Jeg vil ha en stang som fremstår som litt stiv, uansett om jeg fisker dropshot fra land eller båt, og da spesielt i den nederste 3/4-delen av stangen. Samtidig må ikke tuppen være for myk. Er stangen for bløt i tuppen får man ikke til de små hoppene med søkket, den blir snarere en katapult som først ikke løfter søkket nok, for så å løfte det alt for mye. At stangen har skikkelig rygg så man får satt mothugget godt er en bonus. Ikke minst setter jeg tilbake mye fisk og da må utstyret takle å kjøre den hardt og fort inn. Å sette ut igjen daukjørt fisk er jeg ikke en tilhenger av, så ultralett utstyr bruker jeg bare på steder hvor småfisk dominerer fullstendig.

Det finnes flere måter å tre en dropshotjigg på kroken. Jeg gjør det stort sett klassisk, akkurat som når jiggen tres på en vanlig jiggkrok med blyhode. Men du kan også rigge «weedless» hvor krokspissen skjules i jiggkroppen og «nosehook» hvor kroken bare tres igjennom tuppen på jiggen.

Du kan bruke vanlige enkeltkroker til den klassiske formen for rigging, men det er viktig at de har et vidt krokgap og ikke for grov krokstamme. Blir de for tunge og grove går det utover jiggens bevegelse i vannet. Er krokgapet for lite går det (kraftig) ut over krokningsprosenten. Krokspissen skal stikke klart og tydelig ut av jiggen, omtrent som med vanlig jigghode og jiggkropp.

Stangen jeg bruker er som nevnt beregnet på slukvekt opp til 30 gram, men det er sjelden jeg bruker tyngre søkker enn 20 gram. 15-20 gram er det jeg bruker mest ved fiske fra båt i ferskvann. Ved fiske fra land kan det være greit å gå litt ned til 10-15 gram, delvis fordi du nødvendigvis har null avdrift når du står med bena solid plantet på land, og delvis for å få færre bunnapp. Men går du for langt ned i søkkevekt ender du opp med at søkket flytter seg også når du småvipper med stangtuppen for å gi liv til jiggen, så for lette søkker er ikke ideelt.

Joda, man kan bruke stinger på dropshot, men det er laaaangt fra ideelt. Som nevnt over er det viktig at kroken ikke er for tung, og med en stinger, crimps og ekstra sene øker vekten. Resultatet blir fort en jigg som henger som et slips, i steden for å danse forførerisk. Men noen jigger har en hardere kjerne i selve kroppen, og disse tåler en lett rigget stinger. Det påvirker gangen, men den blir ikke fullstendig ødelagt. Dog er det beste å droppe hele stingeren, bruk heller kortere jigger eller klipp av en lengre i fronten så du får kroken nærmere halen. Fisker du med slakk nok sene mot jiggen, klarer selv ganske beskjedne fisk å suge inn jiggen. En 10 centimeter stor abbor krokes på en 8 centimeter stor jigg hvis den er nogenlunde sulten og du fisker riktig. Smånapping vil du oppleve en hel del av, men dette er sannsynligvis de aller minste fiskene som ikke har stor nok munn til å suge inn hele jiggen.

I Sverige brukes dropshot også med ganske store jigger, jigger vi kanskje mest forbinder med vertikalfiske etter gjørs, gjedde og saltvannsfisk. Når jiggene både har volum i kroppen og kommer opp i 20+ cm må man nødvendigvis bruke en stinger.

Godlukt og slikt

Siden dette fisket foregår sakte og pent, og man nettopp vil trigge litt sløv eller var fisk, har jeg stor tro på å piffe opp jiggene litt ekstra. Derfor er det både luktstoffer og fargetusjer med meg på dropshotfiske. Produkter som Attraqua, Gulp og Trigger X har sin misjon, og da særlig ved fiske hvor fisken har litt ekstra god tid på seg til å ta sin avgjørelse. Hva foretrekker du å spise selv? Mat som lukter og smaker godt, eller mat som lukter og smaker plast?

På grunn av måten man fisker på, har man mer eller mindre slakk sene minst halvparten av fisketiden. Selv med følsomt utstyr betyr det at mange fisk vil ta jiggen i munnen uten at du merker det direkte. Da tror jeg det er en stor fordel om jiggen smaker noe annet enn plast, smaker jiggen godt spytter ikke fisken den ut igjen like fort. Derfor har smaks- og duftstoffer fast plass i boksen med jiggene, så jeg garantert husker på å ta de med. Jeg foretrekker gelvarianten da det virker som den sitter bedre i jiggene enn spray. At jiggboksene lukter rimelig spesielt etterhvert får så være.

Du kan dra strikken enda lengre, og bruke naturlig agn. Meitemark fungerer sikkert, uten at jeg har prøvd. Agnfisk kan jeg skrive under på at fungerer, og med de rolig kastene man typisk bruker med dropshot henger som regel agnfisken med i kastet også. Hva med å teste dropshot med meitemark som et alternativ til bunnmeite etter ørret?

Tre på jiggen

Slik jeg foretrekker det, så skal jiggen tres på kroken akkurat som om du hadde brukt en vanlig jiggkrok med blyhode. Her ser du to eksempler, det første med Spinshot og det neste med offsetkrok hvor krokspissen er dratt igjennom.

Det er verdt å nevne at med offsetkroken er litt av poenget at du kan gjemme krokspissen inne i jiggen, og på den måten fiske steder med mye vegetasjon eller trestokker på bunnen uten å sette deg fast. Fisker du på et slikt sted, så drar du selvfølgelig ikke offsetkroken helt igjennom. Bare husk at når du fisker med krok skjult i jiggen, må tilslaget være HARDT.

Teknikken

I motsetning til nesten alt annet fiske; desto grunnere det er, desto kortere bør man kaste når man bruker dropshot. Dropshot er på mange måter en mellomting mellom vertikalfisket og det vanlige kastefisket, du kaster men fisker jiggen som om du vertikalfisker. Når du kastefisker med vanlig jigg med jigghode, har jigghodet både en funksjon som kastevekt, og for å gi jiggen svømmebevegelsen på sin vei ned mot bunnen igjen etter at du har løftet stangtuppen. Ved dropshot er søkket fortsatt en kastevekt, og for å få jiggen ned mot bunnen, men hovedpoenget er å holde riggen din på den avstanden du ønsker mens jiggen fiskes med små bevegelser uten å flytte søkket hele tiden. Dropshotjiggene har i likhet med vertikaljiggene veldig myk gummikropp som beveger seg med fristende vibrasjoner og små hopp ved minste bevegelse med stangtuppen, UTEN at man behøver å løfte søkket fra bunnen.

For å få til dette, må man ikke kaste for langt. Enkle underhåndskast er gjerne mer enn nok. Du vil ikke ha for slakk vinkel mellom stangtupp og søkket, av flere grunner. Den nest viktigste grunnen er at jiggen ikke vil bevege seg optimalt, noe du kan teste selv ved bryggekanten. Slipp først riggen rett ned, så søkket ligger på bunnen og gi et par-tre centimeter med slakk. Småvipp med stangtuppen og du vil se jiggen danse rundt med fristende bevegelser. Stikk så stangtuppen ned i vannet og bort fra deg så du får skikkelig vinkel mot søkket og gjenta. Dansen opphører eller begrenses kraftig. Den kanskje viktigste grunnen har med krokningsprosenten din å gjøre. Siden jiggen er festet med en enkeltkrok, som stikker opp langt frem på jiggen, må jiggen tilsvarende langt inn i fiskens munn før den krokes. Har du for stram line mellom deg og søkket, klarer ikke fisken å suge jiggen skikkelig inn i munnen, den ender opp med å smånappe i jigghalen. Det må være litt «slark» i systemet for at fisken skal krokes, og med slakk vinkel mot søkket får du ikke til dette. Se på de to enkle tegningene under så skjønner du hva jeg mener. Noen digital designer blir jeg neppe, men jeg håper du ser poenget.

I praksis foretrekker jeg å fiske av fra dypt vann og inn på grunnere med dropshot. Dette er stikk motsatt av hvordan jeg ellers fisker fra båt. Ved å plassere båten inne på grunna og kaste mot dypet, jobber man hele tiden søkket oppover. Da har man god kontakt hele veien. Gjør man motsatt, vil søkket synke litt mer for hver forflytning av søkket (hvert vipp med stangen), og dermed får man mange «falske napp» i det søkket synker litt mer enn man kan forutse. Siden fisket foregår en hel del med ganske slakk sene, gir man tilslag hvis man ser en uventet bevegelse i sena eller kjenner drag. Hvis søkket da drar fra deg fordi det jobber seg mot dypere vann, blir det mange tilslag per kast og lite effektivt fiske.

Nok teori, hva med praktisk fiske?

Høstferien ble tilbragt i Vansjø og Mosseelva, du kan lese rapport fra feriefisket HER. Som vanlig med hele familien på hytta, ble det mest sporadisk fisking rundt brygga og hyttetomten i Mosseelva. Vannstanden var allerede tappet ned til det vanlige vinternivået og var med det cirka en meter lavere enn i juli. For min del er den lave vannstanden dårlige nyheter, siden de beste fiskeplassene rundt hytta da er tilnærmet ubrukelige fra land. Lån av min fars 12 fots aluminiumsjolle av typen Båtsmann ble redningen. Ved hytta er det en dyp høl i elva, og med jolla  kunne denne fiskes effektivt selv ved lavt vann. Slik ser hølen ut på dybdekartet fra dybdekart.no:

Den første økten padlet jeg litt opp i hølen før jeg krysset elva og båten kunne ankres opp der du ser de grønne isobathene på bildet over vitner om at det er dypt inn mot land. Kastene la jeg mot det dypeste partiet, så jiggen fisket seg fra det dypeste punktet og opp til meg på grunna. Jeg kaster ut, og lar riggen synke med låst snelle så sena holder seg passelig stram og jeg har direkte kontakt med jigg og søkke hele veien ned. Når søkket når bunnen småvipper jeg litt med stangtuppen, nok til å gi jiggen liv men så lite at søkket beveger seg minimalt bortover. Etter 3-4-5 små vipp gjør jeg ett litt større vipp med stangen så søkket gjør et hopp mot meg og slik gjentar jeg prosessen til alt er rett under båten.

Denne taktikken gav nesten umiddelbart napp. Allerede i nedslippet på det andre kastet kunne jeg dra til. Det svarte sånn passelig kilostungt i den andre enden, men etter noen sekunder slapp fisken. To kast senere tok enda en fisk i nedslippet, og den virket som en kopi av den forrige, inkludert evnen til å kvitte seg med kroken. Rett før jeg måtte gi meg var det derimot noe som ble sittende, halvveis gjennom kastet dro denne i seg en rosa Lunker City shad på Spinshotkrok.

Neste økt bød på litt smånapping før denne tok nesten inne ved båten, intens hoderistning avslørte arten lenge før jeg så den:

Slettes ikke galt på to korte øker, det lovet godt for neste dag hvor jeg hadde litt mer tid på meg i båten.

Neste dag begynte tungt, grunnet noe så lite fiskerelatert som en svært ung mann som holder på å få tenner. Avreisen ble derfor litt senere enn det ideelle for abborfiske. Men uansett så ble første stopp på denne plassen:

De sorte stjernene viser omtrent de tre punktene jeg ankret opp her. Jeg begynte øverst, her går det en bro over og rundt bropilarene står det gjerne småfisk som igjen følges av større rovfisk. Så var også tilfellet denne gangen, diverse mindre gjedder kastet seg over jiggene mine. Her kommer ulempen med å bruke såpass tynn sene som jeg gjør på riggen, jeg mistet tre rigger i gjeddekjefter på omtrent like mange kast. To gjedder ble med hele veien inn.

På de to neste punktene kaster jeg rett ut i den dypere renna, samt noen kast langsmed land. Kastene langsmed land ga ingenting, mens kastene ut i renna ga noen passe store abbor.

De to neste stoppestedene ga ingenting, men på stopp tre skjedde det mer.

Her er jeg ved et sted som passelig nok heter Abboren, igjen viser stjernene ankringspunktene mine men her med rekkefølge. Jeg begynte altså på 1, og kastet både langsmed land og ut i hølen på utsiden. Igjen ga kastene langs land nada, men det andre kastet ut ga ett bittelite napp noen meter inn i innsveivingen. Jeg stoppet opp og småvippet litt ekstra, i håp om at lukt og smak i jiggen hadde gitt mersmak til hva det nå enn var som smånappet der ute. Rett før jeg ga opp og skulle til å løfte søkket var det noe som sugde i seg jiggen.

En mindre gjørs kom opp og fikk raskt friheten tilbake. På ankringspunkt to var det bare bittesmå abbor uansett hvor jeg la kastene, men punkt tre var mer spennende. Igjen var det kastene ut i dyphølen mot vest som ga resultater. Tre halvkilosabbor kom opp før det ble dødt og jeg dro videre til turens siste fiskeplass.

Denne plassen er det nærmeste jeg kommer en «bankers» plass i Vansjø. Her kan jeg knapt huske at jeg har fisket uten å få fisk, og plassen er som skapt for å fiske bunnært med jigg eller dropshot. I dag var plassen befolket av gjedder, så jeg ga meg etter å ha hilst på to av de. Begge tok nesten rett under båten etter at jeg hadde fisket kastene mine fra dyprenna og innover.

Neste dag var jeg igjen på plass i hølen ved hytta. Kartplotteren begynte å bære preg av at jeg likte meg her, det var flere spor etter de siste dagers fiske i hølen og områdene rundt.

En iskald nordavind gjorde at jeg ikke hadde helt troen på det store, men der tok jeg grundig feil.

Abboren på bildet over ble unntaket som bekreftet regelen fra denne turen. Den tok ikke ute på dypet, men noen meter utenfor sivkanten. på cirka tre meters dybde. Den falt forøvrig for en Berkley Powerbait, den samme som på bildet i avsnittet om godlukt og slikt. Så store abbor gjør jeg alt jeg kan for å gjenutsette, så hun svømmer der fortsatt hvis du vil prøve deg.

På Youtube finner du mer.

Og til sist, noen andre artikler om «norsk» dropshot: Asgeirs fiskeblogg og Hooked og dropshot i saltvann.