More
    Home Blog Page 182

    Fanget enorm permit og to meter lang hai på flue

    I forrige uke landet den norske storfiskeren Asgeir Alvestad ikke bare en, men to virkelige drømmefisker i løpet av en eneste fiskedag på den cubanske øyen Cayo Largo.

    Av: Endre Hopland

    Hver vår reiser Alvestad og en gruppe norske sportsfiskere til Cuba for å måle krefter med tropiske muskelbunter, og Lillesand-mannen er en av ytterst få med norsk pass som har notert seg for den svært vanskelige inshore Super Grand Slam, altså fiskeartene tarpon, bonefish, permit og snook i løpet av en dag. Det var også en av disse artene som spilte halve hovedrollen den dagen Alvestad nok egentlig burde levert inn en Lotto-kupong.

    Den siste fiskedagen under årets Cuba-tur var Alvestad ute på de grunne flatsene sammen med medfisker Martin K. Ellingsen og den lokale guiden William. Her kom de over en stim med nokså store lemon sharks. Alvestad hadde på forhånd rigget fluestangen med solid fortom og wire, og etter et par kast med en enorm tandemflue, fikk han en av haiene til å ta kunstagnet.

    – Den superraske haien raste rundt og ristet sint på hodet, men en drøy halvtime seinere kunne vi hale en fisk på to meter om bord i båten. Vi fikk festet et tau rundt sporden dens, men den var hele tiden ute etter å bite oss. Heldigvis klarte den ikke det, forteller den erfarne fiskeren.

    Haien ble raskt avbildet, målt og satt uskadd tilbake, og Alvestad kunne smile bredere enn på lenge. Å få en stor lemon shark på flue er nemlig noe han har drømt om i mange år.

    Asgeir lemon shark
    Asgeir Alvestad og guiden William med en to meter lang lemon shark tatt på flue. (Foto: Privat)
    Lemon shark 2
    Etter noen bilder blir haien sluppet tilbake. (Foto: Privat)

    En skulle kanskje tro at en slik opplevelse var et naturlig høydepunkt denne dagen, men noe enda sykere var faktisk i vente. Fem timer seinere ble nemlig en svært stor permit observert av de tre i båten. Permiten regnes som den aller tøffeste av alle saltvannsarter for en fluefisker, da den er ekstremt sky, sær og ikke minst en voldsom fighter. Og de store eksemplarene er naturlig nok aller mest vanskelig.

    Etter noen minutter med smyging mot fisken, kom likevel karene seg på kastehold, og et velrettet kast fra Alvestad gjorde at fluen landet innenfor fiskens synsfelt. Permiten tok kunstagnet, og i løpet av sekunder hadde fisken rast av sted med over 200 meter snøre fra snellen hans. 40 minutter senere var permiten omsider klar til å landes, og for en fisk det viste seg å være.

    Kjempefisken ble estimert til rundt 15 kilo, og dette er faktisk en av de største permitene som noen gang er landet med flueutstyr på Cuba Noen få minutter senere svømte fisken tilbake der den kom fra, og her regjerer den etter alt å dømme fremdeles de grunne områdene utenfor øyen.

    Permit
    Asgeir Alvestad og guiden William med en av de aller største permitene som noen gang er tatt på flueutstyr på Cuba. (Foto: Privat)

    – Denne dagen og disse to fiskene er uten tvil noen av det råeste jeg noen gang har opplevd, sier Alvestad, som har 40 år som sportsfisker på nakken.

    Han har fisket med flue på Cuba 14 ganger tidligere, og minst like mange ganger andre steder i verden. Fra før av har han også tatovert to av sine største fiskebragder på kroppen: Hans første Super Grand Slam og en håkjerring på nesten 1,1 tonn fra Rogaland (verdens nest største fisk tatt på stang). Nå blir det trolig mer blekk på kroppen.

    – Det kan godt hende det blir en tatovering eller to til etter dette, ja. Så drøye var faktisk fiskeopplevelsene denne dagen, sier Alvestad.

    Du kan lese mer om de to fangstene på Alvestad sin egen blogg.

    Drømmefiske med Kenneth på NRK1

    Kenneth Bruvik sine gode fiskeprogrammer er kjent for å rette søkelyset mot alvorlige, fiskerelaterte problemer her hjemme. Kommende tirsdag er han på skjermen igjen, men denne gangen er scenarioet et ganske annet.

    Av: Endre Hopland 

    Kenneth Bruvik begynner å bli et velkjent navn i sportsfiske-Norge. I hele vinter har han frontet NJFF og fortvilte sportsfiskere sin kamp mot oppdrettsnæringen, og han har figurert i en rekke artikler, nyhetsinnslag og debatter om temaet. Det er likevel foran kamera i «Ut i naturen» på NRK han har blitt allemannseie. I fire forskjellige dokumentarer har han reist på kryss og tvers av landet vårt for å få svar på hvordan det står til med en rekke av de mer populære fiskeslagene våre.

    I 2011 tok han for seg kveita i «Dronninga i dypet» og laksen i «Laksejegeren». I 2013 så han nærmere på gjeddene våre i «Gjedda – Nordens krokodille», mens sjøørreten var ble viet TV-tid i dokumentaren «I skuggen av laksen» i 2014. Om bare noen dager vises dokumentar nummer fem i rekken i beste sendetid på NRK1, og denne gangen reiser fiskeentusiasten langt ut av sin egen komfortsone.

    Grand Slam

    Bakteppet for tirsdagens timelange «Ut i naturen»-dokumentar er noe folk flest kanskje aldri har tenkt over, nemlig levende fisk sin betydning for folk i fattige land sin økonomi. Sammen med crewet sitt reiser Bruvik til Karibia, nærmere bestemt Belize. Her prøver han å bli medlem av en eksklusiv klubb bare en håndfull nordmenn har fått innpass i før han, nemlig Grand Slam-klubben!

    En Grand Slam kan i fiskeverden omhandle flere forskjellige fiskemetoder og fiskeslag, avhengig om en fisker inshore eller offshore. I de fleste tilfeller er det likevel inshorefiske det refereres til når en bruker begrepet, og for å få en inshore Grand Slam må en klare kunststykket å lande en bonefish, en tarpon og en permit i løpet av en fiskedag. Dette er ekstremt vanskelig, men fullt mulig i de rette områdene og med de rette guidene. For de ytterst få som ikke bare nøyer seg med Grand Slamen, finnes det også en Super Grand Slam. Denne får en på samme måte som beskrevet over. Den eneste forskjellen er at en også må lande en snook i løpet av fiskedagen.

    Cuba-trøbbel

    For Bruvik og regissør og fotograf Jan Inge M. Skogheim startet fiskeeventyret med en drøm om å fiske på Cuba. Dette skulle vise seg å bli lettere drømt enn gjort.

    – Vi gjorde mange forsøk på å komme oss bortover, men vi ble motarbeidet fra dag en. Siden vi reiste for statskanalen ville vi nemlig gjøre ting riktig, og vi forklarte derfor de cubanske myndighetene at vi ville ta med oss skikkelig kamerautstyr inn i landet for å lage en fiskefilm. Dette var trolig feilen vi gjorde, for plutselig dukket det opp dokument på dokument som måtte godkjennes. Til slutt ble det så mye papirarbeid at vi bare måtte gi opp. Vi tapte flybillettene, og satt igjen uten location. Da følte vi litt på presset, sier Bruvik til Hooked.

    Et knippe bilder fra Belize-turen:

    Heldigvis er ikke alle landene i Karibia like kjipe på visjonære fisketurister, og hell og lykke ville det slik at fiskedokumentarskaperne ramlet over Vidar Tøsse. Bergenseren, som til daglig jobber for Mavungana Flyfishing og Fluefiskereiser, er ekspert på organisering av tropiske fluefisketurer, og det tok ikke lang tid før gutta var i gang med å planlegge sitt livs tur… til Belize!

    – Det spesielle er jo at jeg egentlig kjenner Vidar fra før, men jeg har ikke tenkt over at det faktisk er dette han driver med. Men det var en guds lykke at vi kom i kontakt med han, forteller Bruvik.

    – Litt som laksefiske

    Tøsse har vært i fluebransjen i 30 år, og har fartet mye i Karibia. Belize har han besøkt sporadisk i en årrekke, og hele landets kyst har blitt avfisket. Da han fikk henvendelsen fra Bruvik og co, tenkte han straks at dette var et prosjekt som kunne by på mye forskjellig fiske.

    – Det fine med Belize er at en kan fiske både flats, elver og inne i jungelen. Mulighetene er mange, og nettopp det å vise mangfoldet i fisket her var litt av tanken min fra starten, sier Tøsse til Hooked.

    Bruvik og co var ikke vanskelig å be da forslaget om Belize kom på bordet, og snart ble drømmen til planlegging og siden realisering.

    Kenneth Bruvik har fisket mye i sitt liv, men aldri tidligere i tropiske strøk. Derfor ante han egentlig veldig lite om hva som faktisk ventet ham i Belize. Selv beskriver han hele reisen som et eneste langt eventyr, men Tøsse forsikrer at både han og de lokale guidene Tayo og Nato var høyst bekymret for hele prosjektet ved en rekke anledninger.

    – Fisket i Karibia er litt som laksefisket her hjemme. Du er nemlig avhengig av gode forhold for å lykkes. En dag er det stille og klart på flatsene, og du ser masse fisk. Den neste dagen har kanskje kraftig vind virvlet opp sandbankene, og sikten er lik null. De som tror at det bare er å reise ut og hente seg en bonefish, en tarpon eller en permit har misforstått fullstendig. Og i løpet av turen vår var vi veldig uheldige med forholdene, forteller han.

    Fang-og-slipp

    Med uheldige forhold menes i klartekst 15-25 knops vind og generelt elendig fiske. Gutta som kan dette fisket var altså fortvilet, men Bruvik og Skogheim skjønte ikke problemet. For dem var alt fryd og gammen, selv om det måtte jobbes hardt med å få fisk. Men Bruvik er en sta fyr, og da kastingen gikk seg til, begynte også huggene å komme.

    – Vi trenger ikke avsløre alt vi fikk der borte, men i løpet av åtte dager med fiske ble det til slutt en Grand Slam på meg. Det holdt til og med på å bli en Super Grand Slam. Det var nemlig en snook som hadde fluen min i kjeften, men den satt ikke, forteller en alltid entusiastisk Bruvik.

    Hooked var på plass på førpremieren av «Drømmefiske», og vi kan skrive under på at folk har mye god underholdning å se frem til. Men det blir også rom for ettertanke. Det har seg nemlig slik at selv om fang- og-slipp blir stadig mer populært og utbredd, er det fremdeles mange som mener at denne formen for fiske er en uting. Disse bør i alle fall se denne dokumentaren.

    – For landsbyboerne på de stedene vi besøkte i Belize, var catch-and-release helt essensielt. Tarpon, bonefish og permit er fredet for alt annet enn catch-and-release-sportsfiske, og det er fordi dette er en viktig del av levebrødet til folk her. Pengene vi legger igjen blir fordelt utover hele landsbyen. Noen lager frokost, noen lager lunsj, noen har ansvar for vann, noen er sjåfører og noen er guider. Om vi hadde slått i hjel all fisken vi fikk, hadde ikke dette vært business veldig lenge, forteller Bruvik.

    Se teaser for «Drømmefiske» under: 

    Selv brukte han lang tid på å lande etter det fantastiske oppholdet i Belize. Historiene er mange nok til å fylle minst en bok, og det er slett ikke alt som har fått plass i det timelange programmet som sendes på NRK1 tirsdag 31. mars klokken 19.45.

    – Men vi er veldig fornøyd med det ferdige produktet selv. Samtidig er vi utrolig spent på reaksjonene til folk. Dette er en sportsfiskefilm utenom det vanlige, og vi håper mange vil se på, sier Bruvik til Hooked.

    ***

    Fakta:

    * Dokumentaren «Drømmefiske» vises i «Ut i naturen» på NRK1 tirsdag 31. mars klokken 19.45.

    * Medvirkende i dokumentaren er fisker Kenneth Bruvik og fiskeguide Vidar Tøsse.

    * Regissør og fotograf er Jan Inge M. Skogheim.

    * Produsent er Trude Refsahl.

    * Filmen er produsert av Pandora Film AS.

    Fiskernes mester – Episode 5 – Elvefiske

    I dag skal gjengen testes i elvefiske etter ørret!

    Følg ossYouTube og abonner på vårt nyhetsbrev. Da blir du varslet når nye episoder legges ut. Alle episodene finner du her.

    Velkommen til det nyeste, hotteste og råeste fiskekonseptet i Norge: Fiskernes mester!

    Vi befinner oss i smellvakre Trysil, der seks utvalgte fiskere skal settes på prøve. Side om side skal de kjempe og konkurrere om den gjeveste tittelen av de alle: Fiskernes mester.

    Deltagere i den historiske første sesongen er Ole Petter «OP» Henriksen, Jarle Strandberg, Emma Bäcker Håkonsen, Kenneth Bruvik, Lotte «Reelgirl» Aulom og Tor Arne Rygg.

    Av og til er det helt greit å ikke få fisk

    Store havdønninger og tre knops drift var i ferd med å gjøre torsdagens fisketur til Fedje nokså bortkastet, men det var før de tøffeste gutta i havet dukket opp.

    Selv om jeg ikke har sikre data som kan bevise dette, føler jeg meg nokså trygg på at de to mest brukte setningene blant den gjengse, norske sportsfisker er: «Det var nå godt å komme seg ut i litt frisk luft» og «Jeg fikk meg i alle fall en fin tur». Dette er nemlig standardprat hos folk som ikke får fisk, og selv om det selvsagt ofte er mye rett i begge setningene, er de likevel utrolig kjipe å måtte ytre. De levner nemlig ingen som helst tvil om at her i gården er det ikke mye fangst å skrive hjem om. Men det finnes noen få unntak.

    For en skikkelig fiskeidiot er disse unntakene riktignok veldig sjeldne, men et av de åpenbarte seg altså like utenfor Hellisøy fyr vest i havet i Nordhordland torsdag ettermiddag. Min bror Torbjørn og jeg hadde lagt bak oss en time og et kvarter med kjøretid for å fiske etter stor lange utenfor Fedje, i den tro at yr.no sine spådommer om havblikk på ettermiddagen skulle være reelle. Det var de selvsagt ikke, og vi konstaterte kjapt at det var umulig å fiske fornuftig i den grove sjøen og den voldsomme driften. Derfor vendte vi skuffet nesen mot smulere farvann etter bare to nedslipp. Det var da showet begynte.

    Plutselig ropte broderen at han hadde sett en stor finne ute i bølgene. Jeg tenkte umiddelbart spekkhogger, og fikk mistanken bekreftet da han pekte meg i riktig retning. En svær hval med to meter høy ryggfinne var på vei i vår retning, og jeg vendte båten for å gå den rolig i møte. Det hele ble nokså magisk. Litt lenger ute så vi det som kanskje var fem dyr av forskjellig størrelse, men den største av dem kom altså tett opptil båten vår, slik at vi fikk se den på virkelig nært hold.

    Jeg har sett mye stilig og rart i sjøen opp gjennom årene, men av en eller annen grunn har spekkhoggerne unngått meg. Derfor var det utrolig moro å komme så tett på de majestetiske dyrene første gang de viste seg. Vi hadde spekkhoggere rundt oss i kanskje et kvarters tid før vi lot hvalene få fred fra skuelystne tobeinte. Det ble også noen brukbare bilder av det hele, men mest av alt var det en stor naturopplevelse. Og der og da var det faktisk helt greit at vi ikke fikk fisket fornuftig ute i havet.

    PS: Vi gav oss selvsagt ikke på tap, vi er jo tross alt idioter, og brukbar fisk ble det også da vi kom litt nærmere fastlandet. Men det er en historie for et seinere tidspunkt…

    Vil du på gratis fiskecamp i Lærdal?

    Er du mellom 15 og 17 år, har du i år alle tiders mulighet til å få oppleve en potensielt magisk uke i selveste Lærdalselva.

    Av: Endre Hopland

    Det er bare å merke seg datoen 2.–7. juli 2015 med det samme. Er du mellom 15 og 17 år, er du nemlig velkommen på gratis fluefiskecamp i den legendariske lakse- og sjøørretelva i Lærdal. Dersom du er født mellom 1998 og 2000, kan du allerede nå sende inn en søknad og delta i trekningen av en gratis laksecamp med guiding, instruksjon i fluefiske, fire dager med fiske, besøk på villakssenteret i Lærdal og mye annen moro sammen med 15 andre ungdomer.

    – Ønsker du å delta, må du sende oss en søknad på kontakt@reddvillaksen.no. I søknaden skriver du fullt navn, fødselsdato, e-post og litt om dine interesser og din fiskeerfaring. Legg ved link til egen Facebook-side og gjerne et bilde av deg som vi kan legge ut på Reddvillaksens Facebook-sider, melder Redd Villaksen.

    I søknaden må også følgende spørsmål besvares i korte ordelag: 

    1. Hva er en anadrom fisk?
    2. Hvorfor er det viktig at vi i Norge tar vare på våre bestander av vill laksefisk?
    3. Beskriv kort tre tiltak som kan iverksettes for at det skal bli mer villaks og sjøørret i elvene.
    4. Hva mener vi med et høstbart overskudd?
    5. Hva kan vi som sportsfiskere bidra med for at bestandene av vill laksefisk skal vokse?
    6. Hvorfor skal vi velge akkurat deg til å delta på laksecampen?

    Fristen for å sende inn søknad er 7. april klokken 12.00. Til sammen vil 16 ungdommer få anledning til å delta. De fire beste besvarelsene på spørsmålene over, medfører en direkte invitasjon til fluefiskecampen. De øvrige tolv deltagere vil bli valgt ut via trekning, og navnene vil legges ut på Redd Villaksen sin egen Facebook-side.

    Mer informasjon om fiskecampen finner du ellers her.

    Her er Skandinavias største gjedde

    Datoen 22. februar vil for alltid stå med gullskrift i kalenderen til danske Finn Sloth Hansen. På denne datoen, i det herrens år 2015, fanget han nemlig den aller største gjedda noen noensinne hadde sett. Vekten stoppet på hele 21,1 kilo.

    Av: Endre Hopland

    Finn Sloth Hansen trives aller best når han sitter i kajakken sin med fiskestengene, og som sportsfiskere flest er han ikke fremmed for å stå tidlig opp i helgene. Søndag 22. februar ringte vekkerklokken før fuglene hadde stått opp, og mens Hansen fremdeles lå i sengen og grublet på hvilket vann han skulle tilbringe dagen på, ante han ingenting om hva som faktisk var i vente.

    – Jeg hadde et par spots i tankene, men værutsiktene var usikre. Det eneste jeg var sikker på var at dagen skulle stå i gjeddas tegn, forteller han.

    Etter grundig gransking av værtjenestene, falt valget på et vann et stykke unna hjemmet sitt. Her var nemlig utsiktene for lite vind gode. Selv om klokken ringte tidlig, følte fiskeren selv at han kom seint i gang, noe som førte til at bilen ble pakket i hui og hast. Litt utpå formiddagen var han på plass ved dagens destinasjon, og selv om ikke troen var helt på topp, ble fire stenger rigget med forskjellige agn.

    Allerede etter ti minutter med dorging kom dagens første kontakt. En tokilosgjedde ble landet, beundret et øyeblikk og sluppet løs igjen. Det er alltid viktig å komme i gang, uansett størrelse på fisken.

    De neste timene skulle vise seg å bli treige. Ingenting fant agnene til dansken interessante, og til slutt gav han midlertidig opp. I stedet prøvde han seg på dropshot-fiske etter abbor, men fiskegudene var like kjipe her.

    – På dette tidspunktet fristet det mye med en varm bil, men jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk etter gjeddene. Heldigvis, sier Hansen.

    Sportsfiskeren byttet kunstagn på sine fire stenger, og begynte å rigge kajakken for dorging, igjen. Etter å ha fått ut to stenger, rigget han den tredje med en stor Wolfcreek Curlytail-shad, som han også monterte et Waterwolf-kamera foran, slik at eventuelle hugg kunne fanges på film. Denne stangen leverte umiddelbart.

    – Jeg begynte å rigge stang nummer fire, men i øyekroken registrerte jeg at stangen jeg nettopp hadde satt fra meg plutselig stod i en voldsom bue. Jeg kastet meg over den og fikk gitt et godt tilslag, og det svarte tungt i den andre enden, forteller han.

    De andre stengene fikk Hansen sveivet inn mens han fremdeles holdt i stangen med fisk på, og snart hadde han bare kjempen der nede i det kalde vannet å forholde seg til. Det var mer enn nok.

    – På ekkoloddet mitt så jeg at en stor fisk steg mot overflaten i takt med innsveivingen min, og snart skimtet jeg fisken. Men den så også meg og kajakken, tverrvendte og satte av sted i et brutalt utras, forteller han.

    Hansen skjønte nå at den gamle gjeddepersen hans på gode 13 kilo var i ferd med å bli knust. Et par heftige utras til fulgte, men da sjansen bød seg, håvet han fisken på direkten. Først da gikk det opp for ham hvor enorm fisken faktisk var.

    – Jeg anslo den først til 15+, men innså at jeg ikke kunne ta den inn i kajakken. Derfor padlet jeg til land med fisken på slep i håven, og med fast grunn under bena fikk jeg veid den på et vis. Vekten pendlet mellom 22 og 24 kilo, noe som var helt uvirkelig. Så høye tall våget jeg ikke å tro på, så jeg la fisken i et oppbevaringsnett i vannet, og begynte å ringe rundt til likesinnede, gjeddegale venner, forteller han.

    Fang-og-slipp på store gjedder er veldig vanlig praksis blant sportsfiskere, da en stor gjedde har mye mer i et vann å gjøre enn på middagsbordet. Selv i vann der gjeddene er uønsket er en bedre tjent med å la de store fiskene svømme videre, da de setter til livs mange mindre artsfrender i løpet av et langt liv. Å ta livet av denne fisken var uansett aldri et alternativ for Hansen, som heldigvis hadde pakket med seg et stort nok oppbevaringsnett.

    Kjempegjedde 1
    (Foto: Morten Bak, FiskeAvisen.dk)

    Etter det som føltes som en evighet, kom til slutt et knippe fiskekamerater til vannet. Da karene først fikk se kjempen i oppbevaringsnettet, ble det helt stille. Fisken ble så forsiktig veid i et veienett, og vekten stabiliserte seg på fantastiske 22,6 kilo. Etter at halvannen kilo med veienett var trukket fra, stod det 21,1 på displayer. Dette er 2,35 kilo mer enn den gjeldende danske rekorden på gjedde, og fisken er også større enn noen andre gjedder tatt i Norge og Sverige. Skandinavias største gjedde tatt på sportsfiskeutstyr var et faktum.

    Kjempegjedde 3
    (Foto: Morten Bak, FiskeAvisen.dk)

    Fisken ble målt til 125,5 centimeter, og magemålet var meget drøye 67,5 centimeter. Etter noen bilder fikk fisken svømme tilbake der den kom fra, og Hansen forsikrer at dette er et syn han aldri kommer til å glemme. En så stor gjedde er det nemlig ikke mange som har sett i levende live.

    Til sammenligning er den norske sportsfiskerekorden på gjedde en fisk på 18,74 kilo, mens den svenske rekorden lyder på 19,34 kilo. Det er meldt om langt større gjedder fra både Norge og Sverige, men felles for disse er at de enten er tatt i garn, eller er for dårlig dokumentert.

    Den største, veldokumenterte gjedda en kjenner til, er en fisk på 30,5 kilo fra Tyskland, men gamle skrøner forteller om fisk på både 50 og 60 kilo fra Øst-Europa. Disse må dog tas med en god spade salt. Det som er helt sikkert er at fisken til Finn Sloth Hansen er veldig stor, og det er bare å gratulere med super fangst.

    Fiskernes mester – Episode 4

    Følg ossYouTube og abonner på vårt nyhetsbrev. Da blir du varslet når nye episoder legges ut!

    Velkommen til det nyeste, hotteste og råeste fiskekonseptet i Norge: Fiskernes mester!

    Vi befinner oss i smellvakre Trysil, der seks utvalgte fiskere skal settes på prøve. Side om side skal de kjempe og konkurrere om den gjeveste tittelen av de alle: Fiskernes mester.

    Deltagere i den historiske første sesongen er Ole Petter «OP» Henriksen, Jarle Strandberg, Emma Bäcker Håkonsen, Kenneth Bruvik, Lotte «Reelgirl» Aulom og Tor Arne Rygg.

    Fritidsfiske som skolefag

    Kjenner du minstemålet for torsk? Eller hvilke arter som er totalfredet? Regelverket for fritidsfisket blir stadig mer omfattende, men det er langt fra alle som kjenner reglene. Vi bør tenke nytt for å øke kunnskapsnivået; både hos de som alt fisker og kommende fritidsfiskere.
    Fritidsfisket i sjøen skal være gratis og tilgjengelig for alle; det er en fast forankret del av allemannsretten. Laksefisket i ferskvann derimot, er sterkere regulert, og før fisketuren må du kjøpe fiskekort og sette deg inn i reglene. Når det gjelder jakt, så må en jegerprøve og årlig skyteprøve bestås før du har lov til å skyte storvilt. Jegerprøven sikrer at de som jakter har kunnskap om reglene og alt det praktiske rundt jakten, noe som er en forutsetning for at dyrene ikke lider og at bare jaktbare arter blir skutt.
    Mangelfull kunnskap
    Mange barn som begynner å fiske lærer om fiskeartene og fiskemetodene av sine foreldre. Men hvordan er det med reguleringer som minstemål, fredningstider og fredete arter? Kjenner du for eksempel minstemålet på torsk der du bor? Visste du at kveiten er totalfredet om vinteren sør for 62 grader nord?En undersøkelse som Havforskningsinstituttet utførte langs Sørlandskysten i 2012 viste at bare en tredjedel av de som fisker i sjøen kjenner minstemålet for torsk. Dette er overraskende med tanke på at torsk er den mest populære arten i fritidsfisket. For å øke kunnskapsnivået, gir Fiskeridirektoratet ut en årlig oppdatert versjon av informasjonsheftet Kysten er din for fritidsfiskere. Heftet inneholder reglene for fiske i sjø, og direktoratet har også utviklet en app med samme formål.

    Fiskeregler gir økt utslipp

    Mange av fiskereglene resulterer i økt utslipp av fanget fisk; en praksis som det egentlig ikke er tradisjon for i Norge. Det fører til nye spørsmål blant fiskerne: Hvordan skal de behandle fisken slik at den klarer seg fint etter utslippet? Hva slags utstyr er best for å unngå uønsket bifangst?

    Over hele landet slipper fritidsfiskere en stor andel av seifangsten ut i sjøen igjen – for det meste er det snakk om småsei som er tatt som uønsket bifangst under torskefiske. Dette er ofte på grunn av manglende kunnskap om de beste fiskeredskapene. Det kan tenkes at denne bifangsten kan reduseres ved å bruke store gummifisker i stedet for pilk. Til sommeren skal vi teste hva slags redskap som er best for å unngå uønsket bifangst.

    Ingen obligatorisk fiskerprøve

    I Tyskland må fritidsfiskerne ta en fiskerprøve før de har lov til å fiske. På kurset lærer de om de mest relevante fiskeartene, gjeldende regelverk, hva slags utstyr som skal brukes og hvordan man avliver fisken på en human måte. Kan vi tenke oss noe lignende i Norge? De fleste vil nok svare bastant nei. Å innføre en obligatorisk fiskerprøve for sjøfiske er trolig uønsket av mange, og kan faktisk være i strid med allemannsretten. I verste fall kunne dette føre til en nedgang i rekruttering av unge fritidsfiskere; og det er et skritt i feil retning.

    En del av skoleutdanningen?

    Men hva er med å innføre noe som ligner på en fiskerprøve i skoleutdanningen? Det kunne for eksempel vært organisert som et kurs (eller valgfag) som formidler nødvendig kunnskap om fritidsfiske. Å lære om de forskjellige artene, fiskemetodene og reglene kan være gøy og skape interesse for fiske og friluftsliv, og er i tillegg bra for fiskebestandene langs kysten. Og til slutt kan foreldrene kanskje lære noe nytt av sine barn.

    – Keno Ferter, Havforskningsinstituttet

    Kystmeitetackler: Nedklipset enkroks-paternoster

    Et enkroks-paternoster er et selvskrevent tackel i de fleste kystmeiteres tackelmapper, og rett ut av mappa er det et godt tackel til veldig mange arter i ulike størrelser. Men, noen ganger er de de få ekstra meterne som avgjør, og ved noen små modifikasjoner kan et standard-tackel gjøres om til et aerodynamisk tackel som kan kastes betydelig lengre, og samtidig gir bedre beskyttelse av agnet.

    Av: Lasse Bøe

    Nedklipset enkroks-paternoster

    enkrokpaternostcliphooked
    Enkroks-paternoster med en liten vri. Her er metallcrimpene byttet ut med stoppknuter av Power Gum, og over kroken er det tilført en sequin (eller paljett, om man vil), en plastperle og nok en stoppknute. Illustrasjon: Lasse Bøe

    Litt om tackelets oppbygning

    For å kunne gjøre fortomssvivelen flyttbar opp og ned, er metallcrimpene på hver side byttet ut med flyttbare knuter av Power Gum. Dette er et elastisk monofilament som fås kjøpt hos de fleste fiskeutstyrsbutikkene som fører litt kystmeiteprodukter (f.eks. Chr. Baardsen og søn og Salar Sport i Haugesund og Campelen på Bryggen i Bergen). Jeg er blitt glad i Sakuma’s Power Gum, som fås i to tykkelser (10lb – 0.60mm og 22lb – 1,0mm) i hvit og rød farge. Den tynneste er mest anvendelig til kystemeitetackler og sener opp til rundt 1,00, mens den tykkeste er bedre egnet til havfisketackler.

    Selve stoppknuten er svært enkel; rett og slett en kjerringknute med 5-6 surringer.

    vartackel3
    Stoppknute laget av Sakuma’s Power Gum. (Bildet er lånt fra artikkelen Kystmeitets småtriks del 3 – piggvar- og slettvartackel) Foto: Lasse Bøe

    Slik knyter du et nedklipset enkroks-paternoster

    Du trenger:

    1x søkkeklips (til å koble søkket til tackelet)

    2x svivler (en til å koble tackelet til sena fra stanga på toppen av tackelet, samt en til krokfortommen=

    2x 5mm plastperler (som «buffere» på hver side av fortomssvivelen)

    1x krok av valgfri størrelse og form

    … og en rull med Power Gum til å lage flyttbare knuter.

    I tillegg trenger du et Impact Shield-adapter, som du finner oppskriften på her.

    Som et godt utgangspunkt for nyere lesere, er artikkelen Kystmeitetackler: Enkroks-paternoster en fin måte å bli kjent med grunntackelet.

    Artikkelforfatteren med ei godkjent sandflyndre på 950gr. Et nedklipset paternostertackel agnet med en makrellstrimmel fisket "akkurat" utenfor kastehold var oppskriften. Foto: Lasse Bøe
    Artikkelforfatteren med ei godkjent sandflyndre på 950gr. Et nedklipset paternostertackel agnet med en makrellstrimmel fisket «akkurat» utenfor kastehold var oppskriften. Foto: Lasse Bøe

    Nyttige tips

    Når fortomssvivelen er flyttbar, er det enkelt å justere krokfortommens lengde i forhold til Impact Shield-adapteret. Søkkeklipset i bunnen av tackelet klipses innpå svivelen, og i klipset på Impact Shield-adapteret klipses søkket.

    Tackelet justeres enkelt ved å plassere kroken i Impact Shield-et, og justere den nederste Powergum-stoppknuten opp eller ned. Tackelet er riktig justert når både hovedsena på tackelet og krokfortommen er parallelle med hverandre. Det greieste er ofte å hekte et søkke i klipset på Impact Shield-et for å få strammet det hele opp.

    Om krokfortommen er for kort, og hovedsena blir slakk, må stoppknuten flyttes nedover. Den øverste stoppknuten flytter du etter. Om krokfortommen er for lang, og kroken løser ut av Impact Shield-et upåvirket, må først den øverste stoppknuten flyttes oppover hovedsena for å frigjøre arbeidsplass for den nederste stoppknuten.

    Den flotte fløyfisken er en art som man med jevne mellomrom stifter bekjentskaper med, også på et nedklipset enkroks paternoster-tackel egnet med 3/0-krok og makrellstrimmel rettet mot glassvar... Foto: Even Almås
    Den flotte fløyfisken er en art som man med jevne mellomrom stifter bekjentskaper med, også på et nedklipset enkroks paternoster-tackel egnet med 3/0-krok og makrellstrimmel rettet mot glassvar… Foto: Even Almås

    Bruksområde

    Jeg pleier å ta frem nedklipsbare paternostertackler når jeg føler at jeg har behov for å kaste litt lenger enn de vanlige «lompekastene» man oftest har, om jeg vil beskytte et skjørbart agn (for eksempel) under kast i større grad eller under generelt kystmeite med medium-størrelsen eller større. Dette er hovedsaklig fordi et Impact Shield er – foruten den glimrende utløsermekanismen som skaper – også et svært godt hjelpemiddel som hindrer at agnet blir slått i fillebiter ved nedslag på vannflata.

    Når man klipser agnet ned i et Impact Shield, er hele tackelet strømlinjeformet, og det er ingenting som blafrer i vinden under kast. Derfor lengre kast, og en god garanti for at tackelet ikke klusser seg sammen i lufta på vei mot det som kan være drømmefisken.