More
    Home Blog Page 102

    De beste tipsene for storørreten i Mjøsa

    STORFISK: Atle Knapp med en Mjøs-ørret på 6,2 kilo, tatt på en Tasmanian Devil. (Foto: Privat)

    Mjøsa-veteranene Einar Finstuen og Atle Knapp kan det meste om å lokke Mjøsas store ørreter til hugg. Her er deres aller beste tips for å lykkes.

    Av: Endre Hopland

    Knapp og Finstuen er begge ute med stengene flere ganger i uken i sesongen, og hvor mange ørreter de har fått i løpet av henholdsvis 45 og 43 år med fiske på Mjøsa, har de ikke kontroll på. At det er snakk om mange tusen er likevel hevet over all tvil.

    Det er trollingentusiastene i Team Propell som har tatt en prat med Mjøsa-fiskerne, og Hooked har fått tillatelse til å gjengi de beste tipsene deres.

    – Start med forskjellig farge på wobblerne, og bytt til farger som ligner på det du får fisk på. Ikke vær redd for å kjøre tett på land, og bruk øynene godt. Se etter blanke felt og striper som indikerer strømmer. Se også etter ansamling av småfisk på ekkolodd og i overflaten, og måker som jager. Varier også lengden på snøret bak båten, både i overflaten og på dypriggen, sier Atle Knapp.

    Les også: Slik finner du storørreten i Mjøsa

    – Lær deg å kjenne sluken du har, og hvilke hastigheter de fisker i. Ikke bland sluker som ikke har samme hastighetsvindu. Bruk sluker som tåler forskjellig fart i dårlig vær. Det vil si ikke Tasmanian og Cobra, Apex, lette Devoner og sære skjeer og wobblere som ikke tåler mye fart. Det er bedre med en sluk som ikke er optimal, som fisker hele tiden, enn en supersluk som bare fisker 10 prosent av tiden. De slukene som fanger stor fisk, fanger ikke nødvendigvis småfisk hele tiden. Ha tålmodighet med sluker du har fått stor fisk på, legger Einar Finstuen til.

    Du kan lese alle godtipsene til Knapp og Finstuen på bloggen til Team Propell.

    #Bløggefest – med Eivind Berulfsen

    Søndag 15. jan  kl 20 på Facebook#BLØGGEFEST med sjøørret-entusiast Eivind Berulfsen. Et litt anderledes talkshow for deg som liker lukten av fisk. Det blir historier, sladder, kule giveaways og noen tips om hvordan få has på sjøørreten.

    Premieren som ble sendt 11.des på Facebook med Cato Bekkevold og Børge Iversen kan gi en liten pekepin, du kan også finne et opptak på YouTube

    Sølvblank storlaks i vestnorsk perle

    Lengter du etter sommer, stigende elv og vandrende storlaks? Ta en kikk på Salmoniserad sin siste video om Vestlandets perle.

    Pikewallis-crewet tester Deeper Pro+ fra land

    Deeper Pro+ er et genialt verktøy for deg som fisker fra land. I denne videoen kan du se hvordan du bruker det portable ekkoloddet under dette fisket, signert Pikewallis-crewet.

    Hva gjør en fisker når han ikke fisker?

    Thomas Roos Aas er en ivrig fisker i Pikewallis-crewet mesteparten av året, men det er ikke bare fisk som står i hodet på 16-åringen fra Fet. Her oppsummerer han årets rådyr-sesong.

    Hva gjør en fisker når han ikke fisker? Ja, hva gjør han da? Jo, i mitt tilfelle så er det jakt som er min andre lidenskap. Jeg har vokst opp med jakt og fiske, så det er ikke så rart. Jakt er det noe helt spesielt med for meg. Den følelsen av og sitte i timevis og vente. Du kan kjede deg til du blir grønn, men når situasjonen og kicket kommer med viltet du skal felle, så er alle de timene du har sitti og ventet veldig, veldig verdt det.

    Jaktsesongen 2016/2017 begynte med bukkejakt 10. august. Dette var siste uka mi med sommerjobb, så jeg måtte tidlig opp, før sola. Jeg var vel på plass på posten rundt klokka fem den første morgenen. Planen var å sitte en stund først, før jeg begynte å lokke. Etter og ha speidet utover jordet i omlag en halvtime, og nytt den herlige morgenen med sola som stod opp og varmet meg i nakken, tok jeg noen blås i fløyta.

    Jeg lokket i serier og hadde noen pauser innimellom. Jobben på kirkegården startet klokken 08:00, så jeg måtte være på plass til da. Da klokken nærmet seg sju trakk jeg meg rolig tilbake, ingenting å se første morgenen. Jeg satt en økt på kvelden også, med samme strategi. Jeg var ute litt før skumringen, og fikk med meg en vakker solnedgang. Det var ingenting og se på kvelden heller.

    11. august ga meg heller ingen lykke. Jeg så ikke snurten av et rådyr, og når kompisen min ringer og sier han hadde skutt en pen femmer, kjenner jeg at håpet om min første bukk på lokk faller litt bort, Men jeg skal ikke gi meg.

    12. august gjorde jeg som de forrige morgenene. Søvn er oppskrytt når man kan gjøre noe man liker så godt. Var på plass rundt 05.00, speidet den første halvtimen før jeg begynte å lokke. Jeg lokket i serier frem til ca. 06.30. I dette tidsrommet hadde en liten piggokse (elg) kommet rett forbi meg, på det nærmeste kanskje bare på ti-femten meter! Den gikk og beitet i rundt en time før den ble borte nord i jordet jeg satt på.

    Det hadde også kommet en hønsehauk, som nesten tok med seg capsen min! To fantastiske opplevelser jeg ikke vil glemme med det første! Etter noen minutter kommer elgen småløpende tilbake på jordet, stiller seg på 70 meter og beiter videre.

    Jeg tittet på klokka og bestemte meg for og pakke sakene mine. Jeg måtte jo rekke jobben, men jeg tok en lokkeserie først. Jeg ville også prøve å snike på elgen, og se hvor nære jeg kunne komme. Jeg sniker inn på rundt 50 meter, og da kan jeg se rundt en liten utstikker som kommer ut på jordet jeg har postert på. Jeg titter på elgen som når har satt seg ned på kne for å gresse.

    Jakt Wallis (3)

    Jeg sender et kjapt blikk ut på jordet der jeg ikke har sett fra posten, og der kommer den. Bukken! Den kommer i godt tempo. Ikke løpende, men i godt driv. Jeg skulle ha sitti rolig i to minutter til! Området foran meg mot mulig skuddsjanse kan være bråkete, masse tørre kvister som kan lage mye lyd. Jeg må prøve.

    Jeg kommer frem noen meter, og jeg har ei glenne på to meter, maks. Bukken kommer nære. Den kommer langs jordekanten, ikke mer enn 20 meter unna. Da kommer hodet ut i glenna, så bogen. Jeg smatter på den, og den går to skritt og vrir litt på seg. Hele kroppen er ren for kvist, og skuddet går.

    Bukken detter rett ned! Det er så mange følelser som surrer rundt, følelsen av å ha lykkes på jakt, og følelsen av at et dyr har mistet livet. Det er en rar blanding. Adrenalinet spruter. Jeg går rolig ned til dyret, skuddet sitter godt. En flott bukk i mine øyne!

    Jakt Wallis (2)

    Jakt Wallis (5)

    25. september begynner rådyrjakt med hund. I området vi jakter er dette veldig gøy! Det er korte drev, mye rådyr og alltid noe action. Det skulle ta mange jakt dager før jeg skulle få dyr på skuddhold. Flere ganger hadde dyra og losen kommet på naboposten, men siste jaktdagen i desember var det min tur.

    Vi møtes hjemme på gården vår. Det hadde blitt hvitt på bakken i løpet av natta og perfekte forhold, spesielt for hunden. Det var spørsmål ved om vi skulle gidde og ta med et drev i «nordhagan». Vi har gått gjennom der hver helg, men dyra bare løper rundt hund og hundefører. Dyra har full kontroll på oss!

    Etter litt frem og tilbake bestemmer vi oss for og gå gjennom allikevel. Vi er tre stykker som posterer under ei kraftlinje. Her er det noen åpne meter som er mulig og få skuddsjanse i. Min post er nederst, en post jeg vet er bra. Det tar ikke lang tid før dyra suser gjennom tetta foran meg, noen minutter etter sleppes dachsen, Alvin, og går rett på sporene. Han kommer forbi meg og noen titalls meter senere er det los.

    Dyra gjør en liten sving før de deler seg. En liten bukkekilling kommer ut bak ei gran (til høyre i bildet) og rett mot meg. Jeg skjønner at dette kommer til og bli kloss hold. Jeg sitter en meter fra «viltstien». Dyret stopper på maks fem meter og jeg får inn et sikkert skudd i fremparten av kroppen. Mitt andre rådyr for sesongen var i boks! En vakker bukkekilling som skal bli brukt til både mat og fluebinding. En vellykket jaktdag igjen!

    Jakt Wallis (1)

    Mitt mål for sesongen var og få felle to rådyr. Dette klarte jeg – noe jeg er veldig takknemlig over å få oppleve. Disse to dyrene, og opplevelsen rundt har blitt spikra fast i minnet mitt. Nå er det bare og glede seg til neste sesong, med nye opplevelser og fine turer i skogen.

    – Thomas

    (PS: All jakt på rådyr (storvilt) er utført med pappa som opplæringsjakt, siden jeg ikke er eldre enn 16 år, og kun kan jakte småvilt alene).

    Her er Mjøsa-veteranenes favoritter

    Atle Knapp og Einar Finstuen  har fisket på Mjøsa hele livet. Nå avslører de hvilke sluker og wobblere de foretrekker å feste i enden av snøret.

    Av: Endre Hopland

    Knapp og Finstuen, som fisker ut fra henholdsvis Viken og Gjøvik, har til sammen 88 år på Mjøsa på nakken. De to har landet tusenvis av ørreter, så når de forteller hvilke kunstagn de foretrekker å fiske med, da er det bare å følge nøye med.

    Det er trollingentusiastene i Team Propell som har tatt en prat med Mjøsa-fiskerne, og Hooked har fått tillatelse til å gjengi de beste tipsene deres.

    – Blå/gull Tasmanian Devil, grønn/gull Tasmanian Devil, Lappia Kopello i fargen «Blødern», Lappia og firetoms Apex i grønt og gult er de jeg fisker best med allround. Når det gjelder agnskaller er Salsa min favoritt til krøkle og VK til større agnfisk. Fargene går gjerne i lilla/gull, grønn eller blå/svart, sier Atle Knapp.

    Les også: Slik finner du storørreten i Mjøsa

    – En tretoms Jens Hansen Devon i messing, blå/blank Tasmanian Devil, Rapala Husky SD og firetoms Tomic 340 er mine favoritter. Jeg bruker også VK Raksi i liten utgave til å fiske med krøkle. Fargen er ikke viktig, legger Einar Finstuen til.

    Hvilken dorgefart du bør kjøre på de forskjellige redskapene kan du lese mer om på bloggen til Team Propell.

    På jakt etter de sterkeste fiskene? Her er ekspertens anbefalinger

    Mark Taylor (37) har fisket over hele kloden, og rekken av fantastiske fightere han har hatt i andre enden av snøret er lang. Her er hans anbefalinger dersom du er på jakt etter de virkelige fighterne.

    Av: Endre Hopland

    Allerede som fireåring begynte Mark Taylor å fiske etter karpe med agn hjemme i Sør-Afrika. Sammen med bestefaren var han også på havet etter større fisker fra tid til annen. Da han oppdaget fluefiske i 14-15-årsalderen, var det fremdeles i havet han fisket, men etter nokså kort tid skjønte han at saltvannsfluefisket i hjemlandet var litt for utfordrende for en uerfaren ungdom. Derfor ble fokuset flyttet til innlandet, der stenger i klasse 5 og 6, småfluer, ørret og råsterk Yellowfish ble en viktig del av fluefiskeoppveksten hans.

    I 1999 flyttet han til London, og gjorde jobb av lidenskapen sin. For en fluefisker fra Sør-Afrika er Europa, og da spesielt Storbritannia og Skandinavia, som himmelen å regne. Her finnes det nemlig stor og sterk laks i de strie elvene.

    – Laksen er en art jeg har lest mye om opp gjennom oppveksten. Vi har ikke laks i Sør-Afrika, og jeg har alltid drømt om å fiske etter den. I London ble jeg kjent med mange i laksefiskemiljøet, inkludert flere eiere av lodger og camper, og da jeg i 2001 fikk tilbud om å jobbe som fiskeguide i Osen i Sunnfjord, var jeg ikke vanskelig å be, sier Taylor til Hooked.

    fluefiskereiser-1

    De neste fem somrene guidet han i Osen, og om vinteren drev han en sjøørretlodge i Argentina. Fiske og guiding var livet hans, men i 2006 bestemte han seg for å gjøre det han selv beskriver som virkelig tullete, nemlig skaffe seg en vanlig jobb.

    – Jeg jobbet i et nederlandsk rederi i seks år, og dette medførte enormt mye reising. Jeg fikk fisket en del i løpet av denne perioden, men samtidig innså jeg også at dresser og kontorer ikke var noe for meg. Det var fisking jeg aller helst ville drive med, forteller han.

    Da Taylor sluttet i rederiet, startet han opp Fluefiskereiser.no, et reisebyrå for skreddersydde fluefiske- og safari-turer rundt om i verden. Med på laget har han Vidar Tøsse og Johan Persson Friberg, og fokuset er å gi alle kunder uforglemmelige opplevelser på reisene de bestiller. Dette koster både krefter og penger, men Taylor brenner for å gjøre en god jobb.

    – Det har vært en utfordring å bygge opp selskapet, for i Norge er fluefiskereiser strengt tatt en liten nisje, og verden har nå engang blitt slik at det koster å kjøpe kvalitetsprodukter. For 15 år siden kunne vi tilby en uke på Nassersjøen i Egypt, all inclusive, for 9500 kroner. Dette går ikke an lenger. Nå koster turene minst 15 000 kroner, og vanligvis mer. Våre turer til Seychellene koster 125 000 per fisker for en uke, og det er ikke akkurat 100 000 nordmenn som bestiller en slik tur hvert år. Derfor er det ekstra viktig at kvaliteten på produktet vi leverer er av ypperste klasse, sier han til Hooked.

    En av de virkelig store fordelene med å velge Fluefiskereiser.no når du skal på tur, er at en av karene i selskapet alltid er med på reisen.

    – Dette gjør at vi kan hjelpe med alt som måtte oppstå underveis, dersom noe skulle oppstå. Når det er sagt, setter vi stort sett sammen faste turer på faste lodger der vi er veldig godt kjent. Vi er ikke bare en agenter, vi er fysisk med på turene. Kunden betaler regningen, og så tar vi oss av resten, sier han til Hooked.

    På de aller mest kostbare turene til paradiset Seychellene, er det stor Giant Trevally som er i fokus. Å finne fem-seks fiskere som har mulighet og lyst til å bla opp 125 000 kroner hver for en slik reise hvert år er ikke enkelt, så selskapet har også en annen variant i en litt annen prisklasse.

    – Dette er Andeman-øyene, som hører til India, et svært og utrolig spennende område med over 500 øyer, der bare 36 er bebodde. Her hopper en fra øy til øy, uten mobildekning, og kommer stort sett til steder der en vet med 100 prosent sikkerhet at det aldri har blitt fisket med flue før. Det er i år fjerde året på rad vi drar tilbake hit, og fremdeles har vi bare så vidt skrapt overflaten av hva stedet har å tilby av fiske, sier Taylor til Hooked.

    Slike turer er likevel ikke myntet på folk som er helt ferske innen tropisk fluefiske. Taylor anbefaler alle som er giret på å prøve seg på sterke varmtvannsarter å ta turen til Belize eller Mexico.

    – Dette er nokså rimelige destinasjoner, men samtidig veldig bra steder der en får mye for pengene. Det er stort artsmangfold på flatsene, og en kan vade langt. På slike turer finner en raskt ut om tropisk fluefiske er noe en liker eller ikke, sier han til Hooked.

    Etter å ha fisket verden rundt, og fightet et ukjent antall forskjellige små og store arter, har Taylor naturlig nok opparbeidet seg en god oversikt over hvilke fisker som er aller sprekest i andre enden av snøret.

    På oppfordring har han satt opp sin favorittliste av inshore-arter, der altså big game-fisker som tunfisk og marlin ikke er med:

    Tigerfish: Dette er ikke en veldig stor fisk, men jeg aldri vært borti maken hva krefter angår. Å kroke en tre-fire-kilos tigerfish er helt sinnssykt brutalt. At en i tillegg fisker disse midt i safari-land, med elefanter og krokodiller som statister, gjør opplevelsen ekstra spesiell.

    fluefiskereiser-2

    Giant Trevally: Dette er store fisker, men de er også utrolig sterke og helt utrolig aggressive og brutale i måten de tar på. Jeg har aldri vært borti en fisk som er så lite interessert i omgivelsene sine som GT-en. De bare angriper, og bryr seg ikke engang om at det står mennesker på flatsen. Når fisker på 35-40 kilo kan ta fluen din en halv meter foran deg, sier det det meste

    Kobberhai: Dette er den sterkeste fisken jeg noen gang har tatt på flue. Fisken veide nok 110-120 kilo, og slike krefter har jeg aldri vært borti før. Vi skjønte ikke at det var en hai som var kroket før etter 15-20 minutter, og jeg brukte en time og ti minutter på å få den inn til båten. Jeg har aldri jobbet så hardt i mitt liv.

    fluefiskereiser-11

    Bluefin Trevally: I ren styrke går jeg for Bluefin Trevally, GT-en sin vesle fetter. En femkilos Bluefin gir en helt annen fight enn en femkilos GT. Den er ekstremt sterk for størrelsen, og jeg har ofte vært med kunder som tror de har kroket stor GT når det er Bluefin i andre enden.

    Tarpon: En stor tarpon er noe en bare må kroke og oppleve en gang i livet. Når en 140-punder tar, hopper og setter av sted i 40 knop… Det er ren magi.

    fluefiskereiser-9

    – Vi kan ikke lenger støtte Sandberg

    Sentrale miljø-, friluftsliv- og villaksorganisasjoner sier de ikke lenger kan støtte fiskeriministeren dersom hans forslag til fleksibilitet innenfor det nye oppdrettsregimet går igjennom.

    – Dersom Per Sandbergs forslag vedtas, kan vi ikke lenger støtte ordningen. Den vil rett og slett ikke bidra til å løse problemene lakselusa skaper for villaksen, skriver Norske Lakseelver, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Norge, Redd Villaksen, Natur og Ungdom, Sabima, Norsk Friluftsliv, Norges Bondelag og Greenpeace.

    Nærings- og fiskeridepartementet sendte i sommer ut et høringsforslag til nytt reguleringssystem for havbruksnæringen. Stortingets og regjeringens intensjon med forslaget er at oppdrettsvekst kun skal komme i soner der miljøsituasjonen tillater det, og at produksjonen skal reduseres der lakselusas effekt på vill laksefisk er uakseptabel.

    Rett før jul kom en tilleggshøring om fleksibilitet for oppdretterne. Forslaget åpner for at oppdretterne kan flytte produksjonen mellom områder uavhengig av områdets miljøstatus.
    Resultatet kan bli at produksjonen øker i områder der lakselussituasjonen er så alvorlig at produksjonen burde vært redusert. Per Sandbergs forslag går direkte på tvers av faglige råd som tidligere er gitt fra både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

    – Departementets forslag til fleksibilitet uthuler hele prinsippet bak forvaltningsregimet. Vi kan få økt produksjon og mer lakselus i områder der dette ikke må skje. Det gjør det dessuten umulig å evaluere effekten av iverksatte reguleringstiltak på en forsvarlig måte, med mulige fatale følger for ville bestander av vill laksefisk, sier biolog og fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud.

    Norske Lakseelver, WWF, Sabima, Naturvernforbundet, NJFF og flere andre miljø- villaks- og friluftslivsorganisasjoner har i motsetning til oppdrettsorganisasjonene støttet prinsippene og innretningene i det nye forvaltningsregimet. De fleste organisasjonene har nå levert høringssvar til Fiskeridepartementet.

    – En forutsetning for vår fortsatte støtte til det nye forvaltningsregimet, er at departementet garanterer at fleksibilitetsutnyttelse totalt sett ikke skal gi produksjonsøkning i områder med gul eller rød miljøstatus, eller produksjonsvekst utover 6 % i områder med grønn miljøstatus, slik vi ble forespeilet, sier fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF.

    De ti organisasjonene understreker at Norge allerede har en akvakulturlov som gir myndighetene nødvendig spillerom til å redusere produksjonen til oppdrettsaktører som ikke overholder fastsatte grenser for maksimale lusenivåer.

    – Det er viktig nå at departementet tar til seg den bekymringen miljøbevegelsen målbærer, og at de lytter til de opprinnelige rådene fra eget fagdirektorat og Mattilsynet, sier Karoline Andaur i WWF Norge.

    – Norske Lakseelver, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Norge, Redd Villaksen, Natur og Ungdom, Sabima, Norsk Friluftsliv, Norges Bondelag og Greenpeace.

    Kjørrr fisk, del 2 – fiskekonkurranse

    Marius Olsen Åsvang (21) fra Åsane, Krister Thomassen (22) fra Åsane og Jørgen Zwilgmeyer (19) fra Tvedestrand går alle på Sportsfiskelinjen ved Sund Folkehøgskole. De tre har hatt utplassering hos Hooked, og vært ute og laget fiskefilmer. I den andre av disse er det duket for fiskekonkurranse, og det er mest fisk som gjelder.

    Klart for NM i isfiske på Mjøsa

    Helgen 4.-5. mars står slaget mellom landets beste isfiskere, på landets største innsjø. Er du klar for NM i isfiske?

    Av: Endre Hopland

    Det er jeger- og fiskerforeningene i Mjøsregionen på Opplandssiden som står som arrangør av årets isfiske-NM, og fylkesfiskeveileder i NJFF Oppland, Erik Olstad, forventer at rundt 300 isfiskere fra hele landet inntar Mjøsa denne helgen.

    – For isfiskerne er dette en folkefest, og tittelen som norgesmester henger høyt. Det er lagt opp til et flott norgesmesterskap, med sete på Biri Travbane. Her blir det servering, visning av relevant fiskeutstyr og alt tilhørende. Det er også gode muligheter for rimelig overnatting på Honne Hotell- og Konferansesenter, sier Olstad til Hooked.

    Lørdag 4. mars går NM for lag av stabelen, og det blir bare kåret ett vinnerlag. Et konkurrerende lag består av tre personer, uavhengig av kjønn og alder. Det er likevel åpent for tomannslag, damelag og juniorlag. Oppmøte er på Biri Travbane, rundt tre kilometer nord for Mjøsbrua langs E6.

    Påmeldingen er fra klokken 08.30-10.15, og utgang blir klokken 10.30. Selve fisket foregår mellom 11.00 og 14.00, med en times beregnet inngangstid. Det koster 450 kroner å melde på et tremannslag, 300 kroner å melde på et damelag (to fiskere) og 200 kroner å melde på et juniorlag (to fiskere i alderen 0-19 år).

    Søndag 5. mars skal de individuelle NM-vinnerne kåres, og det er fire trofeer som skal få nye eiere. Det konkurreres i herreklassen, dameklassen, junior gutt og junior jente, og også denne dagen er det oppmøte på Biri Travbane. Påmeldingen skjer mellom klokken 08.30 og 10.15, med utgang klokken 10.30.

    Fisketiden er mellom klokken 11.00 og 14.00, og inngangstiden er en time. Det koster 200 kroner å delta for seniorer og veteraner, 100 kroner for juniorer og 50 kroner for barn.

    Kontaktperson for NM i isfiske 2017 er Erik Olstad. Han kan nås på telefonnummer 95 49 42 51 eller epost olstaderik0@gmail.com. Mer informasjon om  arrangementet finner du her.