More
    Home Blog Page 150

    Du kan vinne denne på Nordbytjernet 13. februar

    Lørdag 13. februar går den tradisjonsrike isfiskekonkurransen til Villmarksbutikken av stabelen på Nordbytjernet. Førstepremien bør virke forlokkende på de fleste.

    Av: Endre Hopland

    Isfiskekonkurransen til Villmarksbutikken har blitt arrangert i en årrekke, og trekker vanligvis et par hundre mennesker til Nordbytjernet. Kim Skjerve i Villmarksbutikken satser på en dobling av dette antallet når det i år settes opp en ATV til en verdi av 74 900 kroner i førstepremie.

    – Vi har lange tradisjoner med flotte premier i denne konkurransen, men dette er noe annet. Tanken er å skape litt blest om arrangementet, og forhpentligvis øke populariteten, sier Skjerve til Hooked.

    Førstepremien i konkurransen er altså en ATV, nærmere bestemt en Can-Am Outlandet L PRP T3. Denne leveres av Akershus Traktor, og nettopp du kan vinne den. Alt du trenger å gjøre er å melde deg på konkurransen via denne e-postadressen, og fiske som du aldri har fisket før når det hele braker løs lørdag 13. februar fra klokken 11.00.

    – Dette er et familiearrangement, og alle er selvsagt velkommen til å delta. Vi kjører på med grilling og sosialt i tillegg til fiskingen, men vi antar de fleste vil være på isen med stengene. I kampen, sier Skjerve.

    Om konkurransen:

    • Påmelding i butikken dagene før konkurransen, på e-post eller på tjernet lørdag 13. februar fra klokken 09.00. Ved påmelding på mail, husk alder.
    • Konkurransen varer fra klokken 11.00 til klokken 14.00, med utgang klokken 10.45.
    • Påmeldingsavgift er 150 kroner for voksne og 50 kroner for barn/junior.
    • Klasser for barn, junior, dame, herre og veteran.
    • I barneklassen er mort tellende art, men ikke i kampen om hovedpremien. Der er det bare abbor som gjelder, og det er flest antall kilo som stikker av med ATV-en.
    • Arrangøren har egne folk på tjernet for å bore hull dersom du ikke har eget isbor. Det blir også servert varm mat og drikke på tjernet.
    • Det vil i år også være en nybegynnerklasse med kortere fisketid. Her kan barna få hjelp fra kyndige veiledere. Fisket vil foregå i et eget, avgrenset område med ferdigborede hull.
    • Påmelding til nybegynnerklassen er mellom klokken 11.00 og 12.00. Fisketiden er klokken 12.00-13.00.
    • Premieutdelingen foregår i butikken på Saga senter fra klokken 15.00. Det blir premier til alle i barneklassen, og 50 prosent premier i de øvrige klassene.
    • Det blir i år omfattende kontroller på grunn av svært store premier.

    Under kan du se levende bilder fra en tidligere isfiskekonkurranse på Nordbytjernet:

    Kjempeabbor fra Rotterdam

    For de fleste som fisker abbor her hjemme er selve drømmen å bryte den virkelig magiske tokilosgrensen. Abbor på størrelse med den som nylig ble tatt utenfor Rotterdam er derimot som utopi å regne.

    Av: Endre Hopland

    Alle seriøse abborfiskere og rekordjegere kjenner til datoen 28. mai 1965. Det var på denne dagen en fisk helt utenom det vanlige kastet seg over spinneren til Knut Erik Berg som stod og fisket like ved Roklubben på Tjuvholmen i Mjøsa. Abboren som ble landet denne dagen ble veid foran flere vitner på slaktebutikken Knutstad og Holen i Hamar, og slaktervekten stoppet på fantastiske 3170 gram.

    Fisken er fremdeles gjeldende norgesrekord, og for øvrig en av de aller eldste registreringene i Villmarkslivs norgesrekordregister. Kanskje blir den stående for alltid?

    En abbor på tre kilo er latterlig diger, uansett hvilket land en fisker i, men det er på det rene at det nok er større sjanse for å komme i kontakt med slike fisker utenfor våre landegrenser. I Nederland for eksempel, der Dirk Fastenau og tre andre fiskere fra teamene Quantrum og Zebco nylig var ute etter nettopp storabbor. Og for en fisk de skulle ende opp med.

    Kjempeabbor fra Nederland oppslag
    (Foto: Privat)

    Det er svenske Fiskejournalen som melder om kjempeabboren på tre blank fra Rotterdam. En Quantum Battle-shad i fargene ”Salt og pepper” var det som skulle til for å lokke fisken til hugg, og da den brøt overflaten skjønte de erfarne fiskerne at dette var noe utenom det vanlige. Like etter stoppet vekten på 3,0, og sensasjonen var et faktum.

    Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.

    Tiddelibom og huttemegtu…

    Det snør ikke så ofte her borte hos oss, men når det først setter i gang kommer det gjerne i kombinasjon med ti-tolv sekundmeter med vind. Mange ville nok kalt dette innevær, men når ikke fisken bryr seg kan ikke fiskeren være noe dårligere.

    Min bror Torbjørn har mast om stor lange så lenge han har fisket, og det var også stor lange han ville ut etter her om dagen. Værvarselet sa derimot klart og tydelig ifra om at Fedje var nokså uaktuelt. Inne i fjorden så det derimot bra ut, med lite vind og bare noen snøbyger. Derfor ble det fjordfiske på oss denne dagen.

    Nå går det absolutt store langer inne i fjorden også, så det var absolutt ikke noe vi avskrev selv om været ikke spilte helt på lag. Likevel ble vi enige om at det var mest fornuftig å teste etter lysingen i stedet. Denne fisker vi både gunnere og mer værskjermet enn langen, og det passet fint på en dag som dette. Tre sekundmeter er nemlig raskt seks-syv når teori og praksis møtes.

    Da vi gikk utover var det egentlig helt greie forhold. Litt for mye vind, men opplett og gløtt av sol. Dette skulle raskt endre seg, men aller først skulle vi få to fine drift over dagens destinasjon. Både Torbjørn og jeg gikk oss i fisk med det samme, og selv om jeg måtte ta til takke med en sei i halvannenkilosklassen, kunne Torbjørn konstatere en kraftig bygget lysing på 3,6 kilo som årets første fisk. Dermed var vi godt i gang, noe alle var fornøyd med.

    Lysingfiske i januar (8)

    Og mer fornøyd skulle vi bli. Bettet var nemlig meget bra, og selv om store, våte snøflak nå hadde begynt å dale ned fra himmelen, var det fremdeles fint utpå. På det tredje driftet, som for øvrig gikk med strømmen og rett imot vinden, hugg det skikkelig til hos Torbjørn, og vi øynet ny lysinpers. Det fikk vi for så vidt rett i, men fisken var ikke så tung som den først så ut til. Vekten stoppet på pene 6,4 kilo, men med litt bedre kondisjon hadde nok åttetallet vært oppnåelig. Torbjørn var uansett mer enn happy, for dette var ikke noe han hadde regnet med i det hele tatt.

    Lysingfiske i januar (1)

    Før vi kjørte opp igjen for et nytt driv, hugg det også bra hos meg. Jeg var helt sikker på lysing, men i stedet var det en ekstremt trinn hyse som brøt vannflaten etter gode 100 meter med sveiving. Fisken hadde lengden til en fisk på kanskje 2,5 kilo, men med en buk som så ut som den inneholdt en fotball, stoppet faktisk vekten på brukbare 3,1. Slikt tar en selvsagt med seg.

    Lysingfiske i januar (2)

    På det fjerde driftet kom det meldte snøværet, og med det også en vind som ikke var meldt. Kort fortalt ble den neste timen nokså sur, men bare værmessig. Vi drev nemlig fremdeles helt perfekt, og ytterligere tre lysinger mellom 3,0 og 3,5 kilo, havnet i båten i løpet av perioden. Det samme gjorde ytterligere et par sei på i underkant av to kilo. Fisket kunne vi med andre ord ikke klage på.

    Lysingfiske i januar (3)

    Men så var det været, da. Vi klager ikke på det heller vi, men vi forbeholder oss retten til å si at det var passelig ekstremt. Så drøyt var det at vi begge mer eller mindre snødde ned, og sikten var bare noen meter i hver retning. Slikt er aldri gøy når en er på sjøen, selv når en vet hvor en er, så det var bare å få på lanterner, komme seg unna hovedleden og holde øynene åpne for andre båter. Både Hurtigruta og en stor grusbåt passerte oss for øvrig midt i det drøyeste snøværet, men de gikk på ekstremt sakte fart begge to. Snø er ikke noe å tulle med når en er på sjøen, uansett om en har stor eller liten båt.

    Lysingfiske i januar (4)

    Lysingfiske i januar (5)

    Lysingfiske i januar (6)

    Etter et par timer med meget bra fiske, bestemte vi oss for at nok var nok. Normale folk hadde kjørt til land for lenge siden, men sportsfiskere i flytsonen er alt annet enn normale. Etter tre effektive timer på sjøen hadde vi begge fått fem fisker hver, men Torbjørn hadde klart best uttelling med sine fire lysinger. Vel i land viste det seg ellers at snøen hadde skapt langt mer trøbbel på veiene enn på fjorden. Hele fylket stod nemlig på hodet, og det var ikke gode kjøreforhold igjen før langt utpå kvelden. Snø altså…

    Sjekk hva Jan dro opp av et hull i isen

    Tidligere i uken var det storfisken som trakk det lengste strået, men søndag kveld fikk Jan Hinriksson fra Radøy sin revansje. Fisken han dro opp under isfiske på en fjord i Nordhordland var nesten like lang som fiskeren selv.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg skjønte kjapt at det var storfisk på gang, men at den skulle være så stor hadde jeg ikke forestilt meg. Det er ganske drøyt, sier Jan Hinriksson til Hooked, etter å ha landet en lange på hele 24,1 kilo fra isen (!).

    Hinriksson, som opprinnelig er fra Valdres men bor på Radøy i Hordaland, har vært en ivrig sportsfisker hele livet. Når isen en sjelden gang er trygg i hjemområdet, er han raskt ute med stengene. Den siste tiden har det vært kaldt på Vestlandet, og da har det blitt tre turer på sjøisen. På den siste av disse mistet han en svær fisk rett under iskanten, men søndag var han tilbake igjen med friskt mot. Og for en fisketur det skulle bli.

    Det vil si, det hele begynte nokså tregt, og så lenge det var lyst var ikke bettet allverden. Sammen med kompisen Dan Strandberg halte han opp en del lyr, hvitting og taggmakrell, men ikke voldsomt mye å skrive hjem om. Hjemskriving ble det først da klokken nærmet seg 20.00.

    På dette tidspunktet var de to fiskerne i nedpakkingsfasen, og ventet egentlig bare på tre andre kamerater som hadde fisket på andre siden av fjorden. Heldigvis pakket de ned stengene til slutt, slik alle fornuftige fiskere bør gjøre. At det hugger i tolvte time er nemlig ikke noe ukjent fenomen.

    – Jeg holdt på å sveive opp en taggmakrell på den ene stangen min, da det begynte å tikke fra en av de andre. Det gikk ikke fort, men det var helt klart fisk. Derfor tok jeg stangen, strammet opp og satte tilslaget, og da ble jeg møtt av mer vekt enn jeg klarte å holde igjen, sier Hinriksson til Hooked.

    Fisken tok kommandoen fra starten av, og 40 meter under isen dro den med seg mye snøre, selv om fiskeren kjørte hard brems. Ikke lenge etter var hele fiskefølget samlet rundt Hinriksson, og en heller rolig dag på fjordisen hadde plutselig blitt langt mer actionfylt.

    – Det ble en seig kamp. Hvor lenge jeg holdt på vet jeg ikke, men fisken tok ganske mange meter, og skiftet retning flere ganger underveis. Først svømte den mot dypere vann, og siden fulgte den landet utover fjorden. Det ble mye frem og tilbake, men etterhvert fikk jeg inn noen meter. Jeg skjønte at det var en bra fisk, men ikke hvor stor den faktisk var, sier han til Hooked.

    Hinriksson fisket med 0.40-monosnøre og 0.70-fortom. Dette er relativt spinkle greier når en har med storfisk å gjøre, men utstyret gjorde jobben. Det gjorde også den korte og nokså myke isfiskestangen og den hjemmelagde isfiskekleppen.

    Da fisken omsider nådde iskanten, ble det raskt klart at det 20 centimeter store hullet det ble fisket i var for lite. Lars-Ivar Dale, som hadde kommet over fra den andre siden av fjorden, fikk kleppen i fisken, mens Hinriksson selv borret opp et nytt hull like ved det andre, og hugget opp isen imellom.

    – Da gikk det helt greit å få fisken opp på isen, men jeg tror ikke den vesle kleppen hadde tålt noe særlig større fisk enn dette her, sier Hinriksson, som vanligvis er en sindig og rolig kar, men som ikke legger skjul på at jubelbrølet nok kunne høres ganske langt da fisken endelig var berget.

    Vel oppe på isen ble langen veid til hele 24,1 kilo. Dette er en stor fisk uansett hvor og hvordan en fisker den, men under isfiske på 40 meters dyp i en Vestlandsfjord er det virkelig en kjempe. Den gamle persen til Hinriksson var en breiflabb på 21,1 kilo, men denne er nå behørig knust.

    Kjempelange Jan (4)
    (Foto: Lars-Ivar Dale)

    – Dette var bare veldig moro, og det var en skikkelig flott fisk som nå blir til mange middager. I magesekken hadde den for øvrig en hel taggmakrell på 500-600 gram og en vanlig makrell som har blitt brukt til agn av noen fiskere. Den manglet nemlig den ene fileten. Det er tatt en del langer over ti kilo her inne, men jeg har aldri hørt om så store som denne, sier Hinriksson til Hooked.

    Her kan du se kampen med fisken i levende bilder: 

    På spørsmål om han tror det var samme fisk han hadde på tidligere i uken, er han klar på at det er veldig lite sannsynlig. Søndagens storfangst var nemlig mye sterkere enn noe han noen gang tidligere har hatt i andre enden av snøret under isfiske. Det svømmer med andre ord flere storfisker under fjordisen i Nordhordland…

    Agnfiske på sjøisen

    Vi har vært på agnfiske på sjøisen i en fjordtarm i Hordaland. Her ble det meitet pelagisk etter lyr og på bunnen etter lange. I tillegg ble det pilket med egnet balansepilk etter taggmakrell. Fangsten ble fin, med til sammen 13 forskjellig arter landet. Ta en kikk og la deg inspirere til å prøve isfiske, du også.

    PS: Ta dine forhåndsregler når du ferdes på isen, og pass alltid på at underlaget er trygt før du går utpå.

    Vinteren er drømmetid

    Det er kaldt ute, og for mange fiskere er det tid for å drømme seg bort til varmere strøk. Ta en kikk på disse flotte bildene fra XXL Adventure.

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 4

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 16

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 15

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 17

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 20

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 13

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 14

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 11

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 19

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 21

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 9

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 5

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 10

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 1

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 6

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 2

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 8

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 12

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 3

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 7

    XXL Adventure - Tropisk Fiske - 18

     

    Fang og slipp – dette må du vite

    Fang og slipp er i dag en nesten like vesentlig del av sportsfisket som stangen du fisker med, og gjort på riktig måte er det også slik det bør være. Men dette med riktig måte er vesentlig, spesielt nå om vinteren.

    Av: Endre Hopland

    En skal ikke veldig mange år tilbake i tid før all fisk en fanget, uansett art og størrelse, skulle slås ihjel og spises, gjerne sønderkokt med poteter og smeltet smør til. Slik er det heldigvis ikke lenger, i alle fall ikke i de fleste sportsfiskemiljøer. En skal selvsagt høste fra både hav, elv og vann, for fisk er jo både godt å spise og bra for kropp og sjel. Det er likevel ikke slik at alt  drepes og spises. Heldigvis. Kunnskapen vår knyttet til fisk og behandling av denne er i dag lysår foran den vi satt på for bare 20-30 år siden, og det er denne kunnskapen vi må bruke for at fang og slipp faktisk skal fungere i praksis.

    Det har seg nemlig slik at fisk ikke trives på land. Derfor bør den ikke være her særlig lenge dersom du har tenkt å sette den tilbake igjen – og vil at den skal overleve. På generelt grunnlag anbefales det alltid å sette ut igjen de største fiskene du får. Dette høres selvsagt snålt ut for en som ikke har praktisert fang og slipp tidligere. Skal en liksom ikke ta med seg troféfisken sin hjem og vise den frem? Vel, helst ikke. Det er nemlig en grunn til at store fisker har blitt store, og gode gener bør i aller høyeste grad videreføres. Det gjøres aller best i fiskens rette element.

    Det finnes alltid unntak fra reglene, men jevnt over er det altså anbefalt at en setter tilbake de største fiskene, og tar de litt mindre eksemplarene til mat. På det jevne vil da også mellomstor fisk være bedre egnet som mat enn de store, som gjerne er gamle og fort blir grove i kjøttet. Igjen er det her snakk om generelt grunnlag, da enkelte arter og/eller individer fint kan ha strålende kjøttkvalitet også i stort format. Så, hvordan skal en behandle fiskene en ikke har tenkt å ta med seg hjem til middag? Enkelt forklart… Så skånsomt som mulig. Her følger noen gode tips du som bedriver fang og slipp bør kjenne til.

    Fang og slipp – dette må du vite:
    • Fukt hendene før du tar på fisken. (Alle fisker har et ømfintlig slimlag på kroppen som skades dersom en tar på fisken med tørre hender. Dette kan føre til soppdannelse og død.)
    • Bruk avkrokingsmatte. (Av samme grunn som at en fukter hendene. Om du har mulighet til å legge fisken i fuktig gress eller lignende funker det fint å håndtere den uten avkrokingsmatte, men grus, berg, betong og asfalt går ikke godt overens med fiskens slimlag. PS: En avkrokingsmatte må ikke være en spesiallaget sak til mange hundre kroner. En lettpresenning, en søppelsekk eller en plastikkpose funker som bare det.)
    • Bruk knutefri håv. (En våt håv uten knuter vil ikke skade fiskens slimlag. Enkelte arter tåler fint å få en klepp forsiktig plassert i underkjeven, men håv er absolutt å anbefale under fang og slipp-fiske. Et annet alternativ er gjelle- eller halegrep, som blir mye praktisert under predator- og laksefiske. Dette tåler fisken fint, forutsatt at den løftes på land på riktig måte. En stor fisk skal ikke løftes klar av vannet etter gjellene eller halen dersom du vil sette den ut igjen. Det er nemlig en sikker oppskrift på å herpe fiskens ryggrad. Med en støttende hånd under buken går det derimot stort sett fint.)
    • Bruk avkrokingstang. (En lang tang gjør at du mye enklere kan avkroke fisken dersom kroken sitter litt dypt. De aller fleste fisker tåler fint et krokstikk i munnhulen.)
    • Hold fisken i vannet så mye som mulig. (I og med at en ikke får vist frem fangsten hjemme dersom en setter den tilbake igjen, ønsker mange å ta et bilde av fisken. De fleste vil også vite hvor mye den veier. Dersom en fisker flere sammen er det en kjapp sak å gjennomføre veiing og fotografering. Om en fisker alene tar ting litt lengre tid, med selvutløser og det hele. Et godt tips da er å ha håven stående i vann med fisken oppi, eventuelt ha med seg en stamp med vann som fisken kan gå i mens du klargjør fotoutstyret. Ha fisken på land så kort tid som mulig.)
    • Vei fisken i håven eller i veienett. (På generelt grunnlag bør ikke fisk som skal settes tilbake veies etter gjellene. Det enkleste er å veie fisken i håven og trekke fra håvvekten etterpå. Et godt alternativ er et veienett eller en plastikkposse.)
    • Vær ekstra påpasselig når det er kaldt ute. (I mild luft vil de fleste fisker tåle å være på land en stund, spesielt dersom de fuktes. I kald vinterluft er situasjonen en litt annen. Det anbefales derfor ikke å ha fisk på land i noe særlig mer enn 10-15 sekunder dersom det er fem minus eller kaldere. I slike temperaturer fryser nemlig både slimlaget og ikke minst øynene til fisken kjapt. Skal du fiske etter stor fisk som du ønsker å sette tilbake igjen når det er skikkelig kaldt ute, og da spesielt fra isen, bør du derfor enten ha med deg et vannbad fisken kan legges i før veiing og fotografering, eller holde eventuelle fangster i vannet helt til bildet skal tas. Ikke legg fisk som skal settes tilbake igjen rett på isen.)

     

    Avslutningsvis er det på det rene at fang og slipp vireklig fungerer dersom det gjøres riktig. Talløse gjenfangster i både saltvann og ferskvann er et tydelig bevis på dette. Samtidig er det helt klart en sannhet at mange fisker dør etter gjenutsetting, men da handler det nesten utelukkende om dårlig behandling av fisken. Å ta fisken over nakken, vrenge ut treblekroken fra langt nede i sveget og kaste den i i sjøen fra tre-fire meters høyde er et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, selv om mange fisker vil overleve slik behandling, også. Ha i bakhodet at det er levende skapninger en har med å gjøre når en fisker.

    En kan selvsagt mene mye om fiskevelferd, leking med liv og denslag, men det er likevel et udiskutabelt faktum at de fleste som fisker i dag gjør det mest for rekreasjonen og lidenskapen sin del. Mataspektet er underordnet, og da sier det seg egentlig selv at en kommer klart lengst med å bedrive fang og slipp på en god og fornuftig måte. Når det er sagt er det ingen grunn til å bli fanatisk. En fin kombinasjon av høsting og frigjøring er ofte det en kommer lengst med. Skitt fiske!

    Kastet klærne og fikk seg mus

    Christopher Skrondal Engan var ikke sein om å vrenge av seg klærne da han søndag øynet håp om mus. Og at Melhus-mannen fikk snøret i bånn hersker det ingen som helst tvil om.

    Av: Endre Hopland

    Sammen med kompisen Tore Kulset la Engan søndagens fisketur til det beryktede Skarnsundet i Nord-Trøndelag. Planen var å få seg mus, en plan som sjelden er feil. Og ja, vi snakker selvsagt om havmus… Din gamle gris.

    – Vi dro i vei på formiddagen, men da vi ankom den mest kjente havmusplassen, så vi at denne var full av isflak. Derfor dro vi inn til moloen ved fjordsenteret for å fiske her til strømmen snudde og isen forsvant, forteller Engan.

    På moloen var det bare svarthå å få, så da strømmen snudde var ikke karene sene om å komme seg i bilen og gi gass ut mot museplassen.

    – Etter en liten stund kom det en hyse på land, og vi fikk også noen napp som vi mistenkte kunne være mus. Dermed steg spenningen, men det ble med nappene. Like før vi hadde planlagt å dra, nappet det imidlertid skikkelig i stangen min. Jeg satte tilslaget, og hadde fast fisk, sier Engan til Hooked.

    Det var lite liv i fisken på veien inn mot land, men fiskeren forteller at han kjente at det danset litt rumba innimellom. Og plutselig så han dem. De to grønne lysene i vannet. Synet alle musejegre elsker å se (i alle fall de som fisker).

    Les også: Havmusa – den kuleste fisken i Norge

    – Det var faen meg en havmus! Pulsen steg til minst 374, og jeg dro på videre. Jeg prøvde så å få den nær land som mulig, slik at jeg kunne safe den opp, men så hektet gripesøkket seg fast i bunnen. Heldigvis fikk jeg det løs igjen, men da jeg skulle til å løfte fisken opp på land, satte søkket seg fast igjen, forteller han.

    Nå var gode råd dyre. Under mer tradisjonell musejakt er selvsagt ingenting bedre enn å få snøret i bånn, men nå snakker vi altså om havmus… Din gamle gris! De gode rådene, som altså allerede var dyre, ble like etter enda dyrere. Plutselig røk nemlig snøret under et forsøk på å få søkket løst fra bunnen.

    – Jeg er sikker på at jeg vekket de nærmeste naboene akkurat da, og pulsen steg til det dobbelte. Jeg så at musa lå litt utenfor moloen, og siden søkket fremdeles satt fast, gjorde hun det samme. Hun lå nok på rundt en meters dyp, og jeg måtte bare handle, sier han til Hooked.

    Engan løp til bilen, vrengte av seg flytebuksen og ropte til kameraten at han skulle i sjøen. Den medbragte kleppen ble så knytt fast i en fiskestangdel, før fiskeren vadet uti iført ullstillongs, sokker og sko.

    – Tore mente det var for dypt til at det var håp, men jeg skulle ha henne. Jeg gikk bortover langs moloen med sjøen godt oppover lårene, og begynte å jobbe med kleppsystemet jeg nettopp hadde laget. Jeg klarte å røre på fisken og snøret, og fikk også tak i den tynne musehalen. Pulsen steg nok en gang, men så gled halen ut av hånden min, forteller han.

    Fiskeren begynte nå å ble engstelig, men fortsatte likevel jakten i det iskalde vannet. Men nå skjønte også fisken at det nok var fornuftig å komme seg derifra.

    Les også: Over bekken etter mus

    – Jeg så at hun begynte å svømme, så jeg strakte meg ned i sjøen etter henne, uten å få tak. Derimot nådde jeg snøret, og dermed kunne også fisken hales inn. Jeg fikk tatt nakkegrep på henne, og jeg er sikker på at jeg vekket enda flere naboer da grepet satt og jubelbrølet runget, sier han til Hooked.

    Fisken var ikke stor, beskjedne 1130 gram, men det brydde fiskeren seg katten om. Eller musa, om du vil. En glemmer nemlig aldri sin første mus, uansett hvilken setting det er snakk om. Og her er det altså snakk om havmus… Din gamle gris!

    Bli med på isfiske og vintercamping i Lunner

    Bernt Nor tok med seg sønnen Jonathan (5) på vintercamping og isfiske i Lunner. Ta en kikk på videoen fra turen, og la deg inspirere.

    Første nyttårsdag – nytt år og nye muligheter

    Året 2015 har blitt til året 2016, og den som sover fisker som kjent ikke. Som småbarnspappa må en da også fiske når en kan, og det er gjerne midt på natten. Etter sjøørreten er ikke det noen bakdel. 

    Av: Trond Mossmann

    Lang frokost, store mengder kaffe. Værutsiktene er gode. Heldig er den som kan snike seg til noen timer langs Listastrendene i dag, tenker jeg i mitt stille sinn, mens jeg slurper i meg nok en kopp kruttkaffe. Vesle Tiril ligger fornøyd i mors fang, firbeinte Balder ligger ved mine føtter: «Skal vi ikke på tur snart?»

    Ut må vi, Balder og jeg. En liten løpetur må til. Et nytt og bedre liv er visst i emning. Jogger over jordene, kaster et blikk mot den blanke Kvaviksfjorden, sukker vemodig over dagens prioriteringer. Legger løypa langs stranda. Selvpining, både treninga og synet av fjorden. Endene dykker om kapp i marbakken. Noen vak erindres også, langt der ute. Svineri!

    Oppe ved elvebredden har mye skjedd etter høstens herjinger. Monodden ser stusselig ut. Den tidligere mektige sandbanken er blitt en liten tapp som peker mot fjorden. Når vannet en dag synker i Lygna blir det artig å se forandringene oppover vassdraget. Løper fortsatt rundt på Kvåvigmoen, planlegger mangt et scenario. Blir det trolling i Rosfjorden? Fluefiske på Lista? Eller skulle jeg kanskje satset på meite i Farsunds Havnebasseng? Hjemme er det klar beskjed: Familietid!

    Les også: En skabbete rev krysser sine spor

    Og jeg skal innrømme det med en gang. Er det noen jeg ikke prioriterer høyt nok er det nettopp det. Familietid. Med «makk i ræva» og en nogen stor virketrang er jeg stadig opptatt med egne sysler, både i jobbsammenheng og på fritiden. Men nå går jo det om en annen.

    Rusletur i finværet. Akkurat som resten av byens innbyggere. Rosfjordstranden er et yndet mål, både for meg, og for den gjengse turgåer. Her kan jeg i det minste «snike» med meg ei fiskestang, lure til meg et kast eller ti. Stagge de verste abstinensene, og kanskje attpåtil fange en brukbar middag?

    Stranden er stappet med turgåere, barn og bikkjer. Får lurt inn noen kast ved Bibelcampen, brygga her blir sjeldent besøkt av Sjøørretfiskere. Synd er det. Strekket fra Brygga og bort til Småbåthavna er nok hele indrefjordens beste! Hele fire kast er nok, fruen er tom for tålmodighet. Vi skulle jo bort til Stranda! Et mylder av folk, flere av dem med stenger, men kun jeg stiller med fiskestang. Selfiestanga er derimot godt representert.

    Piren er okkupert av fotoglade turgåere. Lyngdals mest brukte fotomotiv danner kø, dette kan jeg likegodt gi opp. Slenger sluken uti ved «Badekaret» – nattfiskespot nummer en, men det er nytteløst. Sol, blikkstille vann. Bikkjer som plasker og unger som hiver stein. Jeg får vente til kvelden. Stranden får «roet» seg, og sjøørretene siger forhåpentligvis inn på grunna.

    Stadige utsettelser. Vasker gulv, vasker et bad når jeg først er i gang. Atter mer «familietid». Det nærmer seg leggetid for Tiril, en prøvelse av dimensjoner enkelte kvelder, og i dag legger hun den vanskelige siden til! Holder det gående i timevis. Gråter, klager. Får litt mat, sover tjue minutter, nye refreng følger. Mor er oppgitt, to timer etter leggetid hører vi latter og pludder fra sengen, den jenta vet hva hun holder på med!

    Les også: Drømmenatt i havabborens tegn

    Jeg roter frem vadere, rigger opp ei ny femmerstang som må hardtestes før den kommer i butikken, perfekt til nattfiske under rolige forhold. Venter til Tiril sovner, men innen den tid har øynene klistret seg til TV-en. En eller annen actionfilm med selveste Clint i hovedrollen. Klokka blir halv ett før jeg kommer meg opp fra sofaen. Gidder jeg ta turen?

    Fem på ett lukker jeg ytterdøra bak meg, og tar fatt på den ti minutter lange ruslesturen ned til Rosfjord. Det er dørgende stille, møter kun en katt på veien – og det var visst en av våre!
    Nærmer meg Sørlandsbadet, hører bølgenes mektige sus der de slår mot stranda.

    Trond Mossmann (3)

    Studerer fjæra lenge, er det noe liv her i kveld mon tro?
    Legger et kast rett ut. Gjesper kraftig mens jeg tar inn flua med seige, lange trekk.
    Noen meter skrått foran meg ser jeg en «stein», den har ikke vært her før?
    Kaster over den, tar inn flua, men ingenting skjer. Nytt kast, litt lenger. Lar flua dale ned på sandbunn før den tas inn med korte, kontante rykk med lange pauser. «Steinen» ligger der enda. Lysene fra Promenaden gir brukbar sikt nede i «Badekaret». Flua passerer. Tar en siste «spinnstopp» før jeg kaster igjen. Vannflaten eksploderer!

    «Steinen» flytter på seg med kraft og vilje. Den myke femmeren bøyer seg ned i håndtaket. Denne er det litt størrelse på. Fisken svømmer ut av «Badekaret», trekker mot høyre før den igjen tar overflata.
    Begynner den sedvanlige rullingen. Vinterstøing. En kort, bestemt fight får fisken inn til føttene.
    En majestetisk «sandørret». Blå finnekanter, sølvblank og på god vei mot gamle høyder.
    Noen måneder til i sjøen, så er den et skikkelig trofé for sjøørretjegere. Like under 60 centimeter lang, en riktig stor fjordørret!

    Les også: Slik fisker du sjøørret

    Det er en mektig følelse – det å slippe dem ut igjen. Se dem gli ut over sanden, bestemt og rolig tilbake i trygge omgivelser. Fisker av resten av badekaret. Småtorsk etter småtorsk snapper etter flua, de jager helt inne ved føttene mine. Omtrent like plagsomme som småsei om høsten.

    Trond Mossmann (1)

    Ser på klokka, farlig nære tre. På tide å tusle hjem. En ny arbeidsdag venter snart.
    Årets første sjøørret er et faktum, abstinensene får roet seg noe, men fangst leder også til nye drømmer. Man hviler ikke på gamle bragder!
    Hører bølgesuset bli svakere for hvert skritt jeg går hjemover. Til sist er det dørgende stille…