More
    Home Blog Page 132

    – Vi krever merking og sporing av all oppdrettsfisk

    Norske Lakseelvers landsmøte krever påbud om at all oppdrettslaks skal merkes slik at rømt fisk kan skilles fra vill laks og umiddelbart spores til rettmessig oppdretter.

    Landsmøtet krever også at beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017. Kravet om merking er nøyaktig det samme som samtlige medlemsbedrifter i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge forpliktet seg til gjennom et miljøløfte som ble avgitt i 2011. Når forpliktelsene fra oppdretterne ikke er overholdt fem år senere, er det på høy tid at påbud erstatter tomme løfter.

    Landsmøtet ble avholdt på Union Scene i Drammen den 23. mai 2016. Ragnhild Brennslett fra Rana ble valgt til ny leder etter avtroppende leder Nils Pettersen fra Lakselv. Vidar Børretzen fra Etne ble valgt til ny nestleder.

    – Vi ser at behovet for en sterk grunneier og elveforvalterorganisasjon er viktigere enn noen sinne. Regjeringen må nå skjønne at vi ikke kan vente lenger med å kreve merking av oppdrettsfisken. Hele to av tre vassdrag er nå så påvirket av rømt oppdrettslaks at de ikke tilfredsstiller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Om denne næringen skal vokse, må lakselusa under kontroll og oppdrettsfisken spores, understreker Brennslett.

    Et samlet Landsmøte med lakseelver fra sør til nord, ber Regjeringen om å konkretisere og styrke beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft. Landsmøtet krever også at verneplanen for vassdrag ikke røres, men ligger fast.

    Resolusjoner fra landsmøte i Norske Lakseelver 23. mai:

    1) Krever merking og sporing av all oppdrettsfisk

    Norske Lakseelvers landsmøte krever påbud om at all oppdrettslaks skal merkes slik at rømt fisk kan skilles fra vill laks og umiddelbart spores til rettmessig oppdretter.

    En nylig publisert forskningsrapport om norske laksebestanders genetiske egenart avdekket en situasjon som er verre enn noen kunne ane. Hele to av tre vassdrag er så påvirket av rømt oppdrettslaks at de ikke tilfredsstiller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Denne normen er hjemlet i Naturmangfoldloven og vedtatt av Regjeringen i Kongelig resolusjon. Av de elvene som ikke oppfyller normen, er rømt oppdrettslaks årsaken i 84 % av tilfellene.

    Kravet fra Norske Lakseelver omfatter nøyaktig det samme som samtlige medlemsbedrifter i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge forpliktet seg til gjennom et miljøløfte som ble avgitt i 2011. Når forpliktelsene ikke er overholdt fem år senere, er det på høy tid at påbud erstatter tomme løfter.

    Gjeldende forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk, er i følge en avtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening, en midlertidig ordning som skal oppheves når det finnes metoder som gjør at oppdrettsfisk kan identifiseres som oppdrettsfisk og er sporbar tilbake til ansvarlig selskap.

    Det hersker ingen tvil om at det finnes svært velegnede metoder for merking og sporing av fisk. Disse har vært kommersielt tilgjengelig og i utstrakt bruk i flere tiår. Dette er fettfinneklipping og snutemerke.

    Fettfinneklipping er den eneste metoden for ytre merking som tilfredsstiller krav til en merkemetode som er lett synlig, enkel, varig, billig, gjennomprøvd og dyrevernsmessig forsvarlig. Snutemerking ved hjelp av coded wire tags (CWT) gir rask, sikker og entydig identifisering av enhver rømt fisk, slik at pågående rømmingshendelser kan stanses på et tidligst mulig tidspunkt.

    Kombinasjonen av fettfinneklipping og snutemerking tilfredsstiller alle krav til en velegnet merkeordning for oppdrettsfisk. Norske Lakseelvers landsmøte krever at myndighetene pålegger oppdretterne å merke fisken med disse metodene. Dette er det samme kravet som en bredt sammensatt arbeidsgruppe rettet til Energi- og miljøkomiteen i forbindelse med Stortingsmelding 14 (2015- 2016) –  Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold.

    2) Villaksens nasjonalparker må styrkes     

    Norske Lakseelvers landsmøte krever at beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017.

    Bakgrunnen for vedtaket er en bekymring for uthulingen av beskyttelsesregimet. Dette synliggjøres bl.a. gjennom vedtakene om å tillate deponering av gruveavfall rett utenfor grense til nasjonal laksefjord (Førdefjorden) og i en nasjonal laksefjord (Repparfjorden). Utgangspunktet for hele beskyttelsesregimet var at villaksen stadig tapte for andre samfunnshensyn. Nå ser vi at dette skjer på ny, trass i vernet som skal ligge i lovverket.

    I tillegg til gruvevedtakene, er det to pågående utredninger som berører den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden. Her er det planer om utbygging av regionalhavn for Trondheim ved utløpet av det nasjonale laksevassdraget Orkla, og en utvidelse av havn i Stjørdal, ved utløpte av det nasjonale laksevassdraget Stjørdalselva. Ingen av disse utredningene har foreløpig tatt inn over seg det beskyttelsesregimet som gjelder for områdene. I Altafjorden har et flertall i Alta kommunes formannskap vedtatt ønske om å flytte grensen for den nasjonale laksefjorden, slik at det kan etableres et lakseslakteri på Langnes, langt inne i fjorden. Her har oppdretterne stilt som et ufravikelig krav at det skal være ventemerder og at slakteriet skal kunne slakte klinisk syk oppdrettslaks. Dette vil medføre en stor smitterisiko for villaksen, i tillegg til store muligheter for at rømlinger fra slakteriet går opp i Altaelva. Norske Lakseelver krever at Stortinget må avslå en slik endring av grensen.

    Norske Lakseelver ser også med bekymring på signalene fra Høyres utvalg – «Det grønne skiftet» – om utbygging av Vefsna og Gaula. Begge er nasjonale laksevassdrag og også varig vernet.

    Norske Lakseelver er videre bekymret over at det i Regjeringens energimelding, som skal behandles i Stortinget 13. juni, åpnes for kraftutbygging i varig vernede vassdrag dersom det bidrar til flomdemping og/eller betydelige mengder fornybar energi.

    Ved kommende revidering av konsesjonsvilkår for regulerte nasjonale laksevassdrag, krever Norske Lakseelver at det tas større hensyn til vill laksefisks behov for trygg vandring opp og ned forbi kraftverk. Strengere miljøkrav må innføres for å unngå effektkjøringer som fører til at lakseunger strander og dør, og minstevannføringene må tilpasses slik at fisken får optimale gyte- og oppvekstforhold i elvene.

    Et samlet Landsmøte med lakseelver fra sør til nord, ber derfor Regjeringen om å konkretisere og styrke beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft. Landsmøtet krever at verneplanen for vassdrag ikke røres, men ligger fast.

    – For Norske Lakseelver: Pål Mugaas, prosjektleder

    Tips til fluefiske etter multe (Hooked+)

    Hei!

    – Drar på familieferie til Samos/Hellas på tirsdag. Tenkte å snike med meg min 6-delte Fario, noen «loff»-fluer og flyteline. Tips til multefiske ønskes 😉

    Mvh Petter

    Hei du!

    – «Sørpå» funker brød bra, så lenge ikke fuglene oppdager det. Fra Danmark fant man ut av grønt brød (man lagde egen brøddeig med grønn konditorfarge i) holdt måkene unna, men det er kanskje for mye forlangt å be folk ta med egen brødbakemaskin til Syden. Konklusjonen er: hold øya åpne! Forøvrig spiser jo multene alger som gjerne samles på brygger, tauverk, påler etc, så det er gjerne slike plasser man finner dem. Når det gjelder fluer har jeg hørt at det er grønne ting (algefargede) som fenger, så noen grønne nymfer bør være med. Ellers fiskes de med kokt kjøttdeig, småharsk makrell (dette skal være superfôr!) og små sildestrimler samt reke- og krabbekjøtt, så dette er ikke en fisk å bli klok på, ihvertfall ikke i Norge. Et siste tips er å blande inn gjær i grunnföret. Til duppmeite og overflatemeite; bruk fluorcarbon ca 0.23 i fortommen. Til fluefiske; tilpass tykkelsen til de rådende forholdende. Ikke bruk tynne svake kroker! Fiskene kan bli store, og de er eksplosive! I Norge er de kanskje noe av det mest vriene man kan fiske, men vi har neppe knekt koden ennå. Og de har muligens både endret matvaner og blitt ekstra kresne i matfatet her i nord.

    Mvh Cato Bekkevold, allroundfisker og fiskebokforfatter

    – Jeg vil fiske i Nordmarka (Hooked+)

    Hei.

    – Jeg har fisket en del i Østmarka de siste tre årene. Eller jeg har hvertfall vaset rundt i skogen med fiskestang, for mye fisk har det ikke blitt. Så jeg tenkte å prøve Nordmarka, som jeg har hørt er litt bedre. Men jeg har aldri vært i Nordmarka noe særlig. Så spørsmålet er hvor jeg finner greie fiskevann og hvor jeg finner de forskjellige parkeringsplassene? Hvor går jeg inn? Tenkte da mest på vann med ørret og abbor. Gjerne noen greie fluefiskevann for nybegynnere med litt plass, også. Kan dere hjelpe? 

    Mvh Emil

    Hei du!

    – Det er ikke så lett å svare helt konkret på spørsmålene dine, da jeg ikke vet hvor eksakt du vil inn eller hvilket ferdighetsnivå du ligger på. Det aller beste tipset jeg kan gi deg er å kjøpe kartboken til OFA. Der står virkelig alt du lurer på og litt til. 10-12 mann som er meget godt kjent i marka, meg selv inkludert, har brukt hundrevis av timer for å gjøre den boken så korrekt som mulig, og den er et uvurdelig verktøy for de som har lyst å bli kjent i Oslomarka. Boken kan kjøpes direkte fra ofa.no eller i alle spesialbutikker i Oslo. Lykke til!

    PS: Ta også en kikk på fiskekartet vårt, der det finnes en rekke gode fiskeplasser i hele landet, inkluder marka.

    Mvh Jon-Erlend Sundnes, fluefisker og fluebinder

    Håpløs? Jeg? Næh…

    Slik en narkoman higer etter neste dose. Slik alkoholikere aldri får slukket sin tørste. Slik en hyperseksuell jakter sitt neste hakk i sengestolpen. Vi fiskomane vil alltid ha mer.

    Av: Trond Mossmann

    «..Fersk og frisk bris fra vest, et lettere skydekke forsøker skjule en glødende sol. Uker med stikkende østlig vind er over. Glemt er frosne stangringer, valne fingre og dårlig bett – nå lukter det «gjeldsfisk»!..»

    Våkner brått fra dagdrømmen, duren fra spolemaskinen gir en jamn, irriterende dur. Spolen nærmer seg full, utstyret til helgens fisketur skal optimeres. To hundre meter hovedline, Nanofil i tynn dimensjon – min favorittsene. Hundre meter bakline av nylon er også presset på.

    Lykkelige tilstander i hjemmet til tross, dagdrømmene dukker stadig opp, og noen av dem må realiseres. En dag skal jeg møte en ørret som flekker av hver en centimeter av lina, når bristepunktet nærmer seg får jeg den i tale. Henter inn en meter, enda en og før jeg vet ordet av det har jeg tatt inn noe av forspranget. Nye meter raser ut. Havets dønninger glimrer av sølv mot Listas barske kyst, den vakre, store sjøørreten speiler seg i naturens praktfulle glans. Skyter fart mot trygge havner, men hentes inn igjen av microfiber og karbon. Seansen er nervepirrende, selv om den er av dagdrømmers fiktive karakter.

    Humrer litt for meg selv, her jobber jeg med min store lidenskap, har fiskestenger, sneller, sluker og fluer hengende rundt meg hvor enn jeg snur meg, og likevel så drømmer jeg om mer. For en del år siden førte jeg statistikk over galskapen. Hver eneste sjøørret, hver en time, værforhold, agn og andre trivielle data ble sirlig loggført i en skriveblokk. Skriveblokka er for lengst borte, men timene og fangstene har ikke blitt færre – tvert om!

    Fraværende. Dagdrømmene innhenter meg i alt jeg gjør. Dagdrømmer om fiske mens jeg jobber med fiskeutstyr, tenker på neste ekspedisjon når jeg kommer hjem etter jobb. Selv kvalitetstid med min fire måneder gamle datter skaper drømmer om en fisketur eller ti med henne i bæremeisen. Og verst av alt, jeg får abstinenser.

    Mang en sen kveld våkner kroppen til, især om jeg ikke har fått min dose friluft, vesle Tiril har sovnet og fruen er på god vei til senga. Da får jeg «virketrang». Må ut, kjenne gress og sand under mine føtter, kjenne vinden bite fra seg det den makter, hilse månen «god aften». Praktisere faget, lidenskapen – eller kanskje vi skal kalle det en avhengighet?

    Daglig får jeg tilsnakk og tidvis litt kjeft for mine prioriteringer. Det valgte jeg vel helt selv den dagen jeg sjarmerte min kjæreste i senk, senere flyttet sammen med henne og til sist stiftet familie. Og til tider irriterer det meg, gjennom mange år må hun da ha lært meg å kjenne? Men tankene skifter til det positive, jeg valgte tross alt en livsledsager som tør lufte sin hjertens mening med og om meg, uansett tid på døgnet og hvem som er tilstede. Ei nikkedukke er hun langt ifra, sta og frittalende – like barn leker best. Jeg hadde nok aldri trivdes med ei kone som fant seg i alt jeg gjorde, selv om tanken er besnærende.

    Ekstrem tålmodighet, det har hun, tross stadige tordentaler om min håpløshet. Jeg har det kanskje bedre enn de fleste? Støtt stopper jeg opp, tenker på hvor heldig jeg er. En nydelig datter har vi fått, begge har greie jobber, stasjonsvogn og rekkehus. Hørte jeg A4-liv?

    Likevel kaller vannet på meg, til alle døgnets tider, året rundt. Om snøen ligger tykt over marken, eller solen steiker. Og skulle fiskelysten være dempet en dag, kan du være sikker på at jeg likevel er ute. Kanskje med en hund i søk, hagla på ryggen eller vandrende rundt i dype skoger på jakt etter sjelefred. Trehundre fiskedager, det er nesten daglig, og langt over grensen til sinnsykt. Likevel tenker jeg stadig på hva de andre sekstifem dagene inneholder, hvorfor fikk jeg ikke fisket da?

    En vakker dag finner jeg nok roen hjemme, setter pris på det jeg har rundt meg, lar jaget ligge. Blir en familiefar, kjører unger til fritidsaktiviteter, maler hus og klipper plen til normale tider. Setter plikter foran egne lyster.

    Foran meg står turskoene klare for nye eventyr, hodelykt og refleks ligger klart i gangen og ved siden av «dikterhjørnet» som min kjære kaller det, står ei fiskestang rigget. Skal jeg snike meg ut nå som huset har falt til ro?

    Jeg hører i det fjerne: – Trond, du er håpløs!

    I fjor ville poengsummen gitt førsteplass

    Trutta Raymarine gjorde sine saker svært bra under Pater Noster Cup i Mollösund i Sverige i helgen. Ti innmeldte arter og til sammen 716,2 poeng ville sikret førsteplassen i 2015, men i år var det ikke håp.

    Av: Endre Hopland

    – Nivået var sykt høyt, og vi kan egentlig ikke være annet enn fornøyd med det vi presterte, sier Roger Nilsen i Trutta Raymarine til Hooked.

    Sammen med skipper Espen Abrahamsen og matros Eirik Bjerke, dro han altså opp ti arter som var tellende i den tradisjonsrike fiskekonkurransen hos söta bror. Det var det bare ni andre båter som klarte. Med poengsummen 716,2 plasserte nordmennene seg på en godkjent 9. plass i konkurransen.

    Isola-Lowrance, bestående av Magnus Durell, Markus Lundgren og Mats Lagerstedt, var det ingen som kunne gjøre noe med. Deres 966,3 poeng sørget for seier i Pater Noster Cup 2016. ABU/Garmin, bestående av Benny Johansson, Henrik Karlén og Anders Sonesson var riktignok ikke langt unna med sine 945,3, men det holdt ikke hele veien inn.

    Les også: Trutta Raymarine er godt i gang

    Les også: Trutta Raymarine mot den svenske eliten

    Tredjeplassen i årets konkurranse gikk til Ocean, bestående av Adam Palmér, Peter Fors og Dan Lundqvist. Også de krøp over 900-poengsmerket med sine 914,5. Fullstendig resultatliste finner du her.

    – Ti arter som gir 716 poeng er noe vi er happy med, men at det bare gir en niendeplass sier litt om nivået under årets konkurranse. Mest fornøyd er vi egentlig med at vi fant stor sei på vrakene, og at vi fant en rødspetteplass innaskjærs, ikke så langt fra Møllesund, sier Nilsen til Hooked.

    Trutta Raymarine kan ellers melde om en mandag med tunge øyne og slitne skrotter, slik det skal være etter to harde konkurransedager på havet.

    – Vi har kjørt godt over 100 sjømil på to dager. Det er mange vrak der ute, og litt langt mellom dem. Det har vært slitsomt, men moro og lærerikt, sier Nilsen.

    Urban sjøørret

    Etter en hektisk vår har skrivelysten til Trond Mossmann kviknet til igjen. Bli med på jakt etter svær og sentrumsnær sjøørret.

    Av: Trond Mossmann 

    I fordums tider en storhet i skipsfarten – størst i verden målt mot det beskjedne folketallet. Nå en skygge av sin fortid. Søvnig, sliten, men like fullt er den Norges vakreste by. Farsund. Kommunen som kan skilte med det som kanskje er Sør-Norges beste sjøørretfiske. Lange strender, Skjærgård og dype fjorder. Lista har allerede fått sin trofaste skare av sjøørretjegere fra det ganske land. Et Danmark i miniatyr. Mange små åer, grunne innsjøer, værhard kyst. Rik på fødeemner, allsidig på muligheter. Vel er sjansen for en kapital sjøørret større både i Skjerstadfjorden og i Sogn her til lands, men pen snittvekt kombinert med god kondisjon og flere fisk, gir opplevelser få er forunt. Og det i vakker natur!

    Sørvestkysten er værhard. Vinden pisker opp havet på et blunk, og tidvis er Listastrendende et farlig sted å ferdes for en sjøørretfisker. Da er Farsunds havnebasseng godt å ty til. Omgitt av dype fjorder på innsiden, og et konglomerat av øyer, holmer og skjær på utsiden ligger byen midt i smørøyet. Lyngdalsfjorden, som med god hjelp fra Lygna tilfører brakkvann, må passere byen via to smale, grunne sund – Nordsund og Farøysund. Strømmene her er tidvis meget sterke, men fungerer som en magnet på mange fiskearter, deriblant Sjøørreten.

    Vinterens sildestimer presses inn Nordsundet, og gir muligheter for skikkelige bamser. Hvert år blir det landet Ørreter opp mot 4-5 kilo i sundene vinterstid, og om sommeren sniker kubber i samme størrelse under bryggene i et rikt matfat.

    Sjøørret Mossmann 2
    Sommerfeit Sjøørret dorget like utenfor Nordsund. (Foto: Thomas Ytterdahl)

    Havneørreter er kjent for sin særhet, så også her. Mang en sportsfisker har «misbrukt» sine fisketimer i byen, kun for å la seg irritere over lekende følgefisk. Konvensjonelt sluk- og fluefiske gir sine fisk, men de som kan «fornedre» seg med moderne metoder og ikke minst, meite, kan oppleve et eventyrlig fiske langs byens brygger. Dropshot-fiske, frilinemeite og duppmeite med brisling har gitt undertegnede brukbare resultater. Hva er vel mer frustrerende enn å endevende utstyrsbaggen, bare for å erkjenne at den nye «persen» av en sjøørret ikke vil eller gidder ta agnet ditt.

    Mang en gang har bamsefar selv dukket opp bak flua eller softbaiten, nesten åpnet kjeften før den bråsnur og vender tilbake til de frie vannmassene. Skjelvende endevender man slukboksen, prøver «bankersene» og de man ikke har troa på, resultatet er det samme. Lunken interesse. På det verste har jeg hatt en stim av fire fisk etter agnet, den minste godt over 60 cm, og kongen av havnebassenget – en rugg som glatt ville røsket fjæra i 5kgs Salter-vekten min til bunns! Alle uten et snev av bitevilje.

    Sjøørret Mossmann 3
    Parti fra Gåsholmen, mot bykjernen.

    Prøvde makrell, store gjennomløpssluker, softbaits, med og uten lukt. Til sist et desperat forsøk med #5-stanga. Ferdig rigget i bilen med ei lita, rosa tangloppe fra turen tidligere på dagen, det hele virker tullete, men hva annet har fungert på disse bamsene? Småløper tilbake til strømkanten hvor fiskene sto, ser dem ikke, men legger et langt kast ut i strømmen. Lar loppa synke noen sekunder, nykker den inn på sedvanlig vis. Får øye på flua, den danser fint ute i vannet og like bak den skyter minstemann fart mot flua. Dulter borti loppa, uten åpen kjeft. Faen! Hva skal til? Opplevelser som får tankene til å gå, gir nye giv til flere turer…

    Fluebinding Zonker

    Fluebinding Zonker – Streamer

    I en serie videoer inviterer vi noen fremtredende fluebindere og fiskeprofiler til å dele og binde sine favorittfluer. Først ut er Robert Sørvik som i denne tredje videoen binder en Zonker.

    Ingredienser for Fluebinding favortitter – Zonker – Ep 3

    • Krok: TMC 777SP
    • Tråd: Mørk tykk bindetråd
    • Kropp: Ice dub
    • Kropp/rygg: Zonker strips
    • Hode: Øyne 4mm
    • Annet: UV lim, superlim og laser (for å herde UV lim)

    Trutta Raymarine er godt i gang

    Etter første fiskedag i Pater Noster Cup i Sverige, er det norske håpet Trutta Raymarine absolutt med på notene. Det hele avgjøres i morgen.

    Av: Endre Hopland

    Konkurranseformen er nokså lik den som benyttes i Langesund fiskefestival, men noen klare forskjeller er det likevel. Hver båt fisker som et lag, og det er bare det største eksemplaret av hver tellende art som skal meldes inn.

    På forhånd er det satt opp 23 forskjellige arter som gjelder i konkurransen, og hvert lag kan melde inn ett eksemplar av inntil ti av disse. Hvilke ti en velger seg avgjør en helt selv, så her kommer det en god del taktikk inn i bildet.

    Pater Noster Cup (3)

    Trutta Raymarine, som består av skipper Espen Abrahamsen, Roger Nilsen og stand-in Eirik Bjerke, har brukt mye av første fiskedag et godt stykke til havs. Dette har blant annet resultert i stor sei på opptil 8,8 kilo. Et så stort eksemplar gir maksimal poengsum på arten.

    Pater Noster Cup (1)

    – Etter første fiskedag har vi meldt inn fire arter, og vi ligger sidt på treet resultatmessig. Morgendagen blir selvsagt viktig, men vi går for en topp ti-plassering. Alt annet er bonus, sier Roger Nilsen til Hooked.

    Les også: Trutta Raymarine mot den svenske eliten

    Les også: Går for topp fem i Sverige

    Mer om Pater Noster Cup finner du her. Hooked kommer tilbake med oppdateringer fra det norske alibiet sine prestasjoner borte hos de blågule.

    30 prosent rabatt på et utvalg fiskebøker

    Vega Forlag har publisert flere av Norges aller fremste fiskebøker og har en imponerende liste kvalitetstitler og forfattere i porteføljen. Nå får du som Hooked+ medlem mange av disse til en meget hyggelig pris!

    Hooked+-medlemmer: 30 prosent rabatt på utvalgte titler.

    Kjøpes i Hooked+-shopen 

    Rabatter-fiskebøker-vega-forlag