Kastet klærne og fikk seg mus



Del dette:

Christopher Skrondal Engan var ikke sein om å vrenge av seg klærne da han søndag øynet håp om mus. Og at Melhus-mannen fikk snøret i bånn hersker det ingen som helst tvil om.

Av: Endre Hopland

Sammen med kompisen Tore Kulset la Engan søndagens fisketur til det beryktede Skarnsundet i Nord-Trøndelag. Planen var å få seg mus, en plan som sjelden er feil. Og ja, vi snakker selvsagt om havmus… Din gamle gris.

– Vi dro i vei på formiddagen, men da vi ankom den mest kjente havmusplassen, så vi at denne var full av isflak. Derfor dro vi inn til moloen ved fjordsenteret for å fiske her til strømmen snudde og isen forsvant, forteller Engan.



På moloen var det bare svarthå å få, så da strømmen snudde var ikke karene sene om å komme seg i bilen og gi gass ut mot museplassen.

– Etter en liten stund kom det en hyse på land, og vi fikk også noen napp som vi mistenkte kunne være mus. Dermed steg spenningen, men det ble med nappene. Like før vi hadde planlagt å dra, nappet det imidlertid skikkelig i stangen min. Jeg satte tilslaget, og hadde fast fisk, sier Engan til Hooked.

Det var lite liv i fisken på veien inn mot land, men fiskeren forteller at han kjente at det danset litt rumba innimellom. Og plutselig så han dem. De to grønne lysene i vannet. Synet alle musejegre elsker å se (i alle fall de som fisker).

Les også: Havmusa – den kuleste fisken i Norge

– Det var faen meg en havmus! Pulsen steg til minst 374, og jeg dro på videre. Jeg prøvde så å få den nær land som mulig, slik at jeg kunne safe den opp, men så hektet gripesøkket seg fast i bunnen. Heldigvis fikk jeg det løs igjen, men da jeg skulle til å løfte fisken opp på land, satte søkket seg fast igjen, forteller han.

Nå var gode råd dyre. Under mer tradisjonell musejakt er selvsagt ingenting bedre enn å få snøret i bånn, men nå snakker vi altså om havmus… Din gamle gris! De gode rådene, som altså allerede var dyre, ble like etter enda dyrere. Plutselig røk nemlig snøret under et forsøk på å få søkket løst fra bunnen.

– Jeg er sikker på at jeg vekket de nærmeste naboene akkurat da, og pulsen steg til det dobbelte. Jeg så at musa lå litt utenfor moloen, og siden søkket fremdeles satt fast, gjorde hun det samme. Hun lå nok på rundt en meters dyp, og jeg måtte bare handle, sier han til Hooked.

Engan løp til bilen, vrengte av seg flytebuksen og ropte til kameraten at han skulle i sjøen. Den medbragte kleppen ble så knytt fast i en fiskestangdel, før fiskeren vadet uti iført ullstillongs, sokker og sko.

– Tore mente det var for dypt til at det var håp, men jeg skulle ha henne. Jeg gikk bortover langs moloen med sjøen godt oppover lårene, og begynte å jobbe med kleppsystemet jeg nettopp hadde laget. Jeg klarte å røre på fisken og snøret, og fikk også tak i den tynne musehalen. Pulsen steg nok en gang, men så gled halen ut av hånden min, forteller han.

Fiskeren begynte nå å ble engstelig, men fortsatte likevel jakten i det iskalde vannet. Men nå skjønte også fisken at det nok var fornuftig å komme seg derifra.

Les også: Over bekken etter mus

– Jeg så at hun begynte å svømme, så jeg strakte meg ned i sjøen etter henne, uten å få tak. Derimot nådde jeg snøret, og dermed kunne også fisken hales inn. Jeg fikk tatt nakkegrep på henne, og jeg er sikker på at jeg vekket enda flere naboer da grepet satt og jubelbrølet runget, sier han til Hooked.

Fisken var ikke stor, beskjedne 1130 gram, men det brydde fiskeren seg katten om. Eller musa, om du vil. En glemmer nemlig aldri sin første mus, uansett hvilken setting det er snakk om. Og her er det altså snakk om havmus… Din gamle gris!

Del dette:
Prev Bli med på isfiske og vintercamping i Lunner
Next Fang og slipp – dette må du vite

Comments are closed.