Samme tur ga en velkjent klassiker. Smaker godt med løk. Mmmmm
Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august.
På dag 1 (12.8.) ble det tre arter (Art 1 – Torsk | Art 2 – Brosme | Art 3 – Hyse), så artsjakten var godt i gang da vi ga oss med å fiske for kvelden og trakk oss tilbake til huset vi leide.
Jeg sover dårlig hvis det er mye lyder, og med 8 mann på tur er det gjerne flere av disse som snorker. Så jeg har lært meg å selv ta ansvar for at jeg har et følsomt sovehjerte, og tok derfor madrassen og ryddet plass på gulvet i boden, og vips hadde jeg et stille, om enn ikke romslig sted å hvile ut på om nettene.
Trang men stille
Foto: Ole-Håkon Heier
Så neste morgen var jeg riktig godt uthvilt, og klar for virkelig å teste plassen for hva den var verdt. Huset vi leide lå imidlertid 800 meter fra båthavna, så det ble en liten spasertur før jeg kunne sette meg i båten. Når utsikten er slik er det imidlertid ikke den verste måten å starte en dag på?
På vei til båten.
Foto: Ole-Håkon Heier
På dag 2 (13.8) var mål nummer en å skaffe agnfisk.
Jeg hadde altså en ganske klar formening om hva som kom til å bli art nummer 4 da vi dro ut. Vi måtte lete litt, men omsider klarte vi å lokalisere en stim, og da tok det ikke lange tiden før nummer 4 lå og sprellet i båten:
Sei ca. 300g
Foto: Ole-Håkon Heier
Sei. Akkurat det vi manglet til agn.
Utover i uka
Agn trengte vi hver dag, og etter den første hele dagen hadde vi temmelig bra peiling på hvor de var lettest å finne, så sei ble det alle de påfølgende dagene. Store var de imidlertid ikke, men det skulle heller ikke agnseien være. Det var vel neppe noen over kiloen.
Vi hadde på forhånd et håp om at det kunne være storsei, eller i det minste mellomstor sei, i området vi fisket i.
Imidlertid traff vi ikke på noen der vi prøvde. Nå skal det sies at vi brukte mye mer tid på å jakte andre arter enn sei (bortsett fra agnseien). Det var vel ikke før siste dagen at en av båtene som var ute (ikke vår båt) kom i kontakt med noen sei av bra størrelse.
De lyktes imidlertid ikke med å lande noen av de to de hadde på, og stimen forsvant raskt videre. Så den største seien for min del ble tatt litt tilfeldig på hekle, og veide ikke mer enn 1200 gram. Akkurat den tok jeg ikke bilde av gitt?
Om fiske etter sei
Seien kan bli stor – godt over 20 kilo, og den er en herlig sportsfisk. Fisker man med lett utstyr kan sei på kun kiloen gi meget god sport, med utras og fart hele veien. Mellomsei veier gjerne fra 5-9 kilo og er da såpass stor at man får en bra fight nesten uansett utstyr. Og storsei over 10 kilo ligner mest av alt på et ekspresstog i enden av snøret. Stor og mellomstor sei kan gå på rusninger på mange titalls meter, sideveis og både opp og ned i vannet.
Leif med sei på 12400 gram fra Frøyhavet 26.9.10.
Foto: Privat / Ole-Håkon Heier
Fisker man etter agnsei fungerer hekle helt utmerket, og man kan ikke sjelden oppleve at hekla fylles helt av fisk bare man ikke drar opp med en gang det napper. Småseien finner man gjerne i store stimer inne ved land eller på eller ved grunner fra 5 – 25 meters dyp.
Disse heklene funker fint på agnseifiske.
Foto: Ole-Håkon Heier
Større sei fisker man etter med maksimalt to kroker på snøret, og etter storseien er det nok å anbefale å holde seg til en enkelt krok. Seien tar både agn, pilk, hekle, flue og jig.
Hva som fungerer best den aktuelle dagen får man bare prøve seg frem til. Større sei finner man sjelden langs land, men fiskes gjerne i tilknytning til frittliggende grunner og topper på dyp fra 30 – 100 meter, fra bunnen og oppover i vannet der den jakter på småfisk.
Noen kurante seijigger.
Foto: Ole-Håkon Heier
Les mer om Sei i HOOKEDs Fiskeleksikon og hos www.Fiskipedia.no
Minstemål, og sei som matfisk
For sei gjelder et minstemål på 45 cm nord for 62 grader nord, og 40 cm sør for 62 grader nord. Dette tilsvarer rett nord for Nordfjord i Sogn & Fjordane. NJFF fikk gjennom at minstemålet ikke skulle gjelde for sei til bruk i egen husholdning eller til eget agnforbruk.
Seien er en utmerket matfisk, som i alle tider har blitt brukt i stort omfang i Norge. Den har et grålig kjøtt med en distinkt smak. Hvem har vel ikke smakt stekt sei med løk?
Ukens tankevekker
Sikkerhet på sjøen.
Årlig omkommer 100 til 150 personer i Norge på grunn av drukning. Og dessverre er en ikke ubetydelig andel av disse sportsfiskere. Derfor setter jeg denne gangen av noen linjer til å oppfordre dere alle til å tenke gjennom litt sikkerhet på sjøen når dere er ute og fisker fra båt.
Ha alltid flyteplagg på, uansett om det er godt vær og dere ligger rolig. Fra små båter kan man falle ut dersom noen andre gjør en uventet bevegelse og man står (og det gjør man jo i løpet av en lang fiskedag), og i fart kan man både gå på skjær og gjenstander som flyter i vannet. Eller en spekkhogger…(som den ene båten faktisk var nær ved å gjøre på Tromsturen vår!). Det er jo for øvrig en god vane å venne seg til å ta på flyteplagg med en gang man går oppi en båt.
På havet er en seilervest OK, men best er en flytejakke/flytedress. Redningsvest er temmelig ubrukelige greier når man fisker, men dagens flytejakker er veldig gode.
Jeg bruker flytejakka mi i all slags vær (også på isen i -25 grader C), og den har holdt mål. De 1500 kronene det kan koste for en god flytejakke kan være din beste investering i fiskeutstyr noensinne. Legg til en tusing til og du er enda sikrere og har en god bukse i tillegg.
Bland heller ikke alkohol borti fiskingen, i alle fall ikke før du feirer dagens storfisk på hytta på kvelden. Husk at du også fisker dårligere dersom du har helt i deg alkohol på eller rett før turen.
Og husk alltid på at været på havet kan endre seg raskt, og at det tar tid å komme seg til land. Det er absolutt ikke morsomt å kjøre en liten båt i for store bølger!
Til sist: se opp for skjær og grunner. Ikke alt som du kan kjøre på stikker over vannet…
Siden sist
Per 10. september har jeg vært på 8 turer i saltvann og 2 turer i ferskvann siden 12.8. Den siste uka har det blitt to turer; en kystmeitetur på Hvaler inkludert litt mikromeite, og en rekognoseringstur med båt og ekkolodd etter spennende abborplasser i et vann i Degernesfjella.
Hvalerturen ga hele 6 nye arter til artsprosjektet, mens det ikke ble en eneste fisk på meg på ferskvannsturen. Sistnevnte tur var allikevel bare å anse som en forberedelse til vinterens isfiske – det er med agnfisk på isen at abboren i det aktuelle vannet skal tas, så vi får se hvordan det går senere. Det har ikke blitt noen forbedringer av de artene jeg har tatt for meg så langt, men det var heller ikke ventet.
Nedbørmengdene gjør at det Glommafisket jeg hadde et håp om har regnet bort – Glomma går nå med 4 ganger så mye vann som normalt! Med 15 arter i saltvann og 2 i ferskvann er jeg imidlertid godt i rute!
Den 21.-25. september har jeg booket inn en tur til Sunnmøre, som er en nøkkeltur i forhold til hvor mange arter jeg må jakte utover høsten i fht. til å ha nok arter til å komme gjennom vinteren uten å havne på hæla. For øvrig håper jeg at det kan bli en abbortur eller to utover i september.
De beste fiskene per 10.9. på hver så langt omtalte art er som følger:
•Sei: 1200 gram
Kast uten baksleng
Burde vært riksanlegg
