Hvordan fiske Suter? – Art nummer 48 / 52



Del dette:

Ukas art er en eksplosiv sportsfisk som virkelig gir en fight!

 

Art nummer 47 ble tatt under målrettet fiske mandag 4. juni. Leif og jeg dro for å fiske karuss i Sandefjord, og begge fikk karuss i løpet av dagen. Faktisk hele 8 stykker, der 7 var over kiloen, Leif fikk pers og jeg fikk mine største karuss på 7 år. Det kaller jeg en vellykket tur!

 

Vi hadde opprinnelig planlagt å reise til Telemark for å fiske suter mandagen etter (11.6.), men værmeldingen så ikke lovende ut. Det skulle i følge yr.no regne i bøtter og spann i helga (9.-10.6.) og utover i uka etterpå, og vi visste at dette kunne bety døden for godt fiske på denne plassen, da vanntemperaturen ville synke og strømhastigheten i elva ville øke. Så etter en nøye studie av jobbagendaen og avklaring med fruen om hjemmefronten, så jeg at det ville bli mulig å ta en avspaseringsdag fredag 8. juni. Dermed kunne vi reise bortover torsdag 7. juni og fiske kveld og morgen. Suteren i Telemarkskanalen er erfaringsmessig svært aktiv i de mørke timene, og temmelig passiv på dagen. Det gjelder for øvrig ikke bare der.

 

Leif fikk også avklart at dette lot seg gjøre på hjemmefronten, så klokka 1600 på torsdagen slapp jeg av unger på korpsøvelse med bilen full av stenger, og hentet Leif. Etter å ha tatt ferje over Oslofjorden, kjørt gjennom kilometervis med det som kan synes som evigvarende bygging av ny E18, rotet gjennom Porsgrunn og Skien med sine hauger med 40-, 50- og 60-soner, og deretter oppdaget at resten av veien også for en stor del var blitt skiltet ned til 70, ankom vi fiskeplassen klokka 1950.

 

Vi har vært her 3 ganger før, så vi visste akkurat hva vi skulle gjøre. Jeg rigget telt, slik at jeg ikke skulle være for trafikkfarlig på vei hjem neste dag, og rigget opp tre 2,5 punds stenger med enkle, glidende takler. Erfaringsmessig har min plass levert desidert best to timer etter solnedgang og så to timer i grålysningen igjen, mens Leif sin plass har levert best fra solnedgang og hele perioden frem til det begynner å lysne. Og han fisker med dupp i motsetning til mitt bunnmeite.

 

Etter 45 minutter var det meste på plass:

 

Alt OK 7-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Tre stenger rigget og klare for action 7-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Jeg stakk en tur bortom Leif (som sitter knappe hundre meter lenger ned langs bredden) og tok en prat. Han hadde glemt karpesekken og vekta hjemme, så han fikk låne sekken min, mens jeg beholdt vekta mi og heller satset på å veie, fotografere og sette ut hver fisk ettersom de kom. Deretter gikk jeg tilbake og lempet ut både grunnfór og mais, og til slutt agnene. Så var det bare å ta en matbit og vente. Klokka 2125 tippet sola ned mellom fjelltoppene – tegnet på at kjøret kan begynne på denne plassen.

 

Nå er det ikke lenge igjen før det braker løs…forhåpentligvis 7-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Det tok vel ett minutt eller så etter at jeg ble sittende i skygge før snøret begynte å strammes på den midterste stanga. Jeg løftet stanga, ga etter litt snøre og satte tilslag. Og det ble som forventet full eksplosjon!!! Suteren er en av de råeste ferskvannsfiskene vi har, og den går til med rå kraft som kan vrenge i stykker stenger og flekke av snører. Det er en del snellevegetasjon foran meg der jeg fisker, men i løpet av de 3-4 første fiskene er som regel dette revet helt i filler. Denne fisken skilte seg ikke ut fra hva jeg har opplevd før. Det gikk så snelleplantene sprutet, og jeg hadde mitt fulle hyre med å stagge fisken fra å kjøre inn i de andre snørene. Etter to – tre minutter har imidlertid suteren brent av det meste av kruttet, og snart lå den i håven. ART 48!

 

Suter 2050g ART48 7-6-12 (2) (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Suter 2050g ART48 7-6-12 (1) (Foto: Ole-Håkon Heier).



 

Helt OK størrelse også. Fullstendig gjennomsnittlig på denne plassen, men på ingen måte noen dårlig størrelse på en suter.

 

Senere fiske av arten:

Etter fotografering satte jeg ut fisken igjen, og jeg hadde ikke før satt meg, før neste fisk var på gang. Samme runde som sist ble det, og stadig færre snelleplanter gjensto på plassen. Men fisken så betraktelig større ut enn den forrige. Det var to år siden sist sutertur, så øyemålet var ikke riktig på plass, men nå begynte jeg å bli litt spent mens jeg tok ut kroken. Kunne det være pers?

 

Joda, vel på vekta viste denne 2680 gram, og dermed var min to år gamle suterpers på 2470 gram historie. Turen var en definitiv suksess! Og det bare 20 minutter etter at selve fisket hadde startet. Yess!!!

 

Ny pers på suter 7-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Suter 2680g-55cm 7-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Deretter kom ytterligere to kjappe sutere på 1940 og 2040 gram, før det roet seg litt. Da klokka nærmet seg 2330 kunne jeg oppsummere kvelden med 7 suter på land og en abbor. Nå var det bare å få seg noen timer på øyet.

 

Men det skulle sannelig ikke være så lett. Jeg hadde glemt fra de forrige turene at jernbanen gikk bare 100 meter unna fiskeplassen, og togene kom tett. I tillegg skulle noen lokale folk teste båten sin på elva i mørket, og de kjørte i tillegg motorsykler uten eksosanlegg (det hørtes i alle fall slik ut). Og så satte det i gang med høy musikk lenger ned langs elva.

 

Jeg fikk en dårlig følelse. Da jeg var der for to år siden (første gangen min med telt og håp om litt søvn) viste det seg at de som bodde på andre siden av elva skulle ha fest. Så de satte i gang med Hellbillies på fullt volum klokka 2200 og ga seg ikke før klokka 0130. Ikke akkurat bra når jeg lå i telt og skulle opp igjen klokka 0300….

 

Denne gangen ble det takk og pris stille litt over midnatt. Dvs., togene kom fremdeles hvert kvarter frem til klokka 0100 (ja, jeg sovnet ikke akkurat som en stein), men så ble det stille bortsett fra Leif sin jevnlige knekking av kvister som han brente bål med på grillen.

 

Ikke uventet var jeg treg til å komme meg opp da vekkerklokka ringte igjen klokka 0300. Jeg dro meg til 0345, men da tvang jeg meg selv opp. Og det var grusomt kaldt. Når man har ligget i en sovepose, ikke sovet ut ordentlig, og går ut i 5 grader blir overgangen ganske heftig. Men skal man fiske, så er det bare å stå på. Og vakkert var det.

 

Morgenstemning 8-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Jeg kastet ut mer fór, og la ut agnene før jeg proppet nedpå litt frokost og fortsatt skjelvende av kulde satte meg til å vente på at morgenens første suter skulle bringe varmen tilbake i kroppen min. Jeg skulle heldigvis slippe å vente så lenge. Det tok ikke mer enn 15 minutter før dagens første suter satte hardt mot hardt. Og dermed var jeg brått ferdig oppvarmet!

 

Suter nummer to for morgenen var godkjent hva angikk størrelse; 2320 gram anser jeg som en flott fisk. Og da morgenens fjerde suter klokka 0450 klokket inn til solide 2660 gram, min nest største noensinne, var også morgenens fangst en stor suksess.

 

Suter 2660g-54cm 8-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Da bettet roet seg nærmere klokka 0600 hadde jeg landet 8 suter og 2 abbor i løpet av morgenen. Nå var det visst på tide å komme Leif til unnsetning, for han hadde en fullere karpesekk enn det han syntes var passende. Ja, ikke for fangsten sin del, altså, men for fisken sin del.

 

Jeg tok med meg vekt, notatbok og fotoapparat, og så satte vi i gang med veiing, notering, fotografering og gjenutsetting. Etter at hele hopen med fisk var ute i vannet igjen, kunne jeg telle opp 20 suter på Leif og 15 suter på meg. Og også Leif fikk ny pers med fisken under på 2690 gram.

 

Leif med ny suterpers på solide 2690g 8-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Det var derfor to meget fornøyde karer som satte snuta hjemover litt før klokka 0800 på morgenen.

 

Om suter

Jeg fikk min første suter i juli 1994, og det gjorde inntrykk. En knall grønn fisk med røde øyne, og med kraftige finner som den brukte for det det var verdt når den først var kroket. En imponerende fight og en imponerende fisk. Jeg fisket 10-15 netter på slutten av 90-tallet i dette vannet. Det var det eneste vannet jeg da visste om hvor det fantes suter i Østfold. Men det var ikke lett å få mange fisk der da (det er faktisk mer fisk der nå). I løpet av disse turene fikk jeg kun 7 suter og den største veide 1950 gram. Ja, en viss kontrast til turen over.

 

Min beste suterfangst på 90-tallet, inkludert et par brasmer 19-20.07.1997 (Foto: Leif Andersen).

 

I 2003 sjekket jeg ut en rekke dammer og tjern i Follo-området og der fant jeg suter i flere vann. I ett av disse veide de kun opptil rett over 100 gram, og jeg fikk hele 135 suter på 4 timer! Det kan man si sto i kontrast til erfaringene på slutten av 90-tallet.

 

135 suter i keepnettet 15.07.2003 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Utover på 2000-tallet fikk jeg suter flere steder til størrelser rett oppunder persen fra 90-tallet, men ikke over. Man kan si det var et sjokk da jeg besøkte Telemarkskanalen for første gang i 2009 og fikk 8 fisk over 2 kilo!

 

Suteren er nesten umulig å forveksle med noen annen fisk vi har i Norge, om den er liten eller stor. Grønnfargen kan gå over i oliven og til og med brun, men både kroppsform, finner og det generelle utseendet gjør at man neppe er i tvil.

 

1940 grams suter 09.06.2005 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Den er en innført art, dog første gang så langt tilbake som på begynnelsen av 1800-tallet. Da ble den brakt til landet med tyske gruvearbeidere som satte ut fisken i Solbergvann ved Arendal. Siden har den blitt satt ut mange flere steder, og til Telemarksvassdraget kom den rundt 1970. Suteren finnes i innsjøer fra Rogaland til Østfold og Hedmark, med hovedutbredelsesområde i kystnære områder av Aust-Agder og Telemark. Nå finnes den i minst 200 ferskvannslokaliteter i landet (Kilde: Artsdatabanken 2012). Siden den greier seg såpass godt her i landet står den oppført på Norsk svarteliste 2012. Så jeg sier det med en gang: ikke flytt suter til nye vann!

 

Suteren er dog en ypperlig sportsfisk. Den er en heftig og brutal fisk når den er kroket, og har voldsomme utras som vanskelig kan temmes. Ikke så overraskende når man ser på hvor store finnene er. Imidlertid gjør den ikke mye av seg til vanlig der den svømmer langs bunnen og roter i sedimentene etter mat.

 

Som jeg har vært inne på lenger opp er det stor forskjell fra vann til vann hva angår størrelsen på suteren, og mengdene den der forekommer i. I små dammer og tjern uten rovfisk danner den raskt dvergbestander. Finnes det derimot rovfisk rydder disse godt i bestanden, og man får som oftest enkelteksemplarer over 2 kilo. I mange vann er det faktisk forholdsvis mange fisk over 2 kilo, men det finnes vel neppe noen annen plass i Norge der tettheten av 2+-fisk er større enn i Telemarkskanalen. Det er jo nettopp også derfor jeg valgte å fiske på en så enkel måte som med kun glidende søkke og mark som agn.

 

Vanlige agn er mark, doggmark, mais og boilies (pastakuler). Man kan bunnmeite og fiske med dupp. I vann med tynne bestander av stor suter er det vanlig å fiske med bolt-rig (selvkrokingstakkel, der søkket sitter fast og fisken setter seg på kroken selv), siden det kan være lang tid mellom hvert napp. Foring er et stort pluss. Det kan være grunnfor med smakstilsetninger, eller løsforing med partikkelagn. Mais er en god ingrediens.

 

Bolt-rig med boilie 19.07.07 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Suteren går gjerne i små grupper eller stimer og svømmer ofte inne i eller langs vannvegetasjonen. Den er også mest nattaktiv. Vinterstid er den temmelig passiv.

 

Norgesrekorden ble satt så sent som i 2011, og var en vanvittig feit fisk på 3960 gram tatt i, jada, Telemarkskanalen. NM Sportsfiske har satt grensen for specimensuter (ordentlig stor fisk) til 3000 gram, men du har fått en flott suter om den passerer 2300 gram.

 

Suter er ingen stor matfisk, men fullt spiselig. Den har jeg prøvd å spise i alle fall. Men det var disse beina hos karpefisk da…

 

For mer om suter les her: Link til fiskipedia

 

Ukens apropos

Spredning av arter.

Det er ikke tillatt å sette ut fisk i vann i Norge uten tillatelse fra myndighetene. Denne tillatelsen gis av fylkeskommunen, men denne har igjen rammer for hva som kan tillates som er gitt av statlige myndigheter. Det er derfor så godt som umulig å få tillatelse til sette ut en ny fiskeart i et norsk vann i dag.

 

Så hvorfor er det slik? Jo, fordi det kan være meget vanskelig å forutsi de økologiske konsekvensene av at man setter ut en ny fiskeart. Man er ikke bare redd for endringer i allerede eksisterende fiskebestander, men også konsekvenser for andre dyre- og plantearter som finnes i vannet. I tillegg er det alltid en fare for overføring av bakterier, sykdommer og parasitter som følger med på lasset.

 

Suteren er på ingen måte den eneste innførte arten som har lykkes med å reprodusere i norske ferskvann. Vi kan nevne kanadarøye, bekkerøye, regnbueørret, rødgjellet solabbor, dvergmalle, regnlaue, sandkryper, gullfisk/sølvkaruss og karpe. Bakgrunnshistorien for disse artenes innførsel til landet er dog svært forskjellig.

 

Rødgjellet solabbor 23 gram 28.07.06 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Karpa har for eksempel vært her i mange hundre år, såpass lenge at den ikke er med i Norsk svarteliste 2012, men nå regnes som en norsk art. Den ble brakt hit med blant annet munker for kanskje 6-700 år siden, og har derfra blitt spredd videre. På den andre siden er arter som sandkryper, solabbor og regnlaue ganske nylige beboere i Norges land. Solabboren har mest sannsynlig sluppet ut i naturen som følge av at noen har tømt akvariet sitt, mens turister mest sannsynlig har hatt med regnlaue og sandkryper som agnfisk.

 

Bekkerøye ble sluppet i en rekke vann på Sørlandet da ørreten forsvant som følge av sur nedbør på 60- og 70-tallet. Da tydde man til den enkleste løsningen, kan man si.

 

Noen av artene er gode sportsfisker, slik som kanadarøye, bekkerøye, regnbueørret og karpe, mens arter som sandkryper og regnlaue kun er av interesse for artsjegere som vil notere seg for arten.

 

Regnlaue 05.07.08 (Foto: Ole-Håkon Heier).

 

Alt for ofte når det påvises en ny art i et vann rettes pekefingeren mot meitefiskere. Dette er i de fleste tilfeller feil, og slike beskyldninger kommer gjerne fra personer som ikke har den fjerneste kjennskap til meitefiskemiljøet. Jeg benekter ikke at meitefiskere har flyttet suter og karpe, men solabbor, regnlaue, sandkryper med flere er mildt sagt temmelig usannsynlig spredd via denne vektoren. Og regnbueørret, bekkerøye og kanadarøye er definitivt ikke det.

 

Ut fra det myndighetene har satt av av økonomiske ressurser er det tvilsomt om det holder til å fjerne noen av disse artene igjen. Den eneste det kan være mulig å bli kvitt er nok rødgjellet solabbor, som fortsatt bare er påvist i 4-5 mindre dammer og tjern.

 

Det store spørsmålet er om den null-linjen som myndighetene nå har lagt seg på er den mest fornuftige. En art som karpe har for eksempel blitt ulovlig satt ut i en rekke vann fordi det finnes en del sportsfiskere som ser på denne som den ultimate arten, men samtidig ser at det er umulig å ha et lovlig karpevann i rimelig nærhet. Dermed velger de å bryte loven for å få det de ønsker. Jeg har mange ganger tenkt tanken på om ikke myndighetene heller hadde vært tjent med å ha et lovlig karpevann i hvert fylke, for å demme opp for disse ulovlighetene. I alle fall burde dette være mer aktuelt nå som karpa ikke lenger er svartelistet.

 

Den arten som har blitt mest spredd av mennesker her til lands er imidlertid ingen av artene over. Det er ørreten. Men den finnes her naturlig, og det er en annen diskusjon.

 

Siden sist

Oppsummeringen av den siste uka blir litt kortere enn vanlig, da jeg reiser på ferie med familien. Så siste gjeldende dag blir allerede 9. juli. Og på de to dagene siden sist «siden sist» har jeg ikke vært på noen fisketurer, så da er den saken grei.

 

Per 9. juli har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 57 turer i ferskvann med stort og smått, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

# Fangstdato Art Publ. Største fisk + dato Ukens apropos
1 12.08.2011 Torsk 01.09.2011 5500 gram – 14.8.2011 Gode forberedelser
2 12.08.2011 Brosme 08.09.2011 3760 gram – 15.8.2011 Miljøgifter i sjøfisk
3 12.08.2011 Hyse 15.09.2011 2420 gram – 15.8.2011 Barn og fiskemat
4 13.08.2011 Sei 22.09.2011 1740 gram – 26.2.2012 Sikkerhet på sjøen
5 13.08.2011 Kveite 27.09.2011 20000 gram – 17.8.2011 Mangler på ferdige kunstagn
6 14.08.2011 Lusuer 04.10.2011 440 gram – 30.4.2011 Artsbestemmelse av uerfisker
7 15.08.2011 Gråsteinbit 11.10.2011 880 gram – 15.8.2011 Artsdatabanken
8 15.08.2011 Hvitting 18.10.2011 590 gram – 26.2.2012 Minstemål i sjøen
9 16.08.2011 Lange 25.10.2011 800 gram – 22.9.2011 Knyt dine egne takler
10 30.08.2011 Abbor 01.11.2011 540 gram – 16.6.2012 Miljøgifter i ferskvannsfisk
11 30.08.2011 Ål 08.11.2011 960 gram – 16.8.2011 Ålens tilbakegang
12 09.09.2011 Sandkutling 15.11.2011 3,2 gram – 9.9.2011 Kutlinger og artsbestemmelse
13 09.09.2011 Svartkutling 22.11.2011 26,5 gram – 5.11.2011 Mikromeite
14 09.09.2011 Sandflyndre 29.11.2011 600 gram – 22.9.2011 Flytebrygger, andre brygger og fiske
15 09.09.2011 Bergnebb 06.12.2011 50 gram – 25.9.2011 Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien
16 09.09.2011 Berggylt 13.12.2011 1180 gram – 25.9.2011 1000 fish blog
17 09.09.2011 Makrell 20.12.2011 450 gram – 23.9.2011 Friluftsfjorden
18 21.09.2011 Grønngylt 27.12.2011 120 gram – 22.9.2011 Research og rekognosering
19 21.09.2011 Blåstål/rød-nebb 03.01.2012 260 gram – 23.9.2011 Kjønnsskifte hos leppefisk
20 21.09.2011 Sypike 10.01.2012 160 gram – 28.4.2012 Sikkerhet på isen
21 21.09.2011 Havål 17.01.2012 16750 gram – 21.9.2011 Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket
22 22.09.2011 Knurr 24.01.2012 390 gram – 22.9.2011 Fiskelogg
23 22.09.2011 Glassvar 31.01.2012 560 gram – 22.9.2011 Lett driftfiske fra båt i sjøen
24 22.09.2011 Dvergulke 07.02.2012 16,5 gram – 22.9.2011 Ett eneste napp kan avgjøre alt
25 25.09.2011 Gressgylt 14.02.2012 53 gram – 25.9.2011 Rare fangster som ikke er fisk
26 11.10.2011 Gjedde 21.02.2012 12480 gram – 02.12.2011 Ikke drep store rovfisker i ferskvann
27 24.10.2011 Skrubbe 28.02.2012 440 gram – 24.10.2011 Feilkroking av fisk
28 24.10.2011 Harr 06.03.2012 930 gram – 3.5.2012 Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann
29 28.10.2011 Ulke 13.03.2012 157 gram – 28.10.2011 Miljøsaken er så mye mer enn klima
30 30.10.2011 Øyepål 20.03.2012 137 gram – 30.10.2011 Slimål – naturens renovatører
31 05.11.2011 Lyr 27.03.2012 64 gram – 5.11.2011 Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske
32 05.11.2011 Ålekvabbe 03.04.2012 111 gram – 19.11.2011 Misforstått fredning?
33 13.11.2011 Lake 10.04.2012 1560 gram – 18.3.2012 Barn og fiske
34 19.11.2011 Rødspette 17.04.2012 14 gram – 19.11.2011 Kraftutbygging
35 08.01.2012 Mort 24.04.2012 500 gram – 18.6.2012 For og foring
36 08.01.2012 Ørret 01.05.2012 1090 gram – 18.5.2012 Fjerning av innlandsfiskeavgiften
37 15.04.2012 Gapeflyndre 08.05.2012 180 gram – 15.4.2012 Helhetlig vannforvaltning
38 29.04.2012 Hågjel 15.05.2012 220 gram – 29.04.2012 Norske småhaier
39 29.04.2012 Blålange 22.05.2012 700 gram – 29.04.2012 Fjorddeponier
40 30.04.2012 Svarthå 29.05.2012 50 gram – 30.04.2012 Plagsomme fiskearter
41 01.05.2012 Rognkjeks 05.06.2012 720 gram – 01.05.2012 Mye morsomt i småbåthavner
42 02.05.2012 Laue 12.06.2012 31 gram – 02.07.2012 Om konkurransemeite i Norge
43 04.05.2012 Stam 19.06.2012 950 gram – 29.05.2012 Ikke kast søppel i naturen
44 18.05.2012 Sørv 26.06.2012 1460 gram – 27.05.2012 Feederfiske
45 19.05.2012 Flire 03.07.2012 280 gram – 19.05.2012 Svelgetenner hos karpefisk
46 20.05.2012 Brasme 10.07.2012 940 gram – 11.06.2012 Hybrider
47 04.06.2012 Karuss 17.07.2012 1340 gram – 04.06.2012 Duppmeite
48 07.06.2012 Suter 24.07.2012 2680 gram – 07.06.2012 Spredning av arter
49 13.06.2012 X 31.07.2012 104 gram – 13.06.2012
50 15.06.2012 X 07.08.2012 4500 gram – 15.06.2012
51 27.06.2012 X 14.08.2012 20 gram – 27.06.2012
52 30.06.2012 X 21.08.2012 1170 gram – 30.06.2012
28.08.2012 Oppsummering
Del dette:
Prev Hvordan fiske Karuss? - Art nummer 47 / 52
Next Duppmeite og dupper

Comments are closed.