More
    Home Blog Page 283

    Tackle for hvitting og mange andre arter i sjøen.

    En av de letteste fiskene å få inn i fjordene er hvitting. Den finner du ofte fra 20 meter og ganske dypt, men leter du mellom 20 og 70 meters dybde så finner du den som regel etter noen forsøk. Dette tacklet kan du lage i alle størrelser, lengder og tykkelser. Alt etter som hva du fisker etter. Dette eksemplet er typisk for Oslofjordens hvittinger, men andre steder der du treffer storsei og annen større fisk må dimensjoner på sena opp på både stammen og opphengere. Du kan ha lenger mellom hver krok og et langt tackle for å lete etter fisken i vannet, og du kan gå over til et kortere med mindre avstand mellom krokene om fisken står konsentrert på en dybde. Du kan bruke helt vanlig mono, og du kan bruke flourcarbon. Eller bruke vanlig mono på hovedstammen og flourcarbon på opphengerne.

    Hva trenger vi for å lage et 3 kroks tackle:

    1. Mellom 3,5 til 4 meter sene til hovedstammen. Dimensjon fra 0,70 til 0,80mm.

    2. Tre lengder av ca. 20-30 cm sene til opphengere. Dimensjon fra 0,40 til 0,50

    3. Tre svirvler til opphengere, 6 perler, 6 krimpehylser

    4. Alternativt kan man binde inn opphengere med kirurgknute rett på stammen, eller man kan og bruke krimpehylser deg svirvlen sitter på ferdig.

    5. En tønnesvirvel på toppen av stammen til å koble deg på snøre fra stanga.

    6. En svirvel med hempe til å henge søkke i bunn av hovedstammen.

    7. Tre kroker til opphengere. Her kan man variere litt med en litt mindre i bunn for flyndre og andre bunnfisker og litt større kroker til hvitting, sei, lyr og kolje på de to andre. Du kan bruke både sirkelkroker og vanlige kroker.

    Om du ønsker kan en og pynte opphengere med litt selvlysende slanger, spinnerblad, eller en og annen perle. Dette er ikke nødvendig, men noen ganger hjelper litt selvlysende duppeditter på fiskebettet.

    Hvordan lage paternoster tacklet:

    Steg 1

    Fest svirvlen med hempe til søkke i ene enden av stammen, om du har kan du tre over en slangebit for å beskytte knuten.

    Steg 2

    Tre på alt du trenger på stammen for å feste svirvlene til opphengere.

    1 krimpehylse, 1 perle, 1 svirvel, 1 perle og en krimpehylse.

    Dette gjentar du tre ganger til alle tre festeanordninger for opphengerne er på stammen.

    Det er viktig at det er samsvar i størrelse på perler og svirvler slik de blir låst og peker rett ut fra hovedstammen.

    Steg 3

    Da begynner vi å klemme faste første krimp nærmest søkke. Her kan du bruke en tang egnet til formålet, eller bruke en annen tang du får klemt med. Her må du være obs og ikke klemme for løst eller hardt. Avbiter kan og brukes å lage punktvise klemminger. Den aller ytterste millimeteren av krimpen skal ikke klemmes. Den første opphengeren velger jeg å ha nesten nede på søkke, og ha litt lenger sene på opphengeren slik at agnet blir liggende på bunn når søkke er på bunn.

    Steg 4

    Nå flytter vi neste opphenger ca. 1 meter oppover og gjør samme prosedyre her.

    Det samme med den siste opphengeren, 1 meter over den i midten. Da har vi en opphenger nesten nede ved søkket, og den andre ca. en meter over denne, og siste en meter over den i midten.

    Steg 5

    Da står vi igjen med en del av stammen som vi kan la være slik den er i lengde. Og vi fester en solid svirvel i toppen som vi skal feste lina fra stanga i. Du kan og tre på en slangebit for å beskytte knuten.

     

    Steg 6

    Nå fester vi alle opphengere med enten løkke mot svirvlen, eller en knute som holder, Uni eller dobbelblodknute. Fordelen med løkke er at du kan skifte eller variere opphengere på samme stammen. Eller kjapt sette på en ny om du ryker av. Knuter finner du oppskrift på fiskersiden.no og på flere apper.

    Vi velger ca. 15 cm lengde på opphengerne fra svirvlen og ut til krokene, og den nederste kan vi godt ha 20-30 cm lengde på. Skal du ha noe pynt på opphengeren trer du dette på føre du knyter kroken fast. 

    Nå sitter du med et flott tackle som fisker! Det er bare å løpe ut i båten eller på isen og fiske i vei. 

    Et tips er om du vil ha orden i tacklene. Lag eller kjøp noen egnede spoler å surre de opp på i ca. 10 cm i diameter. Du kan lage av celleplast, eller man få kjøpt spoler beregnet på dette.

    Bilde (tacklespole)

     

    Skrevet av Bjørn Berntzen – Oslo Havfiskeklubb

    Piggskate

    Vilhelm Skilhagen med Norges største piggskate 10,75 kg (Foto Priv)

    Piggskate – Raja clavata

     

    Piggskater er utrolig flotte fisker. For mange en ukjent kuriositet. Flate som flyndrer, og kan vel minne mer om en tropiske arter som man ser på TV. Piggskater trives i ulike biotoper, fra innestengte fjordsystemer med mudderbunn til strømutsatte sandbanker ute ved kysten, som regel fra 10-100 meters dyp, enkelte plasser også dypere. Derfor kreves det ofte en solid båt, med mulighet for oppankring eller GPS-motorer for å holde skuta stille nok for skatene til å lukte seg frem til agnet på bunn. Men vinterstid åpner det seg nye muligheter, da man kan fiske disse piggskatene på isen enkelte steder i landet.

    Slik fisker du piggskate på isen

    Se denne artikkelen av Nidaros Kystmeitelag  som tar for seg utstyr, agn og tips & triks for fiske av piggskate

    Andre artikler/videoer om skate:

    Fakta om Piggskate

    Kilde:  www.Fiskipedia.no

    Bjørn med flott piggskate i skumringslyset. (Foto: Vegar Seljestokken)
    Bjørn med flott piggskate i skumringslyset. (Foto: Vegar Seljestokken)

    På piggskate er oversiden, og enkelte ganger undersiden, er dekket av små hudtenner. På oversiden har piggskata 30-50 torner i en rekke fra første halefinne til bak øynene. Halen er dekt med tre rekker med pigger, og har karakteristiske lyse tverrbånd. Ryggsiden er som regel brungrå med sjatteringer i hvitt og svart. Buksiden er hvit. Vingene har en vinkel på rundt 90 grader.

    Utbredelse

    Mest piggskate blir fisket på Vestlandet og i Midt-Norge.  Ellers finnes den i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren fra Sør-Afrika og nord til Nordland i Norge. Spredte observasjoner nord til Finnmark. En av våre vanligste skatearter.

    Sportsfiske

    Piggskata er en utfordrende sportsfisk, som fiskes som nevnt med agn på bunnen. Den største sportsfiskefanga piggskata veide 10,75 kg, tatt på Lygnin-fjorden av Vilhelm Skilhagen i 2013. 

    HAVFISKE! For deg som vil fiske hele året!

    Jeg sitter i bilen på vei til Drøbak. Klokka er halv seks, det er minus 4 grader og underkjølt regn. Ingen normale mennesker er på vei til fisketur i slikt vær. Kjøreturen tar en drøy time. Så det blir god tid til å sitte for seg sjøl å tenke. Vi kjører samkjøring på høyt nivå  og jeg er innom gamlebyen og Bogerud før vi parkerer i Drøbak. 

    ”Vi” er medlemmer i Oslo havfiskeklubb som skal ut på årets siste tur ”juletorsken” som er en årviss tradisjon dagene før nyttår. Noen av oss har fått utfordringen fra Fiskersiden om å komme med gode havfiske tips med jevne mellomrom gjennom året 2013.

    Jeg nærmer meg 50 og dro mine første gjedder i Nitelva i en alder av sju og har bare fisket mer og mer siden. Det er mye spennende å lese om målrettet artsfiske om dagen, jeg har fått mange av artene det skrives om. Ikke fordi jeg har fisket så målrettet men fordi jeg har så mange timer med snøret i vannet.

    Gode tips for å bli en bedre fisker finnes det mange av. Etter hvert vil nok fokus dreie seg om agn, krokstørrelse og presentasjon, men etter å ha tenkt litt på hva som har vært mest lærerikt for meg er det på et annet nivå det viktigste har skjedd.

    Som 12 åring med 5 minutters sykkeltur til Nitelva, Norges mest artsrike elv, hadde jeg fisket de fleste artene Øyeren  systemet kunne gi. Fisket foregikk med mark og dupp, spinner , sluk og Wobbler. En dag møtte jeg tilfeldig på gutta i Lillestrøm sportsfiskere. Disse hadde en snittalder på 30 og alle hadde fisket aktivt lengre enn jeg hadde levd. Jeg meldte meg inn i klubben og hadde en læringskurve som var relativt bratt. Jeg fikk være med på turer både i nærområdet og ellers i landet . Hovedfokus var alt med fettfinne, men det ble fisket etter alt og jeg tror jeg var innom de fleste fylker i Norge de neste årene. 

    Noe av det jeg husker best er lakefiske på Glomma-isen med Finn Alnæs og de andre i Lillestrøm sportsfiskere. Ikke bare fikk jeg en ny art som jeg nesten ikke hadde hørt, jeg fikk turen til den beste plassen de visste om i elva og fikk låne utstyret som trengtes. Min første Lake var en fin fisk på rundt 3 kilo.

    En annen fisk som manglet den gangen var Røye. Her fikk jeg være med Ronny Dagfinrud på høstisen i Nordmarka. Ronny hadde fisket på disse vannene i flere tiår og jeg kommer aldri til å glemme disse turene. Vi lette opp ”varpene” som er røyas gyteplasser, – hvordan dette foregikk er en historie for seg selv, og lå på isen og kunne se hvordan røya reagerte på røyeblinkene våre. 

    Jeg har hundrevis av minner fra turer med Lillestrøm sportsfiskere og hadde jeg hatt stor interesse for sportsfiske før ble ikke denne noe mindre av disse opplevelsene.

    Jeg sitter fortsatt i bilen, passerer Skedsmokorset, det regner fortsatt men nå er temperaturen sunket til minus 6 og vi nærmer oss definisjonen på skikkelig utrivelig.

    For 5-6 år siden skjedde ett nytt møte som satte fart i læringskurven i forhold til havfiske. Jeg har en bror i Sverige og han inviterte meg til å være med på Torske festivalen i Øresund. Jeg ble, fikk noen ynkelige torsker og skjønte ganske fort at jeg hadde mye å lære på havfiskefronten. Dag 2 i festivalen havnet jeg ved siden av Torunn Handeland og fikk et grundig kurs i hvordan det kunne gjøres. Før vi gikk i land så hun på utstyret mitt, – smilte litt, og sa at hvis jeg skulle fortsette med dette burde jeg melde meg inn i en havfiskeklubb.

    Jeg sjekket litt rundt når jeg kom hjem og fant ut at Oslo havfiskeklubb var nærmeste klubb for meg. Jeg tok kontakt, meldte meg inn og hadde min første tur til Drøbak noen uker senere. Jeg tror ikke jeg har brukt noe av det jeg hadde med meg på den turen siden. På brygga i Drøbak fikk jeg låne utstyr og ble satt sammen med en av de mer erfarne medlemmene i klubben. Akkurat hvordan turen gikk husker jeg ikke men det er blitt mange siden.

    De første årene var jeg ikke så ivrig på klubbmøter og langturer. Det viktigste i starten var å få enkel tilgang til morsomt fiske. Nå er jeg ivrig deltager på festivaler rundt i Norge, møter på klubbkvelder og er med på alt Heimen tillater. Poenget er at en kan legge lista slik den passer.

    Det begynner vel å bli ganske klart at mitt desidert beste fisketips er å melde seg inn i en havfiskeklubb hvis en har lyst på noen turer på fjorden eller havet. 

    Til slutt en liten liste over hva jeg var med på i 2012 som medlem av Oslo havfiskeklubb:

    – 10-15 organiserte turer til Holmestrand eller Drøbak. Poenget med disse er at det er enkelt og tilrettelagt. Har jeg lyst til å være med ringer jeg bare å melder meg på. Jeg har med         meg utstyret mitt på brygga, går om bord i en båt og behøver ikke tenke på noe annet enn fisking de neste 5 timene. 

    – Jeg ble med til Kenya i vinterferien med folk i klubben som hadde vært der før og kjente forholdene godt. (12 nye arter)

    – Jeg har fisket festivaler fra Egersund i sør til Andøya i nord ( ca 20 til sammen).

    – Jeg var en uke på Sørøya og fikk en uer på over 5 kilo sammen med mange andre flotte opplevelser.

    – Jeg kunne vært med på langtur til Vannøya i Troms men hadde ikke tid…

    – Jeg har vært med på medlemsmøter der jeg har laget og sett vinner tacklene fra festivaler rundt i landet. Her diskuteres det fisking på høyt nivå en mandag i de fleste måneder gjennom året.

    – Vi har hatt flere ”lage utstyr ” kvelder..

    Dette er bare litt av mulighetene. Folk er med på det de har lyst og anledning til.

    Det er enkelt å bli medlem. Gå inn på hjemmesiden til Norges Havfiskeforbund, let opp klubben nær deg og ta kontakt. Ingen enkelt handlig vil være mer effektiv i forhold til å bli en bedre fisker.

    I Drøbak parkerer vi bilen rett før ni. Det har sluttet å regne men det blir ikke helt lyst denne dagen. Det er vel jug å si at det var varmt men det ble en fin tur. Alle fikk fisk. Frode som er ”ny” havfisker i klubben fikk sin første hyse på turen. Ellers var fangsten på det jevne. Dette var klubbens siste tur i år, men det er ikke så ille som det høres ut for neste tur er 13 januar…

    Fiske Hilsen 

    Tor Arne Rygg.

     

    Tannløs fiskehumor….(video)

    Viktig og holde seg for munnen når man nyser, spesielt med løstenner….. God helg!!

    Hver femte gjenutsatte laks i Orkla ble fanget på nytt.

    Fem elver ble undersøkt, tre av dem ligger i Trøndelag. I Orkla ble 20 prosent av den gjenutsatte laksen fanget på nytt i fjor. I Gaula var prosentandelen hele 35 prosent, mens i Verdalselva lå tallet på cirka ti prosent. Forskningen gir heller ingen indikasjon på at gjenutsetting øker dødeligheten. 

    Les mer om saken i Avisa sør-Trøndelag

     

    Fluebindekurs.

    Instruktøren Robert Sørvik er en meget dyktig fisker/fluebinder, så her er det bare og melde seg på!

     

    Fishspot i ny drakt

     

    Fishspot prosjektet er heldigvis forlenget, og samtidig har de lansert ny og brukervennlig nettside – på flere språk!

    Fishspot.no markedsfører svært mange og varierte fisketilbud. Her er tilbud for alt fra barnefamilier som ønsker å meite abbor til franske fluefiskere som ønsker kvalitetsfiske etter harr med dertil strenge fangstbegrensninger.

    Foto: Fishspot/ Jean P Pontie.


    Fishspot, med utspring i Nord-Østerdalen i 2010 er støttet av blant andre Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Hovedtanken med prosjektet er å utvikle samarbeid mellom ulike aktører for å tilby et variert og tilpasset sportsfiske. Samarbeidet vil gjøre at regionen får stor ”slagkraft” langt utenfor landets grenser,noe som igjen vil være et grunnlag for lokal verdiskaping. I tillegg til en rekke deltakere i Nord-Østerdalen er også rettighetshavere i Åmot, Trysil og Engerdal nå en del av fishspot.no.

     

    Nå i første omgang kommer den nye nettsiden ut i fire språk. I løpet av en måneds tid vil en ha på plass ytterligere tre språk slik at fisket i området blir markedsført på norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, italiensk og nederlandsk.

    Skjermdump Fishspot

     

    Med en bærekraftig forvaltning av Hedmarks kanskje mest verdifulle naturressurs, og en god markedsføring, ligger et stort potensial for økt sommerturisme i fylket. Erfaringsvis utgjør fiskekort om lag 10 % av all omsetning som tilreisende fiskere tilfører. Resterende 90 % er fordelt på overnatting, mat, kjøp av tjenester og generell handel. Et fiskekortsalg på 5 millioner til tilreisende fiskere vil følgelig tilføre regionen total omsetning på om lag 50 millioner. Økt fisketurisme kan med andre ord bidra til betydelig lokal verdiskapning.

     

    Forsker Børre Dervo, Norsk institutt for naturforskning, har i et notat ”Fisketurisme i Norge, 20.05.2012” skrevet følgende om fishspot:

    Det er få om noen fiskedestinasjoner i Norge i dag innen innlandsfisketurisme med tilsvarende vekst som Fishspot. Prosjektet har lykkes godt med å etablere nye fiskeprodukter i samarbeid med de ulike fiskekortområdene. Nettsiden og deltakelse på messer har gitt god markedsføring. Fishspot har lykkes godt som rådgiver for rettighetshaverne når det gjelder ressursforvaltning. Slike prosjekter er viktige kunnskapsformidlere. Prosjektet har vært en viktig pådriver i å foredle fiskemulighetene i området fram til salgbare reiselivsprodukter.

    Fishspot har lykkes så bra at det har dannet modell for etablering av lignende fisketurismeprosjekter andre steder i landet.”

    OFAs kommentarer til den nye Akerselvarapporten

    LFI  konkluderer med følgende;

    ”Sammensetningen av bunnfaunaen i Akerselva i 2012 var svært lik sammensetningen før utslippet. Bunnfaunaen er nå tilbake til nivået før utslippet, men allerede høsten 2011 var dette konklusjonen. Tiltak med tanke på bunndyr er derfor ikke nødvendig.”

    ”Det ble til sammen funnet fem fiskearter ved elektrofisket høsten 2012; laks, ørret, ørekyt, trepigget stingsild og niøye. Sammenlignet med før utslippet var det ingen store endringer i utbredelse på de faste stasjonene. Ørret og ørekyt finnes i hele lengderetningen, mens det på anadrom strekning finnes laksunger. Tetthetene av laks og ørret er også generelt sett på et nivå som før utslippet”

    ”Kreps ble funnet på de fire øverste stasjonene og har den samme utbredelse som før utslippet. Undersøkelsene tyder på at mye kreps har overlevd og at det allerede året etter utslippet har vært naturlig reproduksjon. Det konkluderes med at det ikke er behov for utsetting av kreps.”

    ”Det finnes en elvemuslingbestand i Akerselva og tilstedeværelsen skyldes høyst sannsynlig utsetting av ørret infisert med muslinglarver.”

    ”I en gitt populasjon av elvemusling kan tettheten av ørret/laks tenkes å være en begrensende faktor for rekruttering. Utover dette vil trusselbildet være bestemt av vannkvalitet og avrenningsmønster. Et nødvendig tiltak på både kort og lang sikt i Akerselva vil være å bedre vannkvaliteten i de nedre deler.”

     

    Les OFA`s kommentarer her

     

    Les også: Akerselva bedre enn fryktet?

     

    NM i sjøisfiske på Lygnin 1-3 Februar

    Vi legger forholdene til rette for at det skal bli en trivelig helg, og setter opp lavvo/gapahuk og kjører på med oljefat og bål. Vi setter også opp benker. Nytt for året blir en konkurranse på lørdagen, les mer om det under.

    Opplegget er gratis, og påmelding som svar på posten eller på mail til irvinkilde (at) gmail.com. Ta gjerne med planlagt ankomst og avreisetidspunkt i påmeldinga. Selv om Sverre kunne holdt lange foredrag om isdynamikk, er det lite han eller andre kan gjøre dersom kong Fimbul tar sydenferie. Derfor tas det forbehold om isforhold, men sannsynligheten er overveiende for at den holder. Skulle det meldes om 30 blå så ser vi det også an. Avgjørelse blir tatt helga i forveien, vi holder de påmeldte oppdatert. Vi håper at så mange som mulig vil ta turen, enten hele helgen eller bare lørdagen. Trønderne er selvskrevne på treffet, og konge om det kom folk fra resten av landet også! Mange av Fiskersidens brukere kjenner til fjordens historie og vet at den kan by på spennende og særegent fiske, så her er det bare å hive seg med. Dessuten tar vi gjerne imot våre bloggvenner fra Sverige også!

    Boforhold

    Det legges opp til å overnatte på isen om man har en god sovepose og liggeunderlag. Vi lager til med tak over hodet slik at man skal slippe å våkne opp med en halvmeter snø over seg (been there).

    Lyngen fjordhotell (Gamle Sjøåsen hotell) holder åpent for oss! Book rom på: lyngen.fjordhotell [at] gmail.com/tlf. 41643940. Weekend (fre-søn) enkeltrom, 1200,- per pers. Dobbeltrom 1800,- Dobbeltrom 2 plan 1900,-

    Børstad Hotell i Namsos er et kjempetrivelig hotell med bra priser, anbefales! Link: http://www.borstadhotel.no

    Ellers har vi Namsen Motor Hotell (Namsos): http://www.namsenhotell.no/.

    Det hender også at Holmset camping holder noen av sine hytter åpne ved behov, jeg har sendt forespørsel: http://www.campingno…og-hytter.html.

    Adkomst

    Lygninfjorden ligger i Namdalseid/Namsos kommune og vi tar utgangspunkt i den mest kjente plassen som har levert mye skater og annet snacks opp igjennom. Bor du på Østlandet, Vestlandet eller andre grisgrendte strøk kan det lønne seg å ta fly til Værnes og henge seg på en av barteboerne som kjører nordover (vi lover DDE på anlegget og karsk når vi er fremme). Bussen fra Trondheim til Namsos går også rett forbi der vi går ut på isen. For dere med bil anbefaler vi samkjøring! Vi legger ut påmeldingsliste etterhvert så folk kan se hvem som skal i vei.

    Når det gjelder adkomst på isen er det begrenset parkering på østsiden (Gryta) (4-biler), men man kan også parkere på vestsida av fjorden: http://kart.gulesider.no/m/np3F9. Fiskeplassen er ca. midt i mellom punktene. Vestsideveien er har en litt bratt bakke ned til sjøen (les: Mørdarbakken), men tenk på alle spisskatene du skal få så går det fint. Vi skal forhøre oss med grunneiere om utvidelse av parkering på østsida. Ankomst isen fungerer best i tidsrommet halv fjære til halv flo, altså helst ikke når floa er på topp.

    Arter

    Lygnin er i hovedsak kjent for skater. Det er fanget hundrevis av piggskater i fjorden, og mange er merket i forbindelse med Arve Lynghammars mastergradsprosjekt for et par år siden. Vilhelm Skilhagen har tatt over merkeutstyret og prosjektet fortsetter. Mange gjenfangster viser at fang-og-slipp fungerer, spesielt om man gjør det på rett måte. Gjennomsnittsstørrelsen på piggskatene er ca 4 kg, men det tas hvert år fisk godt over 6 kg. Største som er tatt i fjorden var på over 8 kg.

    Spisskatene lever som regel på flere hundre meters dyp, i Lygnin bor de på 20 og kan fanges med mikke-mus stenger. Det er fanget anslagsvis 10-12 spisskater i området vi skal fiske i, noen av dem er fanget to ganger så vi vet om hvert fall 8 individer i området. Den største spisskata som er tatt var på over 12 kg, men den ble dessverre kakka. Snittet ligger vel på 7-8 kg.

    Ellers er fjorden kjent for sitt store artsmangfold, og det er spesielt gode sjanser for å treffe dypvannsartene strømsild og øyepål. Av haier kan pigghåen tidvis dominere, men vi satser på at stimen er reist ut i Namsenfjorden på den tiden. Hågjel og svarthå siger inn i moderate mengder når mørket faller på. Så vidt vi vet er det tatt to småflekka rødhai i området. Den desidert vanligste arten er hvitting, i perfekt agnstørrelse (200 gram). Det er også sted- og tidvis mye hyse, makrell, sypike og sei. Sjeldnere er torsk, lusuer, taggmakrell, kolmule, lange, sild, rødspette, skrubbe, sandflyndre, vanlig ulke. Kveite er en artig bifangst, og Vilhelm mista et beist for et par år siden. Litt lenger ut i fjorden er det tatt gapeflyndre, men vi har så langt ikke fått den her inne. Samme med lysing, som det ellers er brukbart med i Namsenfjord-systemet. Og når kommer den første havmusa fra isen? For ikke å snakke om jokeren flekket fløyfisk som undervannsfotograf Rudolf Svensen har dokumentert en håndfull av.

    Utstyr

    Ismeite etter skate foregår med korte stenger som er lette å manøvrere gjennom hullet. Lawson Heavy Ice 135cm er standardstanga. Den er billig og bra. Ellers kan også andre stenger brukes, typ gjeddestenger. Rauma Grønn og Pike Neon er også alternativer. Snellene er helst multiplikator, (ambassadør 6000 er min favoritt) fylt med 0,40-0,50 monofilament, siden multisnøre oppfører seg rart om det skulle bli minusgrader. Ellers kan man også bruke det utstyret man har, alt funker. Til skate bruker vi glidetakler med 50-100 gram bly og en 30-50 cm lang fortom i ca. 0,70-0,80. Krokstørrelse 4/0-6/0 er fint til skatekjefter. Det er mye slimål i fjorden så vi bruker store agn festa tynt i nesa. Hvitting er perfekt agn siden det får ligge lenger enn makrell. Ellers ta med en mindre pilkestang til heklefiske etter småfiskene, haspelsnelle er fint her. Isbor kan være greit, men vi har til utlån. Husk at ispigger er obligatorisk! Jeg trenger heller ikke nevne at man bør ha noen lag med ull innerst og godt fottøy!

    Program for konkurransedagen lørdag 2. februar 2013

    09.00-11.00: Registrering ved sekretariatet ute på isen. Utdeling av veiekort med grunnvekter og startnummer, samt reglement.

    11.30: Samling rundt sekretariatet for gjennomgang av reglene. Det vil bli åpent for spørsmål fra deltakerne.

    12.00: Startskuddet går.

    16.00: Innveiing starter. Her kan de som har sett seg fornøyd/tror de allerede har vunnet/ikke vil stå i kø tjuvstarte innveiinga. 

    17.45: Det gis signal om at det er et kvarter igjen av konkurransen. Heising av kroker, og bevegelse mot innveiingskøen.

    18.00: ALLE skal stå i innveiingskø. Så snart man er ferdig innveid kan man bevege seg til hotellet. Her er det også mulighet for å få seg en matbit. For de som mangler transport er Vilhelm skytteltrafikkmester.

    20.00: Premieutdeling i baren på Lyngen Fjordhotell på Sjøåsen.

    21.00: Mingling i baren.

    Reglement for NM i sjøisfiske 2. februar 2013

    1. Det skal fiskes med sportsfiskeredskap (stang+ snelle), og det er lov til å fiske med totalt 3 stenger per person. Inntil 6 enkeltkroker per stang.

    2. Fisk skal være korrekt kroket. Det vil si i munnen, innenfra og ut. Er du i tvil, spør sidemannen.

    3. En skal forholde seg til gjeldende Minstemål for fritids- og turistfiske (http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/minstemaal), og de aktuelle artene er:

    Hvitting 32 cm
    Hyse 40 cm
    Kveite 80 cm
    Lysing 30 cm
    Rødspette 29 cm
    Sandflyndre 23 cm
    Skrubbe 20 cm.
    Torsk 44 cm

    Fisk under minstemålet teller ikke i konkurransen. Et unntak er kveite, som kan lengdemåles før gjenutsetting. Vekten vil da beregnes ut fra etablert formel. Dette gjelder også for kveite over minstemålet.

    4. Man skal til enhver tid ha oversikt over statisk fiskende stenger. For de med nappvarslere betyr dette i praksis at man ikke skal bevege seg lenger unna enn 50 meter fra en statisk fiskende stang. For de uten nappvarslere settes grensa til ca. 30 meter. Dette for å unnga «ståsnørefiske». Stenger skal også være oppe av vannet når man sitter på porselenet.

    5. Pigghå er totalfredet og skal slippes ut igjen.

    6. Gi tydelig signal når du har fått skate, slik at Vilhelm Skilhagen og/eller Arve Lynghammar kommer bort og veier og signerer på ditt personlige veiekort. Skata bør holdes i hullet i påvente av veiing. Arve og Vilhelm vil også merke fisken før gjenutsetting. Sitter man langt unna/har en stemme som ikke bærer så langt, bør telefonnummerne til veie-crew være på speed-dial.

    7. Poengberegning: Poeng i konkurransen regnes ut etter følgende formel: (Vekt / Grunnvekt) x 100. Eksempel: Makrell på 750 gram gir (0,75/1,0) x 100 = 75 poeng. (Makrell har grunnvekt på 1,0 kg).

    8. Det konkurreres i klassene Åpen og Junior (under 18). Juniorer deltar automatisk i begge klasser. Den største fisk av hver art per person gir tellende poeng. De som får flest poeng fra i løpet av konkurranseperioden, vinner konkurransen.

    9. Eventuelle brudd på reglementet, kan føre til diskvalifisering. Det vil forekomme sjekker i løpet av dagen / flere i juryen har et falkeblikk av de sjeldne.


    Retningslinjer

    1. Skater skal slippes uskadd tilbake igjen.

    2. Det oppfordres til å bruke underlag (/avkrokingsmatte) for fisk som skal slippes tilbake, slik at slimlaget ikke ødelegges/fryser.

    3. Det oppfordres til å bruke enkle kroksett til skater (ikke pennel-takler eller treblekroker), dette reduserer skader og øker sjansen for vellykket gjenutsetting.

    4. Vil man sette ut igjen hågjel og svarthå (de er ikke særlig til matfisk) så kan man få sidemann til å veie og signere før gjenutsetting. Dette gjelder kun svarthå og hågjel.

    5. Får man en merket skate, noter nummeret på tag-en og formidle til Arve Lynghammar. Formidle også totallengde og bredde + vekt.

    6. Vis respekt for sidemannen, og hold høvelig avstand til sidemannens stenger (anslagsvis 10 meter for heklestenger og 30 meter for skatestenger).

    7. Fisk man ikke skal ha til eget forbruk tas med til anvist sted ved sekretariatet, slik at andre kan plukke meg til mat/agn osv.


    Kjekt å ha – huskeliste

    1. Lang krokutløser

    2. Avkrokingsmatte

    3. Fortomsmateriale 0.70-0.90 til skate

    4. Kroker av god kvalitet til skate (str. 5/0-7/0).

    5. Diverse hekler

    6. Glidebommer

    7. Målebånd/tommestokk.

    8. Hodelykt

    9. Ekstra par med hansker

    10. Ispigger!

     

    Jury og sekretariat:

    Irvin Kilde, tlf. 93036013

    Bjørn Florø-Larsen, tlf. 91157918

    Vilhelm Skilhagen, tlf. 41434998

    Mari Næss, tlf. 95277906

     

    Merkingssjef Arve Lynghammar, tlf. 91387748.

     

    NB: Det er fortløpende påmelding til treffet, send en mail til irvinkilde (at) gmail.com

    Møt 13 år gamle David William Øynes!

    Følg David på hans kanal her

    Her er to av videoene hans! 

    Se også den morsomme musikkvideoen hans!