More
    Home Blog Page 64

    – Hvilken kombiplotter og GPS med svinger skal jeg velge? (Hooked+)

    Hei.

    Er på utkikk etter kombiplotter og GPS med svinger. Skal brukes til hav/kystfiske ned til 150-200 meter. Anbefalinger?

    Hilsen Knut

    Hei.

    Her er det mye å velge i, og ikke minst mye bra. Ekkolodd for bruk på dypt vann har fått store løft de siste årene, ikke minst fordi kombimodeller (ekkolodd og kartplotter i en enhet) har fått kapasitet til å drive større og kraftigere ekkoloddgivere enn før. Siden du nevner kombimodell hopper jeg over de modulbaserte systemene og ser på modeller som har kraftig innebygget ekkolodd. Disse er som nevnt blitt veldig bra etter hvert, men har fortsatt litt å gå på kontra modulene.

    Jeg deler opp svaret litt i to prisklasser, men du kan diversifisere innenfor disse igjen ved å se på ulike skjermstørrelser blant modellene jeg nevner. Store skjermer koster store penger, men i valg av skjermstørrelse er det mye smak og behag inne i bildet og du bør tenke litt på hvor langt det er fra der du står/ sitter og til selve skjermen. En 9« skjerm kan være stor eller liten, alt avhengig av hvor langt det er fra dine øyne og til skjermen.

    Per i dag er det tre merker som har kombimodeller som kan drive Airmars 1000-watts chirp-ekkoloddgivere. Simrad, Lowrance og Garmin uten bruk av modul. Raymarine, Furuno og Humminbird sine modeller krever i praksis modul for å utnytte en slik ekkoloddgiver fult ut. Ved fiske på dypt vann er nettopp ekkoloddgiveren utslagsgivende, og jeg vil egentlig anbefale at man starter med å bestemme seg for ekkoloddgiver, og så velger ekkolodd deretter. Da blir også listen over potensielle modeller mye kortere, og enklere å forholde seg til. Jeg begynner derfor nettopp i den enden av systemet.

    Den ideelle ekkoloddgiveren for fiske på 150-200 meter er Airmars TM265HL (aktermontert) eller B265HL (gjennomgående). Det nest beste alternativet er TM185M (aktermontert) eller B175M (gjennomgående). Forskjellen mellom 265 og 185/175 er antallet kjeramiske elementer i ekkoloddgiveren. 265 har to, en for hvert frekvensbånd, mens 185/175 har ett. Med to frekvensbånd får man også to konevinkler, som igjen gir to forskjellige inntrykk av hva som befinner seg under vann. Generelt er en bredere konevinkel bedre til å vise fisk pelagisk i vannsøylen, mens en smalere konevinkel viser bunnstruktur og fisk tett på bunnen bedre. Særlig i områder med store dybdeendringer, ala Vestlandsfjorder etc, er en ekkoloddgiver med smal konevinkel et stort poeng. Men to elementer er nødvendigvis også vesentlig dyrere, og ett medium-element er derfor en «gylden middelvei» for svært mange. Prisforskjellen her er omtrent togangeren. Rundt 10.000 kontra rundt 20.000.

    Ser vi så på skjermenheten, har Garmin to aktuelle serier, Simrad en og Lowrance to. Her vil det være et BETYDELIG innslag av smak og behag, og ikke minst er det et spørsmål om hva man er vant til. Når man står der i butikken og trykker på demomodeller blir det fort til at man liker det man kjenner litt fra før best, fordi man kjenner seg igjen i skjermbilder og menyer. Men min erfaring er at dette til en stor grad er en tilvenningssak. Her kan det dog være verdt å tenke litt på brukerens preferanser og vaner. Er man på fisketur to ganger i året vil det ta årevis å venne seg til en «ny» interface (brukeropplevelse av menyer etc) men fisker man to ganger i uken så finner man ut av ting de første ukene. Uansett valg vil jeg sterkt anbefale at man leser igjennom bruksanvisningen før man legger ut, og at man rett og slett bruker den første turen med nytt utstyr til å gjøre seg kjent med elektronikken. Rett og slett la fiskeutstyret ligge hjemme, og bare «leke» med elektronikken. Da kommer man mye raskere inn i oppsettet, og sparer seg for både tid og litt banning senere.

    Vi begynner med den modellen jeg personlig liker best her, Simrads NSS Evo3. På kartplottersiden har du store valgmuligheter og kan bruke Navionics, C-Map, Insight Genesis eller rett og slett lage dine helt egne kart med Reefmaster. NSS er i mine øyne en god kombinasjon av auto-funksjoner og mulighet for manuell justering, slik at både han som liker å justere manuelt og han som helst bare vil trykke på Power-knappen bør bli fornøyd. Kombinasjonen av knapper, et lite hjul og multi-touch fungerer svært bra og er intuitiv samtidig som du lett betjener alle de nødvendigste funksjonene som zoom og skifte mellom skjermbilder i grov sjø. Har du fingrene fulle av slo og fiskeslim eller sjøen grå så du må holde deg fast i plotteren bruker du knappene, skal du inn i undermenyer eller finjustere bruker du touch. Ulike filtre og egen justering av TVG (Time variable Gain) gir store muligheter for å finjustere så du ser akkurat det du vil med ekkoloddet. NSS Evo 3 kan drifte både 265 og 175/185.

    Lowrance har pt to modeller som kan være aktuelle. Billigst (eller kanskje vi skal si «minst dyr»?) er HDS Gen 3 som kan drifte 175/185. Hakket over er HDS Carbon som er den nyere versjonen av Gen 3, og kan drifte både 265 og 175/185. Bortsett fra dette med ekkoloddgiver har Carbon en svært rask prosessor og bedre skjerm enn Gen 3. (Bedre oppløsning på 7 og 9, og lettere å se skjermen i sollys eller fra siden). HDS Carbon har den beste skjermen av alle alternativene vi ser på her. Kartmulighetene er den samme som på Simrad for begge modellene. Det jeg savner på Lowrance er muligheten for justering av TVG, denne kan ikke justeres manuelt. Ellers kan begge modellene betjenes fult med både knapper og touch.

    Ser vi på Garmins alternativer er det GPSMAP-modellene som gjelder. XSV-modellene kan drifte 265 og 175/185, mens xs-modellene kan drifte 175/185. 74xx/76xx XSV er rene touch-modeller men du kan kjøpe til eksternt betjeningspanel med knapper om ønskelig. I min verden er dette et must, men her finner du sikkert noen som er uanige med meg. 10xx/12xx XSV-modellene er knappemodeller uten touch og med bare en ekkolodd-kanal så de kan ikke drifte 265 men 175/185. Enda hakket enklere er XS-modellene som er enten rene touch- eller knappemodeller men kan drifte 175/185. XSV-modellene er de i vår sammenlikning som har flest innstillingsmuligheter for ekkolodd, mens Garmins svakhet er kartalternativene siden det i praksis bare er deres egne kart som er aktuelle. Er de bra for ditt område er saken grei, er de ikke bra i ditt område får du legge ned timer og liter med drivstoff for å kjøre opp dine egne kart.

    Valget her er til en viss grad et luksusproblem. Alle modellene over vil gjøre jobben, resten er delvis et spørsmål om budsjett og delvis smak og behag. Personlig ser jeg på Simrad NSS Evo3 og Garmins GPSMAP xsv 74xx (med eksternt betjeningspanel) som de beste alternativene, men de er da også de dyreste alternativene. For de fleste av oss er budsjettet noe vi pent må forholde oss til, og hvis man da sitter med valget mellom en av de litt enklere kombialternativene med en skikkelig Airmar-giver, eller en dyrere kombimodell med billigere ekkoloddgiver, vil jeg helt klart går for det første alternativet. Unntaket må være hvis man tenker å bygge sten på sten, kombimodell nå og bedre giver senere.

    Livekartlegging er et stort samtaleemne om dagen, og verdt å ha i bakhodet ved valg av plotter. Alle modellene vi har vært innom her har dette, men det er forskjeller på hvordan det fungerer. Her holder jeg helt klart en knapp på Garmins løsning, som både teknisk og økonomisk er bedre enn Lowrance og Simrad som har kjøpt sin løsning fra Navionics. Den største ulempen med sistnevnte er den årlige kostnaden, men du har heller ikke de samme muligheten til å endre farger på dybdekonturene (shading) eller deling av data som du har med Garmin.

    – Mvh Erik Grimsøen, sportsfisker og elektronikkfantast

    – Hvilken agnstørrelse bør jeg bruke når jeg fisker laks? (Hooked+)

    Hei!

    Lurer på agnstørrelse ved laksefiske i elv. Er det størrelsen på laksen som skal fanges som er avgjørende, eller spiller strøm og dybde i elva også inn? Agnstørelse til 5-kilos laks, 10-kilos laks eller 15-kilos laks? Og hvilket agn anbefales? Sluk? spinner?

    – Mvh Jan Toralf

    Hei du!

    Størrelse på agn har lite og si etter laksen. Jeg har fått tert og storlaks på 12 centimeter Sunray, og motsatt med 1 centimeter Sunray. For slukfiske er Møresilda i størrelse etter forhold i elven å anbefale. I tillegg er spinnere sikre vinnere. Lykke til.

    – Mvh Reidar Staalesen, laks- og sjøørretfisker

    – Hvordan får jeg laks og sjøørret på stang? (Hooked+)

    Hei.

    Jeg lurer veldig på åssen jeg kan få ørret og laks? Hva slags kroker anbefaler man? Åssen farger i forhold til vær og dag og natt? Tusen takk for svar!

    – Mvh Stephan

    Heisann!

    Laks tar det meste som får den trigget, om det er sluk, spinner eller flue. Fargede fluer er bedre etter hvert som sesongen går. Ni av mine i år er tatt på svart, gul og rød i størrelse 12-krok. På sjøørret ville jeg gått for svarte fluer og nattfiske tidlig i sesongen, og kveld/morgen utover i sesongen. Mørke fluer funker.

    – Mvh Reidar Staalesen, laks- og sjøørretfisker

    Gode fiskeplasser rundt Larvik og Sandefjord (Hooked+)

    Hei.

    Jeg lurte på hvor det er bra å fiske ned mot Larvik/Sandefjord?

    – Hilsen William

    Heisann!

    Sandefjord- og Larviksområdet har mange varierte fiskemuligheter, men mulighetene avhenger av hva man er ute etter og når på året. Dersom vi holder oss til sjøfiske fra land har søndre Vestfold en svært lang kystlinje med alt fra grunne bukter, strender, brakkvannsområder til bratte fjellskrenter med større dyp.

    De fleste jakter på sjøørret og kanskje havabbor. Mens det ennå er varmt i vannet er de ytre strøkene ut mot Skagerrak best, men det er også sjøørret på vei inn mot bekker eller i Larviksfjorden og Numedalslågen. Lenger ut på høsten eller i ly av mørket, er de grunnere buktene og strendene gode plasser.

    Ute på kysten, bla. Eftanglandet og Brunlanes var tidligere gode områder for torsk, sei og lyr, men alle disse er ganske redusert i våre dager. Høstfisket er ofte best. For kystmeitere er det mange spennende muligheter. Store berggylter langs svaberg og fjell, og ikke minst flyndrer ute på de mange store sandflatene ute i buktene. Lykke til.

    – Mvh Ingar Heum, allroundfisker og fiskebokforfatter

    – Hvilken stang og snelle skal jeg velge til sjøørret og gjedde? (Hooked+)

    Hei

    Jeg er på jakt etter en ny stang til sjøørret og lett gjeddefiske. Skal bruke sluk og spinnere. Fiske fra land og båt, noe dorging. Tenker å gå for en stang med kastevekt på 15/20 til 50/60 gram, feks. Fenwick Aetos 11′ 16-54g? Bruker multiplikatorsnelle på shadstanga mi, og er veldig fornøyd med det. Hvordan er det å bruke slike sneller til slukfiske? Sett på sneller som Ambassadeur Black Max, Ambassadeur Revo ALX LH, Shimano Citica 201 I og Okuma Citrix A Low Profile Ci-273VLX LH. Er det fornuftige sneller til mitt bruk? Og hvor tykk sene burde jeg gå for (multi)?

    – Mvh Jørgen

    Heisann!

    Dette er en vanskelig kombinasjon, kanskje umulig? Til fiske fra land etter sjøørret foretrekker vi lange og smekre stenger med kastevekt i den klassiske 7-28/10-30-klassen. Tidvis er vi nede på stenger ellers forbundet mer med lettere ørretfiske også, og vektklasser som 5-20 kombinert med multifilament rundt 0,12-0,15mm. Men å kaste «gjeddebaits», dvs. shadjigger på 10-20cm, med slike stenger er helt utelukket. Dette blir til en viss grad et spørsmål om man ønsker å balansere utstyret mot sjøørret eller mot gjedde. Vårt svar er nok noe vektet mot sjøørret, men bør fortsatt håndtere litt gjeddefiske og da særlig gjeddefiske med wobblere, basert på at du allerede har utstyr for det tyngre gjeddefisket.

    Vår anbefaling på stangsiden blir en kikk på Berkley Skeletor XCD 9′ 15-40g, kombinertmed multifilament på 0,17mm. Ved sjøørretfiske, bruk en fortom av fluorcarbon på 0,30 til 0,35, litt avhengig av hvor grov ørret du forventer å komme i kontakt med. Stangen er kort nok til å være håndterbar i båt, men lang nok til å få godkjent kastelengde fra land, samt får generelt gode skussmål i prisklassen.

    På snellefronten må vi ha i bahodet at dette er utstyr som skal brukes i saltvann, og da skikkelig saltvann og ikke brakkvann. Vår erfaring med de aller mest presise multiplikatorsnellene, er at de fort får problemer i saltvann. For eksempel er Mørrum 3600 en drøm å kaste små lette sluker og woblere med etter sjøørret, men delvis blir den for lett til stangen og delvis vil vedlikeholdet av en slik snelle brukt i saltvann være krevende. Toleransen, eller klaringen om du vil, er minimal, og saltbelegg gir bokstavelig talt stopp i maskineriet.

    Det samme gjelder de fleste lavprofilsnellene, kanskje med unntak av Revo NaCl, men den blir igjen for grov for denne bruken. Vår anbefaling her er rett og slett å se på de mer klassiske runde snellene, for eksempel 5000-serien til Abu Ambassadør og gjerne en eldre som UT-trimmes forsiktig. Shimanos Calcutta 201/200D har vi ikke all verdens kastetid med denne enda, men den virker så langt bombesikker og er en sterk konkurrent til Abu.

    Husk for all del at sneller brukt i saltvann trenger «tender, love and care». Som minimum å skylles av med ferskvann etter bruk, og årlig runde med rens og smøring. Får de ikke dette blir dette fort en kostbar og frustrerende hobby.

    – Mvh Erik Grimsøen, Lars Horgen og Dag Røberg i Team Colibri

    – Hvilken fluestang og snelle i klasse 4 skal jeg velge? (Hooked+)

    Hei.

    Jeg skal kjøpe meg ny stang/snelle i klasse 4. Jeg er ganske ny innen fluefiske, og trenger tips angående valg av stang. Noen anbefalinger?

    – Hilsen Hans Petter

    Heisann!

    Dette er et godt spørsmål, for det er mye bra på markedet i alle prisklasser, men vi skal gjøre et forsøk. De aller fleste fluefiskesett som kommer som et pakketilbud er stort sett fra klasse #5 og oppover. Her vil det være mange svar og meninger, men et sted kan vi jo begynne. En stor del av hele opplevelsen med stang er selve fluelina, og ikke bare stanga. Her finnes det masse ulike taperinger for ulikt fiske. Er man nybegynner, og/eller har liten erfaring, vil en line med kort klump ( 8-9 meter ) være lettest å få gode erfaringer med. En fornuftig line med kort klump vil feks. være Guideline Control WF 4, med en veil. pris på 549 kroner. Er man litt tryggere på kastinga, vil en allround Wf-line med klumplengde 10-12 meter kanskje være å foretrekke. Det kommer jo litt ann på fiskesituasjon også, og hva man liker. La oss si klumplengde rundt 10-12 meter er som en potet, den kan brukes til alt.

    Så til stanga. Guideline har en fin stangserie i startbudsjettet. Det er Guideline Exp 8,6 fot klasse #4. Denne kan med en kombinasjon av feks. Guideline Realmaster 4-6 og line, havne på en pakkepris rundt 2000-2500 kroner. Tar vi utgangspunkt i en mellombudsjettstang i klasse #4 og 9′, har du en god kandidat i Loop Q 9´ klasse #4, med medium fast-aksjon. Denne har en fin finish og et bra utseende, og du får mye stang for pengene. Veil pris er 1999. 

    Lamson Liquid 1,5 med god brems og lav vekt er en fin snellekandidat. Veil. pris er 1299. Snella er av mindre viktighet for selve kasteopplevelsen, så den trenger ikke være dyr. Vision Kalu er også en god kandidat til +/- 1000 kroner.

    Beveger vi oss enda litt høyere i pris finner vi Guideline Fario CRS 9 klasse #4 (4-delt versjon). Denne har en rask, progressiv aksjon med mye krefter i bunndelen. Denne stanga finner du rundt om til under 4000 kroner. Snellevalg her kan være som ovennevte.

    De aller fleste butikker har stenger som du kan prøve, og med ulike liner tilgjenlig. Uansett pris så anbefales det å ta en liten prøvetur før man bestemmer seg. Opplevelsene av stenger er meget subjektivt, og det er ikke alltid det som koster mest passer feks. deg. Lykke til.

    – Mvh Robert A. Sørvik, fluefisker og fluebinder

    Kilosfisk på ukjente jaktmarker

    Gjengen i Pikewallis bruker mye tid på å leite etter ene plasser som leverer gjedde og abbor, og når dette er strategien er det ekstra godt å lykkes.

    – Jeg har som mål å bikke en kilo på abbor, og det finnes utallige steder og personer som kunne hjulpet meg med det relativt kjapt. Men jeg vil finne den selv, jeg vil utfordre meg selv i å nå dette målet, sier Erik Walmann, som for tiden fisker mye sammen med mor og sønn Roos Aas, Markus Taaje og Rick Nakken.

    Det var også denne gjengen som var ute etter storabboren i helgen, og hvordan det gikk leser du på vår samarbeidspartner Pikewallis sine egne sider.

    – Dette er den ultimate fisken, og det finnes ikke noe drøyere å fange

    Denne enorme fisken glefset i seg ikke bare ett, men to av agnene som danset i kjølvannet til båten Nola utenfor Azorene nå i helgen.

    Av: Endre Hopland

    I tropisk big game-fiske er en grander en fisk på over 1000 pounds (ca. 453 kilo). Det finnes mye stort, sterkt og kult å fange med stang og snelle rundt om i verden, men en blue marlin-grander er kanskje det drøyeste det er mulig å måle krefter med. Det er også ytterst sjelden at noen får muligheten til nettopp dette, og det var derfor aldri i Johan Mikkelsens tanker at han skulle bli en del av en meget eksklusiv klubb da han sendte gummiblekksprutene fra Dramatic Lures ut i kjølvannet til Nola utenfor Horta på Azorene nå i helgen. Men når en har agn i sjøen kan som kjent alt skje.

    – Vi var bare tre mann om bord denne dagen, og forholdene var nokså røffe. Derfor holdt vi oss nært øyen Horta. Etter mange timer uten å ha sett en fisk, begynte vi å miste litt troen, men så oppdaget jeg plutselig at den ene clipen åpnet seg, og snøret gikk rett ned bak oss. Jeg ropte at her var det marlin på gang, og gjesten vår Constantin fra Ukraina kom seg raskt i stolen, sier Johan Mikkelsen til Hooked.

    Les også: Marlin mayhem på Ascension Island

    Selv var han egentlig med som såkalt wireman, altså han som assisterer med landingen av eventuelle fangster. Denne lørdagen måtte han likevel selv i aksjon med stangen. Kjempefisken bak båten nøyde seg nemlig ikke med å ta bare ett agn.

    – Ingenting skjedde da Constantin begynte å sveive, så jeg tok over og kjente raskt at det var noe der. Constantin begynte da å sveive alt han kunne, og i neste sekund begynte det å hyle fra en av de andre snellene. Vi skjønte nokså kjapt at det her dreide seg om en glupsk fisk, og ikke et dobbelthugg, og dermed var kampen i gang – med to stenger mot en fisk, sier Mikkelsen til Hooked.

    HARDE TAK: To mann, to stenger og en kjempefisk. (Foto: Privat)

    I den tunge sjøen, og med en fisk som gikk oppvinds slik at skipper Clement Golaz måtte følge etter den med baugen først i stedet for hekken, ble det en knallhard kamp. Selv med to kroker i kjeften, og to manns styrke på dekk, tok det over en time før de tre karene om bord fikk øye på fisken. Og for en fisk det var.

    – Armene mine var helt ferdige etter all sveivingen da jeg omsider fikk tak i leaderen. Jeg prøvde å fokusere på det jeg skulle gjøre, for i bakhodet visste jeg at en feil nå antagelig ville sende meg rett i sjøen. Etter mange forsøk var det like før både hendene og ryggen gav etter, men på dette tidspunktet virket nesten fisken mer frustrert over oss enn vi ove den. Hun kjempet hardt, og vi så at fargene hennes ble svakere og svakere. Da skjønte vi at hun var ferdig, og at vi måtte ta henne med til land. Hadde vi sluppet henne tilbake slik vi pleier å gjøre med all marlin vi får, ville hun ikke overlevd, sier Mikkelsen til Hooked.

    Da det ble klart at fisken uansett var ferdig, ble det raskt bestemt at fangsten måtte reddes, koste hva det koste ville. Etter noen knallharde kraftanstrengelser fikk karene om bord den enorme marlinen nært nok båten til at de fikk kleppen i fiskekroppen, og snart var giganten også sikret med et solid tau rundt sporden.

    Les også: Dette er verdens største fisk tatt fra seilbåt – og den er «norsk»

    Inne i havnen ventet et folkehav, for på Azorene vandrer rykter om storfisk raskt. En stor kran og en skikkelig vekt ble rekvirert, og da ble også mannskapets mistanker om fiskens størrelse bekreftet. Vekten stoppet nemlig på 1064 pund, eller 482,62 kilo om du vil. Granderen var sikret med god margin.

    – Dette er den ultimate fisken, og det finnes ikke noe drøyere å fange på denne planeten. En helt sinnsyk opplevelse, sier Mikkelsen til Hooked.

    GRANDER: Mannskapet om bord på Nola med kjempemarlinen på 1064 pounds. (Foto: Privat)

    Det er som nevnt ikke vanlig praksis å ta livet av de store marlinene som fanges på stang, men i tilfeller som dette, der det er den eneste fornuftige løsningen, går fisken absolutt ikke til spille. Kjøttet fra granderen til Mikkelsen og co. er allerede donert til veldedighet, mens sverdet og sporden til fisken for fremtiden skal pryde en av veggene på Café Oceanic på Horta.

    Mikkelsen ser ikke for seg at han skal få oppleve en fisk som dette igjen, men han utelukker ingenting. Han har nemlig nettopp startet sin marlinkarriere, og allerede 12. september flyr han til Kapp Verde der han og kompis Hannes Ribbner skal jobbe på samme marlinbåt. Og er det en ting som er sikkert så er det at de unge eventyrerne er en farlig duo når det gjelder å fange storfisk. Bli ikke overrasket om det dukker opp nye fantastiske fiskehistorier med disse to i hovedrollen…

    Abborgodis fra Illex og Gunki, del 1

    Illex og Gunki er relativt ferske merker på det norske markedet. Sammenligner man med andre utstyrsleverandører som for eksempel Shimano, Rapala og Abu snakker vi også om en veldig liten markedsandel. Til tross for dette er interessen stadig økende, og for innbitte predatorfiskere klinger navnene Illex og Gunki godt.

    Av: Lars Horgen, Team Colibri

    Begge merkene får mye oppmerksomhet rundt omkring i Europa, hvor deres popularitet naturlig nok er større enn den er i Norge, enn så lenge. Etter hva jeg vet var det Gero Sportsfiske på Lillestrøm som var først ute med varer fra Illex og Gunki i Norge. Deres nettbutikk finner du her, men jeg vil anbefale et besøk i selve butikken på Åråsen. Nå finner man også et godt utvalg hos Villmarksbutikken, samt noe hos Skittfiske. Både Illex og Gunki kan tilby fullt sortiment for sportsfiskere.

    Denne artikkelen skal ta for seg ting vi henger i enden av lina når vi er ute og fisker. Sensas i Frankrike som eier både Illex og Gunki har sendt oss en stor boks med vareprøver. Jeg starter gjennomgangen med den typen «baits» jeg bruker mest til abbor, jigg.

    Årets nye shad fra Gunki, Peps, har allerede fanget mye fisk

    Jeg skal innrømme at jeg var noe skeptisk til Gunki Peps da jeg så de første bildene som gjerne var bilder i nettbutikker. Disse burde oppmuntre til kjøp, men det så ærlig talt ikke ut som denne jiggen skulle kunne by på noe spesielt. Jeg valgte likevel å be om noen eksemplarer da jeg ville se med egne øyne hvorfor Gunki valgte å lansere en ny shad etter suksessen G’Bump.

    Grov abbor tatt på aktiv jigging

    Etter å ha brukt Peps en stund, og spesielt versjonen i 9 cm kan jeg nå trygt anbefale denne videre. Selv om den altså ser kjedelig ut på de fleste bilder, vil jeg påstå at denne er verdt å supplere med selv om du sikkert har mer enn nok fra før. På bildet over, spesielt på de gule, ser man til en viss grad hvor stor paddel Peps har. Dette er, etter min mening, god nok grunn til å vurdere å anskaffe noen eksemplarer. Den flytter mye vann, samtidig som forbindelsen fra selve kroppen er ganske så tynn. Du får med andre ord mye bevegelse ut av denne. Jeg mener den kan være et godt supplement til G’Bump da denne har mer bevegelse i halen. Et slikt bytte kan utgjøre en stor forskjell på dager hvor fisket er tregt.

    En av mange abborer tatt på Gunki Peps

    Gunki Peps fremstår som en smal, men ikke altfor høy shad-jigg. Den smale profilen er med på å gi Peps fin rullende gange, propellert av den store, runde paddelen i enden. 9 cm, som jeg har brukt mest, er en passende godbit for abboren, og kan fiskes både med tradisjonell jiggskalle og offset.

    Peps sammen med Illex sin egen offset-krok

    Mest suksess har jeg hatt ved å pare den med Gunki G’slide 7gram skalle. Denne skallen er avbildet med en Gunki Whiz på bildet under. Den er formet som en torpedo, og oppfører seg derfor annerledes enn runde jiggskaller. Med en slik skalle får jiggen en mer uregelmessig gange, og i fritt fall skjærer den ut til siden. Dette kan være det lille som skal til for å trigge abboren.

    Gunki Peps nederst, rigget med en offsetkrok. G’slide jiggskalle i fluo-oransje i midten

    På bildet over har jeg lagt frem to Gunki Whiz i 10cm, samt en Peps 9cm. Disse er ganske forskjellige både i bevegelse og utseende. Mens Peps er relativt smal og shad-formet, har Whiz en bredere profil, samtidig som den er lavere. Dette gjør at Whiz har en tett gange uten stor sideforskyvning på kroppen. Den har forholdsvis mye bevegelse i halen på grunn av den tynne bakdelen, men selve paddelen er en del mindre enn den man finner hos Peps. Jeg kan ikke si at jeg foretrekker den ene foran den andre, da det varierer med både fisketeknikk og fiskens humør den aktuelle dagen. Legg merke til at silhuetten blir større med Whiz ettersom den er rundere i fasongen enn Peps.

    Mens Peps er smal i buken gir Whiz en bredere profil for fisk som ser den fra undersiden

    I dette innlegget har jeg presentert Peps i fire forskjellige fargekombinasjoner. Det finnes flere, men disse har jeg ikke gått til anskaffelse av. Valg av farger er både personavhengig og situasjonsavhengig slik jeg ser det, og noe synsing rundt fargevalg har jeg ikke tenkt å drive med. Det jeg kan si om fargene på Peps, og til dels Whiz er at det er spennende med kontrastene man får med to farger. Min favoritt er den som er avbildet sammen med Whiz, hvor buken og halve siden er lys, mens rygg har en mørkere grønnaktig farge.

    Whiz i en gjennomgående brun farge hvor buken er delvis gjennomsiktig

    Whiz har også en del spennende farger, og på bildet over ser man en farge som har fungert bra for meg i relativt klare sjøer. Riggingen på bildet er også en klar favoritt. I år har jeg kjørt en del med cheburashka-skaller som gir jiggen friere bevegelse enn fast jigghode. Ved fiske i åpent vann kan man med fordel bruke kroker av typen aberdeen, altså rette «markkroker» som stikker ut akkurat som ved vanlig jiggskalle. Er det derimot en del vegetasjon er offset å foredra. Det er nettopp ved fiske, og spesielt riggingen, med offset-kroker at Whiz scorer solide poeng med sin utforming!

    Illex Nitro shad 90

    Illex leverer også meget gode jigger til abborfiske. Nitro shad var, for meg, den mest betrodde shad’en i fjor og leverte klart best. Nitro shad finnes forøvrig i større utgaver som også egner seg til abbor, men spesielt til gjedde. Selv om denne ikke er noen nyhet for i år har det kommet noen nye farger hvorav to synes øverst i bildet. Disse fargene er hentet fra Dexter shad og er mer direkte imitasjoner av byttefisk enn de tre nederste variantene. Min favoritt blant disse er den nederste, gjerne med en oransje flekk i buken. Akkurat som Peps og Whiz fra Gunki kommer Nitro shad med tilsatt lukt. Dette gir flere fordeler, blant annet maskering av fiskerens egen lukt. Det hevdes også at fisken holder lenger på agnet dersom det er en kjent smak eller lukt.

    Som man kan se av bildet er Nitro shad noe annerledes utformet enn de to nykommerne fra Gunki. Nitro shad er for det første litt kortere, men også en kraftigere shad. Den er høy, men også bred slik at den ikke får like mye sideveis bevegelse som Peps. Den har likevel mye rull i seg og hele shad’en vibrerer ved vanlig innsveiving. Den jobber også godt med halen i droppet.

    En av årets «Nitro-fisker» som hviler på avkrokingsmatta Illex Stream Master

    Nitro shad har en form som gjør den perfekt til rigging med tilhørende jiggskalle, Nitro head. Jeg bruker stort sett bare Nitro head når jeg fisker etter abbor, men til gjedde har jeg også brukt vanlig rundt jiggskalle. Forskjellen er utformingen på Nitro head som kan minne noe om Gunki G’slide. Den gir altså en «darting action», som vil si at ved jigging glir den gjerne ut til siden.

    En usedvanlig vakker skogsabbor

    Om du er ute etter litt ny abborgodis håper jeg at jeg har klart å presentere tre gode alternativer i denne gjennomgangen. Neste innlegg blir gjennomgang av diverse «hard baits» fra Illex og Gunki, og der er det, om mulig, enda mer snadder enn det som ble presentert her.

    Jeg legger ved en film til slutt som viser kombinasjonen Gunki Peps og G’slide i full sving:

    «Ørret» kommer i nytt opplag, og Nilssen er klar for historiske ørretkvelder

    Andre opplag av Lars Nilssens historiske vandring i ørretens norgeshistorie er nå på vei til en bokhandler nær deg. «Ørret» er en bok du bør eie.

    Av: Endre Hopland

    «Ørret», eller «Ørret» – En beretning om hvordan kunstig befruktning, utenlandske gener og naiv driftighet skapte Norges nasjonalfisk som er bokens fulle navn, begeistret oss stort da den ble sluppet i vår. Undertegnede kalte verket en av de viktigste, norske fiskebøkene som noen gang er skrevet, og denne påstanden blir stående.

    Boken fikk kjapt bein å gå på, og dermed ble det også etterspørsel. Nå tar Vega Forlag ansvar, og andre opplag er på vei ut på markedet i disse dager. Samtidig annonserer forfatter Nilssen at han kommer til å reise rundt i landet og prate om ørret nå i høst.

    – Det blir ørretforedrag basert på researchen jeg gjorde i forbindelse med boken, samt mine egne erfaringer, sier Lars Nilssen til Hooked.

    I dag finnes ørreten fra Lindesnes til Nordkapp, men hvor norsk er egentlig den norske nasjonalfisken? Og når kom den hit til lands? Og hvordan har den spredd seg? Hva er egentlig den norske urørreten, og hvor finner vi dene i dag? Var det egentlig bedre før i tiden?

    Hvor lang er den lengste ørreten som er fanget her til lands? Hvor tung er den
    tyngste? Hvor gammel er den eldste? Og hvorfor blir noen ørreter store, mens de fleste er små? Dette er bare noen av tingene Nilssen belyser i sine foredrag.

    – Siden kunnskapen om kunstig befruktning ble kjent på midten av 1800-tallet, er det satt ut flere titalls millioner ørretyngel og settefisk her til lands. Stammene har variert, og utenlandske arter som kanadisk bekkerøye og regnbueørret ble introdusert lenge før 1. verdenskrig. Hva har skjedd siden den gang? Hva kan vi lære av fortidens eksperimenter? Her ligger det mye interessant stoff, sier forfatteren til Hooked.

    Her kan du lese vår bokanmeldelse av «Ørret». Ønsker din forening/klubb/butikk eller lignende besøk av en av Norges mest kjente ørretfantaster i høst, er det bare å ta kontakt på e-post eller telefon 901 62 103.