Alle har forskjellige reaksjoner når drømmefisken hugger. Tommy i Utras.net sin er fullstendig priceless. Ta en kikk på denne videoen. Du vil ike angre.
Frikshow
Her kommer novelle nummer to, også kjent som den noe svakere andrenovella, fra novellesamlinga “Finnmark 2015 – en novellesamling”. Jeg beklager på forhånd for det generelle fraværet av fiskerier, herunder beklager jeg spesielt fraværet av meitefiskerier. Håper likevel det kan falle i smak hos såvel Meitas-medlemmer som allmuen.
Av: Lars Berg Holtan, Meiteforeningen Meitas
Jeg runder hjørnet og stirrer rett på en vaskeekte samekone. Gammel. Kledd i nydelig samedrakt. Kanskje enfemti høy, sannsynligvis lavere. I handa har ho en pappkopp fra kooperativen fylt med lunka kaffi. Ansiktet er rynkete. Det nærmeste man kommer ei teskjekjerring i levende live. Dette er ikke et dagligdags syn for en søring. Overhodet ikke. Av uttrykket i samekonas ansikt er det ikke dagligdags for samekoner å se 186cm/100kg søring med hipsterhår, hipsterskjegg, hipsterbriller og en t-skjorte det står hipster på heller. For hipsteren er langt utenfor hipstersonen vedtatt av Stortinget i det såkalte hipsterforliket fra 2014: “Hipstere har sitt naturlige leve- og yngleområde på det sentrale Grünerløkka, avgrensa av Akerselva i vest, Korsgata i sør, Toftes gate i øst og Sannergata i nord, med kjerneområde i Thorvald Meyers gate mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass. Innenfor dette området settes ingen begrensninger på bestanden, det iverksettes heller ingen spesielle bestandsregulerende tiltak. Streifhipstere kan godtas over hele landet dersom det ikke går ut over enkeltmenneskers eller lokalsamfunns livskvalitet. Ved konflikter utenfor hipstersonen kan det åpnes for levendefangst i felle. Fangstlag må på forhånd sertifiseres for bruk av snurrebart-øl, skjeggolje og tatoveringsmagasiner som åte. Ved særskilte tilfeller kan det gis ordinær fellingstillatelse.” Hipsters er fra Venus, samer fra Mars. Eller omvendt. Planetbanene møttes på Coop Elvebakken i Alta.
I Finnmark handler alle på kooperativen. Primært fordi alternativene er veldig få, sekundært fordi der serveres kaffi og sosialt samvær helt gratis. Kooperativen er samlingsstedet på tvers av generasjoner og sosial status. På kooperativen er alle like sies det. At Petter Northug har blitt Coops fremste ansikt er det få som bryr seg om i Alta. Petter hvem? Er det ikke Bjørn Wirkola kan det være det samme. Fra Coop Elvebakken kan man se toppen av hopptårnet i storbakken på Aronnes. Der er det ingen Petter å se. Ingen Bjørn Wirkola heller for den sakens skyld, det er jo midt på sommeren for pokker. Men han har vært der. Også vant Bjørn hoppuka tre år på rad han. Den tysk-østerrikske. Så har han med fotballsko på beina vinni serie og cup med Rosenborg, toppscorer blei han også en sesong. Kom ikke her med noen hederlige plasseringer i Tour de Ski og måk-og-mæl-ball på Melhus eller Meråker eller hvor det nå er. Samme ulla kan det være, og den ulla er ikke spesielt imponerende. Ikke noe alpakka for å si det sånn. Petter hopper etter Wirkola. Petter hvem? Samme kan det være.
Les også: En skabbete rev krysser sine spor
På kooperativen er det ikke en ting de ikke har. Coop Elvebakken selger karpestoler fra JBC. Helt sant. At de ikke har karper i nord er ikke så nøye. I nord må man se muligheter og ikke begrensninger, her lever du ikke lenge om glasset er halvtomt. En karpestol kan jo selvfølgelig brukes til mye annet enn karpefiske. Rundt grillen er den for eksempel glimrende. Den ene dagen i året det er 19 grader og sol. Dagen da glasset er evig halvfullt. Dagen i dag. Eller så kan stolen brukes til å hvile slitne lemmer etter lange dager i Altaelva. For gudene skal vite at det ligger mye jobb bak hver laks som tas der nå. Som om ikke den store stygge demninga der oppe i juvet har ødelagt nok ligger oppdrettsanlegg tett som kviser på en tenårings nese utover fjorden også. Rømt oppdrettsfisk er ikke unntaket, men regelen. Man ofrer verdens mest kjente laksestamme på skattekåte lokalpolitikeres alter. Godt hjulpet av sentrale politikere som gjør hva de kan for å tekkes utkant-Norge med stadige konsesjoner og større del av den økonomiske kaka selvfølgelig. Distriktspolitikken fra helvete som medfører at lakse- og sjøørretstammer er sterkt redusert eller utradert langs norskekysten fra Rogaland og nordover. Jo mere oppdrett, jo verre for villfisk. Fakta. Men man må knuse noen egg for å lage en god omelett selvfølgelig. Eller skyte noen ulver for å få seg et saftig stykke lammekjøtt som dem sier i Senterpartiet. Sympatiske Senterpartiet.
Og man har jo kontroll må vite, det er jo tross alt strenge krav for å bli fiskeriminister her på berget. Nordnorsk dialekt og/eller eierandeler i bransjen, da er man på grensa til overkvalifisert da. Med samme logikk kan man hevde at Ron Jeremy er en framifrå gynekolog. Tvilsomt. Men Ministeren sitter ikke i karpestolen og hviler etter nok en fiskeløs dag i elva. Ministeren sitter i fløyelsmyk sofa på kontoret i Oslo, drikker latte fra en kopp det står Marine Harvest på, og leser gjennom praktverket fra mars 2015: Stortingsmelding 16, Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Vaske munnen sin skulle Ministeren, det er ikke lov å bruke bærekraft og vekst og oppdrett i samme setninga. Det er som å presse motpoler mot hverandre. De frastøter hverandre. Allmennkunnskap. Slik det drives i dag er det ikke bærekraftig. Ferdig snakka. At man da kan snakke om en bærekraftig vekst må man være Minister for å skjønne. Det Ministeren derimot ikke skjønner er hva vi egentlig skal med denne villaksen og disse dustete sjøørretene som svimer rundt og ødelegger for oppdrettsbransjen? Forbanna festbremser. Hadde det ikke vært for dem kunne vi hatt enda mer oppdrett. Penger rett i kassa. Noen flere sjeler i arbeid i grisgrendte strøk. Skatteinntekter til sultefora utkant-kommuner. Noen ekstra stemmer ved neste valg. Mer makt, mer oppdrett, mer penger, mer stemmer, mer makt osv. Ministerens favorittsirkel. Wheel of Orgasm. For folk må jo ha mat og da må vi gi dem det. Og det folk ønsker er unaturlige broilerfisk fulle av soya og fargestoff, for det sier reklamen. Glad laks. Det er dette Ministeren tenker på i sofaen på kontoret sitt i Oslo denne strålende dagen i juli. Den ene dagen dette året folk i Alta drasser med seg karpestolen ut i hagen og setter seg ned rundt en engangsgrill. Flergangsgriller er dårlig butikk her i nord.
Jeg går mellom hyllene på kooperativen. Det er ikke så ulikt butikkene hjemme egentlig, her er smør og melk og pålegg. Unntatt i fiskedisken hvor man velger å selge lomre som rødspette. Men er det så nøye da, flyndre er flyndre. Det er jo ikke sånn at crabsticks inneholder noe krabbe heller. Detaljer. Her er også reinkjøtt og tørrfisk, som man i mine hjemtrakter betrakter som orientalsk på linje med koriander og karri. Jeg holder meg unna. Sunn skepsis. Jeg kjøper heller myggmiddel og myggservietter og myggspiral og myggtipi. Jeg kjøper øl, brød, fløte, bacon og brokkoli. Og mer myggmiddel. Og enda mere til. Fyller store handlevogner. Kapteinen låner villig ut medlemskortet og neste års kjøpeutbytte lukter Syden-ferie og nye vinterdekk. Kredittkortregninga mi lukter smalhans fram til jul.
På vei ut av Coop Elvebakken passerer vi det obligatoriske kaffihjørnet. Sjela til kooperativet. Det bankende hjertet. Her går praten livlig om fangsting, fisking og Dieter Neuendorf. Stakkars Dieter Neuendorf. Men han veit de hvertfall hvem er. Ikke som han Petter som fra en plakat bak dem pusher gullgrovbrød og gullhavregryn. Petter hvem? Jeg overhører en gammel knark som mellom røykhoste og kolspust uttrykker sin bekymring over fangstene i Altaelva så langt i sesongen. Det er visst ikke så bra andre steder heller. Noen mumler noe om bedre tider til svar. Glasset er som alltid halvfullt. Overlever ikke lenge her oppe hvis ikke. Så runder jeg hjørnet og stirrer rett på den vaskeekte samekona. Samekona ser på meg med undring, jeg på ho. Hipsteren føler seg som en utspjåka tulling i møtet med urfolket. Så langt kan altså eplet falle fra stammen. Jeg går mot døra som i sakte film. Slipper ikke samekona med blikket. Uglehode. Ho stirrer tilbake. Dette er noe ho kan leve lenge på, som den gangen et Tivoli med dansende aper og ei skjeggete dame besøkte Alta på 60-tallet. Frikshow, entré 50 øre. Altaposten hadde føljetonger gående i ukesvis etterpå. Samekona humrer av hipsteren, det rynkete ansiktet bryter opp i et lurt smil. Ho holder meg med blikket til jeg er ute av døra. Blikket har tusen nyanser, erfaringer fra et levd liv. Ho er hel ved ho der tenker jeg mens jeg laster inn i bilen. Ho er ekte vare. Ikke feilvare som Ministeren. Gode bytteordninger, men dessverre virker byttelappen å være rota vekk. Faan. Snart har vi rota vekk villaksen også. Helvete. De eneste som gleder seg er Tivoli, for de ser det enestående potensialet i Ministeren. Frikshow, entré 50 kroner.
Lars Berg Holtan er president i Meiteforeningen Meitas, og det var her historien først ble postet. Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.
Mye nytt snacks fra Rapala-konsernet
Mange ser nok frem til produktkatalogene for 2016. Her er noen av smakebitene fra Rapala-konsernet, inkludert spennende wobblere, meget lovende shader og Møresilda i nye bortedrakter.
Av: Endre Hopland
2016-katalogen til Storm er et skikkelog smykkeskrin for predatorfiskere, både i ferskvann og saltvann. Blant godbitene finner vi R.I.P. Curly Tail 08, Giant Tail Seeker Shad 08, Wideye Giant Jigging Minnow 08, Suspending Wild Tail Shad 08 og Wildeye Giant Jigging Curl 10. Dette sortimentet får garantert både svære gjeddemadammer og storkveiter på samvittigheten i løpet av neste år.
På wobblerfronten kommer Rapala med en rekke nye design- og fargevarianter, blant annet Max Rap Flake Pearl Chartreuse, Scatter Rap Live Rainbow Trout, Scatter Rap Live Ayu, Countdown Live Vairon og Balsa Xtreme Brown Trout. Hverken ørret, laks eller noen andre fiskespisere bør føle seg trygge når du er utstyrt med disse opplagte fiskefangerne.
Innunder Rapala-konsernet finner vi også Blue Fox, som blant annet produserer den gamle, norske klassikeren Møresilda som tidligere ble laget på Remen Slukfabrikk. I 2016 kommer den verdenskjente, skjesluken i flere nye fargevarianter, og spesielt de slukene som er prydet mer ørretmønster ser spennende ut. Det er med andre ord god grunn til å glede seg til 2016.
PS: Vi har ennå ikke testet produktene som er omtalt i denne saken, men kommer tilbake med en test utpå vårparten. Inntil da kan du ta en kikk på våre samarbeidspartnere i Pikewallis sin pool demo av Storm sin Giant Tail Seeker Shad 08:
I dag kan du virkelig gjøre noen kupp
I dag kan du gjøre noen fantastiske kupp hos en rekke fiskeutstyrsforhandlere her til lands. Black Friday-salgene er allerede i gang.
Siden rundt årtusenskiftet har Black Friday blitt sett på som starten på julehandelen i USA. Black Friday følger alltid Thanksgiving, som er den fjerde torsdagen i november, og navnet Black Friday spiller på at dette fra gammelt av er dagen da butikkene gjorde sine røde regnskapstall om til gevinst.
I god norsk stil har også Black Friday blitt adoptert fra statene, og butikker over hele landet kjører i dag supertilbud på det aller meste. Fiskeutstyrsbransjen er ikke noe unntak, ogBest Fiske, Skitt Fiske, Villmarksbutikken, Torshov Sportsfiske, M&M Fiske og Komplett Fritid er blant butikkene som kjører Black Friday-salg i hele dag. Ta en kikk på de forskjellige nettsidene, og se om du finner noe som passer deg eller noen på julegavelisten din.
Som tidligere meldt sender vi live fra Skitt Fiske sitt Black Friday-salg fra klokken 11.30 i dag. Tilbudene blir helt latterlig gode, med 40-90 (!) prosent avslag på et enormt arsenal av varer. Følg med her fra klokken 11.30 i formiddag.
Livesending fra Skitt Fiske sitt Black Friday-salg
Fredag klokken 11.30 sender vi live fra Skitt Fiske sitt Black Friday-salg. Tilbudene denne dagen blir helt latterlig gode, med 40-90 (!) prosent avslag på et enormt arsenal av varer. Følg med her fra klokken 11.30.
Slik fisker du med vindu
I denne utgaven av Asgeirs fiskeskole ønsker jeg å gå i detalj om en ny og spennende fiskemetode i stedet for en enkel fiskeart.
Vindusfiske har de siste årene blitt et begrep blant artsfiskere som er en gruppefiskere som stadig øker i antall. Artsfiskerne bruker mye tid på grunt vann og gjerne om natten for å komme i kontakt med fisketyper som er aktive der. For å kunne se gjennom vannflaten og ned til fiskene fant en av dem (Karl Johan Sæth) på at det var lurt å legge et vindu oppå overflaten og bruke det som en vannkikkert. I tillegg til vinduet må enn ha lys og vadebukser for å kunne søke over området i jakten på de aktuelle fiskene som befinner seg der.
Når nå nettene er lange og vanntemperaturen synker betraktelig er det perfekte forhold for dette fisket. I den kalde årstiden trekker nemlig mange spennende fisker inn på grunt vann for å spise nattestid. Fiskene vi jakter på er de vanligste flyndrene som rødspette, sandflyndre og skrubber. De enda mer eksklusive matfiskene som tunge, piggvar og slettvar finnes også hvis du er heldig og dyktig. I tillegg kan du fiske en lang rekke små og spennende arter som kan være artig å få krysset av på artistlisten sin, eller bare som hygge og utfordring for deg som ønsker å finne på noe nytt og interessant. Ja, det er også ganske spennende å vasse rundt med lys og et vindu foran seg i stupmørke. Stemningen ute i sjøen på denne årstiden er ganske spesiell, og du kommer virkelig nærme elementene når du bokstavelig talt er i vannet sammen med alt av liv som er der.
For å kunne bedrive dette spesielle og ganske nye fiskeformen trenger du selvfølgelig gode vadebukser. Du kan klare deg godt med pustende lettvektsvadere med sko hvis du bare kler deg godt med ull og flis under. Utover høsten vil du nok allikevel finne ut at de litt mer gammeldagse neoprenvaderene er minst like anvendelige siden de isolerer mye bedre enn de tynne pustende typene. Neoprenvadere er dessuten mer holdbare og som regel rimeligere i innkjøp også.
Utover vadere og varmt tøy trenger du en god hodelykt. En god 1000 lumen lykt med oppladbar batteripakke koster vanligvis bare 500-600 kroner og den varer i mange år. Det viktigste er imidlertid et godt vindu som fungerer nærmest som en vannkikkert. Det legges på vannet slik at det blir en blank overflate og du ser ned i vannet med hjelp av hodelykten. Det blir omtrent som å se inn i et akvarium, og du vil lett oppdage alt som beveger seg eller ligger på bunnen ned til flere meters dyp hvis vannet bare er klart og rent, og det er det gjerne når vannet er kaldt.
Vanligvis har de mest aktive fiskerne bygget et slikt vindu med ramme selv. Det har vært brukt plexiglass og treramme. Tungevinduet som det først ble kalt, er ganske mye jobb å lage, men det fungerer bra selv om det ofte blir tungt å bære til og fra fiskestedet. Etter en stund vil du også oppdage at plexiglasset blir matt og ripete og sikten blir dårligere og dårligere. Etter hvert må du faktisk ta det skritt å skifte til nytt glass. Heldigvis er det nå blitt satt i produksjon et litt mer moderne vindu som blir kalt vannkikkebrett her på Sørlandet. Det er laget av herdet glass som er langt klarere enn plexiglass, dessuten holder det sikten selv om du bruker og rengjør brettet mye. Rammen og stangholderne på det nye vannkikkebrettet er av aluminium og det gjør at det blir 20-40% lettere en det «hjemmelagede» tungevinduet. Det er kort sakt en forbedring på alle områder som gjør at fisket og opplevelsen blir bedre. Her kan du bestille vannkikkebrettet.
I tillegg må du også selvfølgelig ha fiskestenger, krok og agn. Jeg bruker selv såkalte isfiskestenger med haspelsnelle til det meste av fiske med vindu. Litt avhengig av hva jeg skal ut etter bruker jeg gjerne å ha med noen lette utstyr til småfiskene og en litt kraftigere utrusning til større pigg og slettvarer. Som agne brukes alt fra selvfanget mysis, reker og Gulp, til brisling og små kunstige gummi shader. En liten barnehov til å fange agn, noen agnbokser og et tau du kan feste vinduet til deg selv er vanlig tilbehør du bør ha med på tur.
De beste fiskeplassene finner jeg i områder som for eksempel tradisjonelle badestrender, eller små bukter eller viker som har sand innerst. Peker disse områdene ut mot åpent hav eller større fjorder er det de aller mest interessante plassene. Det er fordi det er på slike steder tungene og de største varene først kommer inn i den kalde årstiden. Bruk gule sider sitt kart og sjekk flyfoto bildene på siden i det aktuelle område for å finne de rette områdene å fiske. På flyfotoene ser du etter de lysegrønne grunne områdene under vann hvor det er sand på bunnen. Husk at det ikke alltid er den helt hvite badesanden som er best, ofte er det områder med litt mørkere og mel fin sand som huser de tøffeste fiskene. Er det innslag av småstein, grus og annen vegetasjon er det også veldig bra siden det er gjemmesteder og plasser hvor det er ekstra mye mat å finne for fiskene.
Når du har funnet stranden/området du skal fiske på gjelder det å være litt taktisk slik at du får med deg hele området. Få oversikten og start i ende enden og sveip over fra de grunneste områdene først, så tar du de litt dypere. Jeg pleier å gå ganske rett parallelt med land men sveipe vinduet og lyset sikksakk foran meg slik at jeg dekker bunnen på til sammen 3-4 meters bredde. Husk også at fiskene kommer inn i puljer ofte beroende av art. Derfor er det viktig at du går over områder du har fisket over tidligere senere på natten. Når du har fått lokalisert fisken med lyset gjennom vinduet er det viktig å ikke nistirre/peke med den sterkeste delen av lysstrålen for lenge direkte på fisken. Det skarpe lyset vil gjøre at fisken ser dårligere og blir blendet eller at den blir skremt. Fjern det sterkeste lyset raskt å bruk den svakere kanten på strålen, eller juster ned lyset et par hakk hvis du kan det. Prøv å være ganske rask å få presentert agnet til fisken slik at den ikke begynner å bli mistenksom og forsvinner. Derfor er det alltid lurt å ha flere stenger med forskjellig agn klart oppe på vinduet.
Her følger en liten guide til de mest vanlige fiskene du møter på om natten under vinduet ditt:
Rødspette, skrubbe og sandflyndre
Disse vanlige flyndrene finner ofte ganske mange av under vinduet og de er ganske lette å få til å bite. Du finner dem på ren sand til blandingsbunn. Jeg bruker vanligvis en lett isfiskestang med haspel og 0,20mm sene og en krok i størrelse rundt 4 eller 6. Du kan nesten bruke hva som helst av agn men min favoritt er Gulp sandorm. Den ligner på det de vanligvis spiser og er lett å skaffe og ha med i agnboksen. Du kan også godt bruke mindre biter av kokt reke kjøtt, eller små biter av makrell. Det aller beste er nok selvfanget og levende sand eller børstemark. Legg agnet rett foran (5cm) munnen til flyndrene og gjør noen små vibrerende bevegelser hvis den ikke tar det med en gang. Gjør gjentatte forsøk og skrift agn hvis du ikke får den til å ta. Vanligvis vil de suge i seg agnet ganske raskt, det er bare å sette tilslag og kjøre opp fisken.
Tunger
Tunger er kanskje den optimale flatfisken å fange vadende med vindu, og er selve opprinnelsen til hele dette fiske. Den liker seg på fin og ofte litt halvmørk sand i nærheten av stein, tang eller andre ting som ligger på bunnen. Den kan være vanskelig å oppdage, men du vil ofte se det litt mer langsmale avtrykket når den ligge halvveis nedgravd eller i skjul bak vegetasjon. I tillegg til at den er mer sjelden kommer den ofte også inn senere på natten enn de andre flate og så er den mer kresen i matveien. Du kan være heldig å få den på Gulp imitasjonene av børsemark og sandmark, men her er de levende selvfangede markene de sikreste kortene. Meitemark kan også noen ganger fungere hvis du ikke får tak i den ekte varen. Bruk en liten isfiskehaspel med om lag 0,20mm fluorocarbon og en krok rundt 6-8 i størrelse og tre på børste/sandmarken så naturlig som mulig med krokspissen fri. Legg godsakene 5-10 cm foran fisken og la den få teften. Du vil ofte se at tunga flytter seg ettertenksomt i etapper den korte avstanden for så å sluke agnet. Viser den ingen reaksjon må du bare la den få litt tid og legge agnet helt opp til munnen. Hvis det fortsatt ikke er reaksjon bør du bytte agn eller la den få litt tid og prøve litt senere, de kan ofte være ganske sære disse fiskene.
Piggvar og slettvar
Disse større varene er min absolutte favoritt, og kanskje mitt favoritt fiske i Norge generelt. De kan bli ganske store og er veldig uforutsigbare. I tillegg er de rovfisk og fiskespisere som plutselig uten forvarsel eksploderer over agnet ditt. At de er store og flate med vakre tegninger gjør dem ikke mindre attraktive, dessuten er de som tungen, nydelige matfisker. Det er alltid lurt å ha med to ferdig «ladde» stenger med i vinduet. En liten shad jigg på den ene og en med en agnfisk (brisling/tobis/kutling) på den andre. Siden disse individene kan komme opp i mange kilo og ha skarpe tenner bruker jeg gjerne en fortom med rundt 0,40mm fluorcarbon ned til kroken. FireLine 0,20 på en liten multiplikator eller haspelsnelle fungerer bra. Jeg bruker en liten treblekrok på agnfisk, og et lett jigghode med assist krok på shaden. Både piggvar og slettvaren er som regel lett å se siden de er såpass store. Gjør samme prosedyre med å fjern det sterkeste lyset før du begynner å fiske på dem. Senk shad eller agnfisken ca 10-15 cm foran og litt over den og begynn å imitere en liten svømmende fisk. Dirrene og små hoppende bevegelser pleier å fungere etter en stund. Hvis ikke må du bare prøve med forskjellige bevegelser, det kan godt ta opp til en halv time før den plutselig eksploderer over agnet. Gjør den det er det viktig å sette et tilslag og kjøre den forsiktig (husk å ha riktig innstilt brems) opp til vinduet.
Ulker og større kutlinger
Du vil ofte komme over ulker, dvergulker, panserulker samt større kutlinger inne på grunt vann. Det er heller ikke uvanlig å se fløyfisk, knurr, fjesing eller andre mellomstore arter når du går med vindu om natten. Mange av disse stoler på kamuflasjen sin og ligger urørlige på bunnen, derfor kan du ofte få fisket på dem. Jeg bruker også her et lett isfiskestang med rundt 0,15 fortom og en krok ned mot størrelse 12-14. Den agner jeg med en liten bit av kokt reke, gulp eller sand/børstemark. Jeg har også ofte en liten selvlysende perle ved kroken slik at den blir lettere å se plasseringen nede ved fisken. Ofte er det nok å plassere agnet nærme munnen til fisken så slukes det, hvis ikke bruk bevegelse eller bytt agn.
Microarter
Av såkalte micro arter finnes det en mengde av disse inne på grunt vann, spesielt på vår og høst. Det kan være alt i fra forskjellige tangsneller, kantnåler, kvabber og kutlinger. De høres kanskje ikke så spennende ut men det er utrolig hvor artig og utfordrende det kan være å lure disse småfiskene. Ofte må du frem med de minste krokene og de tynneste fortommene for å få disse til å bite. Jeg bruker ofte fortommer av fluorcarbone ned til 0,07 og små kroker ned i 32 eller de små spesialtilpassede tanago typene som er ferdig påsatt sene. En micro stang er alltid på plass når jeg er ute med vindu og det har gitt mange utrolige millimeter fangster. Som agn bør du fange noen mysis (småreker) og vanlige reker med hov i tangen før du går ut. Bruk enten hele mysis eller små fragmenter av kjøttet til råreken som du presenterer foran de små fiskene. Små biter av kokt reke, sandorm eller gulp fungere også avhengig av art. Husk å ta med et liten gjennomsiktig beholder slik du kan ta bilde og artsbestemme de små microartene mens de er under vann.
Til slutt vil jeg også nevne at du helt sikkert vil se mengder med torsk, sjøørret og andre vanlige fiskearter. Disse artene stoler ikke så mye på kamuflasjen sin så de stikker gjerne like raskt som de kommer når de får et lys på seg. De er derfor nesten umulig å fange på stang under vindu, men uansett artige å observere. Og ja, det er fint mulig å bruke vannkikkebrettet om dagen, eller fra båt. Dette nye fisket er bare i startgropen for mange nye opplevelser, og er nå også i ferd med å spre seg til andre land.
Skrubbefilm:
Slettvarfilm:
Ulkefilm:
Rødspettefilm:
Skitt vindusfiske!
/Asgeir
Vakkert og originalt om verdens beste lakseelv
Du blåser gjennom «Altaelva – verdens beste lakseelv» i løpet av en kveld, men du legger den ikke fra deg. Til det er bildene og de korte, punktumløse tekstene for gode. Dette er en bok som bør nytes mer enn leses.
Av: Endre Hopland
Et mer svart enn hvitt omslag pakker inn den laptopstore og smålakstunge boken. Coveret er nesten trolsk, og midt i det tåkelagte, mørke fremsidebildet renner hun. Altaelva. Verdens beste lakseelv. Bildet er et kunstverk. Det samme er boken. Eller hyllesten om du vil. For det er det dette verket er. En hyllest til Altaelva og menneskene som har den i hjertene sine. Kanskje til og med innerst i sjelen.
Det har blitt skrevet mye om det fantastiske laksefisket i Alta opp gjennom årene, både i magasiner og bøker. Gjennom henholdsvis 20 og 29 år i tidsskriftet Jakt og Fiske, har Torgeir Wittersø Skancke og Ole Kirkemo i aller høyeste grad vært blant skribentene. Sistnevnte har også skrevet flere bøker om laks og laksefiske. Men ikke noe som denne.
De to forfatterne hadde et ønske om å lage en annerledes bok om Altaelva. En bok som skulle speile elvens sjel, vassdragsnatur, kultur og forvaltning, og ikke bare selve fisket. Det har de utvilsomt klart. Gjennom fantastiske bilder i svart og hvitt og lyrisk oppbygde tekster, tar forfatterne oss lesere med på det aller meste elven har å by på. Alt fra den intense spenningen i det storlaksen tar midtsommers til råskapen i en vintertemmet og isdekket flod badet i nordlys.
Vi får også være med inn i det aller helligste, til den årlige trekningen av lukrative fiskedøgn. Spenningen er stor. Nerven også. Det er nesten som å være der. Som å sitte i salen og håpe på at et av de 690 døgnkortene tilfaller en selv. Det er en kunst å lokke slike følelser frem i en leser. Men så er da også boken et kunstverk. Som nevnt.
Det meste handler likevel om laksefiske, som seg hør og bør i en bok om en lakseelv. Til tross for dette er det få skrytehistorier. 40-pundsklubben kommer en dog ikke utenom. Her får en bare medlemskap om en lander laks på over 40 pund (18,2 kilo) på flue. Med en gjennomsnittsvekt som enkelte år passerer ellevekilosmerket, er Alta utvilsomt plassen å forsøke seg om en ønsker et medlemsskap. Dersom en skulle være så heldig å få tak i fiskekort, selvsagt. Så heldig er det få søringen som er. Men så tror da også folk som er bosatt på feil side av Dovre at laks på ti kilo er storlaks…
«Altaelva – verdens beste lakseelv» er et stilstudium av en bok, både fotografisk og layoutmessig. Likevel skiller også mange av tekstene seg ut som spesielt fine. Små portretter av karakterer i- og langs elven. Vanlige folk med et uvanlig forhold til 46 kilometer med lakseførende, rennende vann. Fiskere, fluebindere, båtbyggere, oppsynsfolk, kokker, stakere, kleppere og treskjærere. Alle har de sin historie å fortelle. Alle er de en del av det som gjør Altaelva til verdens beste lakseelv.
Er du i tvil om hva du skal gi far, bestefar, svigerfar, mor, bestemor eller svigermor til jul i år, trenger du ikke lete lenger. Sterke streker og Alta Laksefiskeri Interessentskap hjelper deg. Og ja, det er lov å handle julegaver til seg selv, også. I dette tilfellet er det faktisk anbefalt på det sterkeste.
Lest: Altaelva – verdens beste lakseelv
Forfatter: Ole Kirkemo og Torgeir Wittersø Skancke
Utgitt av: Sterke streker
Sider: 167
Pris: 599,-
– Det tas for mye laks i sjøen i Sør-Trøndelag
Storelvene Orkla og Gaula sliter med fangster godt under tiårsgjennomsnittet, mens sjølaksefiskerne i og rundt Trondheimsfjorden har tatt ni ganger så mye laks i år som i fjor.
Av: Endre Hopland
Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Hele 233 tonn laks ble tatt med not i sjøen i 2015. Dette utgjør rundt 40 prosent av totalvekten på avlivet villaks i Norge i 2015. I Agdenes, Trondheim og Rissa kommuner ble det alene tatt hele 28,8 tonn. Til sammenligning ble det i fjor bare tatt 3,2 tonn i disse kommunene. Da innkortet også fylkesmannen fiskesesongen med 14 dager på grunn av lite laks. I år har derimot sjølaksefiskerne fått fiske ordinær sesong.
På grunn av den vanskelige situasjonen i de fleste av elvene i Sør-Trøndelag, har det de siste årene vært harde reguleringer i elvene, skriver Norske Lakseelver i en pressemelding. Blant elvene som munner ut i Trondheimsfjorden er det bare i Stjørdalselva Vitenskaplig råd for lakseforvaltning har vurderer situasjonen som god.
– Norske sportsfiskere og rettighetshavere har i lang tid tatt ansvar for å styrke og bevare villaksen, det til tross for at elver stenges og mulighetene til å drive sportsfiske reduseres. Nå høster sjøfiskerne av det som sås i elvene, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.
Laksefiske i elvene bidrar hvert år til en omsetning på over en milliard kroner i Norge, i tillegg til de mange fiske- og naturopplevelsene folk får. Norske Lakseelver påpeker at dette er viktige elementer for å skape livskraftige lokalsamfunn. Til sammenligning er førstehåndsverdien av 28,8 tonn sjøfisket laks beregnet til rundt tre millioner kroner.
I Trondheimsfjorden skal Steinkjervassdragene nå bygges opp igjen etter at de ble friskmeldt fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten ble utryddet gjennom vellykket rontenonbehandling. Samtidig har overvåkningsfisket som foretas med not på Agdenes, vist at laksen kommer i stimer der individene hører hjemme i samme elv. Potensielt kan nøtene høste ubegrenset av laksen i enkeltvassdrag.
– I en slik situasjon, der elvene rundt Trondheimsfjorden består av kun en eneste sterk- og resten svake laksebestander, mener vi at det ikke kan forsvares å fiske så hardt i sjøen. Sjøfiske skjer i stor grad på blandede bestander som inkluderer laks som hører hjemme i elver hvor den er truet og sårbar. Dette er ukjent for de fleste nordmenn. Vi mener at det må legges større begrensinger på sjølaksefisket i enkelte områder, sier Evensen.
I følge Statistisk Sentralbyrå økte de totale laksefangstene i havet med 10 prosent fra 2014 til 2015. Fjoråret var på sin side 11 prosent bedre enn 2013.
Tok over fem tonn laks på 12 kilometer med elv
Årets fangsttall fra Nausta i Sunnfjord er fantastiske, og Førdefjorden er utvilsomt viktig for den vandrende laksen og sjøørreten som gyter i elven.
Av: Endre Hopland
I 2015-sesongen ble det tatt hele 2051 laks og 246 sjøørret i Nausta i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Det er oppsiktsvekkende gode tall for en elv som bare er tolv kilometer lang. Leder i Naustal Elveeigarlag, Eiliv Erdal, legger ikke skjul på at han er fornøyd med året.
– Dette er en av de aller beste sesongene vi noen gang har hatt, og jeg tror ikke det er mange elver i Norge som kan matche disse fangsttallene elvemeter for elvemeter, sier Erdal til Hooked.
Les også: Her kjøres det storfisk i det planlagte deponiområdet
De 2051 laksene som ble tatt under årets sesong veide til sammen 5101 kilo. I Nausta blir et fornuftig fang og slipp-fiske praktisert, så hele 880 av laksene ble satt tilbake igjen. Det ble ellers tatt 246 kilo sjøørret, fordelt på omtrent like mange fisker. 98 av disse ble gjenutsatt.
– Fangstsannsynligheten i elven her er helt klart stor, og slik ønsker vi selvsagt at det også skal være i fremtiden, sier Erdal.
Som Hooked tidligere har skrevet frykter Erdal og elveeierlaget konsekvensene det planlagte fjorddeponiet for avfallet fra Engebøfjellet vil kunne føre med seg. Selv om deponiområdet ligger langt unna Nausta, er nemlig fjorden Naustalaksens vandringsvei til og fra elven. Næringen i fjorden er også essensiell for unglaks på vei til havs.
– En av konsekvensene av et deponi kan bli en svekket smoltbestand som vandrer ut. Denne skal igjen gjennom et lusebelte ute på kysten som i seg selv kan være tøft nok for en liten fisk. Er fisken allerede svekket når den kommer så langt, kan dette blir en medvirkende årsak til at vi får en kraftig redusert tilbakevandring til Nausta, sier Erdal.
Vi i Hooked har tatt et tydelig standpunkt i fjorddeponisaken. Vi er selvsagt ikke negativ til verdiskapning og nye arbeidsplasser, og for den saks skyld heller ikke til gruvedrift. Det vi derimot er motstandere av er selve fjorddeponeringen. Sammen med Nidaros kystmeitelag (NKML) har vi derfor startet initiativet FiskForFørdefjorden, som har fokus på de fiskemessige konsekvensene et potensielt deponi vil føre med seg. Vis din støtte til FiskForFørde ved å like denne Facebook-siden. Mye mer stoff om temaet kommer i månedene fremover. #FiskForFørdefjorden #FFF
Zipwear – ditt nye favorittplagg
Northern Playground sitt Zipwear-undertøy er både varmt og komfortabelt, men også genialt enkelt å ta av seg dersom det skulle blir for klamt. Dette er et soleklart must for folk som ferdes utendørs.
Av: Endre Hopland
Har du noen gang kledd deg for godt, og vært gjennomsvett lenge før du er fremme på fiskeplassen? Selvsagt har du det. Det har vi alle. Men det trenger ikke være slik. De siste månedene har vi testet Ziplongs fra Northern Playground, og vi har virkelig latt oss imponere. Undertøyet har vært i bruk på havet, under vading og på fisketurer som inkluderte lange gåturer utover i lyngheiene, og det gjør jobben hele veien.
Zipwearet ble til som en direkte konsekvens av at utviklerne fikk for mange flotte naturopplevelser ødelagt av klamt, vått og kaldt undertøy. En gammel symaskin og noen glidelåser ble løsningen på problemet. Nå kunne nemlig ullstillongsene tas av på et øyeblikk straks det begynte å bli varmt, og tas på igjen nesten like kjapt – uten engang å måtte tre ut av skoene.
Ideen er nå satt ut i fullproduksjon, under merkenavnet Northern Playground Zipwear. Klærne finnes i ulike modeller og materialer, og det er Ziplongs 3/4 i merinoull vi har testet, i kombinasjon med gode og lange ullsokker. Vi kan med hånden på hjertet si at dette er et klesplagg som kommer til å bli flittig brukt også i fremtiden. Grunnen til dette er sammensatt.
For det første holder Ziplongsen deg varm. Det er det mye annet undertøy som gjør også, så det er ikke noen sensasjon i seg selv. Det som derimot taler veldig til Ziplongsens fordel er komforten. Den fine merinoullen både isolerer og puster, helt uten antydning til kløe. Og siden komfort er å foretrekke når en skal ha på seg de samme klærne over lengre tid, er dette egenskaper en kjapt lærer seg å sette pris på.
Det punktet som virkelig skiller Ziplongsen fra annnet undertøy, er likevel glidelåsene i sidene. Tanken om å kunne kle av- og på seg i en fart etter vær og temperatur, funker faktisk veldig bra i praksis, også. Klærne er utviklet for folk med en aktiv livsstil, og selv om vi primært har brukt dem på fisketurer, har vi for ordens skyld hatt dem på under noen fjellturer og joggeøkter, også. Og helhetsinntrykket er altså godt. Veldig godt.
Gode klær er viktige for oss som ferdes mye ute, spesielt nå når de kalde månedene banker på døren. Med Ziplongs innerst er du godt rustet for det meste vinteren kan by på, også godværsperioder med sol og varme. Klærne får du nemlig av deg igjen på et blunk. Ziplongs nbefales på det varmeste (pun intended).