Det fiskes, kastes, kastes, kastes og bannes over en lav sko i hele landet. Vi henger ikke med på alt som skjer – og godt er det! Her har vi en random edit fra noen unge karer som hygger seg med godt ørretfiske i Uvdal, ved foten av Hardangervidda øst. Enjoy! (Foto: Thomas Larsen, Vimeo)
Haugen Lie og Piscatorius til topps i NM i fluefiske
Team Piscatorius har dominert norgescupen 2016, og står med lagseier i samtlige runder. Da fluefiske-NM gikk av stabelen i Trysil i helgen, kronet vestlendingene en fantastisk sesong med nok en førsteplass.
Av: Daniel Tilrem og Endre Hopland
Med 18 plassiffer, 8234 poeng og til sammen 125 fisk fanget, var Team Piscatorius et godt hestehode foran Team Eikre-Fly på andreplass. Eikre-Fly endte til slutt opp med 35 plassiffer, 6426 poeng og til sammen 99 fisk fanget. På tredjeplass havnet Team Arnold med 48 plassiffer, 4084 poeng og til sammen 65 fisk fanget.
I den individuelle konkurransen var det jevnere, men også her var det en Piscatorius-fisker som til slutt trakk det lengste strået. Med imponerende fire plassiffer, 3098 poeng og til sammen 46 fisk fanget, kunne Terje Haugen Lie ta imot fortjent hyllest som årets NM-vinner i fluefiske. Nærmest Haugen Lie kom Joaquin Santana fra Team Eikre-Fly. Han noterte seg for fem plassiffer, 2634 poeng og til sammen 41 fisk fanget. Tredjeplassen under årets NM gikk til Øyvind Haugen fra Team Arnold, som endte på fem plassiffer, 1844 poeng og til sammen 31 fisk fanget.
Beste kvinnelige fisker under årets NM ble for øvrig Cathrine Markussen fra Team Eikre-Fly. Hun endte til slutt på en niendeplass med 15 plassiffer, 824 poeng og 14 fisk fanget. Plassiffer teller alltid mest i norgescupen og NM i fluefiske, så dersom en får fisk på riktig tidspunt i konkurransen, kan en gjøre det bra selv med relativt få fangster i keep-nettet.
Vår mann i Trysil denne helgen, Daniel Tilrem fra Fiskeavisen, tok en kjapp prat med Knut Arnold Gravdahl og Joaquin Santana innimellom rundene.
– Vi reiste oppover på tirsdag for å gjøre unna forberedelsene, men de fleste andre kom oppover torsdagen. Informasjonsmøtet før konkurransen var torsdag kveld, på låven hos Trysil Hyttegrend, forteller de to fiskerne fra henholdsvis Team Arnold og Team Eikre-Fly.
Se video fra NM i fluefiske i Trysil:
Fredag klokken 09.00 gikk startskuddet for årets NM, og første økt var i gang. Det ble fisket til sammen fire økter, fordelt på to dager, og fredagen var preget av mye regn og litt vanskelige forhold. Ifølge deltakerne var det desidert best fiske i elven denne dagen, ettersom det ikke hadde vært noen vak på Landsjøen, der det båtøktene går av stabelen med en-to deltagere i hver båt.
Som vanlig er under NM ble deltakerne fordelt inn i soner i de forskjellige sektorene, etter noen timers fiske var det pause og rullering av soner. Endring av sektor skjedde ikke før etter lunsj, og fiskerne hadde også lov til å fiske med opptil tre fluer om gangen med 50 centimeters mellomrom.
Den første dagen ble det tatt over 300 fisk fordelt på 30 deltagere. Den største av disse var på 50 centimeter. Etter første fiskedag ledet Team Piscatorius lagkonkurransen, mens Joaquin Santana var i føringen individuelt.
– Det blir en hard jobb å forsvare ledelsen lørdag, så det blir en spennende avslutning, kunne Santana fortelle etter første fiskedag.
På dag to av NM hadde flere av deltagerne stått opp tidlig for å rigge nye fortommer og binde nye fluer. Det byttes gjerne fortom etter hver økt, så det er en fordel å ha noen klare. Klokken 09.00 stod alle langs elven, og konkurransen var i gang igjen.
Det tok ikke lang tid før den første harren var på land. Etter litt tid langs elvebredden reiste vi opp til Landsjøen der det var helt stille på vannet. Vi ble møtt av flere vak, så her oppe fiskes det mest tørt etter den vakende ørreten. Da båtene kom inn for måling hadde det blitt tatt seks små ørreter. Det var bare tre fiskere som hadde fått fisk.
Etter målingen ved Landsjøen gikk turen ned til en lokal matbutikk der grillene var fyrt opp. Under lunsjen gikk praten løst, og det var svært hyggelig stemning. Det ble også lagt strategier innad i lagene om hvordan- og hvor det skal fiskes.
Etter lunsjen gikk turen for fiskerne til nye plasser. Vi dro ned til sektor 1, som også er kjent som fluesonen. Her var det litt roligere i elven, så det var mulig å se fisken vake. Etter noen timer med fiske var det tid for en ny pause og måling av fisk. Elin Kløvstad hadde fått fire stykker, den største en harr på 31 centimeter.
Da måling var unnagjort, var det dags for siste rullering av plasser,og den siste innspurten ble unnagjort. Her var det altså Piscatorius-gjengen som gjorde det skarpest, og som derfor kunne glise aller mest under banketten og premieutdelingen på kvelden.
Se bilder fra NM i fluefiske i Trysil:
Deeper Smart Sonar – Portabelt ekkolodd
Deeper Smart Sonar er et portabelt ekkolodd som gir deg muligheten til å finne ut hvordan det ser ut under overflaten, måle dybder og tempereatur, bunnstruktur, finne ut hvor fisken står og annen verdifull informasjon for å optimalisere ditt fiske. Informasjonen streamer du enkelt og direkte til din smarttelefon eller nettbrett. Sjekk utvalget av portable ekkolodd og tilbehør fra Deeper og start fiske på den smarte måten! Les mer på buydeeper.com
Den ukjente fisken er identifisert: Møt den marmorerte bergueren
Hørt om marmorert berguer før? Ikke det, nei. Det er ikke så rart, for inntil i dag var det ingen fiskeart som bar dette navnet. Nå er imidlertid den ukjente fisken fra Engelsviken identifisert som en Sebastiscus marmoratus, og arten har altså fått det norske navnet marmorert berguer.
Av: Endre Hopland
Morten Hvam og den merkelige fisken han dro opp utenfor Fredrikstad søndag ettermiddag, har gått sin seiersgang i skandinaviske nettaviser det siste døgnet. Det er egentlig ikke så rart. Den fremste fiskeekspertisen i Norge klarte nemlig ikke å artsbestemme fisken, som tok på en liten rekebit på 30 meters dyp. Dette er ekstremt sjelden kost, for kunnskapen i fiskefagmiljøene her til lands er veldig høy.
Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet i Bergen reagerte med et stort WOW da han fikk se bildene av den helt unike fangsten søndag kveld, og i likehet med flere av sine biologkollegaer ville ikke han begi seg ut på noen eksakt artsidentifisering. Han mente likevel at vi trolig skulle til Scorpaena-slekten, underklassifiseringen av Scorpaenidae-familien.
– Her må det trolig utenlandsk ekspertise på banen. Med så mange arter i familien som ligner, kan jeg ikke si noe sikkert og alle muligheter holdes åpne. Jeg føler meg imidlertid nokså sikker på at det er snakk om en Scorpaena av et eller annet slag, og det er ikke en vanlig norsk fisk. Dette er helt sikkert den første registreringen fra norske farvann noen gang, sa Bjelland til Hooked da.
Fiskeeksperten sendte selv bildene av den spesielle fangsten til professor Hiroyuki Motomura ved The Kagoshima University Museum. Motomura er ekspert på Scorpaenidae-slekten, og brukte ikke lang tid på å identifisere fisken fra Fredrikstad, som for øvrig var alvorlig langt unna der den burde vært.
– Flotte bilder. Jeg er helt sikker på at dette er en Sebastiscus marmoratus. Så vidt jeg vet er dette også det aller første eksemplaret som er registrert i Atlanterhavet, sier professor Motomura.
Dette bekreftes av Bjelland, som ikke legger skjul på at han er overrasket over hvilken art det faktisk er snakk om. Sebastiscus marmoratus er nemlig hjemmehørende i Stillehavet, primært fra det sørlige Japan til Fillippinene.
– Dette er jo ganske sprøtt, for det er en ekstremt lang svømmetur for en liten fisk. Her er det nok snakk om et eksemplar som har kommet med ballastvannet til et stort skip. Dette har vi sett har skjedd tidligere med andre organismegrupper, men dette er det første soleklare eksempelet med fisk jeg kjenner til, sier Bjelland til Hooked.
Da fangsten til Morten Hvam først ble kjent, begynte teoriene om hvilken fisk det faktisk kunne være snakk om å hagle. Vi har hørt mange kreative forslag, som strekker seg fra hybridisert og mutert ulke til pigghå, men det var unektelig mye stang ut på tippefronten. En som derimot traff blink i sine antagelser var artsfisker og fiskekjenner Sindre Bøe, som allerede på et veldig tidlig tidspunkt mente det måtte være snakk Sebastiscus marmoratus.
– Det viste seg jo at han traff blink, og det er imponerende. Nå har det seg slik at Artsdatabanken har gitt meg rollen som navneredaktør på marin fisk her til lands, og siden alle fisker som blir fanget i Norge skal ha et norsk navn, syntes jeg det bare var rett og rimelig at mannen som faktisk klarte å artsbestemme den nye fisken før alle andre skulle få være med i navneprosessen, sier Bjelland til Hooked.
Siden Sebastiscus marmoratus faller innunder kategorien rockfish utenfor de norske landegrensene, ble det naturlig å spinne videre på dette også i det norske navnet.
Les også: Sensasjonell fangst fra Fredrikstad
– I samråd med Sindre blir navnet på den nye arten marmorert berguer. Dette navnet sier både mye om fisken, og viser og også slektskapet til ueren. Fremover kommer vi for øvrig til å bruke navnet berguer på alle gruntvannsartene av Sebastiscus fra Stillehavet, sier Bjelland til Hooked.
Nå tas det ansjos på stang i Oslofjorden
Tyrone Pablo i sportsfiskeklubben Galskap var egentlig på jakt etter brisling, men det var en annen og langt sjeldnere sildefisk som bet på de små fluene han fisket med i helgen. Nå er det ansjon som er hett i Oslofjorden.
Av: Endre Hopland
Den vesle sildefisken ansjos finnes i både Middelhavet, Svartehavet og de østlige delene av Atlanterhavet, og årlig fanger kommersielle fiskefartøy en del av den ettertraktede fisken langs norskekysten. Den planktonspisende arten tas deriomt veldig sjelden på stang, både fordi den er veldig liten, men også fordi den ytterst sjelden observeres innaskjærs her til lands. Men nå er den altså på plass i Oslofjorden, og de første sportsfiskefangstene er allerede registrert. Arten står for øvrig ikke oppført med noen offisiell norgesrekord, så nå er det absolutt muligheter for rekordjegere.
Det var altså Oslo-mannen Tyrone Pablo som fikk de første eksemplarene. Dette skjedde fredag i forrige uke, da han var på jakt etter brisling med ørsmå hekler. Plutselig så han en diger stim i overflaten, men det viste seg altså å være noe langt mer interessant enn brisling som ble jaget opp. Klubbkameratene i SFK Galskap bruker ofte ansjos fra asiatiske matbutikker som agn under vadefiske, så arten ble raskt identifisert. I løpet av helgen var også flere andre klubbmedlemmer på fjorden på jakt etter nye kryss i artslistene sine.
– Jeg måtte i bryllup lørdagen, men så fort jeg våknet på søndagen dro vi rett ut. Fredagen fisket Tyrone i en stim på størrelse med en fotballbane, men søndag var den borte. Derfor måtte vi bare begynne å lodde rundt, og ved Nakholmen fant vi en mindre stim. Tyrone fikk syv stykker da, mens jeg fikk en. Tyrone fikk også brislingen som han manglet på listen sin, så det ble en vellykket fisketur, sier Daniel André Bjørndalen i SFK Galskap til Hooked.
Bjørndalen er blant de sportsfiskerne i landet med flest arter tatt på stang, og som alle artsfiskere med respekt for seg selv har han også en liste over arter det er sannsynlig å kunne møte på i norske farvann på et eller annet tidspunkt.
– Ansjosen stod ikke på denne listen, så dette ble en skikkelig bonusart. Slikt er alltid gøy. Dette her understreker jo også nok en gang hvor spesiell og rar Oslofjorden er. Den fungerer som en trakt som suger til seg snåle fisker. Det er en artig nabo å ha, sier han til Hooked.
De små sildefiskene tok for øvrig på nedtrimmede heklefluer i krokstørrelse 14. Bjørndalen regner med at det blir valfarting til Oslofjorden fra resten av klubbmedlemmene og de mest iherdige artsfiskerne i Norge de kommende dagene.
– Det er slik det fungerer når noe nytt og spennende dukker opp. I fjor var det stripet pelamide, i vinter var det gråhai og nå er det ansjos. Oslofjorden leverer, sier han til Hooked.
Sensasjonell fangst fra Fredrikstad
Fisken Askim-mannen Morten Hvam dro opp under Engelsviken havfiskefestival søndag er så spesiell at selv den fremste fiskeekspertisen i landet har problemer med å identifisere den.
Av: Endre Hopland
– Jeg synes dette er jævlig artig, jeg. Fisking har vært den store hobbyen min siden jeg fylte 50, og da er det selvsagt moro å få noe som ingen vet hva er, sier fangstmann Morten Hvam til Hooked.
Hvam er medlem i Båstad Havfiskeklubb, og i helgen deltok han altså under Engelsviken havfiskefestival utenfor Fredrikstad. Lørdag var det mengdefiske det handlet om, mens søndag var en ren artsfiskedag. Hvam endte til slutt på syv arter, noe som ikke var i nærheten av toppen. Det er likevel ingen som helst tvil om hvem som dro opp den mest oppsiktsvekkende fangsten under konkurransen.
– Fisken tok knallhardt og var skikkelig sprek, så jeg var veldig usikker på hva det var jeg hadde kroket. Da den var i båten ble jeg enda mer usikker, og da heller ingen av de andre om bord kunne gi meg noe fornuftig svar, skjønte jeg at dette måtte være noe veldig spesielt. Jeg fisket nemlig sammen med folk som absolutt har vært ute en vinternatt før, sier han til Hooked.
Som så mange andre vokste Hvam opp med litt innlandsfiske, men det var først for åtte år siden at han fant ut at han trengte en hobby, og raskt falt for havfiskingen. Siden den gang har han rukket å sette europeisk rekord på torsk med en kjempe på 41,72 kilo fra Sørøya. Fisken han dro opp utenfor Fredrikstad søndag var til sammenligning bare 440 gram, men den er til gjengjeld en art som aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Hvilken art det er snakk om er faktisk usikkert.
Vrakfisk ble kjapt foreslått om bord i båten Hvam fisket i, og ved første øyekast kan fisken absolutt ligne på fisken, som med jevne mellomrom vandrer nordover til kalde Norge. Pigger, kjeveform og flere andre kjennetegn ekskluderer likevel denne slekten om en setter seg ned og ser godt etter.
Flere av landets fremste fiskeeksperter og biologer har sett på bildene av fisken til Hvam, og samtlige er enige om at vi trolig skal til Scorpaenidae-familien, også kjent som skorpionfiskene. Lenger enn det er det ikke mange som våger seg i artsidentifiseringen, for Scorpaenidae-slektstreet er stort, og er det en ting som er helt sikkert så er det at fisken fra Engelsvisken på ingen måte er hjemmehørende i Norge til daglig.
Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet i Bergen reagerer med et stort WOW når han får se bildene av den helt unike fangsten. Heller ikke han vil begi seg ut på noen eksakt artsidentifisering, men han mener vi kanskje skal til Scorpaena-slekten, underklassifiseringen av Scorpaenidae-familien.
– Her må det trolig utenlandsk ekspertise på banen, men Scorpaena porcus (black scorpionfish) er ikke et dårlig forslag. Med så mange arter i familien som ligner, kan jeg likevel ikke si noe sikkert og alle muligheter holdes åpne. Jeg føler meg imidlertid nokså sikker på at det er snakk om en Scorpaena av et eller annet slag, og det er ikke en vanlig norsk fisk. Dette er helt sikkert den første registreringen fra norske farvann noen gang, sier Bjelland til Hooked.
Han understreker at han synes fangsten er fantastisk spennende, og han håper fisken ble tatt godt vare på slik at den kan studeres nøye. Bjelland benytter også anledningen til å skryte av kommunikasjonen rundt spesielle fangster.
– Folk er flinke til å melde fra når de får noe utenom det vanlige, og ofte finner fangstene til spesielt sportsfiskere veien til et vitenskapelig miljø som kan studere disse. Det dukker stadig opp nye fiskeslag i Norge, som enten har lagt ut på langtur på egenhånd eller potensielt har kommet med ballastvannet til store skip, og alle nye funn er veldig interessante for oss i de vitenskapelige miljøene, sier Bjelland til Hooked.
Black scorpionfish (Scorpaena porcus) er for ordens skyld vanlig i østlige deler av Atlanterhavet og i Den engelske kanal, og derifra er jo ikke veien til Fredrikstad så voldsomt lang med riktig strøm og motivasjon. Men om det faktisk er denne arten det er snakk om er altså langt fra sikkert.
Fisken til Hvam falt for øvrig for en liten rekebit servert på 30 meters dyp, og ble ellers veid inn som tellende fangst i konkurransen.
– Den gav litt poeng også, men det er nok den første fisken i festivalens historie som har blitt listeførst som ukjent art, sier den fornøyde havfiskeren til Hooked.
Hvam forsikrer ellers at den eksotiske fangsten ikke havner på middagsbordet. Den ligger nemlig på frys og venter på transport til Oslo, der biologer skal studere den nærmere.
Førstereis i fluefiske-NM
Denne helgen møttes landes mest ivrige fluefiskere i Trysil for å gjøre opp om NM-tittelen, og fiskekompis Øyvind og jeg kastet oss med for å se hva det hele gikk ut på.
Av: Daniel Tilrem, Fiskeavisen
Bernt Nor tok kontakt med meg for noen uker siden og lurte på om ikke jeg kunne dekke dette for han, ettersom han tross alt fyller 40 og er en mann som begynner å dra på åra, så tenkte jeg at jeg måtte stille opp for de eldre.
Jeg tok og ringte opp min gode fiskekompis Øyvind og hørte med han om han vil være med til Trysil for å fiske flue. Han spør meg da om det er noe spesielt som skjer. Jeg svarer han med at nei er litt elvefiske og kos, samt at det holdes NM i fluefiske. Da hører jeg bare i andre enden ”DANIEL! Du tuller nå? Så flink er ikke vi i fluefiske!” Jeg svarer med at det ikke er noe hindring, kanskje vi til å med lærer noe på turen.
Ettersom han er en sporty kar, så er vi nå på vei til Trysil for å kanskje lære litt av eliten.
Selv om man ikke er noen mester i fluefiske skal ikke det stoppe noen i å kunne delta eller være med for å se på. Nå skal ikke jeg delta, men hadde jeg, så hadde jeg sikkert vunnet også. Kjent for å være stor i kjeften, uten at resultatene kommer. Men den gangen resultatene sitter kan jeg svare. Hva var det jeg sa.
Etter nesten 4 timers kjøring, så er vi endelig fremme. Kan vel si jeg ikke helt fungerer som kartleser til tider, men legger skylden på Google maps og dårlig kommunikasjon mellom kartleseren og sjåføren. Kommer frem til Trysil, så er jo selvfølgelig alt stengt. Kiwi skuffer ikke, så de leverer halvtørt grovbrød til middag, før turen går til motellet. Her blir Øyvind og jeg stasjonert på nydelige rom 10. På rommet vårt finnes det et flott skrivebord og en køyeseng. Begge ser ut til at de er hentet fra en sommerleir som ble lagt ned på 70-80-tallet, men søvn skal vi nok få uansett.
I fellesstua er det nå helt stille kun Øyvind og jeg som sitter oppe. Noen sitter på rommene sine og gjør de siste forberedelser før morgen dagen, mens andre har funnet ut at en god natts søvn kan være nøkkelen til seieren.
Jeg har selv aldri deltatt i NM i fluefiske som sagt, men har vært med i fluefiskekonkurranse før men aldri så seriøst. Her startet de med forberedelser allerede på tirsdagen og fluene var ikke i lufta før på fredag. Det forklarer litt hvor mye som må gjøres klart rundt elva. Det fiskes i Trysilelva og med båt i Landsjøen. Som jeg forstår på fiskerne er det elva som gjelder. Landsjøen leverer ikke like mye fisk som elva. Det er kun fisk som er i slekt med laksefamilien som gjelder, det vil si at ørret, harr og sik.
Fiskerne står opp allerede i 6-7-tiden for å gjøre de siste forberedelsene før dagens økt.
Oppsett av fortommer, binding av fluer og få utstyret i bilen for deretter å komme seg på plass. Jeg får kommet meg opp litt tidlig selv, men til min ulempe og frustrasjon, finner jeg ut at vaderbuksa ligger hjemme. Dette er bare rett og slett flaut for å si det mildt. Litt banning og kjefting på seg selv, så er det bare å finne frem kameraet og få tatt noen bilder. Jeg fikk også filmet litt før alle hadde forlatt overnattingstedet.
Brødet og pålegget fra middagen til Øyvind og meg stod på bordet og var klamt og godt. Ingenting slår litt svett gulost til frokost. Etter frokosten, gikk turen til sektor 3 på kartet for å ta litt mer bilder og filme fiskerne.
Noe som jeg ikke hadde tenkt over før var at fiskerne fisker med tre fluer på fortommen. Alltid tenkt at med fluestang, så fisker man med en flue. Der var jeg litt uvitende gitt! Kjekt å lære litt på turen og.
Øyvind og jeg forsetter og kjøre rundt for å besøke de forskjellige deltagerne langs elv og vann. Etter å ha kjørt skogsveier i en evighet, så fant vi Langsjøen. Her ble vi møtt med et blankstille vann og med en del vak og flere båter utpå. De nærmet seg nå slutten av fiske.
Joaquin Santana kom plutselig roende mot der vi stod. Etter noen kast hørte vi en del banning, Joaquin hadde greid å få alt til å henge seg opp og måtte knyte om da det gjenstod kun 15 min igjen av økta på vannet. Var bare å knyte opp og gjøre det beste ut av de siste minuttene.
Da økta var over kunne deltagerne på Landsjøen telle opp 6 ørreter på 3 deltagere, selv om fangsten ikke var det beste, var deltagerne fornøyd med fangsten ettersom de har vært borti en del fisk og sett en del fisk på vannet. NÅ ER DET ENDELIG LUNSJ! Etter den svette osten til frokost, ser Øyvind og jeg frem til et annet måltid enn tørt brød med ost på.
Lokale matvarebutikken hadde rigget med grill og servering på utsiden. Her var det ikke bare pølser og burger, men wienerbrød og kaffe også. Noe som passet godt for noen sultne sjeler. Lokalbefolkningen og fiskerne koste seg i sola utenfor butikken. De som fisket på Landsjøen var litt tidligere ferdig enn de som fisket i elva.
Ettersom vi hadde fulgt de på Landsjøen, så ble lunsjen litt lengre på oss. Øyvind utnyttet dette med å ta seg en god gammeldags høneblund, mens jeg fant ut at lyden ikke fungerte på flere av opptakene vi hadde gjort. Greide heldigvis å få rettet opp i feilen, og fikk noen flotte klipp og bilder fra pausen. Deretter var det klart for økt 4 som er den siste økten. Fiskerne dro til sine nye sektorer for å fiske.
Vi dro ned til sektor 1 som er et rolig strøk i elva, her så vi flere flotte fisk som var oppe i vannskorpa og tok insekter.
Se også: NM i fluefiske i levende bilder
Ble ikke tatt veldig mye fisk på strekket der, mens vi var tilstede. Noe fisk ble det på fiskerne, den største vi så var en harr på 31 cm tatt av Elin Kløvstad.
Deretter ble det litt filming fra sektor 3. Det var her vi startet dagen vår og passet utmerket til å avslutte turen vår på. Vi fikk tatt noen siste videoklipp av kjøring av fisk som takk for turen, deretter gikk turen ned til Elverum for en sikkerlig saftig burger, før en varm deilig dusj ventet på meg hjemme i Lørenskog.
Har du noen gang tenkt tanken på at du ikke er god nok for NM i Fluefiske? Da tar du helt feil. Her er alle velkomne. Skulle du ha spørsmål eller trenger hjelp med utstyr, bidrar gjengen som er der oppe gjerne med sin kunnskap. De ønsker at flere skal bli med de på tur.
Øyvind og jeg har storkost oss og setter pris på at alle tok oss i mot med åpne armer. Vi anbefaler deg også å ta turen om du driver med fluefiske.
Takk for oss og takk til alle som var i Trysil denne helgen!
NM i fluefiske i levende bilder
I helgen gikk NM i fluefiske av stabelen i Trysil, og Daniel Tilrem fra Fiskeavisen har laget denne flotte mesterskapsfilmen for oss. Enjoy!
Førstkommende helg går Mjøsa Trollingfestival av stabelen
Helgen 27.-28. august går Mjøsa Trollingfestival av stabelen på Viken II (Evjua Camping) ved Skreia.
Arrangøren, Øvre Romerike Trollingklubb (ØRTK), lover et kjempebra arrangement med god underholdning både fredag- og lørdag kveld. I fjor underholdt Spellemannsprisvinner Stian Carstensen til stor latter i restauranten (se video nederst fra fjorårets konkurranse). I år blir det stand up-show med komiker Hans Espen Gihle fredag kveld. Gihle er tidligere frontsanger i Oslo Gospelkor, revyartist og ble nominert til komiprisen i 2009.
Lørdag kveld blir det musikk med bandet ESA Bluesband (Eina Steam og Antirust). Bandet består av gode musikere fra blant annet kjente band som Veslefrikk og Vømmøl. De spiller blues-rock og sørstatsblues med kjente innslag fra Eric Clapton, Steppenwolf og JJ Cale.
Mjøsa Trollingfestival (MTF) er en todagers trollingkonkurranse etter ørret på Mjøsa. Fisketid er lørdag 09.00-17.00 og søndag 07.00-15.00. Påmeldingen skjer fredag fra 18.30-20.00 og lørdag fra 07.30-0815. Det koster kr. 500,- for deltakelse pr. båt.
MTF var den første trollingkonkurransen etter ørret i Norge der det var mulighet for fang og slipp. Det er også i år to muligheter for innveiing. En kan enten sende inn bilde av fisken med startbrikken på ett målebrett, noe som muliggjør fang og slipp. Ønsker en å ta med fisken hjem som mat, kan den veies inn i havna på Viken II.
De siste årene har det deltatt rundt 80 båter, men arrangøren håper på rundt 100 deltakende båter i år.
Det er kommet inn masse flotte premier fra sponsorer, og premiebordet er på cirka 100 000 kroner.
ØRTK har betalt havneavgift på Viken II som dekker båtplasser for alle båter som deltar under konkurransen. ØRTK setter også opp fem-seks lavvoer som en kan leie overnattingplass i for hele helgen til en kjempebillig penge. Ønsker en å bestille plass, er det bare å kontakte Atle Knapp på telefonnummer 95747273. Restauranten i havnen holdes ellers åpen for servering av mat og drikke hele helgen.
Mjøsa Trollingfestival er i tillegg den avsluttende konkurransen i Raymarine Cup-en. Denne Cup-en er en egen konkurranse med egne premier for over 100 000 kroner. Raymarine Cup består av seks konkurranser, der Ørretfestivalen, NM, Storsjødreggen, Femundsdraget og Mjøsa Trollingfestival dag 1 og Mjøsa Trollingfestival dag 2 inngår. Les mer om temaet her.
ØRTK ønsker alle velkommen til å delta og sette sitt preg på ett flott arrangement.
Velkommen og skitt fiske!
Langesundfestivalen 2016
I helgen gikk den tradisjonsrike Langesundfestivalen av stabelen igjen, og på samme måte som i fjor stilte Team Trutta Campelen med lag. Det gikk nokså bra, forholdene tatt i betraktning.
I fjor debuterte Martin, Torbjørn og jeg som lag med en 29. plass i konkurransen, noe som var helt greit med tanke på at vestlendingene ankom Langesund fredag klokken 23.30, og det ikke ble tid til noen form for testfiske. I løpet av de to konkurransedagene fikk vi likevel logget noen plasser som leverte bra fisk, og disse tok vi med oss videre til årets festival. Det skulle komme godt med.
Kristian, som på kort varsel stilte som stand-in for en ferierende Torbjørn, var førstereis i festivalsammenheng, men debutanten klarte seg meget bra. Etter å ha blitt innkvartert hos Roger, og gjennomført noen timer med karpeblanking og soving, var vi klare for første fiskedag. Det var for vindfull til å kunne fiske fornuftig utaskjærs lørdagen, men det finnes mye tellende fisk innaskjærs også, så vi gav oss dagen i kast med optimisme.
Vi begynte med et kjapt pass ute i Dypingen, der dønningene var store, men strømmen helt grei. I løpet av kort tid fikk vi fin brungylt og bra lusuer, i tillegg til småtorsk, småsei, makrell og sypike. Effektivt og bra fiske kan vi like, men det skulle ikke vedvare. De neste timene skulle nemlig bli elendige. Jakten på flyndrer, knurr og annen sandbunnlevende fisk gikk rett og slett dårlig. Vi fikk noen minieksemplarer av knurr, sandflyndre og hvitting, samt lyr under minstemålet og svartkutling, som ikke er tellende i konkurransen. Det var rett og slett litt stang ut.
Heldigvis kom det en opptur da vi fant sild og ganske stor sypike godt i le for vinden. De store sildestimene glimret med sitt fravær, men et lite utslag på loddet på 90 meters dyp var nok til at vi sendte ned hekler, og to fisker på 200 gram pluss ble med opp igjen. Fin og viktig poengfisk.
I Langesundfestivalen er det størst mulig eksemplar av så mange forskjellige arter som mulig det handler om, så når en plass ikke leverer gjelder det å komme seg videre til den neste. For vårt vedkommende gikk turen inn i Eidangerfjorden. Her skjer det vanligvis ikke så mye om sommeren, men vi fikk faktisk lurt opp en fin sandflyndre og noen hundre hvitting, der en av dem så vidt snek seg over minstemålet. Som en ekstra bonus nappet også Martin opp en minilysing, en art som ikke tas for ofte under festivalen.
Vi avsluttet dagen med gyltefiske, og fikk med oss en brukbar blåstål og en liten berggylte. Til sammen veide vi inn tolv godkjente arter etter første fiskedag, noe som er helt greit med tanke på at vi ikke kom oss utaskjærs. Den samlede poengsummen plasserte oss på nedre halvdel av resultatlisten etter halvtid, men med en hel fiskedag igjen, og varsel om pent vær, hadde vi troen på at her kunne det klatres.
Søndag morgen durte vi rett til havs, og områdene vi fisket bra på i fjor leverte også i år. I fjor ble det lange, svarthå, torsk og ikke minst en flott brosme på knappe ti kilo, en fisk som gav teamet og Martin plakett for størst eksemplar av arten under festivalen. I år var torsken og brosmen fraværende, men til gjengjeld var svarthåen på hugget. Vi fikk sikkert nærmere 20 stykker, inkludert en bra fisk som klokket inn til 610 gram etter å ha fødd seks unger med plommesekk. Disse gikk selvsagt i sjøen, igjen.
Utenom svarthåen traff vi også på to fine blåkjeft på opptil gode 1,1 kilo, samt to langer med en bra poengfisk på gode syv kilo på topp. Dette brukte vi noen timer på, og før vi visste ordet av det begynte vi å få dårlig tid. Derfor ble kursen satt mot Jomfruland og de mange gruntvannsartene som lever her.
Passet utenfor Tårnbukta ble intensivt, men nokså effektivt. En finfin rødknurr havnet på dekk omtrent med det samme, og snart fikk den selskap av en litt større knurr og en litt større hvitting enn fra dagen i forveien. En fin bonus i form av en rødspette ble det også, men signaturarten fjesing glimret med sitt fravær. Like før vi måtte gi gass innover mot Langesund igjen nappet omsider Martin opp et lite eksemplar, og vi kunne si oss fornøyd med dagens fiske.
Vel i land registrerte vi at mange hadde fisket godt, og som ventet var det de svenske superbåtene som kapret topplassene. Vi endte til slutt på 18 godkjente arter og i underkant av 800 poeng. Dette gav oss en 21. plass, og sendte oss opp på øvre halvdel av resultatlisten med meget god margin. Slikt er moro for et ferskt lag, selv et med en skipper som har vært med i Langesundfestivalen siden det var kult med walkman.
Under premieutdelingen viste det seg ellers at vi hadde to plate-fisker i båten. Martin fikk plakett for sin minilysing, det eneste innveide eksemplaret i årets konkurranse, mens Kristian fikk plakett for sin svarthå. Øvre halvdel og to plater kan vi like. Neste år går vi for topp-15. En stor takk til karene i Trutta som arrangerer denne artige fiskefestivalen. Alltid et høydepunkt på seinsommeren.
Bilder fra fisket vårt, innveiingen og premieutdelingen:
