Kystmeitets småtriks del 3 – piggvar- og slettvartackel

Våren er som juleaften – forventninger, forberedelser, glede (og i visse tilfeller skuffelser), spenning og selve lyset i tunnelen. Det blir varmere i både luft og vann, og det meste våkner til liv etter en vinter med ekstremt variert og skiftende vær. Man kan dra ut etter jobb og fremdeles fiske i dagslys en del timer. Det er ikke lenger klokka og mørket som setter begrensninger for fisket, og man rekker å bli stiv og støl i ryggen etter en lang kveldsøkt med fiskestang i den ene hånda og Facebook på mobilen i den andre. Våren er uten tvil min favorittperiode på året – det er nå flatfisken begynner å komme i siget, og predatorer som piggvar og slettvar er på full fart inn mot grunnere vann. Det er nå det gjelder å smi seg mens jernet er varmt. Plutselig er det sommer igjen, og mange av fiskeplassene blir okkupert av nudister, fugletittere og skrikende unger som skuffet må innse at badetemperaturen i friskt norsk sjøvann ikke matcher Sunny Beach i Bulgaria. Her kommer en tackeloppskrift som kan være utslagsgivende for deg som ivrer etter å stifte bekjentskap med piggvar og slettvar. 

Lett utstyr -> bedre konsentrasjon -> mer fisk -> mer moro. 

Jeg har fisket etter piggvar og slettvar langs Vestfolds vakre kyststripe i tre år, og fant fort ut at her er det lett utstyr som gjelder. Ofte er det snakk om å fiske svært grunt, flere ganger har jeg fått piggvar på 40-50 cm dyp. Ettersom både piggvaren og slettvaren er bakholdsjegere, må man oppsøke fisken med et velplassert tackel, der den ligger i eller på sandbunnen. Det er derfor et svært oppsøkende fiske, og utstyret bør stå i stil til fisket. Det bør være lett for å kunne fiske effektivt med lette kastevekter – i mange tilfeller holder det med 15-20 gr bly for å komme tilstrekkelig langt nok ut. Det lette utstyret gjør at man holder ut lenger, konsentrasjonen forblir på topp og man unngår å bli drittlei og sliten i armene. Både piggvaren og slettvaren gjør god motstand på lett utstyr, og sjøørreten er en evig deltager på bifangstlista.

Det enkle er ofte det beste

Dette fisket er virkelig ikke rocket science. Gjør det enkelt, gjør det lett og gjør det naturlig. I mange tilfeller kan man frilinemeite varene med en makrellstrimmel eller en brisling med et splitthaggel foran, men for å dekke et større område og dermed fiske mer effektivt, kan du følge oppskriften under og lage deg noen gode tackler for å fange piggvar og slettvar. Sjøørreten går virkelig ikke av banen når dette tackelet entrer fra sidelinja heller.

Dette trenger du

Snood Clipen er en lettere og mindre variant av den klassiske rig clipen som blant annet Mustad, Gemini, Breakaway og Sakuma fører, og gir et delikat utseende på tackelet. Det er denne du fester søkket i når tackelet er ferdig. Man kan selvsagt bytte ut Snood Clipen med en liten hempesvivel eller et annet klips man har liggende, men jeg syns disse er i rett dimensjon til dette fisket, og det skal være lett, enkelt og ukomplisert.

4-way beaden (heretter kalt kryssperle) er ei oval plastperle med to hull – ett som går fra bunnen mot toppen av perla, mens det andre går fra høyre mot venstre og vice versa. Sett fra siden ser det ut som kanalene gjennom perla krysser hverandre, men de er skeivt boret i perla så kanalene unngår hverandre. Denne geniale dingsen kobler krokfortom og ryggraden i tackelet. De fleste butikker som fører endel kystmeite- og havfiskeutstyr har disse i sortimentet sitt.

Igjen, det skal være enkelt og lett. Derfor bruker jeg så liten svivel som mulig (og forsvarlig!) i toppen av tackelet. En liten svivel er også et mindre uromoment på tackelet enn en stor svivel, og det bidrar også til at tackelet ikke blir for topptungt.

Foruten disse tre komponentene, trenger man selvsagt en egnet sene å knyte tackelet av. Jeg liker Amnesia 15lb og 10lb. Disse er strøkne til lett fiske som dette. I bildeserien under er det brukt Amnesia 15lb til både krokfortom og tackelstamme. Krokstørrelsen bør være et sted mellom 1/0 og 4/0.  Sirkelkrok er en dårlig idè, ettersom varene er skikkelig råtne i kjeften og kroken bør finne feste i de litt mer kjøtt- og benfulle delene av kjeften. Varene er svært glupske og kan ta temmelig store agn, og siden sjøørret er en vanlig bifangst er det greit å ta sine forhåndsregler. Det er veldig kjedelig å måtte ta livet av sjøørret man ikke hadde tenkt å beholde som matfisk fordi man ikke får ut en liten krok av svelget uten å skade svelg eller gjeller.

Steg for steg – i bilder