– Vi krever merking og sporing av all oppdrettsfisk



Del dette:

Norske Lakseelvers landsmøte krever påbud om at all oppdrettslaks skal merkes slik at rømt fisk kan skilles fra vill laks og umiddelbart spores til rettmessig oppdretter.

Landsmøtet krever også at beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017. Kravet om merking er nøyaktig det samme som samtlige medlemsbedrifter i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge forpliktet seg til gjennom et miljøløfte som ble avgitt i 2011. Når forpliktelsene fra oppdretterne ikke er overholdt fem år senere, er det på høy tid at påbud erstatter tomme løfter.

Landsmøtet ble avholdt på Union Scene i Drammen den 23. mai 2016. Ragnhild Brennslett fra Rana ble valgt til ny leder etter avtroppende leder Nils Pettersen fra Lakselv. Vidar Børretzen fra Etne ble valgt til ny nestleder.

– Vi ser at behovet for en sterk grunneier og elveforvalterorganisasjon er viktigere enn noen sinne. Regjeringen må nå skjønne at vi ikke kan vente lenger med å kreve merking av oppdrettsfisken. Hele to av tre vassdrag er nå så påvirket av rømt oppdrettslaks at de ikke tilfredsstiller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Om denne næringen skal vokse, må lakselusa under kontroll og oppdrettsfisken spores, understreker Brennslett.

Et samlet Landsmøte med lakseelver fra sør til nord, ber Regjeringen om å konkretisere og styrke beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft. Landsmøtet krever også at verneplanen for vassdrag ikke røres, men ligger fast.



Resolusjoner fra landsmøte i Norske Lakseelver 23. mai:

1) Krever merking og sporing av all oppdrettsfisk

Norske Lakseelvers landsmøte krever påbud om at all oppdrettslaks skal merkes slik at rømt fisk kan skilles fra vill laks og umiddelbart spores til rettmessig oppdretter.

En nylig publisert forskningsrapport om norske laksebestanders genetiske egenart avdekket en situasjon som er verre enn noen kunne ane. Hele to av tre vassdrag er så påvirket av rømt oppdrettslaks at de ikke tilfredsstiller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Denne normen er hjemlet i Naturmangfoldloven og vedtatt av Regjeringen i Kongelig resolusjon. Av de elvene som ikke oppfyller normen, er rømt oppdrettslaks årsaken i 84 % av tilfellene.

Kravet fra Norske Lakseelver omfatter nøyaktig det samme som samtlige medlemsbedrifter i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge forpliktet seg til gjennom et miljøløfte som ble avgitt i 2011. Når forpliktelsene ikke er overholdt fem år senere, er det på høy tid at påbud erstatter tomme løfter.

Gjeldende forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk, er i følge en avtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening, en midlertidig ordning som skal oppheves når det finnes metoder som gjør at oppdrettsfisk kan identifiseres som oppdrettsfisk og er sporbar tilbake til ansvarlig selskap.

Det hersker ingen tvil om at det finnes svært velegnede metoder for merking og sporing av fisk. Disse har vært kommersielt tilgjengelig og i utstrakt bruk i flere tiår. Dette er fettfinneklipping og snutemerke.

Fettfinneklipping er den eneste metoden for ytre merking som tilfredsstiller krav til en merkemetode som er lett synlig, enkel, varig, billig, gjennomprøvd og dyrevernsmessig forsvarlig. Snutemerking ved hjelp av coded wire tags (CWT) gir rask, sikker og entydig identifisering av enhver rømt fisk, slik at pågående rømmingshendelser kan stanses på et tidligst mulig tidspunkt.

Kombinasjonen av fettfinneklipping og snutemerking tilfredsstiller alle krav til en velegnet merkeordning for oppdrettsfisk. Norske Lakseelvers landsmøte krever at myndighetene pålegger oppdretterne å merke fisken med disse metodene. Dette er det samme kravet som en bredt sammensatt arbeidsgruppe rettet til Energi- og miljøkomiteen i forbindelse med Stortingsmelding 14 (2015- 2016) –  Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold.

2) Villaksens nasjonalparker må styrkes     

Norske Lakseelvers landsmøte krever at beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017.

Bakgrunnen for vedtaket er en bekymring for uthulingen av beskyttelsesregimet. Dette synliggjøres bl.a. gjennom vedtakene om å tillate deponering av gruveavfall rett utenfor grense til nasjonal laksefjord (Førdefjorden) og i en nasjonal laksefjord (Repparfjorden). Utgangspunktet for hele beskyttelsesregimet var at villaksen stadig tapte for andre samfunnshensyn. Nå ser vi at dette skjer på ny, trass i vernet som skal ligge i lovverket.

I tillegg til gruvevedtakene, er det to pågående utredninger som berører den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden. Her er det planer om utbygging av regionalhavn for Trondheim ved utløpet av det nasjonale laksevassdraget Orkla, og en utvidelse av havn i Stjørdal, ved utløpte av det nasjonale laksevassdraget Stjørdalselva. Ingen av disse utredningene har foreløpig tatt inn over seg det beskyttelsesregimet som gjelder for områdene. I Altafjorden har et flertall i Alta kommunes formannskap vedtatt ønske om å flytte grensen for den nasjonale laksefjorden, slik at det kan etableres et lakseslakteri på Langnes, langt inne i fjorden. Her har oppdretterne stilt som et ufravikelig krav at det skal være ventemerder og at slakteriet skal kunne slakte klinisk syk oppdrettslaks. Dette vil medføre en stor smitterisiko for villaksen, i tillegg til store muligheter for at rømlinger fra slakteriet går opp i Altaelva. Norske Lakseelver krever at Stortinget må avslå en slik endring av grensen.

Norske Lakseelver ser også med bekymring på signalene fra Høyres utvalg – «Det grønne skiftet» – om utbygging av Vefsna og Gaula. Begge er nasjonale laksevassdrag og også varig vernet.

Norske Lakseelver er videre bekymret over at det i Regjeringens energimelding, som skal behandles i Stortinget 13. juni, åpnes for kraftutbygging i varig vernede vassdrag dersom det bidrar til flomdemping og/eller betydelige mengder fornybar energi.

Ved kommende revidering av konsesjonsvilkår for regulerte nasjonale laksevassdrag, krever Norske Lakseelver at det tas større hensyn til vill laksefisks behov for trygg vandring opp og ned forbi kraftverk. Strengere miljøkrav må innføres for å unngå effektkjøringer som fører til at lakseunger strander og dør, og minstevannføringene må tilpasses slik at fisken får optimale gyte- og oppvekstforhold i elvene.

Et samlet Landsmøte med lakseelver fra sør til nord, ber derfor Regjeringen om å konkretisere og styrke beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft. Landsmøtet krever at verneplanen for vassdrag ikke røres, men ligger fast.

– For Norske Lakseelver: Pål Mugaas, prosjektleder

Del dette:
Prev Har du vurdert fiskeguide?
Next – På jakt etter ny kastestang (Hooked+)

Comments are closed.