Regjeringen har gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Gruveavfallet skal deponeres i den fiskerike Førdefjorden.
Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag og Hooked, og målsetningen er å sette fokus på livet i fjorden og hvorfor dette må bevares. Høsten 2015 besøkte vi fjorden og menneskene som bor langs den. Dette er første videoreportasje fra turen.
– Nå blir du vel hjemme noen kvelder? En fiskekamerat har nettopp kommet hjem etter endt sjøørretjakt, med en sølvslått torpedo på drøye to og en halv kilo som trofè. Kona visste nok godt at spørsmålet kom til å bli blankt avfeid. – Jeg skal nok ut igjen i morgen, vær du sikker, var svaret hun fikk.
Av: Trond Mossmann
Alle opplever det. Jaget. Uroen som brer seg ukontrollert i kroppen. Setter tankene i gang, og fornuften ut av spill. For noen selve drivkraften i livets utfoldelse, for andre en hemsko. Lar jagets styre, andres forventninger og dagens stress skape en overfladisk følelse av suksess og tilhørighet.
To og en halv kilo – tenke seg til for en fisk! Fangstmannen er enig, men vil oppnå mer. Trekilos-grensen er så nære, likevel nærmest uoppnåelig. Han går ut dagen etter storfangsten, kanskje, bare kanskje treffer han på en fisk som er enda større. Kan hende det blir en ørret man bare ser på bilder i fiskeblader, beistene det finnes «mange» av, men som ingen får hilse på. Vi sjøørretjegere jager en drøm. Drømmen om den virkelig store fisken. Trekvartmeter lang, trill rund og med glinsende sølvsider med kromglans. Og kanskje enda større!
Noen dager må jaget stilnes, selv om drømmen ikke oppnås. Nærturens fiskemuligheter byr på gode opplevelser og fangster i fleng, men ingen drømmefisk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt bena fatt, på vei mot Rosfjordstranden, kun for å roe jaget. Runder Sørlandsbadet, full parkeringsplass. Skygger og hoder dukker opp i vinduene. Treningsstudio fylt til randen. Hva er det de jager etter? Her ute finner man sjelefred og ro, med trening på kjøpet, og der løper de innendørs!
BELØNNINGEN: Disse to stilnet jaget… For en stund.
Tankene er mange, selv om rusleturen er kort. En grubler, jeg har visst vært slik siden fødselen. Fjerner meg helt fra omgivelsene, går inn i tankenes verden. Ser en sak fra flere vinkler, undrer meg over andres tankesett. Filosoferer over livets meninger og muligheter. Dveler med fortid, sysler med fremtid.
– For et jag, tenker jeg i det stille når treningseliten dukker opp i sidesynet. Nåtidens overklasse. Karrierejobb, barn i skolepliktig alder, stasjonsvogn i tunet, hytte på fjellet. Et liv i evig stress, og attpåtil påmeldt i alskens skirenn og sykkelløp. Nordmenn er i toppen hva antall deltagere i internasjonale prestisjemesterskap angår, men du finner dem sjelden på pallen. Lykken er deltagelse i Marcialonga eller i det minste Kristiansand-Hovden, det er kampen mot en selv som teller. Nye ski, eller sykler som veier 30 gram mindre enn de forrige. Behovene som får verdensøkonomien til å gå rundt, og er saliggjørende for den utøvende.
Rusler videre, tar fjorden i nærmere øyensyn. Norges lengste fjord, slik føles den til tider om man ferdes i båt. Vi er heldige, byen vår er innrammet av fjorder og kystheier. Vakker natur hvor enn vi snur oss, og likevel nyter vi så lite av den. Samtidens paradoks. Fritiden forsvinner som sand i timeglasset, timene fylles opp, uten at vi vet hvor de ble av.
Kaster meg over stranda, fisker sirlig av hver en meter av fjæra. Ingen fisk skal gå glipp av godbiten jeg har i enden av snøret. Der står jeg, med en stang som er slankere og smekrere enn fjorårsmodellen. Med et snøre som er glattere og sterkere enn det som noensinne var mulig for få år siden. Jager. Akkurat som de jeg undres over. Og vel får jeg sjelefred og sinnsro, og kanskje noen opplevelser, men det er bare for en stakket stund.
Man vil jo alltids oppnå noe mer…
Innlegget Skråblikk på dagens jag ble opprinnelig postet på bloggen Motstrøms. Har du en god fiskehistorie eller noen fiskerelaterte tanker å dele, er du velkommen til å sende disse til oss på e-postadressen endre@hooked.no.
Oscar Lund Hjort er bare elleve år gammel, men har dradd storgjedder i flere år allerede. Ta en kikk på denne videoen, der en fisk på nesten ti kilo havner i båten.
Om en ferdes en del i skog og mark med fiskestengene, kommer en rett som det er tett på dyrelivet. Innimellom er det også disse opplevelsene som gjør dagen, selv om de slett ikke alltid er like hyggelige.
Av: Endre Hopland
Erik Walmann i Pikewallis har vært tett på dyrelivet mange ganger, og etter at han begynte å fotografere når han er på fisketur, har det oså blitt mulig å dele disse minnene med andre. Her forteller Walmann om tre forskjellige møter med skogens konge:
– Dette bildet ble tatt i nordre del av Øyeren, et stort delta med utrolig natur og mye dyreliv. Nå er ikke dette den største elgoksen der ute, men øyeblikket var uansett fantastisk. Først kom det ei ku og en kalv, og etter at de hadde passert la jeg ned kamera og regnet med at ting var over. Men, plutselig braket det på den siden kua og kalven hadde kommet fra, og ut dundret oksen i full fart etter kua og kalven Den hadde nok stått og lurt på hva f**** gjør jeg nå, for så å sette full fart. Da var det bare å få opp kamera igjen så fort som mulig, og jeg fikk knipset et ok bilde.
– Dette bildet har en heller trist historie bak seg. Dette er en meget flott elgokse vi kom over på en fisketur på Mjøsa. Den var på vei fra Nes over til Kapp. Vi ante at det var ting som ikke stemte, da klokka var midt på dagen. Ingen frisk okse eksponerer seg på dette viset da. Vi fikk snudd den, og når den kom opp på land fikk vi se hvorfor. Den gikk kun på tre bein. Det fjerde hadde gått rett av og hang og slang. Å se et så fantastisk dyr så hjelpeløs er ikke gøy. Elgen roet seg den, og vi ringte viltnemnda. Alt lå til rette for at denne kjapt skulle bli avlivet. Slik skulle det dessverre ikke gå, for plutselig komm det inn en rådyrjeger som ikke ante at det stod en skadd elgokse foran han. Vi hadde nok stått der i 10-15 minutter, og elgen hadde holdt seg helt rolig. Men nå fikk rådyrjegerens hund teft av elgen, og det ble full los. Å se et slikt flott dyr kjempe seg frem med tre bein langs et steinfylt Mjøsland var bare trist. Til slutt forsvant både elg og hund fra oss, og jaktlaget som viltnemnda hadde samlet kom. De fikk dessverre ikke skutt denne elgen denne dagen, da den rett og slett var borte. Det skulle vise seg at den hadde blitt påkjørt av en bil, derav skaden i beinet.
– Også dette bildet har en trist historie knyttet til seg. Denne store oksen kom plutselig ut fra skogen og ned mot vannkanten der vi fisket fra en båt. Vi var et godt stykke unna, men jeg ville nærmere for å ta litt bilder. Det klarte vi, men så valgte den å gå inn i skogen igjen, og vi tenkte at nå ble den borte. Men det tok ikke mange minuttene før den kom ut igjen. Fader, dette var en elgokse med selvtillit, men da vi kom inn på 10-15 meter skjønte vi at her er det ting som ikke stemte. Plutselig la oksen seg ned. Vi seig innpå og var vel fire-fem meter unna. Da skjønte vi at denne var skadd. Ingen elgokse oppfører seg slik. Igjen var det å ringe politiet som satte oss i kontakt med et jaktlag. Dette var under elgjakta. Vi snakket med jaktlaget og forklarte hvor vi var, og de kom rimelig kjapt ned. I det de ankom på en halvøy der vi måtte hente dem, begynte oksen å slite med pusten. Vi hentet en jeger med båten, og var vel borte fra elgen i to minutter. Da vi kom tilbake var den død. Den hadde blitt skadeskutt et godt stykke unna, og hadde gått en god bit. Og som mange andre skadde dyr, søkte den seg til vann.
Har du vært spesielt tett på naturen i forbindelse med fisketurene dine? Send oss gjerne bilder, video og/eller noen ord om opplevelsen din. Stoffet kan sendes til endre@hooked.no.
Ole Marius Hjort har mange storgjedder på samvittigheten, men fisk på over 13 kilo hører likevel til sjeldenhetene. Av og til slår heldigvis sjeldenheter til, og innimellom har en også med seg videokamera når det skjer. Ta en kikk da vel!
Ta en kikk på filmen Renault, av og med Håvard Stubø i Jazz & Fly Fishing. Her finner du både stor fisk, fine omgivelser, original musikk og dårlige, franske biler. Enjoy!
Den siste uken har forskningsfartøyet Johan Ruud vært på tokt i Vågsfjorden nord for Andørja. Her er det håkjerringene, de nest største, kjøttetende haiene i verden, som har vært under lupen.
Av: Endre Hopland
Håkjerringstoktet er en del av et større forskningsprosjekt som ble startet tilbake i 2013, der forskere fra Norge, Danmark, Grønland og USA deltar. At håkjerringene i Nord-Norge er spesielt interessante i denne sammenhengen, skyldes den store forekomsten av kjønnsmodne fisker sør i Troms, noe som er uvanlig andre steder i utbredelsesområdet til arten.
Forskningprosjektet inkluderer masterstudentene Aintzane Santaquiteria og Inaki J. T. Roca, samt stipendiat Julius Nielsen (UiT/Københavns Universitet). I tillegg er overingeniør Tanja Hanebrekke, stipendiat Katja Häkli, professor John F. Steffensen fra Københavns Universitet og førsteamanuensis i populasjonsgenetikk ved UiT, Kim Præbel, med for å bistå med fangst, håndtering og prøvetakning av haiene.
Det ferskeste toktet i prosjektet ble avsluttet i går, og til tross for mye vær, nokså laber fangst og noen fartøyproblemer, oppsummerer førsteamanuensis Præbel det hele som en suksess.
– Det har gått bra, ja. Hovedrøret til den hydrauliske vinsjen vår sprakk, så vi mistet nesten en dag på verksted, samt seilingstiden tur/retur Tromsø. Vi har derfor bare hatt noen dages effektivt fiske. I løpet av disse fanget vi likevel to håkjerringer, sier Præbel til Hooked.
To håkjerringer i løpet av flere dagers linefiske høres kanskje lite ut, men med tanke på at det bare fiskes med tre nikroksliner om gangen, er det en fangst til å leve med. Det nokså beskjedne antallet er for øvrig også viktig informasjon for forskerne, da dette tyder på at mange av haiene i området legger ut på vandringer. Præbel kan ellers fortelle at det er gode grunner til at det blir fisket med lite redskap om gangen.
– Vi fisker normalt sett forsiktig, med bare ni kroker per line og bare tre liner om gangen. Når vi starter fisket har vi bare linene stående i kort tid, slik at vi får en idé om hvor mange håkjerringer som finnes i området. Saken er nemlig den at håkjerringene er altetende, og da også kannibaler, og de angriper lett andre individer som har gått på krokene. Derfor justerer vi fisketiden etter hvor mange fisk vi får i starten. På slutten av denne turen satte vi tre liner om gangen, og lot disse stå i opptil 12 timer uten å fange noen håkjerringer, sier han til Hooked.
NI KROKER: Masterstudent Aintzane Santaquiteria og stipendiat Julius Nielsen med krokene som brukes etter håkjerring. (Foto: Kim Præbel)
De nevnte vandringsmønstrene til kjempehaiene er en del av bakgrunnen for forskningsprosjektet. Andre ting forskerne ønsker å få greie på er hvor gammel håkjerringene faktisk kan bli, hva dietten består av og hvor stor bestanden er. Mer om dette finner du her.
I løpet av dette toktet ble det altså fanget to håkjerringer. Begge disse var hunnfisker på i overkant av tre meter. Den første fisken som ble tatt ble sluppet tilbake i dypet etter at vitale mål, DNA-prøve og bilder var sikret. Haiene blir nemlig ikke trykkskadet, og tåler fint å bli satt tilbake igjen, til tross for at de lever veldig dypt.
Den andre håkjerringen som ble fanget under toktet var dessverre død da den ble landet. Forskerne ønsker å sette tilbake så mange av de fangede fiskene som mulig, men et dødt eksemplar går selvsagt ikke til spille. Dette gir tvert imot mulighet til langt nøyere undersøkelser.
Forskerne sin egen blogg fra toktet kan du lese i sin helhet her. Prosjektet fortsetter for øvrig med full styrke, og nye tokt kommer. Det er nemlig fremdeles mange hemmeligheter knyttet til håkjerringenes liv i de kalde dypene langs kysten og i fjordene våre.
Jonas Bekkedal stakk av med hovedpremien i årets Isfiskekonkurranse på Nordbytjernet i regi av Villmarksbutikken. Denne konkurransen kjent for sitt vanvittige premiebord, men i år har de toppet hele driten. Førstepremien var en Can Am-ATV til en verdi av 74 900 kroner, levert av Akershus Traktor. Hovedpremien ble delt ut til den med mest vekt i abbor. Dette var altså Bekkedal, med sine 1630 gram.
Største fisk var det Johannes Aspvik (9) som fikk da han lurte opp en gjedde på 1670 gram.
Størst vekt abbor og mort fikk Harald Hovde med 1979 gram.
Det var knyttet stor spenning til årets arrangement, som trekker ivrige isfiskere fra store deler av landet. Og det ble publikumsrekord i år med over 400 påmeldte fiskere. Men det kommer også barnefamilier og lokalfolk for bålkos, akebakke, pølser og varm kaffe. Ved start kl 11.00 var det fem minusgrader og overskyet, men sola kom utover dagen. Rett og slett en flott vinterdag.
Marine Harvest annonserte nylig at de investerer 600 millioner kroner i lukket oppdrettsteknologi fra Hauge Aqua. Dette hilses velkommen av mange villaksorganisasjoner.
Av: Endre Hopland
Den foreslåtte løsningen er helt tett, og vil være en sikker barriere mellom oppdrettslaks og parasitter som lakselus. Dermed vil heller ikke villaks og sjøørret bli utsatt for det enorme lusesmittepresset som dagens åpne merdløsninger fører med seg.
På det store villaksseminaret i Alta forrige uke, var fiskeriminister Per Sandberg klinkende klar på at det ikke blir noen produksjonsøkning for oppdrettsindustrien før lakselusproblemet er under kontroll. Han og ministerkollega Vidar Helgesen i klima- og miljødepartementet ser nå at løsningene finnes, og at store aktører velger å gå for lukket produksjon.
I tillegg til å holde lakselus ute, gjør de lukkede løsningene det også mulig å samle opp slam, i stedet for å sende dette rett til bunns i fjordene våre. Organisasjonene i Villaksalliansen mener dette er en kindereggløsning, da miljøet rundt merdene blir renere, vill laksefisk unngår smittepress og dagens avfall potensielt kan bli morgendagens ressurs. En potensielt betydelig omdømmegevinst i form av bred støtte fra villaksinteressene, både nasjonalt og internasjonalt, bør heller ikke undervurderes.
Hovedaksjonær i Marine Harvest, John Fredriksen, er i tillegg til å være oppdrettslakskonge kjent som en ivrig villaksfisker, med blant annet regelmessige turer til Nausta ved Førdefjorden. Ifølge Villaksalliansen er det ingen tvil om at Fredriksen og ledelsen i Marine Harvest nå ønsker å satse på fremtidens oppdrettsløsninger.
– Organisasjonene i Villaksalliansen gratulerer John Fredriksen og Marine Harvest med storsatsingen på lukket oppdrettsteknologi. Dette er nødvendig for å redde villaksen, og derfor håper vi Marine Harvest sin satsing setter en ny og ambisiøs standard i norsk oppdrettsnæring, heter det i meldingen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet, WWF, Norske Lakseelver, Redd Villaksen og Sabima.
Det er efremdeles noen måneder til ørreten begynner å vake i vakre Vangrøfta, men du kan sikre deg eksklusive fiskekort allerede fra mandag av.
Av: Endre Hopland
Vangrøfta er en liten elv som renner gjennom kulturlandskapet i den vakre Dalsbygda, 650 meter over havet. Elven er kjent for sin gode ørretbestand med bra gjennomsnittsstørrelse, og det fanges ofte fisk på rundt kiloen. Årlig hører en også om langt større eksemplarer.
I elven er det opprettet en egen fluesone der det bare legges ut ti fiskekort per døgn. Dette gjør at det er god plass for alle, selv om alle fiskekort er solgt. Vannstanden blir raskt påvirket av både tørke, nedbør og snøsmelting, så elven kan gå både opp og ned i løpet av kort tid. Dette påvirker selvsagt fiskeforholdene, men om det er greie forhold vil en normalt klare å finne vakende fisk.
Det er ingen endringer på fiskeregler eller priser fra foregående år, så et døgnkort koster 220 kroner. Barn under 16 år fisker derimot gratis. Vangrøfta er nødvendigvis ikke en elv det er enkelt å få stor fisk, men en kan oppleve et spennende tørrfluefiske, dersom en treffer på forholdene.
– Siden det her er snakk om et begrenset antall fiskekort, er det i enkelte perioder ikke alle som får. Dette kan selvsagt være frustrerende, spesielt for de som ikke får kjøpt fiskekort i ønsket periode. Samtidig er dette en av årsakene til at elven har blitt svært populær, melder Fishspot.