink nok til å snurpe inn reimer og borrelåser skal en faktisk kunne gå i vannet uten å bli våt til skinnet, men dette krever litt arbeid i forkant for å få til.

    I vær og vind har dressen vist seg veldig god. Selv etter snart et år med hard bruk, holder den fremdeles alt av regn ute, også på de mest slitte partiene. Vinden trenger heller ikke gjennom noe sted, men det er likevel i vind og regn den ene tingen jeg har noe å utsette på blir merkbar. Og nok en gang er det hettene til DAM som er problemet.

    Det er for all del forbedring fra den håpløse hetten til Hydroguarden, og med borrelåsene og knappene i halsen klarer en å pakke seg inn nokså bra. Likevel synes jeg at DAM fremdeles har en vei å gå når det gjelder å utvikle skikkelig gode hetter. Her er det mange på markedet som er mye bedre. Hetten er i mine øyne fremdeles for kort og ellers sydd på en litt merkelig måte. Den er likevel ikke så dårlig at den blir et irritasjonsmoment, slik som på Hydroguarden. Dressen er testet i både bitende kulde og kraftig vind og regn, og hetten kommer greit fra det hele.

    Dam Supreme
    DAM Supreme Boat Suit er en flytedress av høy standard.

    Totalinntrykket av Dam Supreme Boat er veldig bra. På sjøen bruker jeg dressbuksen hele året, uansett temperatur, og tilpasser heller den øvrige bekledningen. Jakken kommer stort sett på når det blåser eller regner godt, eller kviksølvet begynner å sige faretruende langt sørover. Mens en venter på treig fisk i seine nattetimer, er dressen ellers utmerket å sove i under åpen himmel. Dette gjelder svaberg såvel som sjøis med overvann.

    Dressen markedsføres av Seeberg, og har en veiledende pris på 2999 kroner. Det finnes både billigere og dyrere dresser på markedet, men det er min soleklare påstand at du får mye flytedress for pengene dersom du går til innkjøp av Dam Supreme Boat.

    Tre netter med tungt kystmeite

    By
    Hooked
    -

    Det ble litt tid til fiske etter mørkets frembrudd i forrige uke, noe som resulterte i både perser, nye arter og hyggelige overraskelser på en hittil uprøvd plass.

    Det litt tyngre kystmeitet etter arter som havål og piggskate er noe av det mest artige jeg gjør, og høsten er høysesong for denne type fiske. Så langt i år har det bare blitt to havåløkter, men uttellingen har til gjengjeld vært veldig god. Tre åler og en piggskate på land på første tur og fire åler, der tre var over ti kilo på andre tur, sier egentlig det meste.

    Årets tredje havåltur gikk av stabelen søndag, i selskap med Magnar, som jeg har lovet skulle få være med på dette spennende fisket i løpet av høsten. Til tross for at han var langt til havs da jeg sendte melding, var han ikke sein om å sette kursen mot land for å regruppere. Havålfiske fristet nemlig så mye at alt annet fint fikk vente.

    Vi var på plass ute i øyene rundt klokken 21.00, og med lånt snelle og rigg fikk gjesten ut agnet. Ikke veldig langt, men det er da heller ikke nødvendig på denne plassen. Mens Magnar fisket med en stang, rigget jeg som vanlig to, og alt av agn var i sjøen en eller annen gang før klokken 22.00.

    Magnar har fisket hele livet, men kystmeitets gleder hadde han før denne turen ennå ikke fått ta del i. Etter denne turen ble det derimot handling av både snelle, nappvarsler og diverse riggutstyr, for like over midnatt runnet det nemlig ute på høyreflanken. To tilslag, et puslete og et skikkelig, ble satt, og plutselig stod den robuste surfstangen hans i skikkelig bue.

    Arten var det ingen som helst tvil om, men noen kjempefisk var det ikke. Kampen ble derfor nokså udramatisk, selv om fisken utvilsomt var sterk. Vel oppe på land stoppet vekten på 5,66 kilo, og havåldebutanten var smørblid og storfornøyd. Guiden også, for så vidt. Veldig ofte er det nemlig mer artig at det er de en er på tur med som får fisk, og ikke en selv. Spesielt når de en fisker med er førstereis på spesielle arter.

    Kystmeite Endre (9)

    Resten av turen gikk ellers med til å flytte krabber og dra småhai. Flere havål ble det ikke denne gangen. Selv fikk jeg bare hågjel, en fisk en jevnt over aldri vil ha på kroken. Det eneste positive med de som ble tatt denne kvelden, var at den største faktisk var ny pers for meg. 1200 gram er ikke all verden, men likevel en brukbar hai her hos oss. Turens høydepunkt var den derimot ikke. Langt derifra. Havålen til Magnar troner soleklart øverst på den pallen. Magnar har for øvrig mange seine fiskenetter i vente i tiden som kommer. Slik er det nemlig å bli hektet på havålfiske…

    Kystmeite Endre (10)

    Allerede neste kveld bar det ut på tur igjen. Denne gangen var det Geir og jeg som la av sted, og planen var piggskate på en av godplassene til Geir langt inne i fylket. Dessverre skulle det vise seg at skatene ikke var i dytten, eller i alle fall at de aldri slapp til i matfatet. I løpet av fem timers fiske var det nemlig fullstendig agntjuvbonanza, og det er ingen overdrivelse at vi sikkert landet 50 svarthå og hågjel, uten så mye som et skatenapp.

    Innimellom dukket det også opp andre agntjuver som sypike, lyr og ikke minst vanlig ål. Sistnevnte er totalfredet, så alle fiskene vi fikk gikk rett i sjøen igjen. Den største måtte likevel en tur på vekten, og med sine 860 gram blir den faktisk stående som pers for meg. Aldri så gale at det ikke er godt for noe, liksom.

    Kystmeite Endre (8)

    Men ganske gale var det, altså. Skatene var ikke i dytten i det hele tatt, så allerede neste kveld bestemte vi oss for å prøve en ny og hittil uprøvd plass der vi hadde stor tro på piggskate. Denne troen ble behørig bekreftet, for allerede etter noen minutters fiske runnet det fint hos Geir. Tilslaget ble satt, og det svarte tungt og skatete i motsatt ende.

    Fisken gjorde litt utav seg på karpeutstyret til Geir, men snart kunne den håves. Vekten stoppet på 2,195 kilo. Dette er ikke noen voldsom fisk, men å få piggskate med det samme, på ny plass, er likevel helt nydelig.

    Kystmeite Endre (1)

    Det blåste full storm denne kvelden, men i ly av fjell og knauser fisket vi under nokså fine forhold. Kastvindene som innimellom kom feiende flyttet likevel på både poder, stenger og håver, men bare en rull med agnstrikk havnet på sjøen.

    Litt utpå kveldingen runnet det hos meg, da en lyr i tokilosklassen fant makrellagnet mitt før slimålen og skatene. Et større agn ble derfor sendt utover, og da neste run kom var det ingen som helst tvil om arten. Da jeg strammet opp snøret fikk også sirkelkroken feste i en fiskekjeft der nede på bunnen, og stangen slo fin krøll på seg.

    Skaten kjentes bra ut, og jobbet egentlig ganske godt imot. Likevel hadde Geir få problemer med å håve den. Vekten stoppet på 4,4 kilo, og som sin artsfrend tidligere å kvelden, fikk også denne friheten tilbake etter noen kjappe bilder.

    Kystmeite Endre (2)

     

    Kystmeite Endre (3)

    Kystmeite Endre (4)

    Kystmeite Endre (5)

    Det skulle bli ytterligere en skate på land denne kvelden, og det var hos Geir det hele skjedde. Etter en tung fight på karpeutrustningen, kunne hans nye pers på 4,3 kilo håves, fotograferes og settes tilbake. Siden vi begge nå var godt fornøyd og været var i ferd med å ta seg opp, bestemte vi oss for at dette også var en fin avslutning på fisketuren.

    Kystmeite Endre (6)

    Det tyngre kystmeitet vårt har en nokså lik oppskrift, og etter de fleste arter kjører vi enkle glidetakler med krok og agn tilpasset arten vi er etter. Unntaksvis, for eksempel på store dyp, kjører vi med pulley- eller paternostertakkel. Alle fiskene som er avbildet i denne saken tok på glidende, som på generelt grunnlag er klart å anbefale under dette fisket. Kom deg ut og prøv selv da, vel. Å bruke høstkveldene foran TV-en hører ingensteds hjemme…

    Slik fisker du havabbor

    By
    Hooked
    -

    Havabbor er en relativt ny art i norsk farvann. Det er hovedsakelig i Oslofjorden, Sørlandet og på Sør-Vestlandet at det fiskes aktivt etter havabbor. Men fisken er utbredt helt opp til Trøndelag. Havabboren kan konkurrere med sjøørret både som mat og som sportsfisk og er derfor uvanlig populær som «ny» art. Fisket etter havabbor skiller seg heller ikke så mye fra sjøørretfisket og kan lett kombineres med dette. Får du en havabbor på kroken, er du garantert en heftig opplevelse, og greier du å lande den, har du enda en god opplevelse i vente: ved matbordet hvis du velger å spise den. Det er lettest å komme i kontakt med havabboren i den varme årstid, da trekker mange individer inn til de nære kystområdene våre for å jakte på krabbe, kreps og småfisk. Høsten er også svært bra fisketid og i de senere årene har det blitt tatt havabbor også om vinteren. Det kan helt klart se ut som om det har etablert seg en stamme som overvintrer og reproduserer også her til lands, dermed kan det bli mer havabborfiske i årene som kommer. Sør i Storbritannia har imidlertid havabboren bestanden gått drastisk tilbake på grunn av overfiske i fra yrkes og sportsfiskere. Heldigvis er det fortsatt gode bestander i nord og antageligvis er det en del av de fiskene som med velger å krysse Nordsjøen og fyller dermed på vår bestand med jevne mellomrom. 

    FØRST LITT FAKTA OM HAVABBOREN: 

    Utbredelse

    Havabbor (Dicentrarchus labrax) er en vakker fisk med en langstrakt kropp, og den ligner litt på en gjørs eller en vanlig abbor. Arten forekommer regelmessig fra Marokko og Kanariøyene til Irland og i den sørlige delen av Nordsjøen. Den er også vanlig i Middelhavet, Svartehavet og utenfor den østlige delen av Nord-Amerika. Havabboren er en ny art i Norge og er vanligst langs sørkysten fra Oslofjorden og til Vestlandet.

    Kjennetegn

    Havabbor kan minne om ferskvannsfisken gjørs med sine langstrakte kropp sammentrykt fra siden. Den har to korte, tettstilte ryggfinner, den første med kraftige piggstråler. Gjellelokket har også to kraftige pigger. Ryggen er blågrå eller grønnoliven. Ungfisker har svake kroppsflekker.

    Biologi

    Havabboren er en stimfisk som trives i grunt vann, gjerne brakkvann, og går ofte opp i elver. Om vinteren står den dypere i havet. Dette gjelder imidlertid kun for havabbor i skandinaviske farvann.

    God matfisk og sportsfisk

    Den er en ettertraktet sportsfisk, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt. Havabbor (seabass) er en velkjent rett på alle gode restauranter. Havabboren er en av de sterkest kjempende fiskene i våre farvann, langt sterkere enn sjøørret for eksempel.

    Rekord

    Havabboren kan bli opptil 100 cm lang, men sjelden over 60 cm. Det fanges ofte fisk rundt 10 kg i Portugal og Frankrike, men i Norge blir den sjelden over 4 kg.

    • Norsk rekord (fra Villmarksliv): 6,170, Karsten Gehl, Dalsfjorden, 20.03.2015 Flue: 3,972 Roy Birkeland Hansen Sognefjorden 22.02.2004

    Sportsfiske og bestandsutvikling

    Havabboren finnes hovedsakelig i Sør-Norge, og det fiskes mest i Oslofjorden og langs sørlandskysten. Men etter hvert som fisken blir oppdaget, sprer interessen seg for den spennende nykommeren også på Vestlandet.

    Ny fisk i Norge

    Sportsfiske etter havabbor har blitt populært i visse kretser, spesielt i Oslofjorden. De første havabborene ble tatt ved Fornebulandet, innerst i Oslofjorden. Havabboren er en helt ny art i våre farvann, og det er lite tradisjoner og kunnskap rundt fisket, bortsett fra hos de ivrigste sportsfiskere som har spesialisert seg på å fiske nettopp denne fisken. Ta kontakt med en av de lokale fiskeklubbene i ditt området for å få råd og tips, for eksempel Oslo Jegerog Fiskerforening eller Grimstad Jeger- og Fiskerforening. Den utmerkede og spesialiserte butikken «Jakt og Friluft» i Arendal og også «Nordisk sportsfiske» er blant dem som har spesielt stor kunnskap om denne arten. I Haugesundstraktene kan du prate med guttene i avdelingen hos MX Raglamyr for eksempel.

    Mer kunnskap trengs

    Etter hvert som havabborbestanden har økt i Sør-Norge, har også populariteten og kunnskapen om denne fisken blitt bedre. Forskning har vist at det er en brukbar bestand av havabbor i her. Målet for det norske havabborprosjektet er å få fram mer kunnskap om norsk havabbor. I prosjektet analyserer man magesekker og merker fisk. Forskerne har ingen klare konklusjoner ennå, men mener å kunne se gyteatferd hos norsk havabbor og har observert gyteklare individer i gytetiden i fjorder på Vestlandet. De fleste fangstene i Norge ligger på størrelser mellom 0,8 til 2,5 kg, og det kan godt være fisk som har vandret hit fra områder lenger sør i Europa.

    Populær sportsfisk og god matfisk

    Rundt de britiske øyene er bestanden brukbar, og havabbor, eller seabass, som de kaller den der, er internasjonalt en populær sportsfisk. Havabboren er i tillegg til å være en svært kjempende fisk kjent for sin aggressive stil. Den hogger ofte kraftig og gir alltid en god fight enten du bruker flue, sluk eller agn til å fange den. I tillegg er den en utsøkt matfisk, som blant annet serveres på de fineste restauranter

    Sydhavsfiske i Norge

    Man bør fokusere fisket på morgen og kveld og ikke slite seg ut på nattfiske eller maratonfiske døgnet igjennom. Havabborfisket er et behagelig fiske, for havabboren er humørsyk og liker seg best på stigende trykk og når det er fint vær, varmt og godt. Det er det nærmeste vi kommer sydhavsfiske i Norge, sier Egra med et stort smil. – Er det lavtrykk, står havabboren mer stille. Er det stigende trykk og utsikt til fint vær – ideelt på morgenkvisten – kommer fiskene opp fra dypet og jager i overflaten etter mat. Innenfor sitt område kan den da bevege seg stimvis.

    Ser ut til å være stedfast

    Men det pussige med havabboren er at den er nokså stedfast. Det er faste plasser i Oslofjorden, ved Jomfruland, ved Tromøya og vestover i Flekkefjord, hvor man gang på gang tar havabbor. Et tilsynelatende like godt område like ved kan være helt dødt. Man må altså tilegne seg kunnskap om hvor man skal fiske og hvordan, før man setter i gang med å fiske etter havabbor. Det er ganske stor forskjell på biotopene fisken hvor havabboren trives avhengig av landsdel. På Vestlandet rundt Haugesund er det mest vanlig å finne den inne i grunne laguner inne i fjordene, mens på Sørlandet finner vi den mest ute mot åpent hav ved rullesteinstrender.

    De beste fiskeplassene

    Grunne områder med litt strøm Let etter steder med litt tidevannsstrøm og gjerne leopardbunn, det vil si variert og flekkete bunn. Gruntvannsområder på 3–4 meters dyp er perfekt hvis du også har mulighet til å nå kanten ut mot dypere vann. Ofte vil du se at havabboren trekker inn på grunt område for å jage småfisk og deretter trekke utover mot dypere vann. Strømsatte sund og større bukter er også bra områder så lenge det finnes byttefisk. Men husk at havabboren er en av de mest mobile artene og farer rundt etter jakten på mat. Derfor kan en god fiskeplass virke helt tom for fisk i en periode, for deretter å få besøk av en stim med jaktende havabbor i neste øyeblikk. Havabbor som er blitt merket med radiosender i Norge, viser også at den har en utpreget døgnvandring i vannlagene. Mens for eksempel torsken vandrer ned i dypere vann om dagen og opp mot grunnere vann om natten, gjør havabboren det motsatte. Torsken foretrekker kaldere vann, mens havabboren liker seg best i mer lunkent badevann.

    Sommeren er høysesong

    Høysesongen for havabborfiske er juni, juli, august, september og oktober: altså de varme månedene av året. Er det en mild vinter vil du kunne finne dem grunt også om vinteren. Er det en kald vinter trekker de ofte ned dypere, gjerne i fra 20-80 meter hvor de samles i stimer og jakter. Havabboren jakter ofte småfisk og er mest aktiv morgen og kveld. Kombineres dette av stigende vann mot flo sjø, er forholdene svært bra.

    Værets betydning

    Havabboren er en aktiv jeger og har svært godt utviklet syn. Den kan derfor være litt var overfor sportsfiskere hvis det er klart vann og fint vær. Ofte vil litt ruskevær eller i alle fall litt krusninger på vannet gjøre fisket lettere. Husk imidlertid at du kan få fisk selv om værforholdene ikke skulle være perfekte. Noen fiskere avviser ruskeværteorien, spesielt hvis man fisker på stimer man kan se med det blotte øye i overflaten. Da kan blikkstille finvær være det beste. Er havabboren på jakt, er den ikke så lettskremt og kresen at den ikke lar seg lure av et fristende presentert lokkemiddel. Det mest gunstige været ser ut til å være høytrykk med sønnavind. Når lufttrykket stiger og det er utsikt til finere vær, blir havabborfisket bra.

    Kveld eller morgen

    Fisket starter i mai–juni når vanntemperaturen har nådd 12–14 grader. Kveld og morgen er de beste tidspunktene for fiske. I mai–juni er kveldsfisket ofte det beste, fra tiden før det mørkner og gjennom solnedgangen. Når vi kommer ut i juli, er morgenfisket best. Da gjelder det å være tidlig oppe, for det er fra klokka fire og fram til ca. halv ti at fisket er best. Når vi kommer ut mot høsten, er det igjen kveldsfisket som er best. Normalt varer fisket fram mot slutten av oktober, men kan også vare til et godt stykke ut i november hvis høsten er stabilt varm. Gytingen skjer antageligvis, på våre breddegrader, i en to–tre ukers periode i slutten av juli, og fisket er noe dårligere i disse ukene. Fisken får en rødaktig farge på overkjeven i gytetiden. Men som tidligere nevnt er det ennå ikke påvist gyting av havabbor i Norge.

    Vær våken!

    Det gjelder å være våken og følge med på hva som skjer i vannet og i lufta. Når havabboren jager sildestimer, er man ikke i tvil om hva som skjer. Havabboren flytter på mye vann når den jager, og har en tendens til å jage stimene med sild inn i grunne bukter. Dette oppfatter måkene, som plukker sild i vannskorpen. Denne jakten kan pågå innenfor kastehold i korte perioder før det igjen blir helt dødt. Så følg med og vær hele tiden klar til å kaste. Ikke sveiv inn snøret eller pakk ned utstyret når du tar en pause. Det kan spolere sjansene dine den dagen! Havabborfisket skiller seg ikke vesentlig fra sjøørretfisket. Toppen på sesongen er når sjøørretfisket begynner å dabbe litt av, når temperaturen stiger, og sommeren når sitt høydepunkt. Du kan dorge fra båt, kaste med sluk eller flue inn mot land eller stå på land og kaste på samme måte som ved sjøørretfiske.

    Rask og variert innsveiving

    Siden abboren er en rask og jagende jeger, vil en rask, men variert innsveiving av lokkemiddelet være på sin plass for å lokke den til hogg. Prøv å etterligne jagende småfisk enten du bruker sluk- eller fluestang. Hvis du dorger fra båt, kjører du så fort at du ikke får torsk og annen småfisk. Havabboren er så rask at det ikke vil være noe problem med høy dorgefart. Fluefiskere har ofte suksess med å trekke raskt inn med begge hendene for å få stor nok fart på flua. Uansett hva du fisker med, bør du sørge for at lokkemiddelet du bruker, ser ut som skremt småfisk, og variere tempoet slik at du ser hva slags teknikk som fungerer best den aktuelle dagen.

    Varier i vannlagene

    Havabboren befinner seg naturlig nok der hvor byttedyrene holder til. Det er derfor viktig å fiske i forskjellige lag av vannet. Jager havabboren helt i overflaten, vil du helt sikkert se bølgene der. Men ofte vil havabboren gå på 2–6 meters dyp.

    Fargevalg

    Siden de fleste småfiskene havabboren spiser, er sild, brisling og tobis, er sølv, hvitt, oliven og svart helst de grunnfargene du bør velge. Imidlertid vil innslag av gul, grønn eller blå gjøre at lokkemiddelet ditt skiller seg noe ut noe fra de naturlige byttefiskene. Det blir dermed lettere å se for den jagende fisken, noe som ofte gir positivt utslag.

    Sluk, wobbler og flue

    Havabboren spiser gjerne reker, tanglopper og små krabber, men siden den oftest jager småfisk, vil en imitasjon av disse fiske bra. Sildelignende sluker, wobblere og fluer med lang kropp og øyne er derfor «giftige» imitasjoner du bør benytte. Sluker fra 5 til 9 cm eller wobblere fra 9 til 11 cm er de mest populære, gjerne i en slank, sildelignende form. Har de i tillegg en rask og livlig gange og tåler stor innsveivingsfart, har du funnet et lokkemiddel som fungerer. Også fiskeetterligninger i mykplast (Soft plastic) fungerer svært bra. Igjen kan det variere hvilken størrelse, form og farge som fanger best.

    (Alle foto: Tommy Egra og Asgeir Alvestad)

    Skitt havabborfiske!

    /Asgeir 

    Her kjøres det storfisk i det planlagte deponiområdet

    By
    Hooked
    -

    To minutter med agn på bunnen var det biolog og sportsfisker Irvin Kilde trengte for å kroke en av Førdefjordens kjempefisker. Og det skjedde midt i det planlanget deponiområdet til Nordic Mining.

    Av: Endre Hopland

    Regjeringen har som kjent gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, samt deponere store deler av gruveavfallet i den nydelige og fiskerike Førdefjorden. De som sitter med makten her til lands snakker varmt om verdiskapig, arbeidsplasser og lys i husene, og mener inntil fire millioner årlige tonn gruveavfall på sjøbunnen ikke kommer til å gjøre særlig stor skade i fjorden.

    Næringsminister Monica Mæland (H) omtaler regjeringen sin godkjenning av gruveprosjektet i Engebøfjellet som veldig gode nyheter for Norge og Sogn og Fjordane, men viser utelukkende til den økonomiske gevinsten i prosjektet.

    – Det er antydet verdiskapning på 500 millioner kroner hvert år, i tillegg til 300 arbeidsplasser lokalt og 500 i Norge totalt. I en situasjon hvor vi skal omstille oss, og hvor vi trenger å styrke flere deler av norsk næringsliv, er dette et viktig steg på veien. Vår vurdering må være om de mulige negative effektene er større enn de positive, og det er vår klare vurdering er at de positive sidene langt overstiger de negative i denne saken, uttalte hun da tillatelsen ble gitt i april i år.

    Sagt med reine ord betyr dette at penger trumfer miljø. Uttalelsene til næringsministeren kom ellers til tross for Miljødirektoratet sin anbefaling i saken, som helt klart slo fast at et sjødeponi på denne størrelsen vil kunne føre til vesentlig skade på rødlistede arter som pigghå og blålange. Undersøkelser gjort i fjorden viser nemlig at begge artene har gyte- og oppvekstområde midt i det planlagte deponiet. Dersom deponeringsplanene gjennomføres, betyr dette i praksis at det eneste kjente, kystnære gyteområdet for blålange blir ødelagt, Med regjeringens velsignelse.

    Det hører riktig nok med til historien at blålangen har sine største gyteområder langt til havs, og at det først og fremst er overfiske som er årsaken til at både denne og pigghåen er truet. Det er likevel ingen tvil om at naturen nok en gang er den store taperen dersom det faktisk blir deponering i Førdefjorden, slik det altså er planlagt.

    Vi som bruker og er glad i den norske naturen har et opplagt ansvar når situasjoner som denne oppstår. Dette er grunnen til at initiativet Fisk For Førdefjorden nå er igangsatt. Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag (NKML) og Hooked, og fokuset vårt er det fantastiske fiskelivet i Førdefjorden og hvorfor dette må bevares. Vi ønsker å vise at fjordens potensial for sports- og fritidsfiske er langt større enn som dumpingplass. Fisk For Førdefjorden er for alle som setter pris på fisk, fiske og naturen vår, uavhengig av hvor i landet eller verden en måtte holde til. Planer om fjorddumping av gruveavfall er nemlig ikke unikt for Førdefjorden. Dessverre.

    Fisk For Førdefjorden-logo
    Fisk For Førdefjorden har fisken og fisket i fjorden i fokus. (Logo: Melvær & Lien)

    I helgen gikk den første feltaksjonen i Fisk For Førdefjorden av stabelen, og sammen med biologene Irvin Kilde og Bjørn Florø-Larsen i NKML, reiste undertegnede til den vesle bygden Vevring i Naustdal, der gruveavfallet etter planen skal deponeres. Her blir fjorden sett på som en nasjonalskatt, og deponimotstanden er massiv. De lokale forteller om fantastiske fangster av alle fiskeslag, og å kjøpe sjømat på butikken er utenkelig. Her har alle en fiskestang, et garn, en line eller noen teiner liggende, for fjorden er full av kortreist snadder.

    Klokken har akkurat passert 16.00 da vi stopper motoren midt i det planlagte gruvedeponiet. Det er 300 meter fjordvann under kjølen , og vi sender ned agn beregnet på stor fisk. Og storfisken lar ikke vente på seg. Under to minutter etter at loddet til Irvin treffer bunnen, melder han om aktivitet. Sekunder stenere står stangen hans i en kraftig bue. Hugget og tyngden levner heller ingen tvil om arten. Her er det utvilsomt spisskate på gang.

    Kampen blir seig, men Irvin har gjort dette før, og etter en lang ferd fra bunnen kan fisken landes nokså udramatisk. En nydelig stealthfighter på nesten åtte kilo blir foreviget på film og stillbilder, før fisken får friheten tilbake. Skatene har ikke svømmeblære, og har ingen problemer med trykkforskjellen mellom dypet og overflaten. En så majestetisk fisk fortjener da også å leve videre.

    Førdefjorden leverer utvilsomt på direkten, og de neste timene før mørket senker seg fortsetter den med dette. Fjordens signaturart, den rødlistede blålangen, dukker opp etter under en times fiske, og like før solen går ned havner det også en brosme på nesten ti kilo i båten. I tillegg får vi plenty småhai, og alt blir altså tatt midt i det planlagte deponiområdet i løpet av en kjapp ettermiddagsøkt.

    Dumpes det gruveavfall her forsvinner alt liv fra området. Hvor store konsekvenser en omfattende dumping vil få for livet i resten av fjorden, strides derimot de lærde litt mer om. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI), som er de to faginstansene på området, har nemlig ulik oppfatning av spredningen av gruveavfallet.

    I sin konsekvensutredning slår NIVA fast at ødeleggelsene bare vil skje inne i selve deponiområdet. Havforskningsinstututtet peker derimot på dårlig modellering av strømningsforholdene i fjorden i NIVA sin utredning, og frykter at deponiet vil utslette alt liv også i områdene rundt deponiet. Havforskningsinstituttet mener deponiet vil legge fjorden død i mange tiår framover, og at avfallspartiklene vil spres i hele fjordsystemet.

    I november 2014 valgte Miljødirektoratet å etterfølge en innsigelse på prosjektet sendt inn av Fiskeridirektoratet region vest. Her frarådet de dumping av gruveavfall i Førdefjorden, blandt annet på grunn av frykten for negative konsekvenser for arter som torsk og ål. Kysttorsken gyter i fjorden, mens den totalfredede ålen har den som oppvekstområdet. I mars i år snudde derimot direktoratet, og Klima- og miljødepartementet ble anbefalt å godkjenne gruveplanene. Direktoratet sin oppfatning utad er nemlig at det er liten sjanse for at et deponi vil få langvarig, negativ påvirkning på fjorden.

    Dette står i sterk kontrast til folk flest sin oppfatning, og de som bor langs fjorden har på ingen måte tenkt å gi opp kampen mot deponiet. Etter bare tre timers fiske skjønner vi godt hvorfor. Maken til fiskerik, vakker og spennende fjord skal en nemlig lete lenge etter. Følg med videre for mye mer fra Førdefjorden…

    Islandstrilogien, del 1

    By
    Hooked
    -

    Karene i Tørt Fly Fishing har vært på Island og brynt seg på sagaøyas kjempeørreter. Slikt blir det film av, og ikke bare en, heller. Hele tre filmer er planlagt, og den første av disse er nå sluppet på fluefiskernes egen Vimeo-kanal. Dette er flue- og ørretaction på sitt beste, så denne filmen kan du ikke gå glipp av.

    – Vi besøkte Island for første gang i april 2014, og denne filmen viser vårt første møte med landet. Vi opplevde kilent fiske med utfordrende vær, vind og forhold, både motgang og medgang, og fikk foreviget mange kule fiskesituasjoner. I tillegg inneholder filmen en god porsjon tull og tøys i kjent, tradisjonell Tørt-stil, sier Simen Prestaasen i Tørt Fly Fishing til Hooked.

    Den første filmen i trilogien slippes ellers dagen før nominasjonsfristen til Gullkroken 2015 går ut, så dersom du liker det du ser må du ikke nøle med å gi juryen et vink om dette.

    – Målet vårt har alltid vært å gjengi stemningen, og alle aspektene ved å være på tur med gjengen vår, på den beste og mest troverdige måten, og det synes vi at vi har klart relativt greit denne gangen, også. Vi håper folk vil være med oss «ut på tur». Kanskje vekkes reiselysten også, sier Prestaasen.

    La de største leve!

    By
    Hooked
    -
    (Foto: Johan Mikkelsen)
    De fleste fritidsfiskere drømmer om storfangsten. Fisk eller hummer – det er de største eksemplarene som får opp pulsen. Men det er også disse som er viktigst for bevaring av bestanden.

    Årets fiskesesong nærmer seg slutten for de fleste, men for andre har sesongen nettopp begynt. Det er havets kardinal (altså hummer) som er hovedmålet for mange i disse dager. Hummer eller fisk – vi er uansett vant til å slippe ut de små, mens de største får pulsen til å stige og gir oss anerkjennelse hos venner og kjente, samt avisoverskrifter hvis vi fanger de virkelig store. På kjøkkenet derimot, er disse eksemplarene ofte en skuffelse, grove i kjøttet og ingen spesielt god smaksopplevelse. Derfor velger mange å slippe storfisken eller storhummeren ut i sjøen igjen.

    Nyere forskning viser at det er de største eksemplarene som er viktigst for bevaring av bestanden. En torsk på 80 cm produserer rundt 2 millioner egg, mens en på 130 cm produserer mer enn 11 millioner. Når det gjelder hummer, så produserer en stor gammel hunn like mange yngel som fire unge hunner som gyter for første gang. Store eksemplarer har ofte også bedre gener, som gir avkom med bedre vekst og høyere overlevelse.

    Dagens selektive beskatningsmønster (altså hvilken arter og størrelser man fisker etter) endrer bestandsstrukturen, dvs. hvor mange ettåringer, toåringer etc. det finnes i en bestand. I Norge finnes det minstemål for fritidsfiske i sjøen. For noen arter betyr det at all fangst som er under en viss størrelse må slippes ut igjen så lenge den er levedyktig.

    Størrelsen varierer fra art til art, og er vanligvis avhenging av når individene blir kjønnsmodne. For torsk for eksempel, er minstemålet 40 cm i Sør-Norge og 44 cm i Nord-Norge (nord for 62°N). For hummer er minstemålet 25 cm over hele landet. Vi vet at et beskatningsmønster som legger mest press på de største individene, kan føre til en bestand som består av mindre individer som modner tidligere. På lang sikt kan dette redusere gjennomsnittsstørrelsen og reproduksjonsevnen i bestanden.

    Maksmål kan være en løsning for å skåne de store individer og unngå uønskede effekter på bestandsstrukturen. En kombinasjon av minstemål og maksmål er brukt i flere land, som for eksempel for hummer i Skottland. Her kan en fisker bare ta med hummer som er over minstemålet, men under maksmålet. Maksmål i tillegg til minstemål, har også blitt diskutert for hummer i Norge.

    Overlevelsen spiller en viktig rolle når du slipper fangsten din ut igjen. Minste- og maksmålreguleringer fungerer bare når fangsten overlever etter at den er sluppet ut igjen. For noen arter, som brosme og lange, er overlevelsen ganske lav, men torsk, kveite og hummer kan klare seg fint når de ikke har store skader og blir sluppet ut raskt etter fangsten. Per i dag finnes det ikke maksmål for noen arter i sjøen her til lands. Men neste gang du får en kjempestor fisk eller hummer, kan du kanskje nøye deg med et bilde av fangsten i stedet for å ta den med hjem.

    – Keno Ferter, Havforskningsinstituttet

    Dryflyliving i Finnmark

    By
    Hooked
    -

    Karene i Dryflyliving har vært på tur med fiskestenger og kamera igjen. Kos deg med denne videoen fra Finnmark.

    1...157158159...417Page 158 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor