En kveld spekket med NYHETER, FOREDRAG, LEVERANDØRER, SERVERING og ikke minst mengder av GODE TILBUD!
Hvem kommer?
17.00 Erik Walmann kommer og viser deg hvilke baits han bruker til sitt tidligfiske, og hvordan du skal fiske dem! Erik blir her største deler av kvelden, og deler gjerne med seg av sin kunnskap.
18.15 Alenas Krencius kommer og forteller deg hvordan du skal fiske gjørs. Hvilket utstyr trenger vi? hvordan fisker vi, osv.
19.00 Rolf Magnus Grenberg kommer og holder foredrag om sitt abborfiske og forteller deg de hemlige triksene som gjorde båten hans til norgesmester i abbor på hurdalsjøen 2017!
Alle nyheter fra Lowrance og Humminbird er på plass!
– Utstilt og klart, kom å klå!
Crimpestasjon!
– Crimp og lag dine egne fortommer! Få veiledning av profesjonelle på plass! Lag så mange du order, helt gratis!
Mr. gjedde på flue – Kai Finnbråten kommer
Petter Skudal fra Daiwa og Tore tiltnes fra Westin blir også å treffe i vår butikk denne dagen!
Førdefjorden er nå blitt et symbol på utfordringer rundt menneskelig aktivitet og fotavtrykk i miljøet.
Livet i havet, fjordene og vannet vi omgir oss er vitnesbyrdet på hvordan fotavtrykket vårt kommer tilbake til oss. Hvalen som strandet på Sotra, villaksen som er under sterkt press og ikke minst diskusjonene rundt fjorddeponi har bidratt til denne oppvåkningen og motstanden mot aktivitetene vi har i sårbare områder.
Plastproblematikken har engasjert folk langs hele kysten vår, og det var deilig å se dugnadsgjeng på dugnadsgjeng gå langs strendene og rydde opp i plast i alle varianter
Sammen med større organisasjoner har man samlet gjort en enorm dugnad.
Dette har også skapt et engasjement politisk, og både i årsmøte for Arbeiderpartiet i Bergen og i Hordaland Arbeiderparti har vi laget ny politikk som nettopp tar denne utfordringen på alvor.
Villfisken har utfordringer i form av menneskelig aktivitet, men det jobbes her for ny teknologi i havbruksnæringen, og tiltakene som gjøres i elvene våre, også her av dugnadsgjenger, er fantastisk å få være med på.
Gruveavfall i norske fjorder engasjerer igjen grasroten. Massedemonstrasjonene på Engebøfjellet i februar 2016, med det største tilfellet av sivil ulydighet siden Altaaksjonen, vitner om en betydelig motstand. Det gjør også oppmøtet i forbindelse med at landsmøtet i Norske Lakseelver besøkte Vevring i forrige uke.
Da jeg lenket meg til borreriggen på Engebøfjellet i fjor, gjorde jeg det med en gruppe med et alderspenn fra 16-60 år. Når man ser listen av mennesker med alder og hvor de bor, ser man at dette er et breddesjikt i befolkningen.
Men ungdommene tok støyten for mange av oss. De viste veien, og de har engasjert og motivert oss alle som står her i dag. All honnør til Natur og ungdom for dette.
Som sportsfisker er jeg opptatt av rene elver, rene fjorder og rent hav. Gjennom at jeg fisker i Førdefjorden og i Nausta som renner ut i fjorden, ser jeg med uro på deponiplanene. Frykt for livet i vannet, men og langs elvedalen og langs bryggekanten.
Politisk har vi i Hordaland Arbeiderparti et enstemmig vedtak mot sjødeponier, og vi ønsker en ny behandling av Engebøsaken. Med de reduserte mengdene avfall som nå er skissert, bør gjenfylling av gruven være et reelt alternativ. At man finner verdier i det man så på som avfall for kun kort tid siden bekymrer meg, særlig når løsningen deres på avfall er fjordbunnen.
Med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er jeg sterkt bekymret for havet og fjordene våre. Jeg velger å legge min lit til Venstre. Nå har de anledning til å vise ansvar og mot, for oss og for fremtidige generasjoner. Sjøen skal være vår alles fornybare og evigvarende ressurs, ikke en fylling for 90-350 millioner tonn steinmel, 70.000 tonn kjemikaler og plast fra sprengning.
Det er alltid en viss spenning og nervøsitet knyttet til oppstart av nye prosjekter. Og i så måte er jo en festival intet unntak. Når man gjør dette for en konservativ nisje som Jakt- og skyting er, og i tillegg legger festivalen på østlandet hvor man konkurrerer om oppmerksomheten fra et stort, bredt og aktivt kulturliv – ja da vil noen si det er galskap å sette i gang.
Men det er akkurat det vi gjorde. Og det er vi veldig glade for!
170 personer overvar det historiske første året, og vi var stort sett velsignet med sol og flott vårvær. Folk kom i fra hele landet, med bil båt og fly. Noen tok inn på hotell andre i telt og campingvogn. Stemningen ble upåklagelig. Smil, uformell tone, jovialt og masse å lære. Skytekurs, foredrag, workshops, testskyting, ladekurs, lokking, permobjørn og mat.
Lattermusklene fikk kjørt seg på både fredag og lørdagskveld, med en soleklar topp under Aftershooten på lørdag. Helstekt gris ble fortært i mengder, coverlåter fremført av Rusty Spikes og storslått musikalsk entertainment fra Ödemarksjägaren gikk hele kvelden før DJ T satte i gang.
Vi har lært en hel masse om hva som fungerte og ikke fungerte og tilbakemeldingene har vært utrolige. Samtidig skal vi ta til oss all feedback vi får slik at eventuelt neste festival blir enda bedre.
Vi vil også rette en stor takk til Norma, Magne Landrø,ZEISS og Schou Våpen for å skape en flott helg med skyting og kurs utført av meget kompetente medarbeidere! I tillegg til Lørenskog Skytterlag for leie av Riflebanen og personell, samt Lørenskog Sportsskyttere for haglebanen.
Takk til alle fordragsholdere og personer som har hjulpet til stort og smått
Tusen hjertelig takk alle sammen for at dere som kom og var med å skape en slik fantastisk helg!
Ørreten er Norges mest populære innlandsfisk, og en grådig jeger som villig hugger på sluk. Vi forteller deg hvordan du får fisk i månedene fremover.
Av: Endre Hopland
Det har blitt skrevet tusenvis av sider om hvordan en fisker ørret, men på samme måte som under fiske etter de fleste andre arter, finnes det heller ikke her noe fasitsvar som fører med seg fangstgaranti. En kan likevel prøve å legge til rette så godt som mulig for å få fisk, og det er faktisk langt fra så vanskelig som en kanskje skulle tro. Ørreten som art er nemlig ingen stor utfordring å få, selv om det utvilsomt finnes utrolig kjipe unntak over hele landet.
Nå skal vi ta ting i riktig rekkefølge, og da begynner vi med stedet der en skal fiske. Ørreten finnes i det aller meste av vann og elver i Norge, så omtrent uansett hvor du holder til, er sjansene gode for at du har et ørretvann i nærheten. Før du går i gang med fisker, er det lurt å gjøre litt research.
Huser for eksempel vannet eller elven du har sett deg ut massevis av småfisk, tropper du ikke opp med en 40-grams Møresild og 0,40-hardmono. Det vil ha lite for seg, med mindre det faktisk finnes noen store og uredde griser som beiter på småørreten uti der, da. Det gjør det ofte, men disse er nesten alltid veldig vanskelige å få til å ta, så det er ikke her du begynner din ørretfiskekarriere.
Da kommer du mye lengre med å gjøre deg litt kjent med vannet eller elven du har tenkt å fiske i. Ofte er det lurt å ta seg en tur langs breddene uten fiskestang i forkant av fisketuren, og bare observere. Ser du vakende fisk? Ser du jagende fisk? Ser du fisk som gjemmer seg i skyggen av et veltet tre? Lær din arena å kjenne, og du vil ha mye større sjanse for å lykkes.
Utstyret må ikke være dyrt
Har du ikke mulighet til å ta en rekognoseringstur i forkant av fisketuren, er det smart å sette av litt tid før selve fisket begynner. Ofte står ørreten nært land, og om du da bare buser frem og dunker uti en sluk, vil denne fisken bli skremt. Stopper du derimot opp ti meter fra vannet, og står og speider litt, kan du kanskje presentere en sluk uten at fisken engang vet at du er i området. Det er aldri dumt.
TA DEG TID TIL Å VENTE: Venting er en stor del av fisket, og vanligvis lykkes du best dersom du ikke løper til bredden og klinker uti en stor sluk på direkten. Lær deg vannet ditt å kjenne. (Foto: Endre Hopland)
Utstyret er viktig når du skal fiske ørret, men det er mange som tror at denne viktigheten først og fremst handler om pris og kvalitet. Det er faktisk ikke tilfellet dersom du bare skal på en ørrettur eller to, og ikke har tenkt å bruke stang og snelle særlig hyppig. Om du vet at utstyret kommer til å blir en støvsamler i boden, er det langt bedre å ha en støvsamler til 500 kroner enn en til 8000.
Ofte kan du komme langt med et XXL-sett på tilbud til 299, men som med så mye annet her i livet, får du også her det du betaler for. Har du tenkt å fiske litt, så legg et par lapper i skikkelig stang og snelle. Greiene må ikke være laget i gull og dyppet i marsipan, men det må tåle jobben det blir satt til å gjøre. Det viktigste av alt er likevel at utstyret ditt er tilpasset fiskeplassen og størrelse på fisken du er på jakt etter.
I de aller fleste tilfeller vil du komme veldig langt med en stang på 7-10 fot med kastevekter på 5-25 gram. Dersom du tar det litt piano, kan du fint kaste både tyngre og lettere sluker enn som så med en slik stang, men siden de fleste ørretsluker veier mellom 7 og 20 gram, er dette et veldig fint utgangspunkt.
Merke avgjør du selv, men gå for en stang med god aksjon, slik at stangen jobber på lag med deg både under kast, innsveiving og ikke minst når du får på fisk. En stang som bøye seg litt gjør opplevelsen mye mer morsom enn det en stiv kjepp vil klare.
Stangen utstyrer du med en åpen haspelsnelle. Størrelser i 1000, 2000, 2500 eller 3000 er midt i blinken til nesten alle typer ørretfiske her til lands, og 0,20-mono eller 0,13-multi er en fin standardutrustning. Skal du fiske i en stri elv med mye stein, bør du vurdere tykkere mono, men til vanlig ørretfiske i stille vann og sakteflytende elver er 0,20 supert. Er vannet spesielt klart eller fisken ekstra vanskelig, må du kanskje ned i 0,15.
SNELLER: Et lite utvalg velbrukte haspelsneller i fin størrelse til ørret. Kvalitet koster, men husk at du kan komme veldig langt med rimelige alternativer, også. (Foto: Endre Hopland)
Multisnøre anbefales, da dette er tynnere, sterkere og helt dødt, slik at du til enhver tid vil kjenne alle bevegelser fra både sluk og fisk. Snøret er dyrere for meteren, men det svarer seg i lengden. Unntaket er om du fisker på steder med mye stein og skarpe kanter. Tynt multisnøre tåler nemlig skraping langs stein veldig dårlig. Her er monosnøre langt bedre.
En vanlig feil mange gjør er at de fokuserer fullt og helt på hvor mange kilo snøret tåler, men dette er detaljer en faktisk ikke bør bruke for mye tid på. De aller fleste snører er nemlig testet i rykkfall på en meter.
Det vil si at dersom et snøre er oppgitt til å tåle fire kilo, betyr det at dette har tålt påkjenningen av minst 3,9 kilo med bly i fall på en meter. Dette utløser en kraft du sjelden møter på hos en fisk, forutsatt at du ikke setter hardt mot hardt og nekter den å ta snøre om den setter av gårde, da.
I praksis kan du altså lande langt større fisk enn firekiloser på snører med oppgitt bruddstyrke på fire kilo, men da må du altså kjøre disse fornuftig. Hardt mot hardt på lett redskap går stort sett til helvete.
Klassiske sluker til ørret
Så kommer vi til det største spørsmålet av de alle: Hva knyter en i enden av snøret? Her er det omtrent like mange meninger som det er fiskere i verden, så dette er det umulig å gi et fullgodt svar på. Men vi kan gi et ganske godt svar, og som så ofte før er variasjon og evnen til å tilpasse seg vanligvis nøkkelen til suksess.
Det som funker på en plass en dag, kan være helt ubrukelig på en annen plass en annen dag. Eller på den samme plassen også, for den saks skyld.
Om en er på jakt etter fisk med stang og sluk, er det ofte et triks å fiske med noe som etterligner det fisken spiser til vanlig. Her er ørreten fin, for den spiser det aller meste. Likevel kan den være ekstremt selektiv og kresen i kosten, spesielt når det er insektsklekkinger inne i bildet. Da kan selv svær ørret utelukkende spise døgnfluer, mygg eller hva det nå måtte være som klekker.
Fisker en derimot utenom sverminger, eller på fisk som ikke vaker, er sluken ofte en vinner. Kast for all del på vak med sluk også, altså. Det har nemlig blitt tatt mange flotte fisker på denne måten. Men vit også at det ikke funker hver gang.
Hva en knyter i enden av snøret er selvsagt en smakssak, men klassiske sluker er ofte klassikere av en grunn. Sluker som ikke fanger fisk går kjapt ut av produksjon, mens fiskefangere lever videre.
Sølvkroken Spesial i forskjellige farger, Favoritt, Halnekongen (og etterligningen Hallingkongen), små Kleppe-sluker, Tasmanian Devil, Viking Herring, Toby og ikke minst Møresilda er eksempler på tidløse klassikere som alltid bør være med i fiskeskrinet når du er på ørretjakt. Det samme gjelder små utgaver av Stingsilda, Atomsilda og andre sildesluker. Ørreten spiser nemlig mye fisk, så fiskeimitasjoner funker.
Hva som er virkelig hett på ørreten i Norge akkurat nå får du gode svar på om du tar en kikk på vår omfattende ørretsluktest.
KLASSIKERE: Sluk er nesten alltid en vinner etter ørreten, og her ser vi et knippe velprøvde og meget gode ørretfangere. Fra venstre: Tasmanian Devil, Spesial blank, Spesial kobber, Hallingkongen, Kleppe-sluken, Møresilda, Favoritt, Atomsilda og Toby. (Foto: Endre Hopland)
Mange er opptatt av farge, og det er ingen tvil om at det kan ha noe å si hvordan sluken din er lakkert når du fisker etter ørret. Det finnes gode fargekart som et satt opp mot vanntemperatur, der hvite sluker anbefales når det er iskaldt, svarte sluker når det er tropehett og resten av fargeskalaen fordeles mellom disse.
Dette er tabeller som er laget for sjøen, men som til en viss grad også kan overføres til ferskvann. Erfaringer viser likevel at kontraster og slukens gange jevnt over har mer å si enn fargene i seg selv. Ørreten oppfatter nemlig farger på en annen måte enn oss, så det som ser fancy og flott ut for oss, behøver ikke nødvendigvis gjøre det for ørreten.
Det er likevel opplagt at enkelte ting funker bedre enn andre, men igjen handler det mye om forhold. En mørk sluk over lys bunn eller sett fra undersiden mot klar himmel, vil være lett synlig for en jagende ørret. I klart vann vil en blank sluk ofte gjøre jobben, mens den samme blanke overflaten kanskje vil skremme ørret i mørkt og grumsete vann.
Her må en kanskje over på kobberfarge, mørk grønn, brun eller svart. Som nevnt finnes det ingen fasitsvar, men som en tommefingerregel kan en si at en bruker blanke og lyse sluker i klart vann og mørke sluker i grumsete vann. Unntakene florerer selvsagt, så om ikke det ene fungerer, må du bare prøve det andre. Dessverre.
Teknikker med sluk etter ørret
Hva fisketeknikker gjelder, finnes det også omtrent like mange meninger som fiskere. Det en likevel kan ha som utgangspunkt er at ørreten har en foretrukket trivselstemperatur på rundt 7-15 grader. Når vannet holder denne temperaturen, jakter fisken ofte, mye og gjerne høyt i vannet. Da kan du jevnt over sveive nokså raskt inn etter at du har kastet ut, og hold deg gjerne rett under overflaten.
Veldig ofte vil fisken hugge dersom du legger inn et såkalt spinnstopp. Dette er et uttrykk mange har ledd av opp gjennom tidene, men sannheten er at det funker. Hold høyt tempo i sluken, slutt å sveive i et sekund, og så kjører du rett over på høyt tempo igjen. Har du en følgefisk når du gjør dette, er ikke hugget langt unna.
Ha i bakhodet at sluken du fisker med imiterer en skadet fisk, og at det er normalt for en fisk som ikke er helt i dytten å måtte ta pauser. Dette vet rovfiskene, og det er ofte når dette skjer at de slår til.
Er det kaldt eller varmt i vannet, kan det lønne seg å sveive saktere enn ved ørretens foretrukne trivselstemperatur. Det kan også være en idé å la sluken synke litt før du begynner innsveivingen. Dypere nede vil nemlig temperaturen være mer stabil enn høyere i vannlagene. Også her finnes det selvsagt mange unntak, så husk at vi her snakker om utgangspunkt, ikke fasit.
SLIK VI VIL HA DET: Ørreten tok sluken nært land, og kampen er i gang. (Foto: Endre Hopland)
Ørretfiske med sluk er moro for både stor og små, og det kan også være en veldig fin familieaktivitet som ikke koster skjorten. Både barn og voksne har veldig godt av å komme seg ut i naturen, og ørretfiske i det lokale vannet er en super måte å gjøre dette på. Bålsteikt småørret er også alltid en vinner til lunsj, så ikke nøl med å gjøre en skikkelig tur av fiskingen din. Skitt fiske, og måtte årets ørretsesong bli minneverdig!
SAMMEN MOT FJORDDEPONERING: Elveeiere fra hele Norge var samlet i Førde og Naustdal i forbindelse med landsmøtet i Norske Lakseelver denne uken. Planene om å fylle Førdefjorden med et 150 meter høyt slamlag over tre kvadratkilometer, bekymrer elveeierne som frykter for villaksen i elvene i den nasjonale laksefjorden. (Foto: Dagrun Reiakvam)
– De planlagte deponiene av gruveavfall i norske fjorder strider mot føre var-prinsippet i naturforvaltningen, og må stoppes, mener organisasjonen Norske Lakseelver.
Av: Endre Hopland
Elveeiere fra hele landet var denne uken samlet ved bredden av den nasjonale laksefjorden Førdefjorden, der både Jølstra og Nausta renner ut, i forbindelse med landsmøtet til Norske Lakseelver. Møtet kunne ikke vært lagt til et mer relevant sted, da Førdefjorden som kjent er en av fjordene som risikerer å fylles med gruveslam i mange tiår fremover dersom Nordic Mining får utvinne rutil fra Engebøfjellet slik de akkurat nå har tillatelse til.
Under årsmøtet ble det vedtatt tre resolusjoner om henholdsvis dumping av gruveavfall i fjorder, driften av kraftverk med utløp til elver og oppdrettsindustrien. Årsmøtet mener at den vedtatte planen om dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet ikke er forsvarlig, og må stoppes. Holdningen er den samme angående planene om dumping av avfall fra kobbergruver i Repparfjorden.
– Norge er nå ett av bare fem land i verden som fortsatt tillater fjorddeponier. De andre er Indonesia, Tyrkia, Papua New Guinea og Chile. I tillegg er Norge det eneste landet i verden som slipper ut gruveavfall på grunnere vann enn 200 meter, heter det i en pressemelding fra organisasjonen.
Deponiet i Førdefjorden vil som kjent dekke et tre kvadratkilometer stort område på bunnen av fjorden, og dersom dumpingen blir en realitet, vil det 50 år frem i tid ligge et 150 meter tykt lag med gruveslam på fjordbunnen.
– Erfaringen fra Jøssingfjorden skremmer. Selv 30 år etter at fjorden sist ble brukt som deponi for gruvedrift, tyder ferske undersøkelser på at det fortsatt nesten ikke er liv på bunnen, sier styreleder i Norske Lakseelver, Ragnhild Brennslett..
Havforskningsinstituttet har som kjent frarådet sjødeponi i både Førdefjorden og Repparfjorden, som begge er viktige gyteområder for kysttorsk. De mener deponiene vil forstyrre gytingen og føre til tap av bunnlevende organismer og dypvannsfisk i området, samtidig som at partikler fra deponiet vil kunne spre seg utover i fjorden.
Ifølge Norske Lakseelver har forskning også dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet, og tilbakevandringen til elven neste sommer.
Organisasjonen påpeker at selv om laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjordene, vil bunnforholdene ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse.
– Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende, heter det i pressemeldingen.
– Forskning har dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet og tilbakevandringen til elva neste sommer. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøen, understreker Brennslett.
Med to millioner fra Innovasjon Norge i ryggen, og verdens mest kjente fisker som frontfigur, skal tørrpakket krabbeagn fra Skudnes revolusjonere verdens skalldyrfiske.
Av: Endre Hopland
– Dette er en gamechanger, ingen tvil om det. Nå trenger en ikke lenger reise ut for å fiske agn før en setter teinene. I stedet kan hvem som helst bare kjøpe en agnpose på vei til hytten, og hive teinene ut med det samme. En pose inneholder nok agn til at åtte teiner kan fiske i to døgn, og den har ziplock slik at du bare bruker det agnet du trenger der og da. Har du bare et par teiner, holder resten av agnet seg fint i posen. Holdbarheten er tilsvarende krydder, og det er lenge, sier en meget entusiastisk Sig Hansen til Hooked.
I anledning lanseringen av Captain Sigs krabbeagn er den verdenskjente krabbebåtskipperen og Discovery-stjernen deckhand igjen for en dag, og selv om det er stor forskjell mektige Northwestern i full storm på det frådende Beringhavet og en beskjeden Viknes 770 i den lune innseglingen til Skudnes, er det liten tvil om at Sig Hansen er i sitt rette element når han har saltvann under sålene og det er en teine full av krabbe på vei opp fra dypet.
Det er elleve taskekrabber i den første teinen. Flere måneder før den beste taskekrabbetiden er det slett ikke verst.
Fôrbriketten fra posen som bærer Captain Sigs navn og bilde av båtens hans har utvilsomt gjort jobben i løpet av natten. Og fremdeles er det mye agn igjen.
– Her kan du bare tømme teinen for krabbe og få den ut igjen. Du kan fiske to døgn med det samme agnet, og det kan du ikke med fersk fisk. Etter en dag i sjøen er ferskt agn utvasket eller oppspist, men vårt agn bare fortsetter å fiske, gliser den rutinerte krabbefiskeren.
DECKHAND: Sig Hansen var tilbake på dekk da han lanserte sitt eget krabbeagn i Skudnes tirsdag. (Foto: Endre Hopland)
Sig Hansen, eller Sigurd Jonny Hansen som han egentlig heter, er født, oppvokst og bosatt i Seattle, men foreldrene hans er fra Åkra på Karmøy. Det var også på Åkra Hansen tilbragte alle barndommens sommerferier, og han er krystallklar på at dette fremdeles er hans andre hjem. At det var på Karmøy hans eget krabbeagn akulle lanseres var egentlig ganske tilfeldig, men likevel helt naturlig for hovedpersonen selv.
– Vi selger alt mulig, både krabbe, laks, TV-spill og bøker, og ideen om å lage et godt og naturlig krabbeagn har vært der lenge. Det var likevel ikke før Jens Inge (Eng) og Sturla (Fjellvang) kom inn i bildet at dette gikk fra en drøm til et reelt produkt som fungerer, sier Hansen til Hooked.
SLIK SER DET UT: Captain Sigs krabbeagn klar til bruk. (Foto: Steinar Ågotnes)
Det er naturlig nok mye hemmelige ingredienser i Captain Sigs krabbeagn, men det er på det reine at størstedelen av tørrbrikettene består av fiskeavfall fra industrifisket, og at vi her snakker om et bærekraftig produkt som baserer seg på råvarer som normalt sett ikke ville blitt brukt til menneskemat.
Sturla Fjellvang, mannen bak de populære fiskeagnene til Attraqua, er hjernen i produksjonen. Etter 30 år med prøving, feiling og studering, blant annet i tett samarbeid med den nå avdøde biologen og sanseapparateksperten Kjell B. Døving, er det få om noen her til lands som kan like mye om hva dyrene i havet ser etter når de er på næringsjakt enn stillasbyggeren (!) fra Haugesund. Denne unike kunnskapen har stått helt sentralt i utviklingen av det nye krabbeagnet.
– I Attraqua lager vi fiskeagn, men vi har tullet litt med krabbeagn på fritiden, og da Jens Inge og Sig kom til meg med sine tanker og planer, gjorde vi alvor av tullet, sier Fjellvang til Hooked.
GENIET OG LEGENDEN: Sturla Fjellvang er mannen bak det nye krabbeagnet, og Sig Hansen kan ikke få rost stillasarbeideren med den store agnlidenskapen nok. (Foto: Endre Hopland)
Den selvlærte agnkjemikeren visste sånn noenlunde hva som ville fungere til krabbe, og han hadde også en måte å levere agnet på slik at det kom til å løse seg opp omtrent slik som Hansen og co. så for seg. Dermed gjaldt det bare å finne riktig blanding.
– Vi har en kjempeliste med ingredienser som fungerer på forskjellige fiskearter, og vi hadde også en viss peiling om hva som ville funke på krabbe, men ting måtte jo testes. De første fosøkene var så som så. Det kom krabbe i teinene, men ikke de mengdene vi var ute etter. Etter hvert gikk vi all in, og fylte på med godsaker til krabbene, og da ble det fulle teiner, sier Fjellvang til Hooked.
Oppskriften har siden blitt justert litt med tanke på kostnad og oppløsning, og det ferdige produktet består nå av en todelt tørrbrikett.
– Den øverste delen av briketten består av instante attraktanter som løser seg opp i løpet av 12-16 timer. Den nederste delen består av restråvarer, og begynner å virke først når bakteriene og mikroorganismene i sjøen har fått jobbe litt. Da omdannes ingrediensene i denne delen til stoffer som krabben finner attraktive, forklarer han.
Jens Inge Eng er daglig leder i Captain Sigs Baits AS, men jobber til daglig med tekstiler. Det var i utgangspunktet en kleskolleksjon med Sig Hansen og Northwestern som merkenavn han hadde en idé om å lage. Via felles bekjente fikk han kontakt med Hansen, som tilfeldigvis var på ferie i Norge akkurat på dette tidspunktet, og krabbebåtkapteinen var ikke verre på det enn at han svingte innom kontoret til Eng i Skudnes. Hansen likte ideene som ble presentert, og snart var det klart at de skulle lage skikkelige fiskeklær sammen.
– Det hele begynte med klær, men jeg er en ivrig krabbefisker på hobbybasis selv, og jeg har unger som liker å være med på sjøen. Problemet er at de blir sjøsyke når vi må ligge lenge og duppe mens vi fisker etter agn, så jeg har lenge tenkt at det burde finnes et alternativ for slikt. Via Validé ble jeg kjent med Sturla, og snart var vi gang med prøving og feiling, sier Eng til Hooked.
KLEDD FOR KRABBEFISKE: Sig Hansen i sin egen kleskolleksjon, frankert av en teine full av krabber fisket med hans eget agn. (Foto: Endre Hopland)
På dette tidspunktet hadde Eng og Hansen altså allerede blitt kjent med hverandre, og det sier nesten seg selv at en må utnytte at en er på fornavn med verdens mest kjente krabbefisker dersom en faktisk holder på å utvikle et krabbeagn.
– Sig hadde selv gått med en langvarig drøm om et enkelt og bærekraftig krabbeagn, så han tente veldig på planene våre. Før han ville sette navnet sitt på noe måtte vi likevel vite at det virket, så det har blitt mye testing av både oss og lokale yrkesfiskere. Resultatet er nå veldig bra, og alle som bruker agnet vi nå har lansert sier at det fisker like bra som om de egner med makrell eller sei, sier Eng til Hooked.
STOR DAG: Sturla Fjellvang (f.v.), Jens Inge Eng, Sig Hansen og Martin Døvig er teamet bak Captain Sigs krabbeagn. Tirsdag ble agnet lansert og produksjonslokalene i Skudnes offisielt åpnet. (Foto: Endre Hopland)
Det ferdigutviklede agnet markedsføres av utstyrsgiganten Leschbrandt, utvilsomt en fantastisk partner å ha med på laget. Captain Sigs krabbeagn, som eies av Attraqua (50 prosent), Sig Hansen (25 prosent) og Jens Inge Eng med familie (25 prosent), har også fått to millioner kroner i utviklingsstøtte av Inovasjon Norge. Den første lasten med krabbesnacks er nå på vei ut til fiskeutstyrsforhandlere over hele landet, og dette er altså et agn spesialtilpasset hobbyfiske etter taskekrabbe. Planene for fremtiden er likevel langt større enn både hobby, taskekrabbe og vesle Norge.
– Agnet er nå lansert for hobbyfiskere, og tilbakemeldingene er gode. Forventningene våre er at dette skal bli det foretrukne agnet for alle hobbyfiskere. Nå begynner jobben mot yrkesfisket, og vi satser på å være klare med et yrkesfiskeagn som kan leveres i tonnasje i løpet av høsten. Fremover ser vi for oss å produsere agn til både kreps, hummer og andre krabbearter også, og ti år frem i tid tror jeg vi leverer vi agn til hele Europa og Nord-Amerika, sier Eng til Hooked.
I playeren under kan du i levende bilder se hvordan ting gikk for seg da det nye krabbeagnet til Sig Hansen ble lansert i Skudnes tirsdag, selvsagt med hovedpersonen selv til stedet:
Fredag og lørdag denne uken kan du gjøre noen helt fantastiske kupp dersom du tar turen til Skitt Fiske i Sandefjord. Og billetten koster ingenting på denne trikken her.
I morgen klokken 09.00 går årets jakt, fiske og friluftsmesse av stabelen hos Skitt Fiske på Pindsle i Sandefjord. På samme måte som i fjor blir messen spekket av nyheter som passer sports- og hobbyfiskere, jegere og alle andre friluftslivmennesker.
I løpet av de to dagene messen varer blir det fantastiske priser på en mengde varer, inkludert enkronestilbud på utvalgte produkter, lykkehjul som bestemmer rabatten og egne timesalg.
Det blir også mye moro for de minste. Blant annet kommer Herr Ballong innom, og som seg hør og bør på en fiskemesse blir det selvsagt også fiskedam. Det kommer også til å være en rekke produsenter med egne stands og eksperter på messen, samt wobblerdam, fluekastebasseng og egen børsemaker. Menyen består ellers av viltburgere.
Hooked kommer også til å være på plass på messen, med egen quiz for de minste og livesending fra klokken 11.00. Denne må du ikke gå glipp av.
De fleste messer pleier å ta inngangspenger fra de besøkende, og de tar seg gjerne godt betalt for parkering, også. Dette trenger du ikke å tenke på hos Skitt Fiske. Her er det nemlig massevis av gratis parkeringsplasser, og det koster absolutt ingenting å komme inn på messeområdet. Det er slik det skal være.
Mer informasjon om årets messe finner du her og her. Vi håper vi ser deg i løpet av helgen!
